Original subtitles

Hei.

Du har en del blod på deg, sir.

Jaså?

Det er ikke mitt engang. Det var bare...

Blås i det.

Jeg trenger å bli kvitt denne saken. La det bli noen andres hodebry.

Jeg trodde sønnene mine ville like den, men nei, det kommer de ikke til å gjøre.

INGEN RETUR AV LEKER

Nei, det er ingen leke.

Ikke bruk det ordet. Det er en...

Jeg vet ikke helt hva det er.

Og den ser ut til å være ødelagt. Trommestikken står fast i hevet stilling.

Du vil ikke at trommestikken skal gå ned.

Ok? For når den gjør det...

...kan jeg love deg at helvete er løs. Ok?

Jeg kan ikke prate for deg. Men jeg er ikke så redd for det.

Dæven.

NEDSATT PRIS PÅ FLAMMEKASTER

Hvem smiler nå, ditt satans horeyngel!

Jeg vet ikke om alle fedre fører en skjult forbannelse videre til sine barn.

Min gjorde det.

Jeg heter Hal Shelborn. Dette er meg og tvillingbroren min Bill.

Eller ja, det er oss før alt skjedde.

Bill pleide å strekke fram neven først, og så strøk han seg over håret.

Han var tre minutter eldre enn meg og åt opp det meste av morkaka.

Han var min storebror og tok rollen alvorlig. Han plaget meg når han kunne.

Det er noe jeg glemte å si.

Mamma sier hun hater deg fordi det var din skyld at pappa dro.

Men jeg var glad i ham likevel.

Selv om jeg iblant drømte om å være enebarn.

Jeg hater deg, Bill Shelborn.

Mamma oppdro oss alene, i hvert fall så lenge hun kunne.

Jeg kan se henne for meg som om det var i går.

Faren deres...

Tja, han gikk ut for å kjøpe sigaretter og kom aldri tilbake.

Han tok beina på nakken og stakk.

Jeg kunne vært en av flyvertinnene hans.

Men den slappfisken tok meg aldri med noe sted.

Han kom bare drassende med sveitsiske gjøkur og bonsaitrær.

Krimskrams og suvenirer å fylle skapet med.

Og en dag, elskede gutter, får dere to dele på all den dritten.

For mamma var det bare skrap.

Men for Bill og meg var pappas skap en måte å bli kjent med ham på.

Der har vi den. Den gamle slappfiskens forkledning.

Hvor er den fra? Paris?

Det står "organdrager-ape".

- "Som livet." - "Livaktig", din jævla dust.

Nei.

Hva i...?

Gi meg den.

Her.

VRI PÅ NKKELEN OG SE HVA SOM SKJER!

- Tror du noe skjer hvis jeg vrir? - La være. Den er pappas.

Pappa er borte, ditt rasshøl.

Og jeg er hans nærmeste arving, så juridisk sett er alt dette mitt.

Den er ødelagt.

Ikke kom inn på rommet.

Jeg sitter foran, så klart.

Finnes det noe verre enn en blind date? Jeg kysser heller en frosk.

Ok, gutter! Ingen brus etter tannpuss.

Ingen bål og ingen TV-spill på grunn av forrige bål.

Jeg prøvde å stoppe dem, men de gjør som de vil.

Takk for at du passer dem, Annie. Jeg er hjemme før midnatt.

Gutter, vi har bare én regel i kveld. Fingrene unna alt som er hett, ok?

Jeg skal prøve, men jeg er bare mann.

Gi deg, Bill.

Faen!

Man skulle tro noe sånt gjorde oss mer sammensveiset.

Men det skulle mer til enn én enkelt tragedie.

Fy faen!

Hvordan har de satt fast hodet?

Ikke tenk på det.

Å, fy faen.

Ja, vi er her i dag med Annie Wilkes.

Som ble revet fra oss ved et uhell.

Eller skal vi si i et uhell. For dere vet, det finnes jo ingen uhell.

Har Gud en plan? Sikkert. Kanskje.

Det er vel som å kaste kron og mynt.

Men Annie trenger ingen krone, for hennes hode er-

-separat. Det er et separat spørsmål.

Men hvorfor akkurat hun?

Hvorfor Annie?

Hvorfor ikke du? Eller du?

Alt skjer av en grunn. Absolutt. Sånn er det bare.

- Sånn er det bare. Herrens ord. - Amen.

Alt er tilfeldig. Eller ingenting.

