Original subtitles

-Dette har skjedd... -Treffene kommer nærmere.

-Vi har maks to dager på oss. -Desperate tider, desperate tiltak.

Vi må hjelpe en kvinne ved navn Sheba.

Så broren din prater i gåter?

Vi blir stoppet. Hva om vi glemmer hverandre?

Skjønnhet er vanskelig å glemme.

-Venner i høye stillinger, Bagwell. -En fullt bevegelig protese.

-Hvem står bak? -Ingen!

Vi vet begge hvem Michael var.

Vi har vekket noe som folk prøver å skjule.

-Jacob? -Man møter folk-

-og bringer dem inn i livet fram til de må manipuleres for egen vinning.

-Hvordan kan du hjelpe ham? -Han trenger et strømbrudd.

-Noen har funnet faren min. -Da er flukten i gang.

ISIL prøver også å befri lederen Abu Ramal-

-som er kjent for sine ekstreme holdninger og metoder.

-Har du funnet en utvei til oss? -Ja. I morgen.

OGYGIA FENGSEL JEMEN

Se! Tyggegummimannen kaster noe ut til oss igjen!

Han sier at Tyggegummimannen har sendt ham.

En i fengselet som han ikke har møtt, betaler for tjenester med tyggegummi.

Han sier han er redd.

Si at det går fint. Spør om han aksepterer halspastiller.

Han kan få alle hvis han fortsetter å levere beskjeder.

Takk, Halspastillmannen!

Halspastill! Halspastill!

Det er fra surene. "Og Josef sa til fangen:

'Husk meg i din Herres nærvær.'"

"Men Satan fikk ham til å glemme, og Josef forble fengslet i flere år."

Kaligrafien er uvanlig. Mellomrommene, formene.

Som eiker på et hjul.

Som Sanas sentrum.

Kan broren ha sent oss et kart?

Det fins en rød prikk. Prikk over i-en og hva dette enn er.

Han prøver å oppgi en plassering.

Sikkert hvor vi skal møte ham når flukten finner sted i kveld.

Familien din er ditt problem nå. Vi må reise før flyplassen stenges.

Vent, vi trenger også billetter. Tre. Én til meg, Michael og C.

Jeg skaffer til barna, ikke leiemorderbroren din.

Og hvordan skal du klare det uten penger?

Utpresser du meg med mine barns frihet?

Skaff billettene, så skal jeg betale for at alle barna kommer seg ut.

Noe sier meg at du vil det uansett.

Forsiktig. Du beskylder meg for å bry meg.

Flytt deg! Flytt deg!

-Skal vi slåss? -Hold opp!

-Bevar roen. -Da må det være en ro å bevare.

Hvis en av de treffer oss nå, etter alt dette, sverger jeg...

Ni timer til vi er ute. Ok?

Klokka er 01.00. Én dag til, og vi er ute.

Og så? Det var fire år siden.

Alle planene våre, passene, butikken, ligger sikkert blant ruiner nå.

Noen tar seg av det.

Hvem da? Gutten du kaster fly til?

Nei, den eneste i verden jeg stoler på like mye som deg.

Her er det, prikken på kartet.

En amerikaner kjøpte verkstedet for fire år siden og forsvant etter det.

Du vet at det var Michael, hva?

Spørsmålet er hva han brukte dette stedet til.

Planlegging av flukten.

Den opprinnelige utveien var den nordlige grensen.

Det er ikke mulig nå. Området er styrt av ISIL.

Forstørrelser, passbilder, forkledninger.

Men det ser ut som at flukten ikke bare gjaldt for ham.

Han skulle få ut Abu Ramal.

Han er fiende av alt som er sivilisert, Linc.

Hvilket leder meg til neste spørsmål. Hvem hjelper vi?

Er det Michael Scofield eller Kaniel Outis?

Samle sammen de troløse. Samle sammen de unormale.

-Hva foregår? -Ramal vil innføre sharialov,-

-og Mustapha nyter forestillingen.

Vi må holde lav profil fram til i kveld.

De homoseksuelle som besudler våre marker. Pågrip dem.

-De må bøte for syndene. -Ikke la dem ta meg!

Er dette den unormale?

Er dette den unormale?

-Jeg er lei for det! -Nei! Nei!

Når en mann bestiger en annen mann, skjelver Guds trone.

Ramal!

