Original subtitles

BENNETTS HUND FIKK TOLV VALPER

JULEAGN HALV PRIS

- Hei, Emily! - Hei, Eddie! Hvordan har du det?

- Velkommen tilbake til byen. - Takk.

Jeg hadde glemt julelysene. De var så vakre.

Det er de fremdeles. Om noen dager slås de på.

- Jeg gleder meg! Ha det. - Vi ses.

- God morgen, Emily. - Hei, er det ikke tidlig for bankfolk?

Jeg liker roen. Jeg skrev til deg om din bestemors dødsbo.

- Kommer du innom når du har lest det? - Ja da.

- Fin julestjerne. - Takk.

Takk, Wally. Nonnas nekrolog var så fin.

Bestemoren din betydde mye for byen vår.

Tenk at det alt har gått fire måneder.

Vi er glad du kom tilbake og at bakeriet er åpent igjen.

Morsomt - det er døpt etter deg, og nå driver du det.

- Det er mye å leve opp til. - Jeg kommer i morgen.

Godt!

- Satt du fast i trafikken? - Unnskyld.

Nei, Chloe lærer å knyte skolissene og lar meg ikke hjelpe til.

- Å, hallo... - Nei.

Du kommer til å spise oss konkurs!

Til å være storbyadvokat baker du riktig bra.

- Jeg hadde en riktig god lærer. - Sant.

Hvordan er huset, da?

Ærlig talt er det litt rart å være der uten bestemor.

Litt ensomt, faktisk.

Som du baker vil du ikke være ensom lenge til.

Men det var ikke derfor jeg flyttet tilbake hit.

- Hei! Det er åpent. - Er det åpent? Du først.

Hei! Kom inn.

Å, far hadde akkurat et sånt kassaapparat.

- Det var min bestemors. - Familietradisjon, altså?

Hei, jeg heter Chey og dette er Emily, eier og baker.

Hun var advokat før, men ble bedre.

- Velkommen til mitt bakeri. - Jeg heter Gerard.

Jeg bør ta den.

En advokat som har blitt baker? Du er den første jeg har truffet.

Det er en ganske eksklusiv klubb.

Hva er spesialiteten din?

Våre mandelmakroner. Vi lager dem bare til jul.

- Å, utrolig! Hva er hemmeligheten? - De er dobbeltstekte.

Genialt! Hva mer anbefaler du?

Fint skilt.

- Jeg hater siste minutt-shoppere. - Å, det skal jeg huske.

Adele Atmore. Jeg er ny butikksjef i Forge Mart.

- Du setter opp lys for byen, hva? - Ja.

Utmerket. Sett lys på skiltet mitt også. Forge Mart betaler jo skatt her.

Ok...

- Takk for dine råd. - Timingen gjør hele forskjellen.

Sannelig. Timingen er alt. Jeg må videre.

Jaha... ja, kom tilbake når di ikke har flere makroner.

Det er uunngåelig. Au revoir.

Au revoir...

- Han liker mine makroner. - Du er opp over ørene!

Og hele tiden vi pratet føltes det som om jeg hadde møtt ham før.

- Har du noensinne opplevd sånt? - Ja da, det kalles déjà vù.

Fransk, er du med?

- Hei, hvor kom den pakken fra? - Den sto ikke der før.

- Så du ikke at den kom? Du sto jo der. - Nei, jeg så ikke noe.

- Er den til Moi? - Alvorlig talt, skjerp deg nå.

- Står det hvem pakken er fra? - Nei, men at den er til deg.

Oi, så spennende!

- Hva er dette? - Men åpne den, da!

- Jøss... - Hjelp meg.

- Oi... - Å, en julekalender!

Å, ja, jeg fikk en hvert år da jeg var liten.

- Den ser hjemmelaget ut. - Åpne den første luken, da.

- Hva, nå? - Skal vi vente til første januar?!

Ok.

"Jeg har en hemmelighet bare du vet. Åpne hver dag og se hva som skjer."

Hva...?

Jeg har litt å ordne, jeg kommer snart tilbake.

Ingen fare, sjef. Det er ganske rolig i dag.

Hva gjør vi med kalenderen? Det er 2. desember nå.

Ikke før jeg kommer tilbake.

Og slutt å spise opp fortjenesten!

Det er mye forlangt.

- Den koster 65 dollar. - Men kom an...

- Den er fin, bestemor. - Der ser du, Pam. Ungen liker den.

- Greit! - Solgt.

- Bli her mens jeg betaler. - Kom med meg.

Emily!

Chloe! Hei.

- Det er juletredag i dag. - Er det?

- Hallo igjen, Emily. - Hei, Gerard!

- Vi støter på hverandre overalt. - Det er det fine med en småby.

Den er liten, alle er like ved.

- Har makronene tatt slutt ennå? - De forsvant. Jeg fant dem inspirerende.

Akkurat som bakeren som har laget dem.

- Kan jeg få en slant? - Å, du har en vakker datter.

Hun er ikke mammaen min, hun er min Emily.

