Would you like to inspect the original subtitles? These are the user uploaded subtitles that are being translated:
1
00:00:11,600 --> 00:00:15,600
Kate! Kate Williams, ikke sant?
Det er meg. Alan.
2
00:00:15,720 --> 00:00:19,320
- Alan...?
- Alan Conway. Ja, det er lenge siden.
3
00:00:19,440 --> 00:00:24,920
Selvsagt! Gratulerer med suksessen.
Den siste boka topper listene.
4
00:00:25,040 --> 00:00:31,760
I ti uker nå. Det kan jeg takke deg for.
Du presenterte meg jo for søsteren din.
5
00:00:31,880 --> 00:00:36,520
- Hvordan er det med Daisy og John?
- Jack. Bare bra.
6
00:00:36,640 --> 00:00:41,720
Skal vi ta en kaffe?
Ville vært hyggelig med en prat.
7
00:00:41,840 --> 00:00:47,400
- Gjerne det.
- Tenk at du ikke kjente meg igjen.
8
00:00:50,160 --> 00:00:56,600
- Woodbridge skole virker så lenge siden.
- Jeg har aldri fått takket deg.
9
00:00:56,720 --> 00:01:02,000
- Jeg ville jo så gjerne bort.
- Jeg trodde du likte å undervise der.
10
00:01:02,120 --> 00:01:08,200
Noen av ungene, så. Dine.
Men jeg har alltid drømt om å skrive.
11
00:01:08,320 --> 00:01:12,200
Jeg elsker bøkene dine.
Susan sender dem til meg.
12
00:01:12,320 --> 00:01:16,080
- Hvordan har Susan det?
- Snakker dere ikke sammen?
13
00:01:16,200 --> 00:01:22,160
- Jeg ser henne for sjelden.
- Er det bare dere to? Hun er ugift?
14
00:01:22,280 --> 00:01:25,760
- Hun er gift med jobben.
- Hun er dyktig.
15
00:01:25,880 --> 00:01:28,440
- Syns du?
- Helt strålende.
16
00:01:28,560 --> 00:01:32,480
- Da bør du si det.
- Du har så rett!
17
00:01:32,600 --> 00:01:37,640
Skulle gjerne kjent henne bedre.
Hun snakker aldri om seg selv.
18
00:01:37,760 --> 00:01:42,640
- Vokste dere opp her i nærheten?
- Nei, i Kent. Ved Whitstable.
19
00:01:42,760 --> 00:01:47,480
Å, der er det pent.
Skal vi ta en kaffe til?
20
00:01:48,840 --> 00:01:50,920
Greit.
21
00:02:09,800 --> 00:02:13,400
Norske tekster: Mari Andresen
22
00:02:31,240 --> 00:02:35,360
SISTE KAPITTEL
23
00:02:51,240 --> 00:02:56,120
Vi kan ikke holde på sånn.
Jeg hater å krangle med deg!
24
00:02:56,240 --> 00:03:00,720
- Vi krangler ikke.
- Nei, du sier jo ikke noe!
25
00:03:00,840 --> 00:03:06,560
Jeg kunne like gjerne vært alene i går
kveld. Jeg fikk mer ut av puta enn deg.
26
00:03:06,680 --> 00:03:10,520
Jeg kan ikke tenke på Kreta
når det skjer så mye.
27
00:03:10,640 --> 00:03:15,880
- På Kreta blir det ikke så mye.
- Jeg har ikke bestemt meg!
28
00:03:16,000 --> 00:03:18,800
Jeg tenker på det.
29
00:03:20,560 --> 00:03:24,480
- Har du virkelig råd til et hotell?
- Ja.
30
00:03:24,600 --> 00:03:27,840
- Å ja, fetter Yannis.
- Han har visma.
31
00:03:28,680 --> 00:03:32,280
- Jeg vet ikke hva det betyr.
- Kontakter.
32
00:03:32,960 --> 00:03:38,440
- Hvor lenge blir du borte?
- Jeg overnatter hos Katie.
33
00:03:39,240 --> 00:03:42,880
- Vi kan snakke om det i morgen.
- Ja.
34
00:03:47,400 --> 00:03:52,760
- Er du klar?
- Jeg har fått en e-post fra Phillip Jones.
35
00:03:52,880 --> 00:03:56,640
Han lurer på Cityworld Media.
Ryktene går.
36
00:03:56,760 --> 00:04:00,440
- Hva skal du si?
- Det spørs på deg.
37
00:04:02,400 --> 00:04:07,480
- Jeg har ikke bestemt meg ennå.
- Du pleier ikke å nøle sånn.
38
00:04:07,600 --> 00:04:12,040
- Denne uken har ikke vært helt vanlig.
- Sant.
39
00:04:13,760 --> 00:04:20,560
- Er du klar for begravelse?
- Jeg burde kanskje valgt noe muntrere?
40
00:04:22,280 --> 00:04:27,000
Jeg kan ikke fordra dette,
men jeg må ha et svar.
41
00:04:27,120 --> 00:04:33,080
Jeg vil nødig presse deg, men jeg har
brukt halve livet på å bygge opp firmaet.
42
00:04:33,200 --> 00:04:36,360
Og dette salget handler ikke om penger.
43
00:04:36,480 --> 00:04:43,320
Men om å vite at mitt livsverk er
i dine trygge hender, for hva skjer ellers?
44
00:04:43,440 --> 00:04:49,240
Vi slukes av en av de store aktørene
som alle andre uavhengige forlag.
45
00:04:49,360 --> 00:04:53,400
- Da forsvinner vi bare.
- Ikke noe press, sa du?
46
00:04:53,520 --> 00:05:00,000
Jeg prøver bare å være ærlig.
Det handler om deg, Susan.
47
00:05:00,120 --> 00:05:06,280
- Jeg trenger en avgjørelse.
- Kan jeg få noen dager til?
48
00:05:07,960 --> 00:05:10,760
Bare noen få.
49
00:05:34,440 --> 00:05:37,680
God morgen, Pünd.
50
00:05:37,800 --> 00:05:42,000
- Har du sovet godt?
- Nei, det har jeg ikke.
51
00:05:42,120 --> 00:05:46,320
På grunn av saken?