Det går ut på det samme.

Det handler ikke om hvis eller hvordan.

Det handler om når.

Alle skal dø.

Sånn er livet.

Jeg skal dø. Og dere to skal også dø.

Alle vennene deres og deres foreldre, husdyr og alle andre...

Noen dør fredelig mens de sover.

Andre dør en grusom død.

Voldsomt.

Fastbundet med klessnorer, skrikende med gjenteipet munn.

Drit i det.

Nå danser vi.

Selv om det var begravelse den dagen, har jeg nok aldri vært lykkeligere.

Snodig hvor raskt det kan snu.

Du, broren din sier at faren deres dro fra mora deres.

Han dro til Paris for å kjøpe røyk fordi du skrek hele tida.

Fortjener ikke mora di bedre?

Så da er det mora di som må være mannen i huset?

Noe sånt, ja.

Men du har på deg bukser.

Og to personer kan ikke være mannen i huset.

Så du har et lite bukseproblem.

Jeg lager smørbrød, vennen min!

Og hvordan har jeg det? Jo takk, supert. Jeg elsker å slite for sønnene mine.

- Mamma! - Ja?

Hvorfor satte du pappas ape på rommet vårt?

Jeg går ikke inn dit lenger siden jeg fant den stive sokken.

Nettopp.

Du hadde ikke noe med barnevaktens hode å gjøre, vel?

- For det ville vært... - Du!

- Du liker den, du. - Nei.

Det er greit. Du kan få den hvis du sier du vil gifte deg med den.

- Nei. - Si: "Jeg vil bli fru Dusteape."

Jeg vil bli fru Dusteape.

Og nå sier du...

- "Jeg vil suge bananen hans." - Nei, Bill.

Si det, ellers eter jeg resten av morkaka.

Jeg vil suge bananen hans.

Avtale. Du får apen.

Idiot.

I alderen 12 til 15 begynner penis å utvikle seg-

-og reagere sterkere på fysisk kontakt og følelser.

Samtidig oppleves det motsatte kjønn som både attraktivt og skremmende.

Frøken Torrance! Hal Shelborn gnir apen sin under pulten!

- Kjære, jeg baker sjokoladekake. - Jeg vil ikke ha noen jævla kake!

Sånn sier vi ikke!

Prøver du å høres ut som en sjømann?

Du!

Det er din skyld at Bill gjorde dette.

Du vet hvem jeg mener.

Den drittsekken jeg deler rom med. Den Bill!

Vil du vite en ting til?

Jeg skulle ønske Bill døde.

Mamma, er du hjemme?

Er maten klar?

Mamma!

Mamma.

Har du ikke begynt engang?

Hva faen?

Faen.

Mamma!

Legene sa at mamma fikk "bumerang-aneurisme".

Bare jeg visste hva som egentlig hadde skjedd.

Sannsynligheten var visst 1 til 44 millioner.

Det er bare en annen måte å si at det må skje noen.

Det er sånn den virker. Man vrir om nøkkelen så trommestikkene heves.

De går ned igjen når den har sett ut neste offer.

Den dreper hvem den vil når den vil. Og den skylder ingen forklaring.

Den tar ikke imot bestillinger. Det er sant som det står på esken.

Det er akkurat som livet.

- Det er kanskje best... - Hold kjeft!

Mamma.

Mamma, våkne.

Mamma!

Det er morsomt, mamma.

Mamma!

Våkne.

Du kan fortsette å prate nå.

Vet du hva? Tante Ida og onkel Chip har aldri ønsket seg barn.

Nei. Vi har alltid foretrukket et liv-

-der man setter seg i sofaen og ikke reiser seg før man har lyst.

Dessuten er vi swingers, men... Ja, ja.

Jeg vil at du skal vite at vi skal gjøre så godt vi kan.

Men det er kanskje... ganske dårlig.

Hva i helvete?

Jeg la alt i en søppelsekk og sendte den med søppelbilen. Jeg trodde det var det.

Men etter det var ingenting seg likt.

Vi så like ut, for vi var tvillinger, men ja, dere vet hva jeg mener.

Tante Ida og onkel Chip hentet oss og tok oss med til Maine.

Jeg håpet det verste var over.

CASCO, MAINE BYEN DER ALLE ER INNFDT!

Skal du ikke ta av deg dressen, Bill?

Da må jeg bare ta den på igjen til neste begravelse.

Lar jeg den være på, slipper jeg å ta den på igjen.