- Leveranse koster 20 dollar til. - 20 dollar? Ikke tale om.

Ålreit. God jul.

- Apropos 20 dollar... - Å ja, takk.

Selv takk.

Jeg vet at det er noe folk sier, men jeg føler av at vi har møttes før.

Det gjorde vi. I går.

- Å... - Du heter Emily?

Du ser ut å som en jente som trenger et juletre.

Ja, det lakker jo mot jul, så jeg bør vel skaffe et tre.

Jeg skal la deg velge tre i fred. Håper vi ses snart igjen.

Og da husker jeg kanskje hvor vi møttes før!

For deg kan jeg spandere gratis leveranse.

Og jeg heter forresten Chuck.

Jeg har mange ulike trær her, men min favoritt er blågranen.

Hvorfor får ikke jeg gratis leveranse?

Kan få en slant?

Vær så god.

- Hvordan ser det ut? - Jeg kan ikke gjøre noe.

Selg huset eller bakeriet, ellers krever banken tvangssalg.

Jeg forstår ikke, hvorfor måtte hun ta opp et så stort lån?

- Hvordan klarte du juss-studiene? - Hva har det med saken å gjøre?

- Altså, hvordan betalte du for studiene? - Med collegefondet bestemor ordnet.

Tuller du?!

Huset gir en bra pris. Bakeriet er vanskelig å selge når du har konkurranse.

"Konkurranse"?

- Forge Mart har en ny butikksjef. - Jo, men deres brød kjøres hit.

De har bygd et prøvekjøkken i butikken og bakeriet åpnet i morges.

Jeg ser ingen andre muligheter for deg.

- Hvor lang tid har jeg? - Til månedsskiftet.

- Du kan alltid ta opp jussen igjen. - Det er litt sent for det nå.

Bonjour! Ikke glem å besøke byens nye og trés authentique franske bakeri!

Kom innom for gratis prøvesmaking og si oh, la la!

- Gerard? - Hallo, Emily!

Du hadde rett om fordelen med småbyer. Fikk du et fint tre?

- Du er den nye bakeren. - Voilà.

Hvorfor sa du ikke noe?

- Skulle jeg det? - Å, herregud...

Nå vet jeg hvor jeg traff deg!

Du hadde et bakeri nær Central Park i New York.

- Ja, men hvordan vet du det? - Jeg jobbet i et advokatbyrå der.

Vent litt... kom du inn på bakeriet mitt i går for å spionere på meg?

- Sånt kalles forretningsspionasje. - "Spionasje"?

- Ja, du prøvde å være sjarmerende fransk. - Jeg er fransk.

Bare for å lokke ut av meg mine oppskrifter!

Men det er ikke din oppskrift, det er en sjokoladeeclair.

- Jeg vet det. Hvem stjal du den av?! - Jeg er baker, jeg prater om å bake.

- Unnskyld om det var sjarmerende. - Jeg sa ikke at det var sjarmerende.

- Jeg sa du prøvde å være sjarmerende. - Men unnskyld meg.

- Hvor kommer dine oppskrifter fra? - Bestemor.

Det er ikke poenget!

Så... hva syns du?

- Det er ok. Hvis man liker pretensiøst. - "Pretensiøst"?!

Du kjenner ikke byen. Folk her liker sånt som er rettfram-

pålitelig og framfor alt: ærlig.

Men stil, da? Eleganse? Prakt?

"Prakt"? I Nelson Creek. Lykke til med det.

Du kjenner kanskje ikke byen så godt som du tror.

- Du er en slange. - Folk skulle være vennlige i småbyer?

Men det er vi ikke.

Velkommen til Forge Mart, var alt bra...?

Hvem var det?

En kollega. Hun eier bakeriet rett over gaten.

Så det var Emily. Stjal hun ideene dine? Jeg burde utestenge henne.

Hun er en god baker. Hadde hun ikke hatt eget, hadde jeg ansatt henne.

Ja, men fortsett sånn, så kanskje vi kan gjøre det når vi er byens eneste bakeri.

Det ser nesten ut som om vi er i Frankrike.

Vi burde kjøre dette konseptet i hele kjeden.

Tenk deg dine bakverk i hvert eneste Forge Mart.

Jeg kan gjøre deg til alle konditorers konditor!

Det kan bli vår vei ut av dette hølet.

"Jeg har en hemmelighet bare du vet. Åpne hver dag og se hva som skjer."

- Vet du hvem kalenderen kom fra? - Nei.

Men jeg tror at Emily har en hemmelig beundrer. Eller noe.

Du... kan vi åpne luke to?

- Hei. - Dagens kvinne!

- For en imponerende gave! - Ja visst.

Unnskyld, Wally er dagens første kunde.

Kan jeg ta noen bilder til avisen? Det blir gratis reklame for deg.

Ja, absolutt. Jeg trenger all hjelp jeg kan få.

- Var det nye bakeriet bra, da? - Ja.

Gjett hvem som driver det? Slimet som kom inn og stilte en masse spørsmål!

