Original subtitles

-Klart. -Klart.

-Er dette det jeg tror? -Alles hemmeligheter.

Inkludert dem til Taylor A, hvem han nå er.

Dokumentkasser. Ordnet i alfabetisk orden etter etternavn og initial.

Det må være hundrevis av dem. Masse kakser.

Vi trenger koden eller en vinkelsliper.

-Fanken! -Hva er det?

-Trodde du at det ville gå så lett? -Vi trenger Eric.

G?

Sjekk om de har noen på deg. Eller Hetty.

Ikke noe på meg. To esker på Hetty.

Gutter. Dette vil dere se.

Filbrenning. Harddiskene slettes.

Det påvirker ikke utskriftsfilene. Hvis da ikke...

Vi må ut herfra nå.

Å, sånn brenning? Forstått!

G! Kom igjen!

G! Kom igjen!

Vi sender alt vi har.

-Takk, Carter. -Takk.

-Hva trykte du på? -Ikke noe. Jeg rørte ikke tastaturet.

-Kanskje bevegelsesdetektorer? -Jeg så ingen, og jeg lette.

Greit. En nedtelling, da.

-Kommer ikke Keelson i tide... -Hva om han står fast i trafikken?

Mobiltelefon. Ringer opp, slår inn koden, deaktiverer den.

Jeg gjorde ikke noe.

Da aktiveres den også med telefonen. Keelson er kanskje ingen ensom ulv.

Eric prøver å finne noe om Keelsons lager.

Telefonlister, strøm, alt det der. Prøver å finne et annet navn.

-Er vi venner? -Ja. Ja. Unnskyld.

Dette er mappen han jobbet med.

-Overvåkning. -De krangler.

De er nok gift.

Taylor. Jeg lurer på hva hans mørke hemmelighet er.

-458 av A. Taylor bare i Los Angeles. -Vi trenger et fornavn.

Her fikk han adressene fra.

-Hvilke adresser? -Hvert fosterhjem jeg har bodd i.

Keelson ga meg en utskrift, men han fikk dem herfra. De er håndskrevne.

Hva gjør den i saksmappen?

-Kanskje han la den der ved en feil? -Keelson begikk ikke feil.

-Det er fem ukjente adresser sist. -Kanskje det er båndet til Taylor?

-Er noen av dem i et 6000-kvartal? -Nei.

Hvis vi finner et Bart Smart der, har vi et sted å gå ut fra.

Bart Smart. 67 butikker i LA. Men bare én i et 6000-kvartal.

-Woodman Avenue 6464, Van Nuys. -Det er leiegården fra fotoet.

List opp leieboerne. Se etter Taylor, med initialen A.

-Det er nære på. -Søk på Steven John Taylor.

Steven John Taylor, 45 år, ustraffet. Skilt. Ekskona heter Amy.

A. Taylor. Han er en hun.

42 år, ingen barn, ingen kjent adresse. Hun bruker navnet hans.

-Hva er pikenavnet hennes? -Jeg må se på vielsesattesten.

Pikenavnet hennes er...

...Callen.

Mr. Hanna, miss Blye! Taylors leilighet. Mr. Callen! Mitt kontor.

Gå.

Jeg foretrekker en god blyant framfor en kulepenn.

Trykker man hardt nok, så slipper folk å lese mellom linjene.

-Svaret er nei, mr. Callen. -Du vet ikke hva spørsmålet er.

Svaret er nei på dem alle.

Er dette nevnt i din hemmelige mappe? Nei.

Kjente jeg til slektingen din? Nei. Er jeg overrasket? Nei.

Burde du fortsatt ha saken? Absolutt nei.

Er det en mulighet for at det er en tilfeldighet?

-Keelson trodde ikke det. -Men han kan ta feil.

Jeg beklager. Du kan reglene.

Selv om Keelson er død, er det fortsatt en fare-

-for at identiteten din er avslørt. Og hele enhetens integritet.

Det er den andre gangen du tar meg av Keelson-saken.

-Sørg for at det blir den siste. -Skal jeg lese mellom linjene?

Søren også!

Hetty ringer snart og sier at jeg er tatt av saken. Før det: Hva har vi?

Vel, jeg...

Greit. Lageret er eid av et minifirma, registrert i Nevada.

Alle navnene jeg finner, er advokat- sekretærer. Flere ledd fra Keelson.

-Hun kan være på vei opp. -Hun ringer igjen først. Hva mer?

Jeg sjekket telefonlinjene til og fra lageret.

Det har en egen datalinje. Det er som en fakslinje, men saken er...

-Hva er saken, Eric? -Den er aldri blitt brukt.

Ingen samtaler inn eller ut. Bortsett fra én gang. I morges.

Noen ringte og utløste smellet.

En samtale på ti sekunder. Jeg ville ønsket å se det selv, på nært hold.