Da blir det ingen flere begravelser.

Sov godt, da.

Forbered dere på trøbbel!

- Hvorfor tok du den med? - Jeg hakket den i stykker!

Bill, det er en ond ape. En ond, forhekset morderape.

- Tror du den drepte barnevakten? - Kanskje. Antakelig. Vet ikke.

- Jeg skulle gifte meg med henne. - Jeg vet det.

- Skal vi se om noen andre dør? - Nei. Tenk om den dreper en av oss!

Da lover jeg å late som at jeg er lei meg.

Ja. Jeg også.

- Kan den drepe den som trekker den opp? - Hvordan skal jeg vite det?

Tror du mamma trakk den opp?

Jeg prøver.

Nei!

Det var en jaktulykke, men ingen vanlig en.

Chip ble trampet i hjel av 67 ville hester mens han sov ute i sovepose.

Gravferdskonsulenten sa at da de tok ut liket, så det ut som most kirsebærpai.

Det gjør ikke så mye at Chip er død. Han var en drittsekk.

Jeg er først og fremst glad for at det ikke var meg.

Men dette må gjøres. Så den ikke havner hos noen som ville like å bruke den.

Nazister, russere, iranere og sånt.

Vi visste at den ikke kunne ødelegges, så vi prøvde å uskadeliggjøre den.

Bare bli kvitt den.

Få dritten til å forsvinne.

Og lenge så det ut til at vi hadde klart det.

25 ÅR SENERE

Jeg hadde ikke sett apen siden vi kastet den i brønnen.

Men den ville nok dukke opp igjen.

Sånn ser livet mitt ut i dag.

Jeg har nesten ikke kontakt med Bill. Det er greit, han var en drittsekk.

Jeg har ingen venner og holder meg unna familie-

-av frykt for at om apen dukker opp, vil den drepe noen rundt meg.

Men å unngå familie er ikke så enkelt som det høres ut.

Mora di kan dra til helvete!

Hei, Dwayne.

- Å, hallo. Kom inn. - Nei takk.

Jeg må gå tidlig, skal hente ungen.

Har du en unge? Faen, så kjipt. Bor han hos deg?

Nei, men vi treffes en gang i året.

Jeg skal ta ham med til Horror Heaven. Berg-og-dalbaner og sånt.

En gang i året? Faen, så kjipt.

Eksen din må være et skikkelig hespetre.

Nei, det med en gang i året var faktisk min idé.

Jeg har litt dårlig påvirkning.

- Jeg skaper bare problemer. - Du?

Det er ikke sånn at jeg har sett en gulblek hest-

-og rytterens navn var døden.

Men...

Men folk har dødd.

Faen, så kjipt.

Vannscooter. Jævla dust.

HA EN STRÅLENDE BURSDAG

Kjærlig hilsen Hal.

(Pappa)

Kjenn hvordan foreldrekraften overføres fra deg til meg!

Petey spør stadig oftere etter deg, Hal. Det gjør oss veldig triste.

- Etter meg? Hvorfor det? - Fordi du er faren hans.

De holder på med slektstrær på skolen, og du er en av greinene.

Hør her, jeg... Jeg bryr meg om Petey. Jeg...

Jeg bryr meg veldig mye om ham.

Nå for litt siden da vi satt i sofaen, tok jeg kraften din.

- Jeg har aldri sagt at du fikk ta den. - Det betyr ingenting nå.

Ted har bestemt seg for å adoptere Petey. Og når prosessen er klar, -

-er det ingen grunn for deg å treffe Petey mer.

Du kan ikke bare gjøre det. Han kan ikke bare gjøre det.

Som ledende ekspert innenfor mitt felt, kan jeg ikke det?

Hør her. Du og Petey har disse dagene. Så bruk denne uka.

Samle noen fine minner, og så kutter du alt.

Som et rudimentært organ.

- Det er vel det du vil? - Nei.

Det er ikke det. Jeg vil være sammen med Petey, men det er bare...

- Rudimentært? - Noe som er blitt overflødig.

- Jeg vet hva det betyr. - Det gjør du sikkert.

- Jeg har din kraft, så... - Jeg pisset i en av buskene dine nettopp.

- Jeg foreslår at vi bryter håndbak. - Hva? Om hva da?

Hele stasen. Og da mener jeg de små ballene dine.

- Hei. - Vennen min.

Petey. Hei.

