Original subtitles

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

BESKYTTER

Hva ga du meg, doktor?

Doktor...

Bare se meg i ansiktet.

Du får ikke dra herfra før du har fylt ut dette skjemaet.

Doktor, kan du se meg i ansiktet? Syns du jeg ser ut som en gal mann?

La oss sjekke.

Du ble sint på sjefen din og sprengte Hagia Sofia.

Du sier at Istanbul vil bli angrepet av gresshopper.

Du hevder at du er Beskytteren av Istanbul.

-Ja, ingenting er i veien med deg. -Hør her, doktor. Du må tro på meg.

Livet ditt er også i fare. Alle er i fare.

Hør her, alle er smarte her. Men jeg liker ikke smarte gærninger.

Dette skal være utfylt når jeg kommer tilbake, Beskytter.

Men...

Doktor!

Jeg er ikke gal!

Rüya.

Hva syns du om laboratoriet mitt?

Se...

De parer seg konstant. Antallet minker ikke.

Ser du naget i øynene deres?

Jeg har nok nag i mine egne øyne, Okhan.

Men jeg ser at vi ikke kan vente.

Alt liv i Istanbul vil bli utslettet.

Inkludert villkattene og måkene.

Faysal fikk Beskytteren innesperret i et psykiatrisk sykehus,

men allikevel, 15 millioner mennesker. Er du sikker?

Disse gresshoppevirusene er så smittsomme...

...at bare ett bitt er nok.

Det vil spre seg over hele Istanbul i løpet av 24 timer.

Svartedauden. Det var i 1347.

Det var en vidunderlig aften. Husker du den?

Menneskeheten trodde fortsatt på det middelalder-pisset.

I mellomtiden spredde disse gresshoppenes aner seg over Europa.

Folk led stort, og mange mennesker døde.

De spurte Kirken: "Hva skjer med oss?"

Og Kirken svarte: "Dette er Guds vrede."

Det var faktisk vår vrede. De stjal ideen vår.

Hør her, Rüya.

Det store angrepet vårt vil være vellykket.

Og vi skal dra tilbake dit vi hører hjemme, til hjemmet vårt.

Bra.

"Bra." Er det alt?

Har du blitt en "menneskeelskende Udødelig" som mannen din?

Nei, Mergen. Jeg er bare en Udødelig som elsker mannen sin.

Og jeg vil komme meg hjem så fort som mulig.

-Jeg støtter denne planen. -Hva med Faysal?

Jeg har bestemt meg.

Hør her, dette er et psykiatrisk sykehus, ikke et vanlig et.

Det er sprø folk her, gærninger... Du bør være på vakt.

Slapp av, jeg kan ta vare på meg selv.

Min første dag her traff jeg en pasient som trodde han var en kanin.

En kanin! Så han holdt kjeft da jeg ga ham en gulrot.

Men du er ikke like heldig...

Landets sprøeste person er her.

Du må passe deg.

Barber skjegget også. Ellers river de det kanskje av.

Forstått, kompis? Kom igjen.

Hva har skjedd?

Leyla...

Hva føler du når du ser på dette halssmykket?

Føler du evigheten?

Hva?

Nei.

Ikke det?

Ikke vær bekymret.

Du vil snart føle deg som en ekte Udødelig.

Se på deg. Beskytteren er buret inne takket være deg.

Bravo.

Bravo.

Hva vet du om den store angrepsplanen?

Fortell meg om den.

Du bør nok stille Rüya det spørsmålet.

Hva mener du?

Har Rüya samme syn på denne angrepsplanen som deg?

Eller støtter hun de andre Udødelige?

Du har mitt blod i årene dine akkurat nå.

Og du prøver å pine meg? Hæ?

Leyla, min kone er veldig syk.

Rüya fikk ikke nok blod fra Hakan i Hagia Sofia.

Hun lider foran øynene mine.

Og jeg trenger noe for å helbrede henne.

Beskytterens blod.

Hvorfor er du nedtrykt? Vi redder et liv her.

Nå skal du dra til det psykiatriske sykehuset og hente Hakans blod til meg.

Hvorfor har du ikke spist maten?

Jeg blåser i mat nå. Jeg må komme meg ut.

Hør her. Du virker som en fin fyr.

Broder, alle mennesker er gode sammenlignet med deg.

TV-en er full av nyheter som viser hvor fæl du er.

Og du tror på de drittsekkene? Du tror på de løgnerne?

Hør her, broder. Jeg er ikke gal. Jeg er heller ingen drapsmann.

Ja, jeg hørte at du er Beskytteren.

Folk ler av den dritten din på nettet.

Hør her, broder. Dette er ingen spøk.

Forstår du det? Jeg er faktisk Beskytteren.

Jeg mener det. Jeg må beskytte denne byen mot de Udødelige.