- Hva, den kjekke franskmannen? - Akkurat. Og så kjekk er han ikke.

Litt nærmere kalenderen, takk?

Han stjal min makronoppskrift!

- Det var vel du som ga ham den? - Detaljer!

Og vet du? Jeg fant ut hvor jeg kjenner ham fra!

Han hadde eget bakeri i New York!

Ja, jeg intervjuet ham i går. Han har vunnet en masse priser.

Og nå skal han drive meg konkurs. Legge til det på listen sin.

Hvorfor ikke åpne dagens luke?

Ja, hvorfor ikke. Hvilken luke er det?

Håper det er gode nyheter.

"Hver dag, en ny overraskelse." Sier du det?

"Måtte interessen gi avkastning for deg."

Du har helt klart en hemmelig beundrer.

Og jeg som trodde at tolv valper var stort. Dette vil bli enormt!

Jøss, for et bilde...

Wally kan helt klart skrive, men noen fotograf er han ikke.

For en deilig julestjerne, Ivy!

Edna, Pearl - hva skjedde?

- Får vi se den? - For en heldig jente du er.

- Hvem vil ikke ha en hemmelig beundrer? - Men jeg vet ikke hvem det er. Kom inn!

Ta det rolig, alle sammen! En om gangen, takk! Kom inn, bare.

Det er som en kjærlighetsroman, hver dag en ny luke. Vet du hvem han er?

Nei, men det skal vi finne ut.

- Hva er dagens budskap? - Glem det, vi finner ut hvem det er.

- Nei! - Ta det rolig, sjef! Tenk etter.

Enhver jente ville byttet med deg.

En hemmelig beundrer til jul? Hvem sender gaver som denne? Ikke ødelegg den.

Og se så mange det lokket hit, det kan være bra for forretningene.

Kom an, dette er det beste siden baren hadde "Ladies night" for noen år siden!

Edna prøver nok si at vi alle vil ha litt romantikk på denne tiden.

Ok... greit.

Det er 3. desember, så luke tre.

"Julen er en tid da man bygger på drømmene sine."

"Men enkelte livsvalg er ikke som de virker."

Det er så vakkert, jeg holder ikke ut.

Unnskyld, James. Kan du gi denne til Emily fra meg?

- Er det Nonnas makroner? - Det vet du!

- Gi meg et dusin. - Meg også. Tenk å få se dem igjen.

- Her går det viss bra. - Å, hei, James!

Noen må ha høye tanker om deg.

Spørsmålet er hvem. Har du noen teorier?

Man kan ikke velge sine hemmelige beundrere.

Ja, og denne var til deg. Fra...

Jo, Emily - en del av oss vil diskutere en del ting rundt kalenderen!

Ok.

Å god.

Vi syns det hadde vært lurt om kalenderen ble åpnet på samme tid hver dag.

Ja, lunsjtid vil vel passe best, hva?

Ok... så det blir én luke om dagen fram til julaften.

TheChristmasCalendar.

TheChristmasCalendar?

- Hva er problemet? - På tide å øke presset.

Jeg har reservenøkkel om du mister din.

Godt tenkt, sjef.

- Takk. - Ingen årsak.

Bestemor hadde en maken.

Utrolig!

Unnskyld!

Hei! Fra bakeriet "Emily" over gaten.

Markedsundersøkelse.

- Takk! - Ha det.

Denne byen er for liten for oss begge. Dette er ikke New York.

New York. Bien sur, nå husker jeg deg.

- Du er bringebærdamen! - "Bringebærdamen"?

Ja, den eneste som har bestilt Charlotte aux framboises "men uten framboises ".

Bringebær er overvurderte.

Og dessuten så er det godt at jeg vet hva jeg liker - og ikke liker.

De liker iallfall meg.

Men de har alltid likt meg.

- Må det være en konkurranse? - En konkurranse? Ja, kom an.

Vil du konkurrere så er det visst julemarked snart.

Perfekt, vi tar hver vår stand og ser hvem byen liker best.

- Hvis du insisterer. Ok. - Japp. Bra.

- Fint. - Utmerket.

- For en tosk! - Hun mener ikke deg.

- Hva skjedde? - For en frekkhet!

Tror han at han bare kan komme og stjele kundene våre, så tror han feil!

Takk, og kom gjerne tilbake.

Vær så snill.

Kjeks?

- Det ordner seg. - Disse var kjempegode.

- Vær så god. - Takk, Art. Hvem kan kalenderen være fra?

Godt spørsmål. Hva var dagens tekst?

"Der folk samles, der glede deles Måtte hjertet ditt fylles av dine."

- Folk samles her, det er kanskje du. - Jeg har aldri sagt "måtte". Før nå.

Men kalenderen ga meg en godt ide: "Gjett Emilys hemmelige beundrer, vinn potten."

Pent, Art.

Fem dollar, hva? Jeg er med.

Tror du virkelig at det er meg? Du har god fantasi, Wally.

TIL NONNA, MIN JULEENGEL

Å, Nonna, jeg ønsker at du var her og kunne si hva jeg ville gjøre.