- Hallo. - Hva snakker dere om?

DDSBO TIL SALGS

Minner om faren din?

Tenker du på det selvtilfredse gliset eller den hårete ryggen?

Lurer du noen gang på hvor han er? Pappa, mener jeg.

Kjære, det er ikke verdt det.

Men om du virkelig vil ha svar, gjetter jeg...

- Ved et pokerbord eller under ei hore. - Så ekkelt. Slutt, mamma.

Beauchamps. Kjære. Vil du ha et trekk?

Vurderer du fremdeles å selge apen til gærningen om aldri går ut?

Har du truffet fyren? Han virker som han er en pervo.

Har du noen søsken?

- Er det slektstreet du sitter med? - Hvordan gjettet du det?

Ok.

Så... Brødre, søstre, ja eller nei?

Nei.

- Nei på begge? - Ja, ingen av delene.

Enebarn. Akkurat som meg.

Hva heter mammaen din?

Lois.

Mamma het... Lois.

Du...

Det begynner å bli sent. Vi bør vel få i deg litt mat?

Bare om du vil holde meg i live.

Bra.

Si det, ellers eter jeg resten av mor- kaka! Jeg lover å bli trist når du dør.

Herregud.

Hva faen?

UKJENT NUMMER

- Hallo? - Hallo, jævla dust.

- Bill. - Er det bare jeg som kaller deg det?

Hvor fikk du nummeret mitt fra?

Jeg har ikke hørt fra deg på fem år og ikke sett deg på ti.

Ni og elleve, men hvem holder tellingen? Politiet ga meg nummeret ditt.

- Politiet? - Det har skjedd noe.

- Tante Ida har gått heden. - Å, faen.

Men hun var jo ikke helt ung. Eller var hun syk?

Det virket snarere som om hun hadde kviknet til.

Skulle selge huset, ryddet alle bodene.

Den trivelige politimannen jeg snakket med, kalte det en tragisk ulykke.

- Ok. Og så? - Noen må ordne boet.

- Du er nærmeste pårørende. - Det er det faktisk du som er.

- Det er min uke med Petey. - Ei uke? Får du ikke mer?

- Like feig. - Hva vil du?

- Dra dit og sjekk at den ikke er der. - Den ligger i brønnen!

Den kan forflytte seg, det vet du. Du kan vel ta med deg Petey?

- Vise at du faktisk har baller. - Herregud.

Hva sier en pappa til en sønn han ikke kjenner? "Roadtrip?"

- Hvorfor skulle den være hos Ida? - Den har knyttet seg til familien.

Jeg vil ikke dø, og jeg antar at du ikke vil at Petey skal dø.

Hva gjør jeg om jeg finner den? Slipper den fra et jævla fly?

Da passer du på den så ingen kan vri om nøkkelen.

- Du vil vel ikke at Petey... - Slutt å snakke om Petey!

- Apen må uskadeliggjøres. - Da kan vel du gjøre det?

Du er yngre. Gjør det du.

Bill. Bill?

Faen!

Vent!

Faen! Hva faen var det, et bein?

Ok. Petey? Våkne, vi må dra.

- Hva er klokka? Hva i helvete? - Ikke bann. Og vi må dra.

Det skjedde noe der ute. Eller ikke noe, men det var en kvinne som...

- Uansett må vi stikke, ok? - Det er midt på natta. Er du rusa?

Det skulle jeg ønske. Nei, jeg bruker ikke dop. Kom nå.

- Jeg må sove. - Vi må ta beina på nakken og dra!

Petey, jeg er lei for det der.

Tante Ida har dødd, og jeg må ordne opp med tingene hennes.

- Kan jeg spørre om noe? - Helst ikke.

Hvordan døde mammaen din?

Er det til slektstreet? De pleier å handle om hvem og når.

Ikke hvorfor og hvordan.

Tok tanten din seg av deg da mammaen din døde?

Ja. Ja, det gjorde hun.

Jeg kan vel bli med til huset hennes.

- Jeg kan hjelpe til. - Du får ikke bli med meg.

- Hvorfor ikke? - Det er deprimerende.

Vi skulle til en fornøyelsespark.

- Ikke oppsøke mørke og død. - Jeg vet om det med adopsjonen.

- Å. - Så du kan kutte alle bånd nå.

Eller vi kan bruke den korte tida vi har igjen... sammen.

Jeg lurer på hva Lois ville valgt.