En solid frokost hjelper.
52
00:05:46,440 --> 00:05:50,440
- Jeg tenkte på Brent.
- En lite hyggelig natt, altså.
53
00:05:50,560 --> 00:05:55,160
Nettopp.
Det er noe ved ham som ikke stemmer.
54
00:06:00,880 --> 00:06:04,640
- Er alt i orden?
- Jeg har hodepine.
55
00:06:04,760 --> 00:06:07,480
Vil du ha et glass vann, kanskje?
56
00:06:07,600 --> 00:06:12,320
James,
jeg tror jeg må tilbake til rommet.
57
00:06:15,120 --> 00:06:20,000
- Kan noen... Jeg trenger hjelp!
- Ring etter legen.
58
00:06:21,760 --> 00:06:25,000
- Føler De Dem bedre?
- Ja takk.
59
00:06:25,920 --> 00:06:32,280
Jeg er dr. Kamal. De kjenner visst
legesekretæren min, Joy Sanderling?
60
00:06:32,400 --> 00:06:38,600
De ville tilkalle ambulanse, men det er
langt til sykehuset, så jeg tok det her.
61
00:06:38,720 --> 00:06:41,789
Jeg kan ordne
transport til sykehuset nå.
62
00:06:41,801 --> 00:06:44,211
Det er ikke nødvendig, takk.
63
00:06:44,320 --> 00:06:47,200
- Nummenhet?
- Litt.
64
00:06:47,320 --> 00:06:49,720
Andre symptomer?
Hodepine?
65
00:06:49,840 --> 00:06:54,200
Jeg har en tilstand
som legen min har redegjort for.
66
00:06:54,320 --> 00:06:58,680
- Dette var ikke uventet.
- Jeg skjønner.
67
00:06:58,800 --> 00:07:04,000
De snakker trolig om en svulst.
Den kan ikke opereres bort?
68
00:07:04,120 --> 00:07:08,800
Dere ser ting som andre ikke ser.
Medisinens etterforskere.
69
00:07:08,920 --> 00:07:14,640
- Leit at jeg ikke kan hjelpe.
- Kanskje De kan det, dr. Kamal.
70
00:07:14,760 --> 00:07:19,800
- De undersøkte liket av Mary Blakiston.
- Vil De snakke om det nå?
71
00:07:19,920 --> 00:07:24,400
- Hvis De ikke har noe imot det.
- Slett ikke. De er tapper.
72
00:07:24,520 --> 00:07:28,640
Ja, jeg undersøkte Mary Blakiston.
Brent ringte.
73
00:07:29,600 --> 00:07:34,680
Dette må nok politiet se på, Brent.
Mrs. Blakiston er død.
74
00:07:35,680 --> 00:07:40,920
- Tenkte meg det. Det så sånn ut.
- Hvorfor kikket du inn?
75
00:07:41,040 --> 00:07:46,320
Telefonen ringte.
Tre ganger, men hun tok den ikke.
76
00:07:46,440 --> 00:07:51,200
Det var jobben hennes,
så jeg begynte å lure.
77
00:07:51,320 --> 00:07:58,040
- Og det var ikke noe mistenkelig?
- Nei. Jeg tror hun snublet og falt.
78
00:07:58,160 --> 00:08:04,240
Jeg så støvsugeren på trappeavsatsen.
Hvis hun fikk ledningen rundt foten...
79
00:08:04,880 --> 00:08:09,600
- Hvordan kom De inn der?
- Brent låste oss inn bakdøren.
80
00:08:09,720 --> 00:08:13,800
- Så han hadde nøkkel?
- Ja, det tror jeg.
81
00:08:14,840 --> 00:08:20,280
Bare én ting til...
Hadde Mary Blakiston mange fiender her?
82
00:08:20,400 --> 00:08:23,240
Hun var en nysgjerrigper.
83
00:08:23,360 --> 00:08:29,280
Alltid opptatt av andres saker. Men jeg
tror ikke noen ville drepe henne for det.
84
00:08:29,400 --> 00:08:33,400
Det kommer vel an på
hva hun hadde funnet ut.
85
00:08:36,440 --> 00:08:40,480
- Er alt i orden?
- Jeg føler meg mye bedre.
86
00:08:40,600 --> 00:08:42,760
- Hva sa legen?
- Mye.
87
00:08:42,880 --> 00:08:45,960
- Om helsen din?
- Nei, om saken.
88
00:08:46,080 --> 00:08:49,120
- Miss Sanderling?
- Før De går...
89
00:08:50,560 --> 00:08:52,901
Robert og jeg sa ikke alt.
90
00:08:52,907 --> 00:08:56,760
Uklokt å legge skjul
på noe i slike saker.
91
00:08:56,880 --> 00:09:03,480
- Men det skjedde for så lenge siden.
- De snakker om lillebroren som døde?
92
00:09:03,600 --> 00:09:06,960
- Sam.
- De sa ikke noe om hvordan han døde?
93
00:09:07,080 --> 00:09:12,800
- Nei, det er Robert som må si det.
- De har snakket med ham?
94
00:09:12,920 --> 00:09:18,880
Ja. Vi stenger tidlig for å gå i
begravelsen. Kanskje vi kan møtes etterpå?
95
00:09:19,800 --> 00:09:23,640
Hvis De føler Dem bra nok?
Adjø.
96
00:09:30,480 --> 00:09:34,040
- Hvem tror du drepte ham?
- Alan Conway?
97
00:09:34,160 --> 00:09:38,480
- Nei, sir Magnus Pye.
- Spiller det noen rolle?
98
00:09:38,600 --> 00:09:42,560
Boken må avsluttes.
Hele vår fremtid avhenger av det.
99
00:09:42,680 --> 00:09:46,840
- Få inn ghostwriteren din.
- Vi må jo ha løsningen.
100
00:09:46,960 --> 00:09:51,280
- Du har presten, da.
- Du mistenker alltid presten.
101
00:09:51,400 --> 00:09:54,840
Oppsynsmannen, da?
Brent?
102
00:09:54,960 --> 00:09:59,680
Han var der
da Mary Blakiston falt eller ble dyttet.