Han var på stedet 30 sekunder før eksplosjonen og kunne se lageret.

Han ringer, så kommer det et lysskinn til venstre i bildet.

Han blir der i 30 sekunder til. Ikke en typisk reaksjon på en eksplosjon.

-Har du mobilnummeret? -Ikke ennå. Men bilnummeret.

Carl Browning. Biltyveri, innbrudd, overfall og bedrageri.

-Dette er Eric. -Hvorfor tok du ikke i telefonen?!

-Taylor har høylytte naboer. -Naboene har visst en høylytt Taylor.

-Ja, det er Supermus. -Jeg trodde det var Tom & Jerry.

-Taylor har ingen unger. -Og ...?

-Tegnefilm? -Ikke tegnefilm. Musa.

-Klart. -Klart.

Soverommet og badet ser likt ut.

Stedet er herpet. De skrudde opp tv-en for å overdøve det.

-De lette etter noe. -De fant det nok ikke.

Callen har informasjonen og er på vei til Brownings hus.

Opp med hendene. Føderal agent.

-Er du alene? -Nei, det er han ikke.

-Spesialagent G. Callen. -Kort.

-Ingen bruker fornavnet mitt. -Det er fordi ingen liker deg.

-Gjorde CIA dette? -Vi kom for sent, akkurat som deg.

Stedet var allerede herpet. Tv-en sto på for fullt.

Og som deg ville vi ha en prat med mr. Browning.

Uheldigvis nok for oss begge har mr. Browning snakket ferdig.

-Browning jobbet for Keelson. -Keelson er død.

-Hadde han en mappe på deg? -Nei. Men han hadde en på deg.

Det vil snart være glemt.

-Sladderen sier du utløste smellet. -Browning ringte det inn.

Så du fant ham gjennom telefonen.

-Hvordan fant du ham? -Forsterkningene dine kom nettopp.

Litt sent til å være til noen nytte. Hvis vi ikke var på samme side...

Sam, Kensi. Trent Kort. Han er fra CIA.

Vi har arbeidet sammen, Callen og jeg.

Kort skulle til å si hvor de fikk vite om Browning.

Vi har holdt øye med en iraner. Karim Akbari. Han førte oss hit.

Hvorfor er CIA interesserte i Karim Akbari?

Dessverre. Det er hemmeligstemplet.

Åstedet er ditt, Callen. Si fra hvis du finner noe.

-Du også. -Kort her.

-Åsted? -Noen gjorde Browning til en lampe.

-Akbari? -Kanskje.

-Hvorfor fortalte Kort om Akbari? -For å se om vi jaktet på ham.

Nå gjør vi det.

-Fant du henne? -Ingen hjemme. Proffer hadde ryddet.

-Sto tv-en på? -Supermus.

-Hakke. -De samme proffene.

Ring Eric. Spør hva han vet om Akbari.

Hetty tok meg av saken.

Eric? Press på hele banen. Karim Akbari, iraner.

Jeg har ham. Men bare i et sekund.

Filen ble nettopp sperret av våre venner i Langley.

Kort sperret oss nettopp ute.

Jeg ville sendt deg hjem, men det er bare bort til den sofaen.

Jeg leter ennå etter et sted.

Jeg fikk nettopp en ganske pedantisk samtale-

-fra en stemplingskortstempler på mellomnivået i CIA.

Han lurte på hvorfor vi hadde bedt om tilgang-

-til en hemmelig mappe i en pågående sak.

-Har du hørt om Karim Akbari? -Jeg vet ikke noe om ham.

-Det var ikke det jeg spurte om. -Det var meg, Hetty.

En CIA-kar fortalte oss om Akbari. Jeg spurte Eric. Filen ble sperret.

-CIA vil visst være tause som graven. -Jeg vet mye om tause graver.

Da jeg var ferdig med stempleren, ringte jeg CIAs direktør,-

-som tilbød seg å informere oss om Karim Akbari.

Agenten heter Trent Kort.

Sam og Kensi. Båthuset om en halvtime.

Hun vet det. Du kan ikke dra.

-Hva skal du gjøre? -Skyte noen.

Du drepte ham nok. Og hele storfamilien hans.

-Ville du treffe meg? -Nei. Du sa at du ville treffe meg.

Du er operativ psykolog, Nate.

Jeg har personlige problemer, så du må treffe meg. Det er jobben din.

-Er det noe jeg går glipp av? -Hva du skal si til Hetty.

-Hun spør hvorfor jeg kom til deg. -Og den virkelige årsaken er ...?

Bør ikke det ligge i bevisskapet? Vi bryter vel bevishåndteringskjeden?

Du er tatt av saken. Men du må vite...

-Kan jeg havne i fengsel? -Har du gjort noe galt?

Jeg kan foreta håndskriftsanalyse.