Hva gjør du her helt alene, Hal? Eller vil jeg ikke vite det?

- Jeg tenker bare. - Å?

- På hva da? - Vet ikke. Framtida.

Har du noen råd?

Tja... Ta vare på tennene dine.

Og magen din. Ta livet som det kommer. Ikke tving fram ting.

Men det aller viktigste å huske i livet er...

Prøv å la være å drepe alle rundt deg.

Petey?

Petey.

Petey?

Petey?

Faen.

Jeg fant et sted som holder kurs i fallskjermhopping.

Det er sånt man ikke vet om man er god til før etter det første hoppet.

Artig. Det var... artig.

Var det? Du er også ganske artig, Hal. De har bryllup også.

Kan du vente i bilen mens jeg fikser dette?

- Hva? Nei, jeg vil se rommet ditt. - Nei, Petey.

- Hvorfor ikke? - Fordi jeg sier det.

Ja vel. Greit. Men jeg må på do. Nummer to.

- Kunne du ikke gjort det på motellet? - Det er mye du ikke vet om meg.

Som at jeg er en sånn som bare kan bæsje i ordentlige hus.

- Mener du det? - Du vil ikke ta sjanser her, Hal.

- Herregud! - Hei. Unnskyld.

Jeg får visst ikke ned ruta. Hei.

Barbara. Du må være Hal Shelborn. Din bror Bill sa du var på vei.

Jaså. Ja. Hei, Barbara.

- Broren din er litt av en type. - Ja.

- Bill, altså. - Ja. Jo, han er litt av en type.

Ja. Og hvem har vi her, da?

- Det er min sønn Petey. - Hallo der.

Nei takk, Barbara. Jeg er for ung til å kjøpe hus.

Og jeg ante ikke at jeg hadde en onkel, så takk for det.

Jeg spurte Hal i går om han hadde søsken, og han løy meg rett opp i ansiktet.

Men det er greit. Han er pappaen min bare et par dager til.

Han skal byttes ut med en ledende ekspert.

- Ja. - Ok.

Ikke noe kort, da. Vi ses der inne.

- Hadde dere et nært forhold? - Jo da.

Er dette alt hun eide? Jeg trodde hun hadde mer.

Vi solgte dødsboet dagen etter at hun døde.

Det var mange som kom. Vi fikk inn hundre dollar.

Det må ha vært på søndag.

For siden mandag har det vært ganske kaotisk her.

Din tante døde på mandag.

Tirsdag morgen var det Mitch McDonalds tur.

På onsdag var det Burt Bergerson.

Og deretter Nancy Risoli.

Det finnes vel ingen kobraer i Maine?

Det fantes én.

Hver dag siden mandag har minst en av innbyggerne i Casco bare... poff!

Iblant to eller tre, fire, ja til og med fem innbyggere.

- Bare poff, poff og poff! - Ja vel, jeg forstår.

- Skal vi ta en titt på det andre skapet? - Absolutt, kom. Poff!

Er dere tvillinger?

Vet du hva mamma alltid sa når et fly krasjet-

-eller en skolebuss kjørte i elva så masse folk mistet livet?

Hun sa: "Nå har Gud gjort rent bord."

Så rart. Jeg kan ikke huske at jeg låste.

Du husker ikke om det var en opptrekkbar lekeape blant tingene?

Å. Nei, jeg tror ikke det. Ikke et kjært barndomsminne, vel?

En første lille lurvete venn full av fryd og fantasi?

- Nei, det er ingen stor sak. - Ok.

Nei, ikke den.

- Hvordan går det med nøkkelen? - Ikke bry det pene, lille hodet ditt.

Sa jeg det høyt?

Pass på! Du er pen, da.

- Vi bør kanskje gå ned og... - Elimineringsmetoden gjorde susen!

Nei!

Går det bra der oppe?

Ja da.

Faen.

- Og du sto ved siden av, stemmer det? - Det stemmer.

- Visste du at det var et våpen der? - Nei.

Jeg må be dere bli i byen til vi har funnet ut et par ting.

Nei, jeg har lovet sønnen min en tur til Horror...

Vi har droppet Horror Heaven. Dette er åpenbart viktigere.

Gløgg gutt.

Ta inn på et motell. Dere kunne bodd her, men det er veldig sølete der inne.

Har dere sett det? Det er som på den restauranten, Spaghetti City.

- Kan du vente i bilen? - Ja, det er jo det du alltid ber meg om.

Holde meg unna.

