Original subtitles

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

Ser du kameraene der oppe?

Litt bakover.

Det er et røntgenapparat ved inngangen.

De undersøker vesker nøye.

MUSEET FOR OSMANSK KUNST

Det er umulig å snike noe inn eller ut.

De har plassert kameraer i gater, hager, rom, på vegger, overalt.

Hvert jævla sted!

Det er ni sikkerhetsvakter.

De bytter skift når det stenger, men det er alltid ni menn.

-Sir, det er forbudt å ta bilder. -Beklager.

Og vaktrommet?

Man trenger et passord for å komme inn.

Vi vet ikke engang hva som er der inne.

Kan jeg hjelpe dere med noe?

Vel... Vi...

-Vi ser etter toalettene. -Dere må gå inn den andre døren.

-Tusen takk. -Takk.

Serverrom.

-Jeg går på toalettet. -Det er der borte.

SERVERROM

Hva med dolken?

Dolken står utstilt i et annet rom. Et separat rom.

Museets tryggeste sted.

Alle artefaktene, inkludert dolken, er beskyttet av alarmsystemer.

Det er to menn og sikkerhetskameraer i rommet

der dolken står utstilt. De forlater aldri rommet.

Noen gode nyheter?

Jeg tror ikke det er mulig å stjele dolken.

Alt er mulig. Vi finner en måte å få tak i dolken på, uansett hva.

Hvordan gjør vi det, omstendighetene tatt i betraktning?

Jeg har en plan.

HOVEDSALEN

Vi møtes på det avtalte stedet. Så løper vi! Hva syns dere?

-Så dette er planen? -Ja.

Vi kutter kablene om natten.

Du går inn som tekniker dagen etter.

Pappa venter utenfor, i bilen.

Radioer, duppeditter og alt det der. Jøye meg, du ser mye på film.

Har du noen bedre forslag?

Nei, jeg tror bare vi går for fort frem.

Vi trenger en bedre plan. Vi må gjøre mer research.

For eksempel bør vi skygge hver eneste sikkerhetsvakt.

Hvor bor de? Hva er svakhetene deres?

Ja. Det er veldig viktig.

Hva spiser og drikker fyren? Spiser han hvite bønner med ris?

Liker han karnıyarık eller røde chiliflak? Alt dette er viktige detaljer.

Vi har ikke mye tid, skatt. Vi må finne en raskere løsning.

-Da bruker vi min plan. -Den er for risikabel.

Men vi har ikke noe annet valg.

Hva? Hva mener du? Skal vi følge denne planen?

Det er verdt å prøve. Han trenger dolken for å drepe ham.

Han har ikke engang en god fluktplan.

Greit, la oss si at du tar dolken. Hvordan skal du komme deg ut?

Vel...

Vi kan snakke om det.

-Du hørte ham. -Hva med å dra til museet igjen?

Jeg tror det er noen som kan hjelpe oss med dette.

Ceylan. Ifølge Timur kjenner hun museet veldig godt.

Hun er også en Lojal.

Herlig, enda en Lojal. Hvor kan vi finne denne Ceylan?

Greit, elskling. Jeg er ute nå. Jeg tok fri i dag.

Ok, jeg ringer deg senere. Ha det. Nuss, nuss.

Hvordan går forholdet med Leyla?

Det går bra.

Er du forelsket i henne?

Hva vil du frem til?

-Var ikke du ute etter Mazhar? -Det har ikke endret seg.

-Så Leyla er bare en liten godbit. -Ikke snakk om henne slik.

-Jeg snoker ikke i ditt liv. Gjør som meg. -Hva har jeg gjort?

Hvorfor er herr Erdem så interessert i deg?

Fordi han tilbød meg en jobb.

Og jeg takket ja for å komme tett på Mazhar, men jeg var for sent ute.

-Så det er alt? -Ja.

For jeg er ikke som deg. Jeg prøver faktisk å holde øye med Mazhar.

Uansett, når vi blir kvitt denne fyren, drar vi hvert til vårt.

-Forhåpentligvis. -Ja.

Jeg skal spørre ham.

Hallo. Vi ser etter Ceylan. Kjenner du henne?

Hun er ved undertøysboden.

-Er det henne? -Ja.

Takk skal du ha.

Fine BH-er! Kom igjen, damer!

Jeg er en grossist. Hva ser du på? Kom igjen, drittsekk.

Seriøst?

Dere Lojale går virkelig i ett med omgivelsene.

-Så kjipe dere er, dette er et kupp! -Ceylan?

