Original subtitles

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

-God morgen. -God morgen.

Malariavirus, som er sjelden i Tyrkia, sprer seg fort

på bare en uke over hele Istanbul. Ambulansearbeidere er i aksjon.

Våkner du alltid så tidlig? Solen har så vidt stått opp.

Jeg er faktisk sen.

Sykehus rundt om i Beyoğlu er fulle, og Tarlabaşı er satt i karantene.

Herr Erdem sa en gang at Istanbul er ute av ledd.

Han har rett. Se på dette.

Vi vet ikke hva som vil skje etter dette.

Dette har ikke skjedd i Istanbul på lenge. Ambulansearbeiderne er sjokkert.

Man prøver å avdekke hvordan...

Jeg må ta en dusj. Jeg har et møte om to timer.

-Kan du ikke bli litt lenger? -Vel...

Jeg kan ikke det.

La oss snakke med beboerne i nabolaget

og høre mer om situasjonen fra dem.

Vi trenger lege, men sykehusene er fulle.

Kona mi dro tilbake til landsbyen vår.

Jeg skal gjøre det samme. Istanbul er ikke et trygt sted å være.

Offentlige myndigheter har begynt å spraye insektmiddel i noen bydeler

for å drepe myggen som sprer sykdommen.

Malariavirus sprer seg fort på bare en uke over hele Istanbul.

Ambulansearbeidere er i aksjon.

UTBRUDD I ISTANBUL

Det må være den Udødelige.

Takk.

-Hvordan hadde han det sist du så ham? -Han var opprørt. Naturlig nok.

Ikke vær redd. Hakan vil klare seg.

-Stol på Beskytteren. -Jeg kan ikke det fordi det er Hakan.

Vel, noe nytt?

Nei. Jeg frykter noe fælt vil skje ham.

Å! Han har skrudd på telefonen sin.

Selvsagt. Hvor kan han ellers være når Istanbul er i trøbbel?

Hva mener du? Han jobber der.

Klokken er 06.00. Skiftet hans har ikke begynt.

Tror du han tenkte "Jeg er så fortvilet, jeg skaffer en dress"?

-Han var sammen med Leyla. -Hvem er Leyla?

Jenta Hakan fokuserer på fremfor å finne den Udødelige.

Men vi vet ennå ikke hva som har skjedd.

Greit. La meg hente ham, så han kan fortelle oss hva som har skjedd.

-Vi var veldig bekymret, og han... -Bli her, Zeynep.

Emir, dra og hent Hakan.

-Hvorfor skal jeg bli her? -Du og jeg skal gjøre noe annet.

Du ba meg gi beskjed uavhengig av klokkeslett. De fant det i går kveld.

Jeg ba dem vente på deg før de åpnet døren.

Bra.

Ikke ring arkeologene. Du har ikke funnet dette rommet.

Forstår du det?

Dra opp, og ikke slipp noen ned hit.

Mazhar.

-Hva gjør du her? -Jeg kom for å hente deg.

Vi ble bekymret for deg i går kveld.

Jeg trengte litt alenetid. Jeg måtte samle tankene.

-Kjørte du hit? -Nei. Jeg tok bussen.

Skal vi spise frokost?

Jeg må dra til cisternen og hente dressen min før skiftet mitt.

-Er du sulten? -Skrubbsulten. Og vi kan ta en prat.

Greit. Jeg skal ta deg med til et sted.

Ha en fin dag.

Her.

-Takk skal du ha. -Takk.

-Sov dere ikke i natt? -Vi holdt oss våkne. Vi uroet oss for deg.

Da jeg var liten, ville jeg gjort alt for å være Beskytteren.

-Hvorfor? -Det er en hellig plikt.

Slutt å si ordene du blir lært. Vær ærlig. Hvorfor?

Kanskje faren min ville blitt stolt da.

Du må være stolt av deg selv først.

Jeg ville vært det hvis jeg var deg.

Du er Beskytteren, kompis. Du skal redde Istanbul.

Jeg har mistet hele familien min. Hva så om jeg redder Istanbul?

Faren min sier: "Vi har to familier.

Vi kan velge den ene, men ikke den andre."

-Hva så? -Jeg mener, vi er alltid her.

Skulle ønske du var Beskytteren.

-Vil du ha litt granateplejuice? -Ja visst.