Vent. Vent... og... nå!

Sannhetens øyeblikk.

"Livet er en serie kryssende stier. Hold din kurs og møt din kjærlighet."

Hvem er denne karen?

Svaret fins nok i sporene.

"Måtte interessen gi avkastning for deg."

"Avkastning", bankmann, James.

- Tror du at det er James? - Han kom med en julestjerne.

Og "man bygger på drømmene sine" - Eddie er jo snekker.

Dagens ledetråd, da?

"Livet er en serie kryssende stier." Ingen anelse om hvem det kan være.

- Bestemoren din ville blitt kjempestolt. - Og glad for at du har en mann i livet.

- Men spørsmålet er hvem. - Akkurat!

Vi har fått et levende mysterium i byen - så spennende!

Men så travelt har vi det vel ikke med å finne ut hvem det er, hva?

Jeg har en idé.

Ok, så James liker tekaker.

- Hva liker Eddie? - Kanelboller, helt klart.

- Chuck, da? - Kast til ham en muffins.

Men husk at om du får vite noe, så holder du det for deg selv.

- Hvordan gikk det, Sherlock? - Ikke den minste ledetråd.

Bra.

- Å, hallo, for en overraskelse! - Chloe kunne ikke vente med gaven din.

Kom inn.

- Hvor er juletreet ditt? - Jeg jobber med det.

Jeg kan ta gaven din... Oi, vent litt.

- Hei! - Hei... Emily.

- Som lovet. - Ja, kom inn. I hjørnet.

- Ikke verst, hva? - Toppen!

- Takk skal du ha. - Selv takk.

- Nå kan du åpne gaven din. - Ja, endelig. Jeg er så spent!

Å, for en fin engel. Har du laget den til meg? Den er kjempefin.

Kan du sette den i treet?

Helt perfekt! Å... takk.

Ok, skatt.

- Vi skal synge julesanger, blir du med? - Ja, det høres moro ut. La oss dra!

Ok.

Så du hvem som kom? Han synger godt også.

Eddie synger godt.

Typisk.

- Hva mener du? - Kvinner.

- Ja... de er et mysterium. - Det kan du skrive opp, kamerat.

Frøken Muffins ber med meg på julesang og henger hele kvelden med Nøkkelfyren.

Helt utrolig. Alvorlig talt.

Jeg forstår.

Utrolig.

KALENDERMANI

"Nelson Creek Echo", Wally Walters.

- Fra TV-stasjonen? - Ja, det var noe om en julekalender?

Julekalender? Ja, ja visst!

På julaften. Alt står i avisen min, "Nelson Creek Echo".

- Vi vil gjøre et intervju. - Ja da, jeg heter Walters, med en "s".

- Og så er jeg ordfører her. - Storyen trender.

"Trender"? Å, nei... er det ille?

Kjempefint. Det er mye, hva sier du, "talent" her i byen.

Ja, ikke verst.

- Hvordan er det med nesering-jenta? - Chey?

Hun er god. Kjempegod mor for Chloe.

- Og plantedamen? - Ivy, hun er som en vakker blomst.

Kjempebra. Så hun venter på en dyktig gartner, da?

Kanskje.

Da er det vel bare bakeren igjen.

Du burde spørre deg selv hvem du vil at kalenderen skal være fra.

Men problemet er som James sa, at man ikke kan velge hemmelige beundrere.

- Sa han det til deg? - Ja.

En ting er sikker: hvem det ennå er, så vedder jeg på at han er her i rommet.

Hva tror du om Chuck? Med ham vet du jo hva du får.

Akkurat...

Jeg tror fremdeles at det er Eddie.

Eddie er søt.

Er det sant at menn i storbyen bare kommer fram og begynner å prate?

Nei. Jo, noen gjør det, men ikke om de virkelig liker deg.

Art, da?

Art?

Baker og barfolk passer ikke så godt sammen.

Med arbeidstidene, altså.

- Ikke glem James. - James, ja. Han er stille.

Men det foregår nok mye under overflaten der.

Jeg vet at han liker planter.

Ja, det gjør han. Det burde du vite.

Damene? Med hilsener fra herren.

Hvorfor spanderer han på oss?

Det er en eldgammel tradisjon blant artens hanner.

En måte å få hunnens oppmerksomhet på.

Han har nok fått oppmerksomheten hennes.

Ok, hva tror vi om Gerard, da?

Ham kan vel ingen like.

Så fæl er han jo ikke - bortsett fra at han prøver å utkonkurrere oss.

Hvordan sier du "slange" på fransk?

Skål.

Ok, Ivy - hva var dagens ledetråd igjen?

"Ord sier hvem vi er, ord skiller oss ut"-

- "men sannest for deg er mitt hjertes ord."

Ord fra hjertet mitt, ja. Det er akkurat det han skal få høre.

Vent, sjef, kanskje du skal...

Dette ender ikke godt.

- Begynner du å bli nervøs? - Hvorfor?

Jeg må nok "gå på rommet".