103
00:09:59,800 --> 00:10:03,960
Han jobbet der da sir Magnus ble drept,
og da Sam døde.
104
00:10:04,080 --> 00:10:10,240
To dødsfall kan ha vært ulykker.
Dreper man noen fordi man får sparken?
105
00:10:10,360 --> 00:10:13,880
- Hva med lady Pye?
- Ja.
106
00:10:14,000 --> 00:10:18,520
Han hadde vært utro.
Svik sårer.
107
00:10:20,640 --> 00:10:25,840
Ta neste til høyre.
Det er veiarbeid rett her borte.
108
00:10:26,640 --> 00:10:31,800
Slapp av, Charles. Vi kommer i mål.
Vi finner sidene og redder firmaet.
109
00:10:31,920 --> 00:10:36,000
Med deg som ny direktør.
Ingen egner seg bedre.
110
00:11:13,000 --> 00:11:16,720
- Bør vi egentlig gå?
- I begravelsen? Hvorfor ikke?
111
00:11:16,840 --> 00:11:20,640
- Er du bra nok til det?
- Ja da.
112
00:11:20,760 --> 00:11:24,640
Vi trenger oss ikke på, da?
Vi kjente ham jo ikke.
113
00:11:24,760 --> 00:11:30,640
Det er en god mulighet til å observere.
Alle kommer til kirkegården.
114
00:11:30,760 --> 00:11:35,440
Alle er tilsynelatende i sorg,
men én av dem skjuler noe.
115
00:11:35,560 --> 00:11:39,440
- Og det ser du?
- Å drepe er lett nok.
116
00:11:39,560 --> 00:11:46,160
Men å stå foran mannen du drepte
uten å røpe noe, da skal du være dyktig.
117
00:12:39,160 --> 00:12:42,240
Du ser ikke ut!
Kom hit.
118
00:13:04,400 --> 00:13:06,400
Bare kjør.
119
00:13:35,240 --> 00:13:40,280
- Robert Blakiston er her.
- Ja, miss Sanderling sa jo det.
120
00:13:41,920 --> 00:13:46,200
- Det må være tungt for ham.
- Hvorfor det?
121
00:13:46,320 --> 00:13:50,000
Alle her tror at han drepte moren.
122
00:13:52,200 --> 00:13:55,200
Hvorfor har de ikke begynt?
123
00:13:55,320 --> 00:14:00,320
- Vi venter på pappa.
- Han kommer alltid for seint.
124
00:14:02,280 --> 00:14:07,960
- Hvordan er det med Dem, miss Pye?
- Dette er svært tungt for meg.
125
00:14:08,080 --> 00:14:13,120
Nå overrasker De meg.
Jeg trodde det var dette De ville.
126
00:14:13,240 --> 00:14:17,920
- Hva mener De?
- Dingle Dell. Byggeprosjektet.
127
00:14:18,040 --> 00:14:21,040
De setter ikke det i gang nå.
128
00:14:21,160 --> 00:14:26,120
- Det er min brors død De snakker om!
- Nettopp.
129
00:14:28,000 --> 00:14:31,600
Mine damer og herrer.
Takk for oppmøtet.
130
00:14:31,720 --> 00:14:36,040
Og takk for tålmodigheten.
Nå kan vi begynne.
131
00:14:42,800 --> 00:14:48,080
Stilig bårebil. En klassisk, gammel Rolls.
Veldig Atticus Pünd.
132
00:14:48,200 --> 00:14:52,000
- Vedkommende kan være her.
- Hvem da?
133
00:14:52,120 --> 00:14:56,120
Den som drepte Alan.
Du husker vel det fra boka?
134
00:14:56,240 --> 00:15:02,800
Å drepe er lett nok, men
å se mannen du drepte, gravlegges...
135
00:15:04,320 --> 00:15:10,360
Jeg er slett ikke overbevist om
at Alan ble drept, men i så fall...
136
00:15:10,480 --> 00:15:14,400
Krimforfatter drept!
Det kan vi bruke!
137
00:15:17,120 --> 00:15:22,200
- Der er Melissa, Alans ekskone.
- Når så du henne sist?
138
00:15:22,320 --> 00:15:26,103
Det er år og dag siden.
Blir det mottakelse?
139
00:15:26,109 --> 00:15:27,640
På Abbey Grange.
140
00:15:27,760 --> 00:15:31,560
- Da får jeg snakket med henne der.
- Vær så god.
141
00:15:34,360 --> 00:15:37,640
Mine damer og herrer, venner.
142
00:15:37,760 --> 00:15:43,720
Vi skal nå ta avskjed med en
som millioner av mennesker kjente.
143
00:15:44,480 --> 00:15:49,240
Mange av oss var så heldige
å kjenne Alan Conway.
144
00:15:49,360 --> 00:15:55,600
Men bøkene hans gjorde ham kjent for
og brakte glede til så mange andre.
145
00:15:55,720 --> 00:15:59,895
Alan som begynte sin
yrkeskarrière som lærer i Suffolk, -
146
00:15:59,907 --> 00:16:02,291
- var glad i hjemfylket sitt.
147
00:16:02,400 --> 00:16:07,560
Det er med i flere av bøkene hans.
Det er fint å forestille seg -
148
00:16:07,680 --> 00:16:13,800
- at hans berømte etterforsker,
Atticus Pünd, kan ha vært i denne kirken -
149
00:16:13,920 --> 00:16:16,720
- og vandret i disse gatene.
150
00:16:19,920 --> 00:16:22,600
Er alt i orden?
151
00:16:23,760 --> 00:16:28,840
Jeg tenkte bare på at Alan så
gjerne ville bli en nasjonalskatt.
152
00:16:28,960 --> 00:16:33,120
- Og nå graves han ned.
- Det ville han ikke likt.
153
00:16:33,240 --> 00:16:35,880
Jo, for alle snakker om ham.
154
00:16:37,960 --> 00:16:41,520
Alan Conway var gift og hadde en sønn.
155
00:16:41,640 --> 00:16:48,840
Men i voksen alder fant han styrke til
å stå fram som homofil.
156
00:16:49,920 --> 00:16:53,520
- Er det Freddy Conway?
- Ja. Alans sønn.