Nå bærer de ut liket!

Casco, Casco, Casco!

- Hallo? - Kan jeg få snakke med Hal Shelborn?

- Bill? - Gudskjelov.

- Og Petey? Er han også der? - Vi har det bra, men...

Jeg finner ikke apen. De hadde garasje- salg, den kan være hvor som helst.

- Det er ikke bra. Det er ille. - Det skjer sjuke greier i byen.

Folk dør på alle mulige rare måter. Jeg får ikke forlate byen.

- Ta inn på motell, vent på mitt signal. - Vente på ditt signal?

Bill, hvor er du? Bill. Bor du her i byen?

Idiot.

Shelborn. Shelborn. Nei.

Fru Ape?

Hei. Hvis du ringer angående annonsen, -

-kan jeg med glede meddele at min kjære lekeape er blitt funnet.

Takk for at du ringte, og ta vare på deg selv.

I det øyeblikket jeg slapp taket...

...innså jeg den forferdelige sannheten.

Dustebroren min hadde vridd om nøkkelen og drept mamma.

Jeg dro tilbake for å hente deg så fort jeg kunne.

Men du var borte.

Du hadde lagt igjen et tegn til meg og bare meg.

En dag ville du komme tilbake.

Så jeg ventet.

Og lenge skjedde det ingenting.

Et 100 % sterilt vakuum.

Men så...

Der var du.

VRI OM NKKELEN OG SE HVA SOM SKJER

APENS ÅR

Plutselig så jeg deg overalt.

Helvete!

Like konstant som sola, månen og stjernene.

Som om du alltid våket over meg.

Bekreftet det jeg alltid hadde villet tro.

At du skulle komme tilbake og hjelpe meg med å ta hevn.

Jeg dro til steder der jeg trodde du kunne være.

I en naiv overbevisning om at jeg kunne mane deg fram.

At jeg skulle finne deg.

Så jeg forberedte meg på din tilbakekomst.

Sydde om den gamle begravelsesdressen i påvente av...

Tja, flere begravelser.

For en dag igjen å bevitne din forferdelige prakt.

Faen!

Så jeg lette. Og så åpenbarte den seg: en gulblek hest.

Rytterens navn var Døden.

Fru Ape.

Og her er vi, forent til slutt.

Med en siste ting å utrette.

I din grenseløse visdom skal du la rettferdighetens sverd-

-skjære gjennom den fordervede lufta og ramme rett person.

Du vet akkurat hvem jeg mener.

Faen, så kjipt.

Faen.

- Ja? - Det er Ricky.

- Hva vil du? Jeg er ekstremt opptatt. - Ok, ja, altså...

Det høres kanskje snålt ut.

Kan jeg gi tilbake de 15 dollarene og beholde lekeapen?

- Den er ingen leke. - Nettopp, jeg er helt enig.

Men den får meg til å tenke på fatter'n. Det er vel rart å si sånt til en mann.

Gjør det veldig vondt når du tenker?

- Altså... - "Altså"...

Visste du at 27 % av alle engelsktalende personer-

-sier "faen" eller "fy faen" like før de dør?

Ganske komisk, for døden er jo det eneste alle vet kommer til å skje.

Likevel blir vi overrasket over den.

Ikke sant?

Uansett, jeg så broren din. Dere er like.

Var gutten nevøen din, da eller?

Hva skjer om Petey vrir om nøkkelen?

Så... kan jeg få den igjen?

Nei. Jeg betalte deg for å finne apen, ikke knytte deg til den. Forsvinn.

Faen ta deg.

Mutter, er du hjemme eller på fabrikken?

Jævla slappfisk.

Yo, Beauchamps! Har du ammunisjon til overs?

Hvilket kaliber?

Du har fremdeles litt av Barbaras blod på deg.

Ja.

Det er sånt som skjer.

Kan jeg spørre deg om noe?

Nei.

Har du drept noen?

Herregud. Vet mamma det?

Jeg har ikke drept noen. Selvfølgelig har jeg ikke drept noen!

Du, så snart vi er på motellet, ringer jeg mamma og forteller alt.

Hun sier sikkert at jeg er farlig for deg, og det har hun rett i.

Så Ted adopterer meg, og du slipper å se meg mer?

Du får det bedre med Ted.

Faen ta deg.

Petey?

Jeg er her om det er noe.

Ta den tida du trenger.

Og vil du snakke senere, så setter vi oss ned og gjør det, ok?