De planlegger å ødelegge Istanbul.

Jeg vet du er forvirret, men du må hjelpe meg å rømme.

Du trenger ikke å være Beskytteren for å forsvare denne byen.

Byen tilhører oss alle.

Drittsekk.

Jeg advarte deg.

Kanskje hundre ganger. Hver gang du gjorde en tabbe,

tenkte jeg: "Zeynep er en av de beste Lojale. Hun vil gjøre det godt igjen.

Hun er Kemals datter."

-Skulle ønske du hadde forstått ham bedre. -Ikke avbryt meg.

Det er ikke noe rom for følelser i denne krigen.

Vi tillot oss selv bare én følelse i denne krigen mot de Udødelige.

Og det er lojalitet.

Udødelige kan ikke dø, så de Lojale kan ikke være illojale.

Faren min har dødd! Han er død! Jeg føler meg tom innvendig. Forstår du det?

Jeg ville enten brenne ned et sted eller hevne faren min.

Så du dro og drepte Derya.

Du lot Hakan kjempe mot de Udødelige uten skjorta.

Du brøt hver eneste regel.

Hadde du drept faren min, ville jeg drept deg også.

Nå skal jeg dra og drepe Leyla fordi hun fikk Hakan arrestert.

Her har vi enda en farlig følelse.

Sjalusi.

Du har vært forelsket i Hakan hele tiden, og du er sjalu på Leyla.

Sjalu? Hva snakker du om?

Jeg så henne som sagt med mine egne øyne. Hun fikk Hakan arrestert!

Du vet faen meg ikke en dritt! Du dømmer bare andres lojalitet!

Et stort angrep vil finne sted, og vi har dårlig tid!

Beskytteren er innesperret!

Og vi diskuterer hvorvidt jeg er sjalu på Leyla!

-Faen ta lojaliteteten din! -Kom deg ut herfra!

Du er en Fallen Lojal nå. Du kan aldri komme tilbake.

Tok du meg med hit bare for å stirre på meg?

Hva?

Du er så vakker. Hva skal jeg gjøre? Ikke se på deg?

Se på meg. Se alltid på meg slik.

Skatt.

Tro meg, alt vil ordne seg.

Jeg vet det gjør vondt å snakke om fortiden, men jeg skal gi deg fremtiden.

Jeg skal gi deg kjærlighet.

Og...

...jeg skal gi deg evigheten.

Det er vakkert.

Får jeg?

Få se.

Du har alltid vært en gentleman. Takk.

-Jeg elsker deg. -Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg veldig høyt.

Se på Istanbul.

Se på denne skjønnheten.

Alt sammen vil bli vårt.

Dette er en evigvarende drøm for oss.

Siden du har så store drømmer om Istanbul,

tror du visst at det store angrepet ikke vil bli utført.

Har du snakket med de andre?

Nei.

Får jeg være ærlig? Jeg bryr meg ikke noe om dem.

Ikke i det hele tatt. Jeg bryr meg ikke noe om dem eller det store angrepet deres.

Ikke engang en smule.

Kanskje denne planen ikke er så dum, Faysal?

Har du kontakt med dem?

Har det noe å si?

Ikke glem at jeg også er en Udødelig. Ok?

Istanbul er ikke hjemmet vårt.

En dag vil jeg dra tilbake dit vi hører hjemme. Uansett hva.

Hva er det? Går det bra?

Jeg føler meg ikke bra. Kan vi dra?

Ja visst.

Hei.

Har du en avtale?

-Jeg kom for å treffe en pasient. -Ingen besøk i dag.

Hvorfor ikke? Jeg kom helt hit for å treffe noen.

En farlig forbryter bor her. Ikke lag noe trøbbel.

-Forbryter? -Kom igjen.

Jeg kan ikke engang...

Dere. Jeg holder ikke lenger ut. Jeg må på do. Kom igjen.

Skynd dere!

Vær rask, ok?

-Vil du komme og hjelpe meg? -Kom igjen, gjør det du må.

Er du ikke ferdig ennå?

Faen! Han har rømt!

Han har rømt! Gi alle beskjed, fort!

-Faen. -Bli der! Ikke rør deg!

Jeg ba deg om å bli der!

Bli der du er!

-Slipp meg! Slipp meg! -Slutt!

-Slipp meg! -Skal vi la deg hoppe?

-Slipp meg! Ellers vil dere angre. -Ditt rasshøl!

Kom du virkelig hit etter det du gjorde? Så frekt!

Du fikk ham arrestert, og nå skal du drepe ham?

-Zeynep, hør på meg. -Hvorfor skal jeg høre på deg?

Det var ikke jeg som fikk Hakan arrestert.

Hvordan kunne du gjøre det? Dette skal du få unngjelde for.