Slipp ham, drittsekker!

Ramal! Hva holder du på med?

-Hold deg unna. -Det skjer i kveld.

Vil du ut, trenger du meg og ham.

Kom til poenget.

Slipp ham, Ramal.

-Da gjør jeg det. -Ikke rør ham!

Tilbake, din hund!

Ingen dreping i fengselet mitt! Forstått?

-Han har prøvd å kontakte henne før. -Denne gangen lyktes han.

Han er smart som bruker gutten.

Et spørsmål?

Hvorfor holder vi tilbake med henne?

Jeg ble sendt til huset hennes,-

-men fikk ikke lov å røre henne.

-Hvorfor det? -Du venner deg til Poseidons spill.

Det er et sjakkspill. Alt handler om prestasjon.

Designet til å få Outis til å kontakte henne.

Alt vi må gjøre er å lytte og finne ut hva planene hans er.

Hun vet det ikke, men det er hun som skal lede oss til ham.

-Jeg er ute i morgen. -Lårpulsåren ble kuttet i to.

Det er ikke noe som leges på kort tid.

Da sa at jeg er friskmeldt. De er legene her, ikke du.

-Og jeg holder på å bli sprø. -Greit.

Når du er skrevet ut, kan vi vel dra til din families hus ved innsjøen?

Jeg kan hente deg med Mike.

Du vil ikke være i huset, hva?

Ikke når noen kommer inn og skyter mannen din og fortsatt er på frifot.

Det er noe du gjør med nesa di når du blir bestemt.

-Med nesa mi? -Det er veldig diskret.

Ansiktet er fantastisk.

Den minste detalj, mindre enn en millimeter, kan forandre alt.

En følelse kan få noen til å se veldig bekymringsfulle ut,-

-og andre veldig vakre.

Du prøver deg vel ikke på noe, herr Ness?

Jo, det gjør jeg faktisk.

Hei sann.

Jeg er her som en medborger.

-Kom deg vekk, ellers skriker jeg. -Det siste jeg vil.

Jeg vet om Kaniel Outis.

-Fortell meg hva du vet. -Da jeg slapp ut, betalte en fyr-

-av ren godvilje, for denne moderne protesen.

Hva sier du? En million dollar?!

Hvorfor skulle noen gi noen som meg et rødt øre eller en million?

Jeg har ingen svar.

Jeg har søkt svar, Sara. Jeg søkte på Outis på internett.

Og din døde eksmann dukker opp lys levende.

Lazarus har stått opp fra de døde.

Han har blandet oss inn i noe, hva?

Det er noe han vil ha, ikke sant?

Rør oss, og jeg dreper deg.

Du bør ha meg på lag! Vi kan finne ut av dette sammen!

Vi har alle hørt krigen utenfor.

Men selv om den bare hadde vært her inne,-

-så gjelder fortsatt landets lover.

Guds lov overstyrer loven i dette korrupte landet.

Vi skal ikke oppføre oss som dyr.

Utrolig at du tror på ham ennå.

Han utnytter deg til flukten og stikker.

Ingen skal flykte. Hvem er du?

En som kjenner ham bedre enn noen andre her.

Vi var i isolat sammen i flere år. Jeg satt i cella like ved.

-Han fortalte meg om flukten. -Vi må jobbe sammen.

Prøvde å overbevise meg om å bli med ham, bare oss to.

Jeg sa nei. Jeg ville ikke dra fra broren min.

Det er Armeen i meg. Den kristne i meg.

Han er en opportunist. Han utnytter alle han må.

Han har fortalt deg noe. Det vet jeg.

Du delte celle med ham. Du! Fortell meg, så kan jeg hjelpe deg,-

-før han utnytter deg for å befri den djevelen-

-og vi etterlates her for å dø.

Vi trenger pass. Kan du hjelpe?

Skal vi stole på ham? Det var han som stjal passet mitt.

En ærlig forhandling. Jeg stjal ingenting.

Dessuten er passet langt unna, helt sikkert på et annet kontinent.

Jeg kan få forfalskerne til å lage et nytt.

-Et falsk pass fra deg? -Har du andre alternativer?

Fort deg. Jeg forlater byen. Ingen er trygge her lenger.

Jeg trenger to pass. Ett til meg, ett til min bror, Michael Scofield.

1000 dollar hver på forskudd, og 1000 dollar når de hentes.