- Ja? - Det er meg. Du har den, ikke sant?

- Vet ikke. Kanskje. - "Fru Ape"?

- Det er deg, det. - Slutt å vri på nøkkelen!

Den har for korte armer til å gjøre det selv, så noen må hjelpe til!

- Og nei. - Faen, Bill! Det er uskyldige mennesker!

Jeg blåser i meg, det viktigste er at Petey er trygg. Så slutt nå!

Vil du at jeg skal slutte, så kom med Petey så han kan gjøre det.

- Hvorfor det? - Den som vrir nøkkelen, overlever.

- Det har du visst siden vi var små. - Hva? Hva snakker du om?

- Hvor er du? - Hvis du vil at Petey skal leve, -

-trenger han bare vri om nøkkelen og fortsette å gjøre det i all evighet.

- Da vil han aldri dø. - Hør her.

La meg få Petey bort herfra, så kan vi prate. Ok? Vi løser det.

Enten fortsetter jeg å vri, ellers gjør Petey det. Ring når du har bestemt deg.

Vent, vent... Bill! Faen!

Petey?

Petey? Vi må dra. Jeg må kjøre deg hjem til mamma.

Petey, lukk opp.

Petey!

Petey, lukk opp!

Vi må dra nå med en gang!

Slapp av før du får hjerteinfarkt.

Eller bare kjør på. Du vil jo så gjerne slippe meg.

- Hvorfor lukket du ikke opp? - Hva så?

Hvorfor fikk du barn om du bare vil holde deg unna?

Jeg visste ikke hva jeg drev med, jeg var bare dum og naiv!

- Så jeg var bare et uhell? - Alt er uhell!

Herlig.

Fint å høre.

Det var ikke sånn jeg...

Ja, det var et uhell, Petey.

Men du er ingen feil.

Jeg er så glad for at du finnes.

Du betyr veldig mye for meg.

Og det er derfor jeg holder meg unna.

Jeg sliter med alt mulig dritt som jeg vil at du skal slippe.

- Som hva da? - Det er fæle greier, Petey.

Onde greier. Ting jeg fikk fra pappa som jeg ikke vil gi videre til deg.

- Hva prater du om? - Som...

Vent.

Åpne for faen, det er politiet!

Ok, ok.

- Hold kjeft! Opp med hendene! - Slapp av. Slapp av.

- Ta nøklene. Kom igjen! - Ok, ok. Slapp av.

- Vi skal ta en kjøretur, greit? - Greit.

Stopp her.

Hvor er vi?

- Hæ? - Hvor er vi?

Det er huset til broren din. Festningen hans.

- Ikke lat som om du ikke vet det. - Vi har ingen kontakt.

- Faen, så kjipt. - Takk.

Hold kjeft. Du! Du går inn, prater med onkel.

- Så tar du apen med til meg. - Apen?

- Den har rød vest og tromme. - Hvorfor prater han om en ape?

- Han vet ingenting om apen! - En lekeape?

Ikke kall den det. Den er ikke det. Den er ond. Som djevelen selv.

- En lekeape. - Jeg skulle si det når du ble eldre.

Har du vært en jævla drittpappa på grunn av en lekeape?

Ikke bann! Og ja, nettopp derfor må vi komme oss langt vekk.

Best for deg at du fikser apen, ellers skyter jeg fyren.

- La meg bli med ham inn. - Nei!

Bakdøra har ei hundeluke. Best for deg at han er spinkel nok.

Ikke ring politiet eller noe. Gå inn, hent apen, ellers skyter jeg dere flere ganger.

- Han blir her. - Hold kjeft!

- Gå. - Hal...

- Dette er jævlig sprøtt. - Jeg vet det.

Hva du enn gjør, ikke vri om nøkkelen på apens rygg.

Ok.

Faen!

Faen.

Kult, på en måte.

- Du er egentlig ikke politi. - Så klart ikke.

Jeg hater politiet. Fatter'n var det.

Er det kanskje fortsatt.

Mutter'n sa at han jaktet på fitte. Men det er vel fitte i her i byen også?

Han dro. Derfor hater jeg politifolk.

- De er politi. Det er den beste grunnen. - Hva faen...?

Hva i helvete gjør den der?

- Slå på fjernlyset. - Slå på fjernlyset. Ok.

- Faen så ekkelt, skru av! - Ok! Faen da.