-Hva foregår? -Du! Ikke løp!

Kom igjen! Ikke løp! Kom hit!

-Hva gjør du? -Kom hit!

Sitroner!

Flytt dere!

Ceylan, stopp! Ikke løp, Ceylan!

Løp rundt!

DET SOM ER EVIG, ER GUD

Kom hit, unge dame!

Vent!

-Hjelp! -Vi skal ikke skade deg.

-Ti stille. -Ingenting foregår her.

Det er en familiesak. Prøv å forstå. Ha en fin dag.

Ikke skrik!

Ikke skrik. Vi skal ikke skade deg. Ok?

-Greit. -Hjelp!

-Hva i helvete? Hold kjeft, unge dame! -Slutt! Gi deg!

Ro deg ned. Ok?

Er du splitter pine gal? Ikke skrik, ok?

Hvis dere holder meg opp ned og rister, vil bare én lira falle ned på bakken.

-Dæven! -Og det er simit -pengene mine.

Vi vil ikke ha pengene dine. Vi vil spørre deg om noe.

-Sendte ikke Kadir Arrfjes dere? -Hvem er det?

Skitne Melahat sendte dere, altså.

-Kemal sendte oss. -Herregud! Kemal Sagen sendte dere.

Ro deg litt ned! Kemal er faren min. Kemal Farmasøyten.

Jeg la en parfymeflaske i lomma da jeg kjøpte smertestillende her om dagen.

-Farmasøyten, sier du. Akkurat. -Jeg orker ikke dette.

Skam dere! Dere gjør for mye ut av en liten parfymeflaske!

-Jeg skal betale. Jeg sier ingenting... -Kan du holde litt kjeft?

Jeg er en Lojal, akkurat som deg.

Bra.

-Er alt i orden nå? -Hva med den kjekke fyren?

Hva faen er det? Dæven, det er utrolig. Hvor fikk du tak i den?

Det er Beskytterens tatovering. Han er Beskytteren.

-Seriøst? -Jeg sverger.

Jøye meg! Få se den igjen.

-Kom igjen. Vi har spørsmål. -Den er ekte.

Greit. Spør om hva dere vil.

Faren min la dolken i museet.

Han jobbet som sikkerhetsvakt. Og det var en annen dolk der.

Han la den magiske der isteden. Det var et slags bytte. Forstår dere?

Og ingen har lagt merke til det?

Nei. Alle er idioter.

Henger man opp et bilde av en snill gammel mann og sier det er Suleyman den store,

vil de kanskje legge merke til det etter tre måneder. Kanskje.

Så hvor er faren din nå?

Han er død.

-Tok den Udødelige livet hans? -Nei.

Han var full en natt og falt uti havet ved Bosporos.

Du har min dypeste medfølelse.

Jeg har vent meg til det nå. Sånn er livet. Man må bare leve med det.

Du vil bli en veldig sterk kvinne.

Det vil være nok å bli som deg.

Kan du lære meg noen knep? Jeg kan trenge dem i nabolaget.

Ja visst.

Du, Ceylan.

Hakan må finne den siste Udødelige og drepe ham.

-Hvordan kan jeg hjelpe til? -Hør her.

Vi har laget en plan for å bryte oss inn i museet og stjele dolken.

Altså, vi kommer oss inn. Men vi kommer oss ikke ut igjen.

Så vi trenger en fluktplan.

Vet dere hva? Faren min fortalte meg at noen ville trenge denne.

Vær så god.

Hva er dette?

-Åpne den. -Slik?

Åpne den. Snu den.

-Hva er dette? -Passordet til døren på taket.

Det er på arabisk. Hva er dette?

Det er ikke arabisk. Det er osmansk.

-Hva står det der? -2357. Passordet.

2357.

Jeg vet ikke hvordan dere skal flykte fra taket, dog.

Si meg, kan du fly?

Kan han fly?

Ja, hva er datoene?

Ok, det er greit.

-Ja, frøken Sancak. -Herr Erdem.

-Hva foregår i Hagia Sophia? -Arbeidet fortsetter.

Hvis alt går bra, vil arbeidet være ferdig innen den anslåtte tiden.

Er det bare noe jeg innbiller meg, eller er noe nytt med deg?

Hva mener du?

Du smiler for første gang på en stund.

Har kjærligheten banket på døren din, tro?

Det er ganske nytt.

Kjærlighet er å ta litt hardt i.

Så hyggelig.

Hvem er den heldige fyren? Kjenner jeg ham?

Herr Demir.

De har hatt en affære en stund.