157
00:16:53,640 --> 00:16:58,320
- Han var liten sist jeg så ham.
- Sikkert tøft for ham.
158
00:16:58,440 --> 00:17:02,640
At både James og Alans familie er her.
159
00:17:02,760 --> 00:17:07,960
- Jeg er her fordi jeg måtte.
- Kutt ut, Freddy. Han var faren din.
160
00:17:08,080 --> 00:17:12,280
- Jeg er glad han er død!
- Ikke si sånt!
161
00:17:12,400 --> 00:17:18,280
James har invitert oss alle til minne-
samvær hos ham rett etter seremonien.
162
00:17:18,400 --> 00:17:23,600
Jeg håper vi benytter anledningen til
å utveksle minner om Alan -
163
00:17:23,720 --> 00:17:30,680
- og hva han betydde for oss.
Da ber vi Fadervår sammen.
164
00:17:30,800 --> 00:17:36,320
Vår Far i himmelen.
La ditt navn holdes hellig.
165
00:17:36,440 --> 00:17:42,200
La riket ditt komme. La viljen din skje
på jorden slik som i himmelen.
166
00:17:42,320 --> 00:17:47,760
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, -
167
00:17:47,880 --> 00:17:54,480
- slik vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, -
168
00:17:54,600 --> 00:18:03,960
- men frels oss fra det onde. For riket er
ditt og makten og æren i evighet. Amen.
169
00:18:06,240 --> 00:18:10,040
Vi overgir sir Magnus Pye i Guds hender.
170
00:18:11,320 --> 00:18:17,520
Av jord er du kommet. Til jord skal du bli.
Av jorden skal du igjen oppstå.
171
00:18:18,240 --> 00:18:22,640
Lady Frances har invitert oss
på et glass på Pye Hall.
172
00:18:22,760 --> 00:18:27,680
Kriminalbetjent Chubb har
sagt seg villig til å fortelle om -
173
00:18:27,800 --> 00:18:33,800
- hvordan det går med etterforskningen
av denne grufulle forbrytelsen. Takk.
174
00:18:37,720 --> 00:18:42,440
Ikke mange som sørger her.
Se på de to.
175
00:18:42,560 --> 00:18:46,840
Ja. Kona og sønnen.
De virker helt uberørte.
176
00:18:46,960 --> 00:18:51,760
Han ble sendt på kostskole.
Og vi vet jo hva hun mente.
177
00:18:51,880 --> 00:18:57,400
- Pünd og Fraser. Lenge siden sist.
- De har nok hatt det travelt.
178
00:18:57,520 --> 00:19:03,200
- Ja, full spiker. Skal dere i mottakelsen?
- De kan godt få sitte på.
179
00:19:03,320 --> 00:19:10,480
- Svært gjerne. Jeg skal jo si noen ord.
- Ja, dem vil vi ikke gå glipp av!
180
00:19:13,600 --> 00:19:17,800
- Nå, har De gjort fremskritt?
- Egentlig ikke.
181
00:19:17,920 --> 00:19:23,080
- Jeg står faktisk i stampe.
- Men likevel skal De holde tale?
182
00:19:23,200 --> 00:19:29,280
Politimesteren forlangte det. To stygge
dødsfall på et så lite sted på så kort tid.
183
00:19:29,400 --> 00:19:35,440
Det er foruroligende, så vi må vise at
vi gjør vårt. Men jeg har ikke stort å si.
184
00:19:35,560 --> 00:19:40,400
- Bare oss imellom?
- Ingen nye spor.
185
00:19:40,520 --> 00:19:45,520
- Den papirbiten De fant i peisen, f.eks.
- Ingen fingeravtrykk?
186
00:19:45,640 --> 00:19:50,160
Dessverre.
Men De hadde rett i at flekken var blod.
187
00:19:50,280 --> 00:19:55,320
- Samme blodtype som sir Magnus Pye.
- Sier ikke det Dem noe?
188
00:19:55,440 --> 00:20:01,360
Bare at arket ble revet i stykker og brent
etter at sir Magnus ble drept.
189
00:20:01,480 --> 00:20:07,080
- Men sir Magnus ble rammet i hallen.
- Drapsmannen må ha gått inn igjen.
190
00:20:07,200 --> 00:20:12,920
- Han så nok etter noe viktig.
- Kan det ikke ha vært dette papiret?
191
00:20:13,040 --> 00:20:17,440
Han fant det,
rev det i stykker og brente det.
192
00:20:18,080 --> 00:20:21,280
De kan ha et poeng der.
193
00:20:34,560 --> 00:20:41,240
Jeg tror jeg forstår Alan litt bedre nå.
Han ville faktisk ikke skrive krimromaner.
194
00:20:41,360 --> 00:20:46,480
De lå under hans verdighet.
Kanskje derfor huset het Abbey Grange.
195
00:20:46,600 --> 00:20:51,840
Conan Doyle ville heller ikke skrive krim.
Han drepte Sherlock Holmes.
196
00:20:51,960 --> 00:20:54,400
- Men pengene likte han.
- Ja.
197
00:20:54,520 --> 00:21:00,640
Vi får være glad for at han aldri sa
det offentlig. Det ville blitt et mareritt.
198
00:21:00,760 --> 00:21:04,720
Du hadde fikset det.
Det gjør du alltid.
199
00:21:12,000 --> 00:21:17,760
Er det greit at jeg mingler litt? Bare
si fra, så kjører jeg deg til stasjonen.
200
00:21:20,040 --> 00:21:22,040
Charles, ikke sant?
201
00:21:22,160 --> 00:21:26,880
Claire Jenkins. Alans søster.
Vi møttes på den siste lunsjen.
202
00:21:27,000 --> 00:21:30,080
- Kondolerer.
- Takk, det har vært...
203
00:21:33,440 --> 00:21:38,560
Miss Ryeland. Så hyggelig å se deg.
Men dette er trist, selvsagt.
204
00:21:38,680 --> 00:21:43,440
Har du lest den ennå?
Boka. Magpie Murders.
205
00:21:43,560 --> 00:21:48,840
- Alan sa han skulle ta meg med der.
- Ja, han gjorde deg til lege.