To granateplejuice.

-Slipp meg! Hva gjør du? -Kom deg ut.

-Slipp meg! -Du må ha en avtale for å møte herr Erdem.

Slipp meg! La meg gå! Får dere meg ikke ut inngangsdøren?

-Kom deg ut! -Hvem i helvete er dere?

LITIUMKARBONAT

Pust. Kontroller sinnet ditt.

Hva er i veien? Si det.

Han fikk seg jobb der for å få informasjon om Mazhar.

Nå blir han der på grunn av ei jente.

-Det sies at kjærlighet gjør blind. -Ja! La oss kalle det hormonell overdose.

-Det er noe mer som plager deg. -Vi venter alltid på at han skal handle.

Vi spiller alltid annenfiolin. Jeg er lei av å vente.

Så sett i gang fremfor å snakke.

Ja. Godt jobbet. Veldig bra.

Du sier vi må finne steinen for å være hundre prosent sikre.

Så la oss gjøre noe!

-Kan du si noe, pappa? -Du vet hva jeg kommer til å si.

Fokuser på løsningen, ikke problemet.

Hvor skal du?

Jeg skal takke ja til Faysals jobbtilbud.

Så jeg kan være tett på Mazhar.

Jeg skal samle informasjon.

Hakan bryr seg kanskje ikke om jobben sin, men jeg er ikke som ham.

-Zeynep. -Slapp av. Jeg skal være forsiktig.

Det var ikke det jeg skulle si.

Jeg er stolt av deg.

Kan jeg få en lighter?

-Takk. Det var ikke nødvendig. -Vær så god. Kos deg.

Står til, kjekken?

Husker du meg? Jeg er Yasin. Yasin Karakaya, journalisten.

Vi møttes på festen.

Jeg husker deg. Hvordan går det?

-Bare bra. Og du? -Vi spiser frokost.

Hvem er kameraten din?

Er han også en sikkerhetsvakt? Kan han la oss snakke litt i fred?

-Vi spiser frokost, sa jeg. -Emir er fetteren min.

Han kan bli her.

Jeg elsker dette sitatet av Balzac:

"Bak enhver formue er det et lovbrudd."

Snakker du om meg? Ser jeg ut som en rik mann?

Faysals høyre hånd. Jeg snakker om Mazhar Dragusha.

Hva vet du om ham?

-Han er involvert i noen skitne affærer. -Som hva da?

Fyren som angrep Faysal Erdem på festen.

Han har ikke sagt et eneste ord siden han snakket med advokaten sin.

Hva så? Hva er i veien med det? Kanskje advokaten ba ham tie.

-Vet du hvem advokaten hans er? -Hvem?

Jeg innså at det var Mazhar da politiet beskrev ham.

Her er alt jeg har funnet ut om ham.

Det er som om noen kom inn i livet hans og slettet alt om ham.

Mesteparten av informasjonen mangler. Han var kommandosoldat. Han bodde i Maçka.

-Der er hans gamle adresse og sånn. -Kom til poenget. Hva vil du?

Jeg trenger bevis.

Du skal hjelpe meg.

Finn en annen spion.

Ok?

Jeg tar denne. Ikke kom til meg igjen.

Kom igjen, Emir.

Forresten.

Hvis du tror Mazhar er så farlig, bør du slutte å gå etter ham.

Forstår du det, kjekken?

Han skal få unngjelde.

Hvorfor var du så kjip mot den journalisten?

Jeg syntes han hørtes fornuftig ut.

Vi vet ikke om han egentlig vil ta Mazhar. Kanskje han jobber for ham.

Kanskje Mazhar prøver å lure meg i en felle.

Akkurat. Den tanken ville aldri slått meg.

Jeg vokste opp ved Den store basaren. Jeg vet hvordan folk kan være.

Å! Zeynep.

Jeg tror hun liker deg.

Hva får deg til å si det?

Jeg vokste opp på Prinseøyene. Jeg har peiling på sånt.

Hun liker meg ikke, Kirsten Giftekniv.

ÅPENT

-Doktor, hva skjer? -Vi må ta en prat.

Jeg må rekke jobb. Vi kan prate senere.

Jeg trodde du skulle komme tett på Mazhar og samle inn informasjon.

Kom til poenget.

-Jeg hører du dater noen fra jobb. -Får jeg ikke ha et privatliv?