Jeg tror ikke jeg stilte deg spørsmålet.

-Det er bare... -Bare hva da?

Bare besvar spørsmålene jeg stiller deg. Ikke gå over grensen.

Husk at affærer innad i selskapet endrer dynamikken.

-Du ville ikke godkjent... -Hva ville jeg ikke godkjent?

Ikke vis slik upassende adferd igjen.

-Liker du stedet? -Det er ganske kult.

Hør her. Du lovte å lære meg noen knep.

Greit. Slå, da.

Ok.

Hvordan var det? Var det bra?

Ja, men det vil ikke funke i nabolaget mitt.

Hvorfor, spør du? Fordi de vil trekke kniv.

Å ja? Så trekk kniven din. La oss se hva som skjer.

Bra. Dette gjør du når noen trekker kniv mot deg.

-Hvor lærte du disse knepene? -Da mamma døde, ga pappa meg en fiolin.

Han trodde vel musikk ville hjelpe meg.

Så jeg slo fiolinen i veggen og ødela den.

Han sendte meg til en judotime dagen etter.

Å! God morgen.

Hei.

Jeg har snakket med faren min. Vi begynner i natt.

Bra. Så vi fullfører jobben i morgen?

-Du blir med oss i morgen. -Hva skal jeg gjøre?

Det du gjør best.

Mazhar ringer.

-Har vi sjekket rapportene? -Ja.

Flott. Vi kan sende dem til advokater.

Ok, frøken Sancak.

-Jeg kommer til kontoret ditt snart. -Greit. Takk skal du ha.

-Frøken Sancak. -Herr Demir.

Du sa du ikke skulle være her i dag.

Herr Dragusha ba meg komme.

-Hvorfor? -Vet ikke. Han sa han ville ta en prat.

Jeg tror han anser deg som en rival. Vær forsiktig.

En rival?

Jeg har jo nettopp begynt å jobbe her. Hvorfor?

Herr Erdem evaluerer folk på en litt annen måte.

Jeg tror han vil gjøre deg til ny sikkerhetssjef.

Mener du alvor?

Tenk over det. Han tar deg med overalt.

Han skyver Mazhar stadig lenger unna seg.

Hadde du sett det som skjedde i dag, ville du forstått det.

Hva skjedde?

Mazhar kommer. Vi snakkes senere.

-Herr Dragusha. -Herr Demir.

-Vi skal dra. -Hvor skal vi, sir?

Vi får oss litt frisk luft.

Ses vi i kveld?

-Jeg skal møte vennene mine i kveld. -I morgen?

I morgen passer fint.

Har du brukt en pistol før?

Løskrutt.

-I et bryllup, da. -Nei, under et gateslagsmål.

For å skremme gutta.

Sett i gang.

Der er målet.

Skyt den i midten.

En gang til.

En gang til.

Hvorfor har herr Erdem så høy tillit til deg?

-Det må du spørre ham om. -Han sa han ser noe i deg.

Herr Erdem er en viktig forretningsmann. Vi må stole på følelsene hans.

Jeg stoler bare på mine egne følelser. Hva er dere ute etter?

Dere to, du og Leyla. Prøver dere å få meg sparket?

Nei, overhodet ikke.

Vil du ha plassen min, må du drepe meg.

Tror du at du kan gjøre det?

Jeg vil ikke ha noens plass. Jeg følger bare min egen vei.

Hvor har du vært?

Jeg dro for å øve med Mazhar. Vi må dra. Klar?

-Jeg er alltid klar, kjære deg. -Virkelig? Sier du det?

-Jeg har savnet dette. -Hva da?

Ingenting.

Hysj. Han er der nede.

Vi må gå denne veien. Det er der kontrollpanelet er.

La oss vente. De går inn snart.

Hva om de som er inne, kommer ut?

Det passer dårlig å krangle på. Vi bare venter.

Ikke vær så nedlatende mot meg.

Faen.

Hakan.

Du kjenner meg ikke overhodet. Du må høre på meg.

Du kan ikke være slitsom her.

Jeg forstår, du er ei tøff jente. Og jeg kjenner deg veldig godt.

Hvordan kjenner du meg? Hæ? Fortell.

Du kjenner meg ikke i det hele tatt. Du vet absolutt ingenting om meg.

Du spiller bare tøff for å beskytte deg selv.

Du har satt opp vegger på grunn av sinnet ditt. Du kjemper mot alt og alle.

Du kjemper og føler deg sterk når du vinner.

Men det er fortsatt ei gråtende jente inni deg. Du ser det bare ikke.