206
00:21:48,960 --> 00:21:54,960
- Var det jeg som drepte ham?
- Jeg vet ikke. Jeg er ikke helt ferdig.
207
00:21:55,600 --> 00:21:59,040
Du greier visst ikke å holde deg unna!
208
00:21:59,160 --> 00:22:05,080
Hvordan kunne jeg det?
Jeg var Alans forlagsredaktør i ti år.
209
00:22:05,200 --> 00:22:09,240
Fin seremoni.
Du kjente visst ikke Alan så godt?
210
00:22:09,360 --> 00:22:15,520
- Han var ikke mye i kirken.
- Og nå ligger han der for godt.
211
00:22:19,120 --> 00:22:21,400
- Melissa.
- Susan.
212
00:22:24,040 --> 00:22:26,388
Husker du sønnen min? Freddy?
213
00:22:26,394 --> 00:22:29,960
Ja da. Sist jeg så deg,
var du 12 eller 13.
214
00:22:30,080 --> 00:22:35,960
Var det før eller etter
at faren min ødela livet mitt?
215
00:22:36,080 --> 00:22:40,840
- Det er leit.
- Absolutt. Slutt på royaltyinntektene.
216
00:22:40,960 --> 00:22:44,040
Stikker du ut en tur?
Jeg finner deg etterpå.
217
00:22:47,000 --> 00:22:53,160
Han tilga aldri at faren sto fram. Det er
jo større aksept for sånt nå, heldigvis.
218
00:22:53,280 --> 00:22:57,040
- Men det var grusomt for Freddy.
- Tilga du Alan?
219
00:22:57,160 --> 00:23:02,400
At han var homofil, var et forsonende
trekk. Han var ikke lett å leve med.
220
00:23:02,520 --> 00:23:07,200
Han ga meg skylden for Atticus Pünd.
Det var min idé.
221
00:23:07,320 --> 00:23:12,480
Alan ville bli Martin Amis eller
Salman Rushdie, ikke Agatha Christie.
222
00:23:12,600 --> 00:23:18,000
Han skrev to romaner om det moderne
England, men ingen var interessert.
223
00:23:18,120 --> 00:23:20,570
Jeg sa at hvis
han ville bli utgitt, -
224
00:23:20,582 --> 00:23:24,091
- måtte han skrive noe
folk hadde lyst til å lese.
225
00:23:24,200 --> 00:23:28,320
En kriminalroman.
Da skrev han den første. Og resten er...
226
00:23:28,440 --> 00:23:34,320
- Et mysterium. Han ble jo rik, da.
- Han ble ulykkelig.
227
00:23:35,000 --> 00:23:41,120
- Var du lykkelig med ham, Melissa?
- Så rart det enn kan høres, var jeg det.
228
00:23:41,240 --> 00:23:47,240
Snodig. Jeg gjorde det slutt med
en gresklærer da jeg møtte ham.
229
00:23:47,360 --> 00:23:51,560
- Jeg visste at Alan ville bli til noe.
- En gresklærer?
230
00:23:51,680 --> 00:23:58,560
- Ja, Andreas. Kjenner du ham?
- Jeg... har møtt ham et par ganger.
231
00:23:58,680 --> 00:24:04,200
Vi var sammen i nesten ett år.
Underviser han ennå?
232
00:24:05,680 --> 00:24:08,571
Jeg er ikke helt sikker,
men jeg tror det.
233
00:24:08,577 --> 00:24:10,120
Hils hvis du ser ham.
234
00:24:10,240 --> 00:24:14,160
Jeg har lurt på hvordan han har det.
235
00:24:16,080 --> 00:24:19,000
Det var godt å se deg, Melissa.
236
00:24:42,080 --> 00:24:45,800
Du aner ikke hvordan det var.
Sa hun det?
237
00:24:45,920 --> 00:24:47,560
Ja.
238
00:24:49,560 --> 00:24:53,640
Han var homofaren,
så jeg var homosønnen.
239
00:24:53,760 --> 00:24:58,000
Homogutten.
Jeg likte meg på skolen, jeg.
240
00:24:58,120 --> 00:25:02,160
Jeg hadde venner.
Så tok alt slutt.
241
00:25:03,560 --> 00:25:09,840
Han ga blaffen i det også.
Alt handlet bare om ham.
242
00:25:13,240 --> 00:25:18,960
- Tror du noen dyttet ham utfor?
- Hvem sa at han ble dyttet?
243
00:25:19,080 --> 00:25:21,600
En av elskerne hans kanskje?
244
00:25:21,720 --> 00:25:26,120
Eller kanskje bare en
som hatet ham inderlig.
245
00:25:40,680 --> 00:25:43,360
Hei, alle sammen.
246
00:25:43,480 --> 00:25:48,160
Jeg ville bare takke for at dere kom.
247
00:25:48,280 --> 00:25:54,960
Og takk til deg, Tom,
for en veldig gripende seremoni.
248
00:25:55,080 --> 00:25:59,360
Alan trodde ikke på Gud
og gikk aldri i kirken.
249
00:25:59,480 --> 00:26:05,080
Men han elsket musikk og blomster,
så han ville nok likt seg.
250
00:26:05,200 --> 00:26:09,840
Noen av dere lurer kanskje på
Alan og meg.
251
00:26:10,560 --> 00:26:15,880
Han kunne være en slitsom jævel,
men jeg var glad i ham.
252
00:26:16,000 --> 00:26:18,040
Vi hadde det fint.
253
00:26:20,560 --> 00:26:27,600
Og vi hadde det fælt.
Og til slutt lot han meg arve dette huset -
254
00:26:27,720 --> 00:26:32,320
- og det meste av pengene.
Og det er jo kjempebra!
255
00:26:35,040 --> 00:26:40,280
Jeg blir ikke boende.
Jack White har allerede kommet med -
256
00:26:40,400 --> 00:26:44,360
- et sjenerøst bud på Abbey Grange.
Takk for det.
257
00:26:44,480 --> 00:26:50,520
Alan prøvde stadig å få kjøpt ut ham,
men nå ble det jammen omvendt.
258
00:26:53,000 --> 00:26:59,040
Jeg drar tilbake til London. Jeg
har egentlig aldri passet inn i Suffolk.