Det er ikke det jeg mener.

Vi har ikke mye tid. Et nytt forhold kan distrahere deg.

Doktor, jeg er ikke et barn. Jeg vet hva jeg må gjøre.

Dessuten kan du ikke si hva jeg skal gjøre, jeg er jo Beskytteren.

Vet du hva drømmen min var?

Jeg ville bli som Faysal Erdem.

Jeg har mistet lidenskapen min fordi jeg prøver å ta Mazhar.

Innse hvor viktig du er. Du har et ansvar overfor oss.

-Jeg ba ikke om det. -Du bare tar det.

Faren min tok ansvar. Reddet han Istanbul? Nei.

-Faren din gjorde sitt beste. -Så hvorfor døde broren og søsteren min?

Jeg visste ikke engang at jeg hadde søsken. Du snakker fortsatt piss!

-Hakan, hør her. -Han døde forgjeves.

Moren og søsknene mine også. For hva da? Å redde Istanbul!

Du må ikke sverte din fars minne.

Han burde ikke vært innblandet i dette pisset. Han var dum.

Hør her, hvis du er smart, slutter du med alt dette.

Du er ung. Gå og lev livet ditt.

Ingen klarte å redde Istanbul. Er det faen meg vår jobb nå?

ÅPENT

-Slapp av. -Onkel Kemal, hør her.

Du vet jeg kan gjøre min plikt til jeg dør.

-Jeg kan faktisk drepe Mazhar. -Vi må finne steinen først.

Hakan er sikker på at Mazhar er den Udødelige.

Du bekreftet at han stjal ringen.

Zeynep oppdaget i går at han ikke har noe familie.

Hva ser vi etter? La oss skyte ham i hodet.

Dør han ikke, vet vi at han er den Udødelige.

Hva om han dør?

-Vi er ikke drapsmenn. -Onkel Kemal.

Emir.

Du gjorde ditt beste.

Det er på tide for deg å dra hjem igjen. Hils faren din fra meg.

Jeg må finne den dolken.

-Hva skjer? Hvor skal du? -Er Timur der inne?

Vi åpner ikke før i kveld. Dra din vei.

Folkens, jeg vil ikke være til bry. Jeg lurer bare på hvor Timur er.

Kom deg ut. Ikke plag oss.

Kemal!

Ikke få meg til å betale for dem. De er uforsikret.

-Er det noe sted vi kan prate? -Vil du ha noe å drikke?

Å! Dragusha.

Hva slags etternavn er det? Er han gresk? Kanskje armensk?

Å, nå husker jeg det. Han er albansk.

Har det noe å si? Du sa han dro. Og deretter?

Ja. Det er uvisst om han dro av egen fri vilje,

eller om noen tvang ham til å dra. Han forsvant etter hendelsen.

Du kan vel gi meg hele historien? Hvilken hendelse?

Kona og datteren ble funnet død.

-Kona og datteren? -Ja.

Det er 10-15 år siden. De ble kvalt.

Politiet kom og gransket, men klarte ikke å finne noe.

Er du sikker på at det var familien hans?

-Hvorfor spør du? -Jeg er en journalist.

-Hva heter du? -Yasin Karakaya.

Vet du om noen bor i det gamle huset hans?

Ingen bor der. Det har vært slik i årevis.

-De leide det heller ikke ut. -Akkurat. Ha en fin dag.

Farvel.

To kopper tyrkisk kaffe. Én uten sukker.

Frøken Erman, jeg vet ikke helt.

Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg har allerede ansatt noen.

Jeg tror ikke du har klart å finne en like kvalifisert person som meg på én dag.

Kanskje ikke, men han er veldig dyktig.

Du virker ikke som en person som ville nøye seg med noe dårligere

enn det beste.

Selvtilliten din fascinerer meg hver gang.

Greit.

-Kom igjen, la oss dra. -Hvor hen?

Kom igjen.

God ettermiddag.

Hakan, jeg venter på deg på kontoret mitt.

Hva gjør du her, Kemal?

Jeg ser etter dolken.

Siden Burhan er død, må du vite hvor den er.

Det er artig at jeg må minne deg på dette siden du er en konformist.

Jeg kan bare si hvor dolken er når Beskytteren vender tilbake.

-Og det vet du. -Beskytteren har vendt tilbake.