C?

-Lurer du meg, dreper jeg deg. -Gjør jeg det, finner du meg aldri.

Kl. 23 i kveld, Sheba. Passene er klare da.

Da må vi dele oss.

Dere to henter passene, og vi kutter strømmen på kraftstasjonen.

Så befrir vi Michael.

Utenriksdepartementet hevdet at Jemen er på vei mot kollaps-

-og at det ikke er lenge før Sana faller i ISILs hender,-

-med sjanse for fullstendig kollaps allerede i morgen.

Hei.

-Ser du etter en smarttelefon? -Ja...

-Du reparerer også telefoner, hva? -Ja.

Jeg tror noen har hacket telefonen min.

-Oi sann! -Kan du hjelpe meg å finne ut hvem?

Luftegården er ikke trygg.

Kun ti minutter til mat. Skal dere spise, så spis nå!

Jeg akter ikke å dø for at dere får mat.

Den kristne fyren sa at du ville ta med kun ham.

Han lyver. Hold deg unna.

Kristen, Armé. Han virker oppriktig.

Har han fortalt om arrestasjonene han og broren gjorde ved grensa?

De har en spesialitet: Partering av kvinner. Derfor er de her.

De bærer det, men lever ikke etter det.

Bare lov meg at jeg kan stole på deg og at det skal skje i kveld.

Vi har jobbet sammen i flere år. Du har kunnet stole på meg.

De siste fire årene var i isolat, så jeg vet ikke.

-Kanskje noe har endret seg... -Ingenting har endret seg.

Poseidon plasserte oss her, men sviktet oss.

Ramal var Poseidons mann, ikke vår. Han er et udyr.

Vær forsiktig. Noen av dem snakker engelsk.

-Hvorfor skal vi hjelpe ham? -Vi sier det. Det er ikke det samme.

Vi må late som til rett øyeblikk.

Hva om du later som overfor meg?

-Du er paranoid. -Man blir det etter fire år.

Du sitter med kontrollen.

Hvordan vet jeg det?

-Det forstår du etter hvert... -Jeg vil det forstå nå, ok?

-Ta bort hånda. -Svar meg nå. Jeg mener det.

Greit.

Jeg sa: "Ikke rør meg!"

Ok, du hadde rett til det.

Hold opp! Vil dere tilbake i isolat?

Nei, det går bra.

Det går bra.

Det er slett ikke bra.

Vi trenger ikke bekymre oss for ham etter i morgen.

Hold hodet senket. Ikke få øyekontakt.

Mange ISIL-sympatisører overalt.

Vi henter passene og stikker, forstått?

Dere stikker akkurat når de ærerike revolusjonene begynner.

Vi er ikke her for å diskutere politikk, bare pass.

-Penger først. -Pass først.

De er tomme.

Sheba!

Beklager slaget. Jeg kan forklare.

Hvorfor du ville la ham drepe meg?

-Det hadde ikke skjedd. -Du er god venn med ISIL-lederen.

Når begynte du å delta i samtalene, Ja?

Bare når de er interessante, hvilket de vanligvis ikke er.

Det fins folk i regjeringen min som vil befri ham av politiske grunner.

Det er jobben Whip og jeg skulle gjøre, men vi ble forrådt,-

-så vi stikker uten Ramal.

-Og alle dere er vitale for planen. -Hvordan da?

Flukten er allerede planlagt. Når lyset slukker, forsvinner du.

Hvorfor et koreansk dophue?

Koreansk geni, mener du vel?

Muren er bare begynnelsen.

Etter det gjenstår ting bare du kan gjøre.

Tilbake til saken. Du slo meg.

-Som bevis på at vi er på lag. -Hvordan gjør et kutt i leppa det?

Drittsekken Kaniel Outis fortsetter å spille, eller hva?

-Hvor er klokka mi? -Jeg vet ikke hva du prater om.

Jeg skal knekke deg i to når jeg finner klokka.

Endevend cella.

Den er ikke her.

Lås ned hele fengselet.

Ingen slipper ut fra cellene sine før klokka er funnet.

Tilbake i cella di!

Nedlåsing! Inn meg deg!

Kom igjen!

Jeg sa at Ramal skal ingen steder, bare vi.

Vi blir låst inne som resten, men vi har en utvei.