259
00:27:00,800 --> 00:27:05,360
Kanskje det var Suffolk
som ikke passet meg.
260
00:27:05,480 --> 00:27:09,040
Så... farvel, Alan!
261
00:27:10,160 --> 00:27:14,520
Vi kommer til å savne deg.
Noen av oss mer enn andre.
262
00:27:16,320 --> 00:27:18,800
- Alans skål.
- Skål for Alan.
263
00:27:22,120 --> 00:27:26,400
Det var det. Ha det!
264
00:27:32,040 --> 00:27:34,000
Ha det.
265
00:27:48,640 --> 00:27:51,760
- Gratulerer.
- Unnskyld?
266
00:27:51,880 --> 00:27:56,040
- Med huset.
- Har vi hilst på hverandre?
267
00:27:56,160 --> 00:28:02,040
- Susan Ryeland. Alans redaktør. Var.
- Jeg har ikke lest noen av bøkene.
268
00:28:02,160 --> 00:28:06,400
- Skal du flytte inn her?
- Jeg har ikke bestemt meg.
269
00:28:06,520 --> 00:28:12,800
Alan var ingen enkel nabo. Han begynte
å krangle fra det øyeblikket han kom hit.
270
00:28:12,920 --> 00:28:16,280
- Sånn var han.
- Grensetvister, ferdselstvister.
271
00:28:16,400 --> 00:28:21,680
Klager på støy. Klipte jeg plenen
en lørdag, ringte han sporenstreks.
272
00:28:21,800 --> 00:28:27,400
- Ja, han kunne være vanskelig.
- Nei, han var umulig. Og han nøt det.
273
00:28:27,520 --> 00:28:32,840
Jeg kjøper huset fordi jeg vil bestemme
hvem som skal bo der.
274
00:28:33,960 --> 00:28:41,120
Ikke rare oppmøtet til verdensberømt
forfatter å være. Selv en med få venner.
275
00:28:42,640 --> 00:28:46,320
- Hvordan gikk det?
- Jeg snakket med Melissa.
276
00:28:46,440 --> 00:28:50,640
- Fikk du vite noe nytt?
- Ja, det kan man si.
277
00:28:50,760 --> 00:28:55,920
Du trenger ikke kjøre meg.
Jeg sitter på med Locke til Ipswich.
278
00:28:56,040 --> 00:29:00,600
- Da klager han på meg hele veien.
- Det er bare en halvtime.
279
00:29:00,720 --> 00:29:04,640
Han tar nok en omvei for å få bedre tid.
280
00:29:04,760 --> 00:29:09,360
- Skal du bo hos søsteren din?
- Ja. Ses på mandag.
281
00:29:16,280 --> 00:29:20,000
- Tilbake til verkstedet?
- Vi kan vel gå?
282
00:29:20,120 --> 00:29:25,400
- Nei, du må ikke anstrenge deg.
- Hvis du insisterer.
283
00:29:25,520 --> 00:29:27,520
Det gjør jeg.
284
00:29:42,600 --> 00:29:44,680
Da var vi framme.
285
00:29:45,640 --> 00:29:52,320
- Vent litt, så skal jeg hjelpe deg.
- Nei da, James. Jeg greier da det.
286
00:29:54,240 --> 00:30:00,560
Joy overtalte meg. Jeg vil egentlig ikke.
Det med Sam er lenge siden.
287
00:30:00,680 --> 00:30:05,480
Jeg tror ikke det har noe
med mamma og sir Magnus å gjøre.
288
00:30:05,600 --> 00:30:11,000
Dette er nok vondt, men det er ofte
sammenhengene vi ikke ser, -
289
00:30:11,120 --> 00:30:14,120
- som fører oss til sannheten.
290
00:30:18,480 --> 00:30:24,440
Alt ved Pye Hall er råttent. Det er som
om det hviler en forbannelse over det.
291
00:30:24,600 --> 00:30:29,000
- Du mistet broren din i 1943?
- Hvem sa det?
292
00:30:29,120 --> 00:30:35,040
- Jeg så datoen på gravsteinen.
- Ja, det var under krigen.
293
00:30:35,160 --> 00:30:40,880
- De er jo tysk. Hva gjorde De i 1943?
- Robert!
294
00:30:41,960 --> 00:30:46,000
Det er rimelig at han spør,
miss Sanderling.
295
00:30:47,320 --> 00:30:52,080
Jeg var i en arbeidsleir
som fiende av nazistene.
296
00:30:52,200 --> 00:30:57,200
Jeg våget å kritisere dem.
Dessverre litt for høyt.
297
00:30:58,000 --> 00:31:04,120
Faren min var i RAF. Han måtte til fly-
basen, mamma jeg og Sam var igjen her.
298
00:31:04,240 --> 00:31:06,960
Vi bodde på en gård og trivdes der.
299
00:31:07,080 --> 00:31:11,600
Men da sir Magnus trengte husholderske,
flyttet vi til portnerboligen.
300
00:31:13,240 --> 00:31:18,920
Det var flott til å begynne med. Jeg var
14, Sam var 12. Vi hadde alt for oss selv.
301
00:31:19,040 --> 00:31:22,800
Parkanlegget, frukthagen,
en romersk skatt i skogen.
302
00:31:22,920 --> 00:31:28,000
Sir Magnus var alltid snill mot oss.
Nesten som en far til tider.
303
00:31:28,120 --> 00:31:31,520
- Han hadde gamle mynter...
- Fra samlingen?
304
00:31:31,640 --> 00:31:38,120
Ja. Fra skatten som ble funnet her.
Han gjemte en og ga oss ledetråder.
305
00:31:38,240 --> 00:31:43,120
Det var flott å kunne løpe rundt
med så stor frihet.
306
00:31:43,240 --> 00:31:46,200
Det skjedde i innsjøen.
307
00:31:47,400 --> 00:31:51,560
Brent var der den dagen.
Han la oss for hat helt fra begynnelsen.
308
00:31:51,680 --> 00:31:57,480
Jeg og Sam bråkte for mye.
Og hunden vår, Bella, jaget sauene.
309
00:31:57,600 --> 00:32:01,360
Politiet avhørte ham,
men han hadde ikke sett noe.