Murats sønn.

Ut!

Levent døde.

Hvis du har kommet for å si det igjen, kan du drite og dra!

-Jeg har allerede nok skyldfølelse. -Ikke Levent.

Hans yngre sønn, Hakan.

Neşet tok ham ut av barnehjemmet og oppfostret ham.

-Så hvor er Neşet? -Han er død.

Ayşe også.

Hva med skjorta?

Nå som Beskytteren er tilbake...

...må vi følge protokollen.

Vi må informere Mesteren. De Lojale bør også få vite det.

Hakan er ikke klar ennå.

Du gjør en tabbe.

-I så fall er det min tabbe. -Jøye meg.

Så vi fortsetter der vi slapp etter 20 år?

Hvor er dolken, Timur?

Herr Dragusha?

Hakan.

Er det noe du vil fortelle meg?

Jeg mener...

Forresten...

Når jeg stiller et spørsmål, vet jeg allerede svaret.

Jeg skulle faktisk snakke med deg.

En journalist ved navn Yasin Karakaya kom i dag.

Han stilte noen spørsmål om deg.

Fyr løs, jeg lytter.

Greit, vi kommer ned om ett minutt.

-Hva spurte journalisten deg om? -Noe tøv.

-Som hva da? -Den savnede forretningsmannen og sønnen.

Ikke noe man trenger å ta på alvor.

Han ville at jeg skulle samle inn informasjon om deg, men jeg nektet.

Det var lurt gjort. Jeg tar meg av det.

Å ha en affære med noen som jobber her, er strengt forbudt.

Visste du det?

Ja, herr Dragusha.

Bra.

Så avslutt affæren med frøken Sancak umiddelbart.

Ellers vil dere begge få sparken. Det vil du vel ikke?

Bra.

Jeg sa jo det. Når jeg stiller et spørsmål, vet jeg allerede svaret.

-Frøken Sancak. -Herr Dragusha.

-Herr Demir. -Frøken Sancak.

-Etter deg. -Zeynep.

Mazhar, Hakan blir med oss. Du trenger ikke å være med.

Greit. Herr Demir.

Ring meg hvis noe går galt. Ha en fin dag.

-Jeg trenger neppe å introdusere deg. -Nei.

-Hei, Hakan. -Hallo, Zeynep. Hvordan går det?

Bare bra. Jeg styrer med jobb og sånt.

-Beklager. -Vent litt. Jeg har ombestemt meg.

Kjør etter oss.

Skal vi ta den bilen?

Vil du kjøre?

Greit, det ser bra ut.

Jeg planlegger å gi deg ansvaret for å restaurere de søylene.

-Hva gjør du her? -Jeg gjør bare jobben min.

Professor Akın. Hallo. Hvordan går det?

Zeynep? Bare bra, takk. Hva med deg?

Tusen takk. Hallo.

Herr Akın.

Står til? Hvordan går den første dagen din?

Ganske bra. Takk for at dere gir historien vår denne flotte muligheten.

Ja, vi hører på deg.

Å! To spesialteam fra Italia og Tyskland vil delta

i prosjektet om å rengjøre mosaikken oppe.

-Jeg mener det italienske teamet er bedre. -Sier du det?

Hva mener du om saken?

Ja, italienerne er veldig erfarne på dette området.

Gaspare og Giuseppe Fossati tok ut mosaikken

som Mehmet II dekket med gips.

Men tyske arkeologer har bedre utdannelsesbakgrunn.

Utdannelse eller erfaring? Du bestemmer hva som er viktigst for deg.

Hva ville vært viktigst for deg?

Det aller viktigste er å gjøre det storslått igjen.

Ikke sant? Helt enig.

Hverken penger eller tid er noen hindring. La oss jobbe med begge team.

Utmerket idé.

Jeg vet det.

Vil du se den nye utgravningen?

-Ja visst. -Bli med meg.

Herr Akın, du kan ta deg av buegangene utenfor.

Ja. Greit, sir.

Er ikke du en student?

Jeg har fullført studiene.

Dette må tilhøre bysantinerne. Osmanene ville aldri etterlatt det slik.

Denne døren må ha blitt åpnet for første gang på 500 år.

Vi er de første som åpner denne døren etter alle disse årene.

Jeg kan ikke tro det!