Når strømmen kuttes om timer, forsvinner vi herfra som spøkelser.

Hvis du sier det, så.

Sheba!

Hvem er disse mennene du jobber med?

-De er mindreverdige. -Du er mindreverdig.

Jeg liker ikke å skade deg.

Men en god kvinne, er en ydmyk kvinne.

Husk det.

Hvem er disse mennene?

Spiller ingen rolle. De skal reise herfra.

Jeg er ikke skurken her. Du og jeg har historie sammen.

Hvordan jeg beundret deg på skolen, og ventet og ventet.

Du ventet ikke. Du prøvde å voldta meg!

Vær så snill...

Frigjør hendene mine...så jeg kan stikke ut det andre øyet ditt også.

God dag. Jeg søker en mobiltelefon som en kvinne stjal fra meg.

Hun ser slik ut.

-Kan ikke hjelpe deg. -Kan ikke, eller vil ikke?

Beklager, sånn er reglene våre.

Hva holder du på med?

Vi prøver en gang til.

Har du sett henne?

Ja! Ja!

Ti minutter siden. Hun ville vite hvem som hacket den.

Og nå vet hun det, eller hva?

Hun lokket oss hit.

Blindvei.

-Lar Poseidon oss drepe henne? -Kanskje etter hvert.

Hvor drar du når vi er ute?

Tilbake til sofaen min, sofaen i Seoul.

Hvor veggene er mine, gulvene er mine.

Ingen kan nå meg.

Verden holder seg utenfor, som den skal.

-Calgary. -Canada?

Jeg skal bli skihopper.

-Du har aldri sett snø engang. -Det er poenget.

Livet mitt siden jeg kom til hit...

Heten, hatet og himmelen som aldri snør...

Du prater om verden. Jeg vil være på den andre siden av den.

NORDLIGE NEW YORK

-Hei, pappa. Hei, mamma. -Hei.

-La meg hjelpe, Sara. -Takk.

-Kom inn. -Et øyeblikk bare.

-Hallo? -Hei, det er Brian hos Jep's.

Dette nummeret dukket opp. Du kom ikke tilbake.

Jeg tror jeg dropper det, beklager.

Jeg har funnet ut hvem som har hacket telefonen din.

-Hvem da? -Du har hacket din egen telefon.

Tommelavtrykket ditt er vel passordet?

Den som hacket den, har brukt avtrykket.

Så hvis du ikke savner en tommel, gjorde du det selv.

Jeg vet ikke hva du er blandet inn i, men vær varsom.

Mens du var innlagt, kom hun som angrep oss tilbake med partneren.

De sporet meg via mobiltelefonen, så jeg sjekket det hos Jep's.

-Dette er noe for politiet. -De kan ikke hjelpe.

Så du dro til Jep's i et banalt forsøk på kontraspionasje?

Beklager, men dette er...

Jeg forstår at du er rådvill, men hva med meg?

Dette omfatter kona mi og sønnen min.

Vil du finne dem, dra til universitetet.

-De har ordentlige ressurser der... -Telefonen er død og blir hos Jep's.

Er det planen, å gjemme hodet i sanden?

Nei.

Jeg har lært gjennom årenes løp at det er nettopp det man ikke gjør.

Hvilken er dette?

-Den du antastet på toalettet. -Det var ikke antasting.

Jeg har funnet ut noe-

-om de vi tilsynelatende ser etter begge to.

Men du må kjøre løpet helt ut.

Jeg er lagd av løpet, sukkertoppen. Jeg er løpet.

Bra, for du må prate med Paul Kellerman for meg.

Tull! Står Kellerman bak dette?

Og du skal skaffe alt av informasjon om hva som egentlig foregår.

Femten minutter.

Jeg er så livredd at jeg gjør i buksa.

Jeg skal bare si én ting, ok?

Du er som en bror for meg, en eldre bror.

-Jeg er ikke mye til bror. -Jo.

Jeg hadde ingen før du rekrutterte meg.

Du fikk meg ut av fengselet i Ozark-fjellene. Du hadde integritet.

Ja, vi gjorde CIA-arbeid og hjalp dem ut,-

-men det handlet om deg og meg og vi passet på hverandre.

Og det spilte ingen rolle om du var Cadena-

-eller Asaf, eller hva han het...

Han i Egypt. Uansett, du var fortsatt du.

Og det er det samme nå.