310
00:32:03,520 --> 00:32:06,320
Jeg skal fortelle hva som skjedde.
311
00:32:08,560 --> 00:32:13,240
Det var en sommerdag.
Sam og jeg var på skattejakt.
312
00:32:13,360 --> 00:32:18,920
Vi var oppspilte og kom bort
fra hverandre. Vanligvis gikk det greit.
313
00:32:19,040 --> 00:32:21,680
Men denne gangen...
314
00:32:22,520 --> 00:32:27,600
Jeg fatter det ikke, men Sam
fikk det for seg at mynten lå i sjøen.
315
00:32:27,720 --> 00:32:31,760
Eller kanskje i sivet ved bredden.
Brent fant ham.
316
00:32:39,200 --> 00:32:41,200
Legg ham ned!
317
00:32:43,480 --> 00:32:46,240
Sam! Vær så snill!
Nei! Sam!
318
00:32:47,840 --> 00:32:51,720
Våkn opp!
Sam!
319
00:32:56,840 --> 00:33:00,240
Sam hadde druknet.
Han var tolv år.
320
00:33:03,160 --> 00:33:05,560
Så trist.
321
00:33:09,680 --> 00:33:16,000
Så skjedde alt fort, men det ble aldri
som før. Faren min kom hjem.
322
00:33:16,120 --> 00:33:21,640
Men ekteskapet var over.
Hun klandret ham fordi han ikke var der.
323
00:33:21,760 --> 00:33:27,560
Han klandret henne fordi hun var der.
Mamma fortsatte på Pye Hall.
324
00:33:27,680 --> 00:33:32,160
Hun gikk forbi innsjøen hver dag
og ble minnet på det.
325
00:33:32,280 --> 00:33:36,200
- Og du, da?
- Hvor skulle jeg dra?
326
00:33:36,320 --> 00:33:41,640
- Sir Magnus skaffet deg jobb her?
- Han passet alltid på meg.
327
00:33:41,760 --> 00:33:44,840
Han skaffet meg både jobben og leiligheten.
328
00:33:44,960 --> 00:33:49,480
Og du klandret ham aldri
for det som skjedde?
329
00:33:51,800 --> 00:33:54,880
Om så var, anklager De meg for drap da?
330
00:33:56,640 --> 00:34:01,800
Kanskje jeg klandret sir Magnus
for at Sam druknet.
331
00:34:01,920 --> 00:34:06,920
Men jeg klandrer Brent også.
Og moren min.
332
00:34:09,160 --> 00:34:11,720
Og jeg klandrer meg selv.
333
00:34:55,560 --> 00:34:58,560
- Jeg skal til Max Ryeland.
- Seng to.
334
00:35:31,040 --> 00:35:34,040
Pappa, det er Susan.
335
00:35:35,360 --> 00:35:37,680
Hører du meg?
336
00:35:40,040 --> 00:35:43,680
Katie sa du ville at jeg skulle komme.
337
00:35:47,160 --> 00:35:49,760
Jeg er lei for det.
338
00:35:51,560 --> 00:35:54,240
Du trenger ikke si det.
339
00:35:54,360 --> 00:35:58,240
- Det er så lenge siden.
- Hva?
340
00:35:59,760 --> 00:36:04,480
- At du forlot oss.
- Hva? Forlot jeg dere?
341
00:36:07,720 --> 00:36:09,720
For barnepiken.
342
00:36:09,840 --> 00:36:14,920
Du forlot mamma, meg og Katie.
343
00:36:16,000 --> 00:36:19,720
Det spiller ingen rolle nå.
344
00:36:21,240 --> 00:36:26,440
- Jeg tilgir deg.
- Nei, ikke det. Det er ikke noe å tilgi.
345
00:36:27,120 --> 00:36:29,480
Jeg elsket henne.
346
00:36:30,640 --> 00:36:32,640
Vi var lykkelige.
347
00:36:33,240 --> 00:36:35,600
Veldig lykkelige.
348
00:36:36,840 --> 00:36:42,560
Jeg er lei meg på dine vegne.
Det vi gjorde, var galt.
349
00:36:44,360 --> 00:36:47,560
Du har aldri visst hva kjærlighet er.
350
00:36:48,440 --> 00:36:50,920
Du giftet deg aldri.
351
00:36:51,440 --> 00:36:56,080
Stolte aldri på menn på grunn av oss.
352
00:36:59,880 --> 00:37:02,400
Hvordan våger du å si det?
353
00:37:05,080 --> 00:37:08,080
Jeg har aldri ofret det en tanke!
354
00:37:10,960 --> 00:37:13,640
Jeg er bare her fordi...
355
00:37:25,080 --> 00:37:27,880
Jeg skulle aldri ha kommet.
356
00:37:31,120 --> 00:37:34,160
Vi har ikke noe å si hverandre.
357
00:37:51,080 --> 00:37:54,600
Hvordan... kunne han gjøre det?!
358
00:38:06,200 --> 00:38:09,240
Max. Faren min.
359
00:38:09,360 --> 00:38:15,040
- Han har alltid bare tenkt på seg selv.
- Tenker du på ham iblant?
360
00:38:15,160 --> 00:38:21,120
- Jeg har prøvd å glemme ham.
- Hvorfor er du så sint nå da?
361
00:38:22,840 --> 00:38:26,600
Beklager, men det har ikke du noe med.
362
00:38:30,880 --> 00:38:32,880
Ja vel, da.
363
00:38:36,200 --> 00:38:40,880
Jeg klandrer ham
for det som skjedde med min mor.
364
00:38:42,160 --> 00:38:46,840
- Døde hun?
- Alle sa det var en ulykke.
365
00:38:50,480 --> 00:38:54,680
Hun prøvde å takle det,
det gjorde hun virkelig.
366
00:38:54,800 --> 00:38:57,960
Men skammen ble for stor.
367
00:39:00,320 --> 00:39:04,480
Hun reiste bort noen dager.
Til Lake District.
368
00:39:04,600 --> 00:39:10,320
Hun lot meg og Katie være igjen,
og mens hun var der...
369
00:39:11,320 --> 00:39:14,120
Tok hun en svømmetur.