Den er veldig interessant.

Den må være fra før bysantinerne.

Koppen kan ha blitt brukt til å drikke blodet til de som ble ofret til gudene.

Du minner meg om noen jeg kjente en gang.

Hun var veldig kunnskapsrik, akkurat som deg. Hun var selvsikker.

Hun var også litt sta.

Representanter fra Kulturdepartementet skal katalogisere alt her inne.

La meg ta den.

Kom igjen.

Hvor leder denne døren?

Vi skal utforske der inne senere.

Vi må ikke la folkene vente.

Det er helt utrolig. Takk skal du ha. Det var vidunderlig.

Jeg har visst takket ja til jobben, herr Erdem.

Nei, dessverre. Jeg har lovt herr Akın den.

Du kunne sagt det på kontoret ditt. Vi hadde ikke trengt å komme hit.

Vi tilbrakte tid sammen for å bli bedre kjent.

Vi kommer helt sikkert til å jobbe sammen i fremtiden, om ikke nå.

Jeg er ikke så sikker på det.

Du mener vel at du er egnet til herr Akıns stilling,

men kanskje jeg har større planer for deg.

-Hakan kan gi deg skyss, hvis du ønsker. -Nei, det går bra.

Jeg kan dra alene, takk.

Greit.

-Farvel. -Ha en fin dag.

Hakan.

Kom i kveld, er du snill.

Vi trenger deg.

-La oss jobbe på dette, ok? -Hva syns du? Tyskere eller italienere?

Du vet best, herr Erdem.

-God aften. -God aften.

-Er professor Akıns kontrakt klar? -Banu jobber med den.

Vi kan sende den i morgen tidlig.

Bra. Kom til kontoret mitt om to minutter.

-Jeg vil snakke med deg. -Greit, sir.

Du oppførte deg rart i heisen i dag.

Jeg vet det, jeg er litt forvirret.

-Angående hva da? -Jeg...

Vi...

Vel...

Hakan, si det du har på hjertet.

Jeg...

Herr Erdem venter på meg.

Kom inn, Hakan. Vennligst slå deg ned.

Hvordan går den første uken din? Trives du i jobben?

Alt går fint, herr Erdem.

Er du sikker? Det virker som noe er galt.

Herr Erdem, i din andre bok skriver du:

"Livene våre består av valgene vi tar."

Ja. Men sitatet ender ikke der.

"Livene våre består av valgene vi tar,

men det betyr ikke at man skal si seg fornøyd med én ting."

Hva om man må velge én ting på grunn av omstendighetene?

-At man ikke kan ha to ting samtidig? -Hvem sier det?

Alle er kapteinen på sitt eget skip.

Jeg var på din alder da jeg begynte her.

Og folk fortalte meg stadig hva jeg kunne gjøre og ikke.

De sa jeg ikke kunne drive hotell og restaurere noe samtidig.

At jeg ikke kunne håndtere både luftfart og shipping.

De sa jeg måtte velge mellom forretninger og kjærlighet.

Jeg skal fortelle deg to ting.

For det første: ikke hør på disse menneskene.

Siden de feilet, tror de at du vil gjøre det samme.

De prøver til og med å få deg til å tro det.

Og for det andre: ansett både italienerne og tyskerne.

Hva mener du?

Jeg sa det i Hagia Sophia i dag.

Hvis noen sier "eller" til deg, gjør det til "og".

Ellers vil du aldri gjøre fremskritt.

Takk.

Unnskyld meg.

Jeg er lei for det som skjedde i morges.

Det er jeg som bør beklage. Jeg gikk for langt.

Men jeg er ikke faren min.

Jeg mener, dette er mitt liv. Mine valg. Mine drømmer.

Jeg skal ikke gi opp.

Jeg skal gjøre jobben min.

Men jeg gir ikke slipp på drømmene mine.

-Er det greit? -Ja, sir.

Doktor?

Velkommen tilbake, Beskytter.

Så, hvordan finner vi denne dolken?

Pappa har allerede funnet den.

Da faren din døde, gjemte de Lojale dolken

et sted der ingen ville finne den.

Et sted ingen kunne ta den fra selv om de fant den.

Et sted der folk drar hver dag. Et folksomt sted.

Dolken...

...er i et museum.

Skal vi rane et museum?

Tekst: Rune Kinn Anjum