Faysal kontrollerer hjernen min.

Han fikk meg til å gjøre det, ok? Alle de tingene.

Drit og dra!

-Zeynep! -Hva er det?

Du er en Udødelig!

Du har blitt en av dem.

Jeg valgte ikke å bli en av dem. Det vet du.

Hør her, jeg vil hjelpe deg med å stoppe de Udødelige.

Men du må hjelpe meg også.

Han kan kontrollere hjernen min når som helst. Jeg holder på å bli gal.

Hjelp meg, er du snill.

-Slipp meg! -Legg deg ned!

Slipp meg!

Prøver du å rømme igjen, banker jeg deg opp!

-Forstår du det, Beskytter? -De kan slå til når som helst!

-Lukk munnen hans! -Be alle forlate Istanbul!

Lukk munnen hans.

Det holder.

Alle vet det jeg vet.

Hva vet du om denne planen? Fortell meg alt.

De vil ale opp gresshoppene de stjal fra museet.

De vil skaffe nok til å ødelegge Istanbul i løpet av én kveld.

Herregud! Hva skal vi gjøre? Jeg holder på å bli gal!

Skal vi ringe Innenriksdepartementet eller politiet? Hva skal vi gjøre?

Det ville ikke hatt noe å si. Alle tror Hakan er gal. De vil ikke tro på oss.

Jeg leste at disse insektene bare kan formere seg under jorden.

Vet du om Faysal eier et sted som passer til den beskrivelsen?

Et lager eller noe sånt?

Nei, jeg kjenner ikke til et slikt sted.

I museet fortalte Metin oss hvor kraftige hoppene deres kan være.

De forårsaket til og med små skjelv da de spredde seg utover byen

under svartedauden.

Som jordskjelv, mener du?

Jeg tror ikke de var så sterke.

Men hvis et kraftig nok skjelv har funnet sted,

finner vi lett ut hvor de oppbevarer dem.

Leyla...

Vi må snakke med en seismolog. La oss dra til Kandilli observatorium.

Kanskje de viser oss dataene sine. Da finner vi muligens noe.

Leyla, hva gjør du?

Leyla! Leyla, kutt ut!

Leyla, Faysal kontrollerer hjernen din akkurat nå! Slutt!

Leyla!

Hvor er du?

Leyla...

Faysal.

Min elskede.

Faysal, la oss dra hjem.

La oss dra hjem, vær så snill.

Vi trenger ikke å dra hjem, skatt. Du vil klare deg.

Vi trenger ikke å dra hjem, jeg lover.

Vi trenger bare Beskytterens blod.

Jeg skal gi deg det selv.

Bare hold ut.

Vent på meg.

Den store kampen er bare noen timer unna. Dette er en viktig kamp for landslaget.

Kampen er helt utsolgt. Over 70 000 vil være til stede klokken 20.00.

Vi begynner først angrepet når kampen starter. Dommeren vil blåse i fløyta.

Hele byen vil fokusere på kampen.

Og da trykker vi på knappen. Okhan?

Gresshoppene er infisert, men vi må teste en på noen for sikkerhets skyld.

Piraye?

Vi har koblet systemet til stadionets ventilasjonsanlegg.

Når vi trykker på knappen, vil de invadere stadionet.

Alle kommer til å dø.

Mine damer og herrer, det er vi som vil vinne kveldens kamp.

-Er han der inne? -Ja. Velkommen, sir.

Hakan.

Hysj. Ikke vær redd.

Ikke vær redd.

Du er redd fordi du tror jeg skal drepe deg, ikke sant?

Ikke vær det.

Jeg kom ikke hit for å drepe deg.

Jeg kom for å redde deg.

Ikke vær redd.

Kjærlighet er merkelig, ikke sant?

Den får en...

Den får en til å ta enhver sjanse, uten å tenke på resultatene.

Man bryr seg ikke om noe.

Ikke engang udødeligheten.

Hvis en annen Udødelig hadde vært i mine sko akkurat nå,

ville vedkommende kuttet strupen din. Bare drept Beskytteren.

Men jeg bryr meg ikke om slikt.

Det jeg gjorde, gjorde jeg bare for å gjenopplive Rüya.

Hakan, Rüya er veldig syk.

Jeg trenger blodet ditt.

Og blodet ditt er faen meg helt ubrukelig...

...om det ikke tas med den magiske dolken.

Hør her...

Jeg vil at du skal hjelpe meg. Hjelper du meg, hjelper jeg deg også.

Du har mitt ord.

Jeg skal ta denne ut av munnen din nå.

Så skal du fortelle meg hvor dolken er.

Vær så snill.

Den dolken skal jeg faen meg stikke opp i ræva di! Hører du det?

Hører du det? Jeg skal stikke den opp i ræva di!

Rygg unna!