Julemarkedet?

At du har en masse fine bakertricks-

- betyr ikke at det blir en lett seier for deg.

Jeg har lært mye av bestemor og har en del egne trick også.

- Det tror jeg sikkert, du har talent. - Der...

Der har vi trikset ditt.

Du sier pene ting og får folk til å stole på deg, selv om du ikke mener det.

- Du leser meg helt feil. - Det tviler jeg på.

Det gjør du! La meg vise deg, kom til bakeriet mitt neste uke.

Vi er bakere, vi kan vel bake sammen?

- Hvorfor det? - For å få se sannheten om meg.

- Hva mer er det å vite? - At jeg ikke vil drive deg til konkurs.

At jeg bare er en venn som elsker å bake.

Du, jeg vet at vi ikke kan være fiender i en så liten by.

Så du kommer, da?

Ser du hvordan det fungerer?

Adele vil ikke like det, hun skal ha utestengt meg fra butikken.

Ikke tenk på henne, vi gjør det etter stengetid.

Vet du hva? Kommer du og baker med meg-

- så får du min oppskrift på Charlotte aux framboises . Uten framboises.

Dette vil vise seg å være grusom feil, hva?

Nå er det Emilys tur!

Apropos feil...

På julas første dag ga min kjære meg en rapphøne i et pæretre

På julas andre dag ga min kjære meg to turtelduer

og en rapphøne i et pæretre

På julas tredje dag ga mine kjære meg tre franske høns

To turtelduer og en rapphøne i et pæretre

På julas fjerde dag ga min kjære meg fire små fugler

tre franske høns, to turtelduer og en rapphøne i et pæretre

På julas femte dag ga min kjære meg

EN UKE TIL HEMMELIG BEUNDRER AVSLØRES

Hei? Hei, skatten, hvordan har min lille jente det?

Kanskje. Du kan skrive et brev til nissen og ønske en.

Nei, ikke spør bestemor, for da...

Imbecile! Det fins ikke bladgull!

- Glemte du å bestille? - Nei! Hva tar du meg for?

En baker med for få kunder, eller har du ikke merket det?

Problemet er ikke bakingen min.

Jeg vet det. Jeg tror at situasjonen krever mer drastisk handling.

Pass varene!

Hei, hva skal du gjøre?

Bake med fienden. Vi ses.

Ha det.

Jeg hadde tenkt meg noe spesielt, men fikk ikke tak i ingrediensene.

Sjokoladetrøffel føles ganske spesielt.

Rolig nå!

C'est fait.

- Fortsett å røre, Julia Child. - Som du vil.

Det er så godt!

Du må gi meg oppskriften på denne, også.

Skal jeg bake ditt bidrag til julemarkedet også?

Så, Gerard - hvordan havnet en begavet baker som du i en småby som denne?

Jeg vokste opp i en liten fransk landsby.

Jeg er egentlig en småbygutt.

Og nå er jeg her og arbeider for Forge Mart.

- Jeg vil gjerne se Frankrike. - Det burde du, det er vakkert.

Og du, da? Du var advokat før.

Ja, og jeg jobbet veldig hardt for det-

- men så viste det seg at det ikke var det jeg ville holde på med.

Jeg hadde tenkt å flytte tilbake alt før bestemor døde, men...

jeg ventet for lenge.

Ikke vær så hard mot deg selv. Tiden bestemmer for oss alle.

- Vi jobber godt sammen. - For en gangs er jeg enig med deg.

Betyr det at du tiner for min franske sjarm?

Ikke ble revet med, monsieur.

Utsøkt, non?

Tusen takk. Jeg har virkelig lært mye.

Jeg må gå, jeg skal opp tidlig i morgen-

- og har ikke engang funnet ut hva jeg skal lage til julemarkedet.

Vil du ha hjelp? Det må faktisk ikke være en konkurranse.

Ikke en konkurranse? Det lyder fint.

Alt i orden, min venn.

Så...

- Som vi gjør i Frankrike. - Ha det.

Hva har du bestilt, Chey?

"EN JUL SOM VOKSER, ER ÆRLIG OG SANN, DET ØNSKER JEG DEG NÅ OG HVERT ÅR"

- Hallo, Ivy. - Gerard.

La meg gjette, du trenger blomster.

Ok, og hvilke blomster man velger sier mye om deg.

Nei, de gir feil inntrykk.

- Så snarere varmt enn hett? - Akkurat. Et "hei", ikke et "hallo".

- Et blikk, ikke glaning. - Ja, et smil, ikke et flir.

Noe som sier "nå ser du at jeg ikke er et krek".

Unnskyld. Jeg har akkurat det du trenger.

Kan jeg stole på din diskresjon?

- Jeg må gå igjen. Hvordan gikk det? - Vi er nede på fire mulige.

Chuck, Edward, James...

- Og Gerard. - Jeg hører dere der ute!

Han kom samtidig som kalenderen. Det ville Agatha Christie kalt mistenkelig.

- Og hun traff ham i New York. - Der har vi det!