Men jeg gjør det.

-Skal vi fortsette? -Om du vil.

Bra.

Kom igjen. Skynd deg!

-Hvilken? -Syv og åtte.

Kom igjen.

-La oss teste øretelefonene. -Vi har gjort det flere ganger. De virker.

Hakan, hør her. Hvis noe går galt...

Doktor, ingenting vil gå galt. Jeg skal dra og hente dolken. Ok?

Ro deg ned. Du gjør meg nervøs.

Jeg sier dette i tilfelle noe går galt.

Hør her, du er det viktige her, uansett hva.

Det som er viktig her, er at du får tak i dolken.

-Så du kan drepe den Udødelige. -Takk.

Hallo.

-Jeg er her for å fikse alarmsystemet. -Å! Velkommen.

-Du kommer tidlig. -Ja, det var lite trafikk.

-Ok. -Systemet er i vaktrommet.

Det er rart. Vi får vanligvis ikke store problemer.

-Jeg fikser det med en gang. -Sett i gang.

-Jeg likte det godt. -Tayfun?

Dette er teknikeren. Hjelp ham.

-Hallo. -Hallo.

Jeg vet ikke hva du gjør. Vi kan bringe deg til serverrommet.

Jeg tar en titt rundt her først. Så får vi se.

Som du ønsker. Gjør som du vil.

-Det er jo jobben din. Ikke sant, Neco? -Ja.

-Vil du ha litt te? -Gjerne det. Jeg tar en kopp.

Jøye meg!

Herregud, sjekk ut den dama!

Hun er dritfin. Smellvakker.

Jeg kunne tilbrakt en hel uke med henne i senga. Jeg sverger.

Ikke si det til kona mi.

Hva i helvete?

Doktor. Jeg er i vaktrommet. Jeg har satt gutta ut av spill.

Godt jobbet. Du gjør en utmerket innsats.

-Jeg skrur på tilkoblingen nå. -Ok.

Kobler til.

Ok. Videoen er aktivert nå.

-Legg viruset inn i systemet. -Oppfattet.

Jeg observerer deg herfra.

-Tror du alt er i orden? -Det virker slik akkurat nå.

Vær klar. Vi begynner straks.

Kameraene og alarmsystemet vil slå seg av når du aktiverer viruset.

-Greit, Doktor. Jeg er klar. -Hvis du er klar, sett i gang.

SENDER MELDING

Telefonen min! Telefonen min er borte!

-Den var akkurat her. -Er du sikker?

-Ja. Telefonen er borte. -Ro deg ned, frue.

-Min er også borte. -Og min. Jeg vet den lå i lomma.

Gjør noe, er du snill! Kom igjen!

Der er hun. Hun stikker! Gjør noe!

Kom hit! Stopp!

-Kom hit. Ikke løp! -Ta henne!

Hva gjør dere? Dere skader armen min! Slipp meg!

-Sjekk vesken hennes. Hun stjal den. -Det er løgn!

Dere bryter retten til personvern. Kan dere slippe meg?

-Hva er disse? -Hvem i helvete la dem i den?

Pokker ta.

-Hva snakker du om? -Jeg skal anmelde dere.

-Jeg lar ikke denne saken ligge. -Hør på meg!

-Bare gå. -Jeg skal si dere noe. Skam dere!

Dere hører ikke på meg! Faren min er i fengsel!

-Vent, sir. -Seriøst, jeg mener det!

Skam dere!

Jeg har fått nok!

Jeg vil ikke leve mer.

Ikke kom nærmere!

Jeg vil ikke skade noen. Hold dere unna!

Ta ham! Kom igjen! Raska på!

Ikke kom nærmere!

Hold dere unna!

-Ellers tar jeg livet mitt! -Doktor, hva har du gjort?

Ligg unna, ellers skyter jeg! Hold dere unna meg!

Faen.

Der borte!

Stopp. Ikke rør deg.

Flydde han? Hvor i helvete ble kulene av?

Han dro til parkeringsplassen.

Noe må ha skjedd.

Hakan! Hakan, hva skjedde? Hva skjedde?

Si det. Jeg så faren min gå inn. Hva skjedde? Går det bra med ham?

Han gjorde det så jeg kunne få tak i dolken.

-Jeg må dra dit. -Det er politibetjenter overalt.

Vi vet ikke om han er i live. Jeg kan ikke etterlate ham der.

Du kan ikke dra, sa jeg. Du får ikke risikere livet ditt.

-Slipp meg. -Vi kan ikke gjøre noe.