Vi fremstiller deg som Kaniel Outis, en beryktet, internasjonal terrorist.

Det er bare et navn.

Det er bare en jobb, en måte å få deg sperret inn på. Ikke sant?

Det jeg vil vite er...

Skjedde det noe med deg mens du var i isolat?

Ble du Kaniel Outis i hodet ditt?

Vil du nå at Ramal skal flykte likevel?

Jeg har allerede sagt at han er ute av bildet.

Ja, men liten ting... Når vi går gjennom det hullet-

-og fortsetter over denne seksjonen, er det rett over cella hans, hva?

Han slår ut noen fliser og blir med på flukten, ikke sant?

Hva hvisket du til ham i øyeblikket etter slagsmålet?

Du hvisket noe. Hva var det?

-Ni minutter. -Hvordan vet du det?

Han fortalte under middagen at han skulle hente oss.

Det skulle egentlig være bare meg,-

-men dere blir med alle sammen.

Åpne seksjon fem!

Alle ut. Ransaking.

Fant den!

Jeg fant den, Mustapha. Den lå i emirens jakke.

Du stolte på løgneren, hva?

Nå må vi bare håpe at de får kuttet strømmen.

Vi må raska på. Det er under ti minutter igjen.

Med litt hell er både vennen din og sønnen min ute i løpet av en time.

Hovedstrømmen er slått av. Nå gjenstår overskuddsstrømmen.

Nedi korridoren. Jeg håndterer vaktene.

Kom igjen.

Er man i tvil, følg den gamle måten.

Kom igjen.

Skru på aggregatene. Få fangene inn i cellene igjen, nå!

Kom igjen!

Ta våpnene!

De prøver å flykte uten oss. Vi må til cella deres i seksjon 6.

-Du hørte dem. Seksjon 6. -Ja.

-Ja, gi meg telefonen. -Kom igjen.

Monter lommelykter, sikre samtlige rom.

Skyt kun hvis helt nødvendig, og da for å drepe.

Hitover! En snarvei til seksjon 6. Kom igjen!

-Ha deg vekk, syke jævel! -Det er lettere uten motstand.

Tispe!

Er det sånn du behandler meg?

Nå skal du dø, din hund.

Sheba! Det er meg. Går det bra?

-Linc. -Dra til møtestedet, verkstedet.

Vi rekker det ikke. Sheba er skadet.

Bare dra dit. Vi må være der når han kommer.

Pokker. Det er nedlåst. Ekstra vakter på taket.

Spørsmålet er om de fortsetter videre.

Fort! Raska på! Det er denne!

Noen prøver å trenge seg inn i cella.

Pokker, det er vakter her oppe. Vi trenger mer tid.

Jeg fikser det!

De flykter! Fort deg!

Nei, ikke dra fra oss!

Dere må hjelpe. De dreper oss!

Det er ikke klart ennå. Sørg for at de ikke følger etter.

-De kommer, Ja. Status? -Ikke bra. Vaktene er enda nærmere.

Dra deg selv opp!

Hjelp!

Sid!

Sid!

-Hjelp meg ut! -Få ham opp først!

Dra opp broren min først!

-Ramal kommer! -Gi meg hånda di!

Gutten skal opp først!

-Nei! -Unna! Unna!

Fort, det er Ramal!

Ett minutt!

Slipp våpnene!

Slipp dem!

Gjør det!

-Nei! -Nå! Nå!

Platen dekker mellomrommet og teppet dekker ledningen.

Hva gjør dere i denne cella?

De er på taket!

Ikke skyt! Ikke skyt!

Jeg stolte på deg, Kaniel Outis, og du løy.

Ved Gud og mine kalifatarmeer skal du dø for det.

Kanskje allerede i morgen.

Sara. Jeg setter deg i fare ved å fortelle dette.

Men siden jeg kommer til å dø,-

-lar de deg kanskje være.

Men jeg elsker deg.

Jeg elsket deg virkelig.

Jeg sluttet aldri å elske deg.

Hele denne løgnen er for din skyld.

Sara, hvis jeg dør...

...ikke la dem sette Kaniel Outis på gravstenen.

For jeg har aldri vært ham.

Få dem til å bruke mitt ordentlige navn - mannen jeg alltid har vært.

Michael Scofield.

Tekst: Alex Tjore www.sdimedia.com