- Jeg tror at det er James. - Hvorfor tror du det?

Ledetrådene er for velskrevne til at Chuck eller Eddie kan ha skrevet dem.

Smak, de er til julemarkedet. Det beste jeg noensinne har bakt.

Herlige.

Jeg fant ditt bladgull.

Hei, Gerard.

Så det er slik du prøver å vinne! Du burde skamme deg.

- Hva snakker du om?! - Hva kaller du det?

- Sjokolademousse med bladgull. - Jeg vet hva det er!

Bra. Hold opp, du skremmer kundene mine.

- Si at du bestilte bladgullet. - Nei, det var det Chey som gjorde.

Det trodde jeg at du gjorde.

- Bestilte ikke du det? - Voleur!

Tyv!

Jeg beklager virkelig.

- Hvem tror du at du er?! - En baker.

En baker som stjal min makronoppskrift!

Excuse Moi for at jeg også lager mandelmakroner. Er oppskriften patentert?

Du laget dine etter at du har smakt mine! Jeg holder meg til mitt!

- Til du stjal mitt bladgull! - Nei, det lå på bakeriet mitt!

- Det er ikke ditt. - Besittelse er 9/10 av loven.

Er du advokat eller baker? Akkurat nå er du dårlig som begge deler!

Blomster til deg! Og du kan aldri gjette fra hvem. Les kortet.

"Vi jobber godt sammen, håper at vi kan bake mer snart igjen. Gerard."

Skal en drink og blomster dekke over at du prøver å drive meg til konkurs?!

Nei, det gjør det vel ikke.

Er det så viktig for deg å vinne på julemarkedet, så gir jeg meg.

- Brutalt. - Virkelig.

Jeg vil rapportere et alvorlig brudd på hygieneregler.

- Hallo? - Hei, det er James.

Jeg tenkte at du nok var oppe. Har du tenkt på det vi pratet om?

- Bare hver dag. - Det er 22/12 nå, det haster.

Ja, det er bare... det har vært så mye nå.

All interessen for julekalenderen har gjort at bakeriet går for fullt.

Ja, bakeriet har gjort store innskudd hele måneden.

Synd at du ikke kan kjøre kalendergreia året rundt.

Jeg vet ikke om jeg ville orket det.

Jo, du... jeg kan komme inn etter jul og signere papirene.

Ja da. Jeg er veldig lei for dette, Emily. Særlig rett før jul.

Ja da. Ok, takk. Ha det.

- Har noen av dere bowlet før? - Nei, aldri.

- Jeg var distriktsmester i tenårene. - En ringrev!

Ok, da har vi bare fem par til! Få se hvem vi har nå...

Her er to med mye "cred" i: James og Eddie.

Så blir det full fart med Pam og Art.

Blir det et smell fra Chuck og Adele? Oi, oi, du store: her er Ivy og Chey.

Og da har vi igjen: Gerard og Emily.

Og kom husker at den med høyest poeng tar tittelen "Årets bowler"-

-samt denne vakre pokalen.

Klare, ferdig, bowl!

Du kan neppe ta begge, så sats på en av dem.

Mååål!

Så, jeg hørte at du vant på julemarkedet.

Hør her, Gerard. Jeg stjal faktisk ikke bladgullet ditt.

Og tror du meg ikke, så... c'est la vie.

Ok, da har vi en kamp igjen. Ta pause mens vi regner på stillingen.

- Har du det morsomt? - Jeg tenker på å bli proff.

Jeg skal se til Chloe, kan du kjøpe en brus til meg?

Du trenger visst en ny bowlingpartner.

Ta det rolig, Chuck.

Oi. Jeg trodde ikke at du var en prippen storbyjente.

Det er hun ikke.

- Hvordan er det din sak? - Fordi du oppfører deg sånn.

- Takk, Eddie. - Ingen årsak.

- Så du det?! - Ja.

Foran siste omgang har vi i ledelsen med åtte strikes og to sperrer-

- og klart imponerende 257 poeng: Adele.

Ok, målet ditt nå er å få én strike.

Og da svarer du på et spørsmål.

- Hva slags spørsmål? - Om baking.

Ja da. Men det ville overraske meg om du får stille spørsmålet ditt.

- Når lærte du å bake? - Da jeg var fem.

Bestemor hjalp meg å bake kjeks, og jeg var hektet.

- Hva slags? - Du fikk svaret ditt. Slå en strike til.

Det var pepperkakemenn. Til jul.

Ja!

- Ja! - Helt utrolig, seks på rad.

Min naturlige sportslighet. Hva liker du best å bake?

- Brød. Nybakt dufter så godt. - Samme her.

Sju her!

- Hvordan ligger vi an? - Vi leder med en strike, søta.

Ikke kall meg det.

Du klarer dette.

Oi!

- Helt utrolig! - Jeg liker dette spillet.

Du har visst ingen anelse om hva du står overfor, hva?

- Ti strikes på rad er en perfekt serie. - Det er bra, hva?

Så får jeg en strike, så vinner jeg?