-Gjenkjenner du noen adresser? -Det er alle fosterhjemmene mine.

-Og de fem adressene bakerst? -Nei.

Jeg kan ta et søk og se om de har noe felles.

Jeg kunne faktisk gjøre det her.

Og du kunne tilfeldigvis se over skulderen min,-

-hvis du ville det.

For hvordan skulle jeg vite at du gjorde det?

De fleste er statlige bygninger.

Allingham Street barnehjem. Drives av fylket, som det i Torrance.

Vi tar en titt på listen igjen.

Fire av adressene er barnehjem, drevet av delstat, by eller fylke.

Den siste adressen er et privathus. Det er også den siste innføringen.

Hvis jeg søkte svar, ville jeg tatt den siste adressen først.

-Hei. Kan jeg hjelpe deg? -Unnskyld forstyrrelsen.

Jeg ønsker din hjelp for å finne en som kan ha bodd her før.

-Hun heter Amy. -Ja, selvsagt.

Jeg husker Amy. Hun var så vakker.

-Og du er ...? -Jeg arbeider i et advokatfirma.

Vi tror hun har arvet en eiendom og må bekrefte identiteten hennes.

-Da får du komme inn. -Takk.

Det er så lenge siden. Minst 25 år.

Hun er her et sted.

Barna mine. Noen ble ikke her så lenge. Bare i noen dager.

Andre ble i noen uker. Eller måneder.

Amy var en av dem som ble lenge.

Vanskelig å tro, ikke sant? Så mange.

De fleste fra ødelagte hjem. Noen var foreldreløse.

Er bildet av deg her?

Ikke her. Men et sted.

-Mange steder? -37.

Her er hun. Dette er Amy.

Hun var nok 15 år da. Hun ble her i nesten to år.

Hun var ei forpint jente.

Det var noe i fortiden hennes som hun aldri fortalte om til noen.

Hun sender meg fortsatt fødselsdags- kort hvert år. Det gjør ikke alle.

Før i tiden uroet jeg meg hvis jeg plutselig ikke hørte fra noen lenger.

Men en dag innså jeg at de nok bare hadde funnet harmonien.

Det er iallfall det jeg håper.

Dette er det siste.

-Håp er en sterk følelse. -Ja, det er det.

-Nevnte Amy noen gang familien? -Jeg husker ikke det fra den gang.

Det gjør ikke noe.

Takk for alt.

Amy var foreldreløs.

Men jeg husker hun sa at hun hadde en bror.

Karim Akbari. Et tidligere, høytstående medlem av Savak.

Sjahen av Irans hemmelige politi på 1970-tallet.

Ble ikke Savak opplært av CIA?

I 1979 ble sjahen styrtet og gikk i eksil.

Det sies at tilhengerne satte inn en halv milliard på Europa-kontoen hans-

-for å kunne gjeninnsette ham. Men 18 måneder senere var han død.

-Og pengene ble aldri funnet? -Etter sjahens død lette Akbari.

Han fant ikke pengene, men han fant denne mannen.

Michael Lawson, en amerikansk bankmann som bodde i Iran.

Akbari trodde at han overførte dem og hadde kontoopplysningene.

Lawson ble funnet drept seks uker etter sjahens død.

La meg gjette. Hengt opp etter beina i en lyspæresokkel og torturert?

Keelson fant informasjon om at pengene fortsatt fantes.

Akbari fikk vite det, lette etter Keelson-

-og fant hans kollega mr. Browning istedenfor.

Og der er gjennomgangen over.

Hva vil CIA helst ha? Akbari eller pengene?

Akbari er en fanatiker.

Hvis han får tak i pengene, vil han kjøpe atomvåpen og invadere Iran.

Det er ikke bra for noen av oss.

-Vi er på samme side her. -Det var godt å høre.

Da kan du vel fortelle meg hvordan dere fikk vite om Browning?

Vi fanget opp en samtale mellom ham og Akbari.

Men vi kom for sent fram.

Akbari ba om informasjon om en som het Amy Taylor.

-Vet du tilfeldigvis hvem det er? -Du kan gjette like godt som meg.

Ja.

Føderal agent! Ikke rør dere!

Jeg jager en blå kassebil sørover på Lincoln og må ha forsterkninger!

Jeg tar det.

Fanken også!

Hetty? Kom til operasjonsrommet.

Ring etter en sykebil!

-Steve? Hvor er du? -Er dette Amy Taylor?

-Hvem er dette? -Jeg er føderal agent.

Amy. Hør på meg. Eksmannen din er skadet.

Hvis han vet hvor du er, sa han det til noen som er på vei til deg nå.

Er det din bil? Jeg er føderal agent! Gi meg nøklene. Gi meg dem!

Sjekk dette nummeret. Jeg vil vite hvor den sist ringte til.