Vi må komme oss ut! Vi er nødt til å komme oss ut nå!

Nå!

Slipp meg!

Slipp!

Kom deg inn!

Hva er det som foregår?

AMBULANSE

Se her... Dette er alle jordbevegelsene fra det siste døgnet.

Disse 14 stedene har de vært relativt sterke.

Og 12 av dem er fra byggeplasser.

Resten har ubetydelig styrke.

Har det vært noen skjelv i det siste som du har reagert på?

La meg sjekke.

Interessant.

Det er uvanlige bevegelser rundt İkitelli.

-Er ikke det i nærheten av stadionet? -Det er akkurat der.

Landslaget spiller i kveld.

De vil slå til under kampen.

Sjekk baksiden. Kom igjen, fort.

-Hvor er han? -Han rømte med den nye vaktmesteren, sir.

Finn ham umiddelbart, ok? Finn ham nå! Kom igjen!

Finn ham!

Rüya?

Du hadde rett, skatt.

Vi skal dra hjem, jeg lover.

Så fort som mulig. Det er et løfte.

Faen.

Hvem er du? Hvorfor reddet du meg?

Har det noe å si, broder? Du sa de skal angripe Istanbul.

La oss stoppe dem, da.

Takk. Vi må skynde oss. Gi meg telefonen din.

Vær så god.

Ta telefonen.

Hvem ringer nå? Hallo?

-Hallo, Zeynep! -Hakan!

Jeg klarte å rømme. Hvor er du?

Vi har funnet ut hvor angrepet skal skje. De skal angripe stadionet.

Gresshoppene befinner seg under stadionet et sted.

-Hva? Når begynner kampen? -Klokken 20.00.

Faen! Vi har under en time på oss.

-Hva med dolken? -Slapp av, jeg har den.

Ok, vi møtes der.

Skynd deg! De skal angripe stadionet. De skal slippe ut gresshoppene der.

Minst 70 000 mennesker vil være der, kompis.

Slå på sirenene! Gjør noe, kom igjen! Fortere!

God kveld, alle sammen.

Velkommen til en av de viktigste kampene i tyrkisk fotballs historie.

Tyrkia!

Jeg vil også ha et flagg!

Det er ni minutter til kampen starter. Hvor skal de angripe fra?

Faen! Politiet!

Tyrkia!

Det er ikke en dritt her, broder.

Vi har fem minutter på oss, og Zeynep er ikke her.

Jeg har ikke dekning, vi er under jorden.

Kom igjen, Zeynep. Gi meg dolken.

FARE! INGEN ADGANG

En Udødelig...

Flytt dere! Kom dere ut!

Faen! Hakan!

Faen!

-Hvor er han? Har han tatt telefonen? -Nei.

Han har vel ikke noe dekning.

-Kanskje han har gått på toget. -Kom igjen, skynd deg.

Jeg er på vei. Jeg er fremme om to minutter.

Hakan!

Hakan!

Hakan!

-Hvor er han? Han er ikke her heller... -Zeynep? Er du Zeynep?

-Ser du etter Hakan? -Hvem er du?

Det er ikke viktig. Hakan gikk nettopp inn den døren.

-Jeg bringer dere til ham. Følg meg. -Hvem er denne fyren? Hva skjer?

Hvem er han?

Vent. En sikkerhetsvakt. Jeg skal distrahere ham. Dra nå.

Han har visst funnet ut hvor de er.

Vi må gi ham dolken. Kampen begynner hvert øyeblikk.

Tiden er snart ute, kom igjen!

Ja, han hopper faktisk. Kom og se.

Kom igjen.

Vent, Zeynep! Det er farlig. Jeg kan bringe dolken til ham.

-Aldri i livet, jeg gjør det selv. -De kan drepe deg. Det er farlig.

De kan drepe deg også! Hakan kan også drepe deg hvis han får dolken.

Zeynep, vent!

FARE! INGEN ADGANG

Hva slags sted er dette? Hvor ble han av?

Der er det.

Tyrkia!

Klokken...

Beskytteren er her, vi bør skynde oss.

Faen!

Lagene har inntatt plassene sine. Dommeren ser på klokken sin.

Det er under ett minutt til kampen starter.

Ja, vi ser publikum.

Jeg har ikke drept en Beskytter på lenge. Endelig!

Zeynep!

Dette er slutten for deg og Istanbul, Beskytter.

Hakan!

Den magiske dolken!

Du får ikke skadet denne byen så lenge jeg lever!

Jeg var så redd at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre!

KARANTENEBIL

Takk, broder.

Jeg ville kanskje ikke klart å stoppe dette angrepet uten deg. Takk.

Bare hyggelig.

Du ville vel gjort det samme hvis din egen bror var i fare, eller hva?

Tekst: Rune Kinn Anjum