Folk kan bowle i hele livet uten noensinne å få til en perfekt serie.

Tror du meg ikke, så bare se på folks fjes bak deg.

Det var nok ingen god pepping.

Som dere sier på engelsk: " que sera, sera ".

Du har et problem.

- Hva mener du? - Et julekalenderproblem.

- Du overrasker meg, Chuck. - Du kan ødelegge hennes store dag.

Hold på den tanken. Jeg har en annen idé, men kan kontakte deg om dette.

- Du må lyve, du har bowlet før! - Nei, aldri.

- Hva skal du ha i pokalen? - Makroner, kanskje.

"Kjærlighetens tid, årets beste, da julas klokker ringer inn all lykke."

Hvem er denne mannen?

Er det for mye for deg kan vi gjøre avslutte det her og nå.

- Jeg kan vente én dag til. - Greit.

Hva er det?

Visste min hemmelige beundrer hvordan livet mitt så ut, ville han sluttet.

Spøker du? Du rocker jo! Du har reist, har eget firma-

- du er en fantastisk baker, fast ja visst, ja: du er advokat også.

Jeg må trolig selge bakeriet. Og bestemors hus også.

Hva?

Nonna lånte for å betale utdannelsen min og dødsboet må innløse lånet.

Så banken tvinger fram et salg.

Vi må reparere dørklokken.

- David Rosalis, Mattilsynet. - Jaha?

Man har meldt brudd på forskrifter. Er det du som er eieren?

- Ja. Hvem var det som klaget? - Det er konfidensielt.

- Men det er to dager igjen til jul. - Travle tider, det er da det slurves.

- Det er umulig, hun er superpirkete. - Vis meg hvor dere arbeider.

Helt utrolig.

- Får jeg se lisensen din? - Den er på veggen der borte.

Godt... da setter vi i gang.

- Vel? - Du hadde rett - plettfritt.

- Fins det en kolonial i byen? - Ja, og den har et bakeri.

- Hva vil du ha? - Jeg syntes jeg så en inspektør...

Fra Mattilsynet.

Adele Atmore, butikksjef. Velkommen til Forge Mart.

Jeg kom for en uanmeldt inspeksjon.

Her? Jeg trodde...

Trodde hva?

Selvsagt, inspisere i vei.

Vi på Forge Mart sørger for å alltid følge reglene.

- Bien sur . Selvsagt. - Bra.

- Bakeriet først. Får jeg se lisensen? - Ja, alt det er på kontoret.

Jeg mener lisensen til å tilberede mat, den som skal vises synlig.

Har dere tilberedt mat her lenge? Har dere lisens for det?

Butikken har ikke trengt en før.

Utrolig.

Incroyable.

Hei, Emily - her er TV-teamet jeg fortalte om.

Hei, Wanda O'Malley fra TV-nyhetene.

Vi tenkte "enslig jente reddes fra ensomhet av hemmelig beundrer til jul".

Greit. Her, kom inn.

Her er julekalenderen. I trygghet bak lås og slå.

- Ikke at vi har kriminalitet her. - For en heldig jente du er!

Vi stiller deg her. Perfekt.

Nå, hvordan er det å være singel og ha en hemmelig beundrer?

- Er det nervøs foran i kveld? - Jeg prøver å ikke tenke på det.

- Og du vet ikke hvem kalenderen er fra? - Nei.

Hva var det?

Men, jøss!

Chuck?! Hjelp meg!

I den søvnige småbyen Nelson Creek skal i dag den hemmelige beundreren avsløres-

- men i løpet av natten har et innbrudd blitt begått.

Det fins sikkert en rimelig forklaring på dette.

Hva gjør du her, Chuck? Si hva du gjør her? Jeg ringer politiet!

Nei, ikke politi. Dette er bare en misforståelse. Vi må ikke lage en scene.

For sent. Ut med det, Chuck! Du innser vel at jeg er advokat?

Wanda O'Malley, TV-nyhetene. Hvordan føles det å tas på fersk gjerning?

Er det første gangen, eller er du en serieforbryter?

- Hvor mange bakeriinnbrudd har du begått? - Adele fikk meg til det.

Der, jeg tror det var alt.

- Jeg hørte nettopp om Chuck. - Og Adele.

Hun har andre bekymringer - en inspektør stengte henne.

- Kolonialen? - Bakeriet. Hun hadde glemt en lisens.

Herlig, herlige nyheter! Vi klarte det! Du vant, sjef!

- Hvor lenge er bakeriet stengt? - Vet ikke, men Gerard er arbeidsløs.

God jul, alle kunder.

Har dere glemt å bestille julefuglen?

Ingen fare, vi har masse Tofurkey - det smaker akkurat som kylling.

Alt smaker som kylling.

FORGE MART, LEDELSEN

Hva? Skal den inn her?!

500 dollar til vinneren!

Alvorlig, har noen satset på meg?

- Eddie? - Chey er den heldige der.

- James, da? - Han er nok sugen på Ivy.

Så godt kan man bare ikke like julestjerner.