-Hakan, vær så snill. -Vi må dra.

Politiet kommer.

Jeg så ham gå bort dit.

Han så på meg som om...

Som om vi aldri skulle få se hverandre igjen.

Hør her. Doktor er en smart fyr.

Han vil finne en måte å bevise sin uskyld på.

Jeg kom ikke overens med faren min før moren min døde. Visste du det?

Vi kranglet støtt. Vi ropte til hverandre hele tiden.

Hver dag var et mareritt.

Men moren min var der.

Hun pleide å holde oss sammen, stakkars kvinne.

Pappa og jeg var som slyngplanter som klamret oss fast i samme vegg.

Så døde moren min.

Vi visste ikke hva vi skulle gjøre.

Vi snublet rundt. Vi var rådville.

Så lærte vi å holde oss fast i hverandre.

Hakan, jeg er overhodet ikke klar for dette.

Hva skal jeg gjøre uten faren min?

Er han sen?

Det er for optimistisk. Jeg tror ikke han vil dukke opp.

Denne fyren trenger visst å lære noen manerer.

Men han har vel en god unnskyldning.

Jeg får ikke tak i ham. Mobilen er avslått.

Jeg hater avslåtte mobiler.

Jeg hater påslåtte mobiler enda mer.

Vil du holde meg med selskap?

Takk.

Ja, kom igjen.

-Ikke tenk for mye på det. -Beklager. Jeg ødelegger kvelden din også.

Overhodet ikke.

Fortell meg hva som foregår.

FED-rapporter er kunngjort. Jeg skulle sende en e-post.

Nei. Glem det. Jeg vil ikke snakke om rapporter.

Hva foregår i livet ditt?

Hvordan går det med moren din?

Akkurat som før.

Hun er i live. Jeg vet ikke helt om det kan kalles å være i live, dog.

Du gjør ditt beste, så vidt jeg kan se.

Ikke vær opprørt over ting du ikke kan endre.

Det er ikke din skyld.

Faktisk var det min skyld.

Den kvelden ulykken inntraff, var det jeg som kjørte.

Doktor kommer seg ut derfra på en eller annen måte. Han finner en måte.

Hvis ikke så finner vi en. Vi drar og kidnapper ham.

Men du må være sterk, ok?

Hva skjedde med den sterke kvinnen, den tøffe jenta som utfordrer verden?

Gi deg! Jeg vil ikke være sterk lenger!

Tror du det er lett?

Tror du det er lett å holde kjeft, holde raseriet inne

og ikke rope hver gang man blir såret?

Det er ikke lett. Det er det ikke. Jeg vet det ikke er lett.

Overhodet ikke.

Men tro meg. Alt vil ordne seg.

-Doktor vil slippe ut. -Gi deg, Hakan.

Ikke engang du tror det. De vil aldri la faren min gå, og det vet du.

Vi er faktisk ganske like.

Jeg klandret meg selv for det som skjedde med Rüya.

Jeg trodde skylden var min, men...

Tro meg, det vil ingen ende ta. Slutt å gjøre deg selv opprørt, er du snill.

Var det en bilulykke også?

Nei. Vel...

Rüya ble angrepet.

Av noen med kniv.

Og jeg klarte ikke å beskytte henne.

"Alle lykkelige familier er like.

Alle ulykkelige familier er ulykkelige på hver sin måte."

Et sitat fra Tolstoj.

-For lykkelige familier, da. -Og ulykkelige familier.

-Jeg gikk for fort frem med Hakan. -Leyla, gi deg. Ikke tenk på det.

Han har sikkert en god unnskyldning.

Jeg vil slutte å gjøre tabber.

Fortsett å gjøre tabber.

Ikke bare gjør én tabbe. Gjør flere tabber.

Man blir voksen av å gjøre tabber.

Og en dag vil du forstå

at det vi kaller erfaring, er summen av alle de tabbene.

Er du sint på meg fordi jeg lot Doktor være igjen alene der?

Du har fortsatt ikke forstått noe, har du vel?

Du vet fortsatt ikke hvor viktig du er.

Faren min gjorde det han trengte å gjøre, og jeg er stolt av ham.

Vær stolt av ham, du også.

Du skal stikke den Udødelige med dolken for faren min,

og for alle vi har mistet, Hakan. Du skal gjøre det.

Det er greit. Ok.

Det er greit.

Jeg lover. Jeg skal ta hevn for alle lidelsene.

Ok.

Ikke gråt.

Tekst: Rune Kinn Anjum