370
00:39:19,560 --> 00:39:25,880
De sa det var en ulykke. At hun feil-
beregnet, men det trodde jeg aldri på.
371
00:39:38,400 --> 00:39:41,640
Du har visst det hele tiden, ikke sant?
372
00:39:45,120 --> 00:39:47,600
Å!
373
00:39:49,960 --> 00:39:52,400
Hun er med i boka!
374
00:39:56,600 --> 00:40:01,880
Hun er med i boka!
Faren min, begge er med, ikke sant?
375
00:40:04,760 --> 00:40:07,480
Herregud!
376
00:40:20,280 --> 00:40:25,640
Susan!
Jeg har ventet på deg.
377
00:40:25,760 --> 00:40:29,360
Jeg lager middag.
378
00:40:29,480 --> 00:40:34,040
- Hvordan var begravelsen?
- Jeg har besøkt pappa.
379
00:40:35,080 --> 00:40:38,560
Hva skjedde?
Hva sa han?
380
00:40:39,920 --> 00:40:44,440
- Du fortalte Alan om mamma og pappa.
- Nei.
381
00:40:45,520 --> 00:40:50,360
Jo.
Han visste det.
382
00:40:50,480 --> 00:40:52,560
Og han brukte det!
383
00:40:54,040 --> 00:40:59,360
Ikke for å underholde leserne,
men for sin egen del!
384
00:41:00,120 --> 00:41:05,760
På en måte så jeg ikke skulle se det.
Rev livet mitt i fillebiter!
385
00:41:05,880 --> 00:41:10,440
Som et ulagt puslespill,
men alle brikkene er der.
386
00:41:10,560 --> 00:41:13,160
Max Ryeland blir sir Magnus Pye.
387
00:41:13,280 --> 00:41:17,640
Pappa stakk med barnepiken.
Sir Magnus forfører guvernanten.
388
00:41:17,760 --> 00:41:22,280
- Jeg har ikke lest boka.
- Unødvendig. Vi er boka.
389
00:41:22,400 --> 00:41:27,600
Vår mor, Samantha,
druknet seg av skam. Fortalte du det?
390
00:41:27,720 --> 00:41:33,480
- Jeg husker ikke.
- Noen drukner i boka også. En gutt...
391
00:41:33,600 --> 00:41:38,880
- Det kan være et sammentreff.
- Han heter Sam. Samantha - Sam!
392
00:41:39,000 --> 00:41:45,880
- Hvorfor skulle han gjøre noe sånt?
- Han var sånn! Alt gikk ut på å såre!
393
00:41:47,680 --> 00:41:53,040
Guvernanten fikk til og med et navn.
Miss Darnley. Jeg stusset på det.
394
00:41:53,160 --> 00:41:56,400
- Hvorfor fikk hun navn? Vet du hvorfor?
- Nei.
395
00:41:56,520 --> 00:42:01,720
Darnley. D-a-r-n-l-e-y.
Et anagram for Ryeland. Det er oss!
396
00:42:04,080 --> 00:42:07,240
Jeg gjorde ingenting.
397
00:42:07,360 --> 00:42:10,800
Det var ikke meningen å...
398
00:42:12,120 --> 00:42:16,960
Vi møttes i Woodbridge.
Helt tilfeldig.
399
00:42:17,080 --> 00:42:22,400
Han ba meg på kaffe.
Har jeg ikke fortalt deg det?
400
00:42:23,520 --> 00:42:29,560
Han lot som han var hyggelig.
Han virket veldig opptatt av deg.
401
00:42:29,680 --> 00:42:33,520
Stilte spørsmål
om deg og meg og familien.
402
00:42:33,640 --> 00:42:39,640
Det virket som en vanlig prat.
Jeg ante ikke at han ville bruke det.
403
00:42:39,760 --> 00:42:44,600
- Selvsagt ikke. Det gjorde ingen.
- Beklager.
404
00:42:50,200 --> 00:42:52,720
Det spiller ingen rolle.
405
00:42:52,840 --> 00:42:58,720
Det var ikke din skyld.
Jeg burde visst det og sett det.
406
00:42:58,840 --> 00:43:03,200
- Jeg var redaktøren hans.
- Det var min skyld.
407
00:43:03,320 --> 00:43:08,240
- Du kunne ikke vite det.
- Sue, vil du ha en drink?
408
00:43:16,280 --> 00:43:19,360
Ja, en stor en.
409
00:43:21,440 --> 00:43:23,440
Unnskyld.
410
00:43:25,240 --> 00:43:27,960
Fem minutter, bare.
34647
Can't find what you're looking for?
Get subtitles in any language from opensubtitles.com, and translate them here.
Afrikaans
Akan
Albanian
Amharic
Arabic
Armenian
Azerbaijani
Basque
Belarusian
Bemba
Bengali
Bihari
Bosnian
Breton
Bulgarian
Cambodian
Catalan
Cebuano
Cherokee
Chichewa
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Corsican
Croatian
Czech
Danish
Dutch
English
Esperanto
Estonian
Faroese
Finnish
Galician
Georgian
German
Greek
Guarani
Haitian Creole
Hausa
Hawaiian
Hebrew
Hmong
Hungarian
Icelandic
Indonesian
Irish
Italian
Japanese
Kazakh
Kinyarwanda
Kirundi
Kongo
Korean
Krio (Sierra Leone)
Kurdish
Kyrgyz
Laothian
Latin
Latvian
Lithuanian
Luganda
Luo
Luxembourgish
Macedonian
Malagasy
Malay
Maltese
Maori
Mauritian Creole
Moldavian
Mongolian
Myanmar (Burmese)
Montenegrin
Nepali
Norwegian
Pashto
Persian
Polish
Portuguese (Brazil)
Portuguese (Portugal)
Quechua
Romansh
Russian
Samoan
Scots Gaelic
Serbian
Sesotho
Setswana
Seychellois Creole
Shona
Sindhi
Sinhalese
Slovak
Slovenian
Somali
Spanish
Swedish
Tajik
Thai
Tigrinya
Tonga
Turkish
Turkmen
Ukrainian
Uzbek
Vietnamese
Welsh
Wolof