- Hva om det er Chuck? - Det er Gerard, sier jeg!

Han er kunstnerisk, kalenderen er et kunstverk og tekstene vakre.

Takk, alle sammen! Takk til dere alle for at dere har kommet.

Og takk til Wanda O'Malley som dekker vår spennende stund.

Jeg vet at dere er like nysgjerrige som jeg.

Ikke bare er det julaften, men nå skal også den hemmelige beundreren avsløres.

Så nå er det på tide å be vår vakre baker Emily-

-om å åpne den siste luken.

Det føles som om jeg burde si noen velvalgte ord.

Først av alt vil jeg takke dere-

- for at dere har hilst meg velkommen tilbake til byen som dere har gjort.

Det betyr mye for meg.

Og deres interesse for denne kalenderen har vært helt utrolig.

Jeg tror ikke at den som sendte den riktig hadde ventet det.

Og så vil jeg takke Chey, hun fikk meg til å åpne luke 1 for 23 dager siden.

Og til slutt vil jeg offentlig takke den-

- som sendte kalenderen, for som du kan se, ble den en gave til hele byen.

La meg se...

- Jo, og "god jul"! - God jul!

Åpne, da!

"Kjære Emily, denne julekalenderen var min måte å få"...

"en siste jul med deg. Husk at jeg alltid er din juleengel."

"Klem, Nonna."

- Hvem er Nonna? - Bestemoren hennes.

Og vinneren er... Gerard!

- Hvor er Gerard? - Så vakker. Hvordan sendte hun den?

Den vakreste gaven noensinne.

Hvordan er det å ikke ha en hemmelig beundrer?

Er du skuffet over å være alene til jul?

Jeg er ikke alene.

Så den var ikke fra deg? Men jeg trodde at...

Hadde jeg vært interessert i henne hadde jeg kjøpt bakverk, ikke blomster.

Gerard!

Hvor ble det av deg? Du vant!

Du vant. Jeg vet ikke hvordan du fant ut at bestemoren hennes sendte den, men...

Kom og ta en drink. Jeg spanderer.

Takk, jeg kommer innom senere.

Takk, kjære deg.

Ja, der ble man overrasket.

Det er derfor det kalles "siste nytt" - det blir aldri gammelt.

- God jul. - God jul.

For en kveld!

- Vi ses til middagen i morgen. - Ta med deg noen.

- God jul, sjef. - God jul.

Du burde fikse dørklokken.

- Gerard... - Jeg hørte nettopp siste nytt.

At jeg ikke har en hemmelig beundrer?

Nei, nei - bestemoren din. Hennes fantastiske gave. Nonna, ikke sant?

Nonna.

Takk.

Jeg hørte at du ble arbeidsløs. Jeg er lei for det.

Nei, det er du ikke. For mye konkurranse i denne byen likevel.

Flaks at du vant det veddemålet.

Hvordan kunne du vite at kalenderen kom fra bestemoren min?

Kalenderen minnet meg om kassaapparatet, så jeg skrev opp henne.

Sannheten er faktisk den...

at jeg ikke kunne satse på noen som kunne være din hemmelige beundrer.

Nå forstår jeg ikke hva du mener.

- Husker du første dagen jeg kom hit? - Ja.

Jeg så deg og tenkte " c'est pas possible ".

En vakker, smart og begavet kvinne som baker?

Hvorfor prøvde du å drive meg til konkurs?

Det gjorde jeg ikke, men jeg forsto siden at butikker som Forge Mart gjør det.

Det jeg prøver å si er...

at jeg er din hemmelige beundrer.

Les dette.

"Vi jobber godt sammen, håper at vi kan bake mer snart igjen."

Det vil jeg. Jeg håpte at det var du.

Kalkunen er klar - kom an!

Hva? Oi!

- Kommer du og spiser med oss, Chloe? - Hvor er engelen jeg laget til deg?

Her er den! Se hva jeg fant.

Jeg trodde at jeg bare hadde en sånn. Gå og sett deg med mamma nå.

Dette er virkelig godt.

Takk så mye for at du har laget all den god maten til oss - fantastisk, Pam.

Er det din siste jul i huset må det gjøres rett.

- Jeg kommer til å savne huset sånn. - Kan du beholde bakeriet?

Herregud, jeg glemte det - i går, før hele sirkuset dro i gang-

- så ringte Forge Marts ledelse og ba meg å levere til deres butikk her.

Kom neste uke. Med en sånn kontrakt kan du nok feire mange juler her.

Alvorlig talt? Det hadde vært helt utrolig.

Nesten like utrolig som genseren din.

La meg utbringe en skål. Hva sier dere...?

- "Skål". - Skål!

- Du får mye å gjøre nå da, Em? - Ja, jeg må begynne å komme i tide.

Og så må jeg nok ansette en baker til. Hva syns du?

Det er uunngåelig.

ETT ÅR SENERE

BENNETTS HAR NY HUND. VALPER VENTES.

Tekst: Per Olav Wiborg-Maurstad www.ordiovision.com