Samtalen var til en mobiltelefon ved South Central, nær elva.

Callen. Det er blant fire kvartaler som går mot Allingham Street.

-Jeg ble brutt. -Få den tilbake.

Allingham Street. Det er en av adressene i notatboka.

-Vet Callen det? -Ja.

Hvem eier mobilnummeret Callen ba deg spore?

Han har funnet henne.

-Amy? -Hvem er du?

Jeg ringte tidligere. Jeg er den føderale agenten. Jeg heter Callen.

-Hvem er du? -Jeg er søsteren din.

Jeg har ingen søster!

Hvem fanken er du?

Sam og Kensi er et kvarter fra barnehjemmet.

Prøv å ringe Callen igjen.

Jeg heter Hanna Lawson.

Fram til jeg var elleve år, bodde jeg i Iran sammen med faren min.

Han het Michael Lawson.

Moren min døde da jeg var tre år, så faren min var...

Han betydde alt for meg.

En stund etter at vi kom tilbake hit,-

-viste far meg et gjemmested i huset der vi bodde.

Det sto en skinnveske der. Jeg vet ikke hvorfor han viste meg den,-

-men han sa at det var hemmeligheten vår.

Noen dager senere brøt noen menn seg inn hos oss.

De var iranere. De slo tv-en på fullt-

-og rev opp lyspæresokkelen i taket.

Til slutt...

Alle lysene gikk, og de så meg ikke i mørket.

Så jeg løp min vei.

Jeg bodde på gata.

Til slutt fikk barnevernet tak i meg, og de tok meg med hit.

Jeg tidde stille i flere måneder fordi jeg var så redd for mennene.

Jeg ville bare ha et annet navn.

-Hvorfor tok du navnet mitt? -Du...hadde en søster.

Hun het Amy. Hun sov der borte.

Og hun var venninnen min.

-Jeg har ingen søster. -Hun fortalte meg om deg.

Hun sa at hun pleide å dytte deg rundt i en liten, rød vogn.

-Du ropte at det skulle gå fortere. -Fortere!

En dag kolliderte du og skadet armen.

Unnskyld!

Amy gråt, men det gjorde ikke du. Da lovet hun alltid å beskytte deg.

Kom!

Føderal agent!

Kom igjen!

-G? -Det går bra!

-Det er Kensi! -Eric. Vi er trygge.

Callen, og hvem det nå er, er begge uskadde.

Hva skjedde med henne?

Vi pleide å snike oss ut om natta. Ned til elva.

Men en gang gled hun.

Jeg prøvde å redde henne, men... hun ble dratt med av strømmen.

Så jeg gjemte meg i sengen hennes.

De trodde at Hanna Lawson var forsvunnet.

Begge var blonde, på samme alder.

De kjente oss ikke så godt og brydde seg egentlig ikke.

Det var lett å late som.

Én måned senere ble hun funnet.

Hun ble begravd med mitt navn. Hanna Lawson.

-Og jeg levde videre med hennes. -Amy Callen.

Har du myndigheten til å gi oss ansvaret for saken, Kort?

Ellers ville jeg ikke vært her.

Gir hun oss adressen, er vi ferdige. Miss Lawson er uinteressant for oss.

Ellison Way 2175, Marina del Rey.

I et hull i veggen mellom vaske- rommet og badet. En skinnveske.

Jeg liker Los Angeles. Kanskje jeg skal søke om forflytning.

Jeg håper ikke det.

Hva skjer når han oppdager at huset ble revet for 15 år siden?

-Jeg vil ikke bli her og få vite det. -Ikke jeg heller.

Hun var så glad i deg.

Hun gråt seg i søvn hver kveld fordi hun ikke kunne være hos deg.

Hva kalte hun meg?

Lillebror.

Nei, jeg mener...

Bare lillebror.

Du trosset ordren min. Det godtar jeg ikke.

-Ville du ikke gjort det samme? -Jeg kjenner min familie, mr. Callen.

Tro meg når jeg sier at jeg iblant er misunnelig på deg, som ikke gjør det.

-Jeg suspenderer deg. -Gi deg, Hetty.

I én dag. Bruk den fornuftig.

Har du noe å dele med meg?

Den første adressen var til det barnehjemmet Callen først kom til.

Han var fem år gammel.

Jeg aner ikke hvorfor de skilte ham og søsteren.

Alle adresse ble skrevet inn kronologisk av den samme personen.

Hvorfor er det forbausende?

Håndskriften eldes.

Forskjellige penner og blyanter.

Adressene ble ikke skrevet inn samtidig, men etter hvert.

Hver gang Callen flyttet, skrev den samme personen ned adressen.

Mener du at noen holdt øye med Callen alle de årene?

Den samme personen.

Til den kjære datteren min. Du er alltid i hjertet mitt.

Tekst: Tor Hundstad www.sdimedia.com