I din grenseløse visdom skal du la rettferdighetens sverd-

-skjære gjennom den fordervede lufta og ramme rett person.

- Og bare rett person. - Onkel Bill?

Petey? For en hyggelig overraskelse.

- Har du det bra? - Jeg?

Ja. Du.

Det er lenge siden noen spurte om det.

Men nå som du spør...

Nei, jeg har det ikke bra.

Yndlingsleken da jeg var liten.

Den skal tromme, men sitter fast.

Kan du fikse den?

Den var din bestefars. Han hadde den med fra en av reisene sine.

Han var flyger. Han het også Petey.

- Visste du det? - Hal sier aldri noe.

Nei, klart ikke.

Er det den, altså? Som har gjort alle gærne?

Hvordan skulle den det? Det er bare en leke.

Du kan vel prøve å trekke den opp?

Den trenger nok bare riktig håndlag.

Sånn, ja. Å vri om nøkkelen er noe-

-Shelborn-slektens menn har gjort i generasjoner.

En familietradisjon.

Men føles det ikke riktig, er det kanskje ikke noe for deg.

- Hva skjer? - Vri om nøkkelen, så får du se.

- Skal jeg rygge bilen? - Nei, du sitter stille.

Skjer det noe?

- Den jævla politilua, den klør som faen. - Hva?

Faen i helvete!

Vær forsiktig med den.

- Ja. Absolutt. - Bra. Faen.

Hva i helvete...

Faen!

Fy faen.

- Petey, hvor er du? - Pappa.

Petey, vri om nøkkelen igjen!

- Hva? Nei. - Så gi meg den jævla apen!

Nå spør jeg ikke pent mer.

Gjør det. Drep ham. Drep den jævla dustebroren min. Nå!

Din jævel! Slå på trommehelvetet, for faen! Nå!

Jævla... Jeg befaler deg!

Faen.

Herregud. Hører du hva jeg sier?

For faen...

Hvordan kan du være så jævla sterk?

Hei!

Petey. Gudskjelov. Hjelp meg.

Faen!

Hva har jeg gjort?

Hva er det?

Hva i...? Bill!

- Faen. Trommestikken står fremdeles opp. - Hallo, din jævla dust.

- Er det alt du kan si, din jævel? - Du er jo en jævla dust.

Faen i helvete.

Herregud, Bill.

- Du prøvde virkelig å drepe meg. - Klart det.

Var det derfor alle døde? Du kunne drept sønnen min! For hva? Hvorfor?

Du drepte mamma.

Og jeg vet at du ville drepe meg.

Men faenskapen tar ikke imot bestillinger.

Jeg har skrudd den opp med deg i tankene i flere dager nå, uten hell.

Hør her, Bill.

Det var ikke min skyld.

Det var ingens skyld.

Ingen av oss fortjente det som skjedde.

Vi var bare så uheldige å være der.

Mamma?

Jeg er lei for det, Bill.

Men jeg må forlate dere nå.

Alle dør. Sånn er livet.

Jeg er lei for at mammaen din døde.

Det er helt jævlig.

Jeg vet hvordan det føles.

Hun var min mamma også.

Ja.

Det har du rett i.

Jeg har aldri tenkt sånn på det.

- En uskyldig feil. - Ja.

Ikke så rart, egentlig. Vi er brødre.

- Tvillinger. - Ja.

Unnskyld.

Jeg skulle ønske vi hadde støttet hverandre som barn.

Men nå er vi her.

Hva sier du, Bill?

Brødre igjen?

Ja da.

Nei.

Unnskyld.

- Er dere på en slags roadtrip? - Ja.

En slags far og sønn-reise.

Kult. Det skulle jeg gjerne opplevd.

- Med noen en gang. - Bli med oss, da.

Herregud!

Fy faen.

Så onkel Bill gjorde kål på halve byen dere vokste opp i?

Ja.

Jeg vet at alle skal dø, sånn er livet. Men når alle dør samtidig...

Så ... Hva vil du gjøre nå?

Vi må vel bestemme hva vi skal gjøre med apen.

Vi beholder den.

Vi godtar at den tilhører oss, og slipper den ikke fra oss.

Jeg vet hva vi kan gjøre.

Vi drar og danser.

Danser? Med kroppen, mener du? Hvor faen fikk du det fra?

Fra farmora di.

Fra Lois.

Kult.

Ja, det er kult.

Tekst: Mari Eggen Svensk Medietext

Faen, så kjipt.