All language subtitles for Foerst.Til.Verdens.Ende.S01E12.NORWEGiAN.1080p.MAX.WEB-DL.H.265-NORViNE

-Lykke til.
-Lykke til, folkens.

I forrige episode la deltakerne ut på
den siste og avgjørende etappen.

Vi er sikre på at det er riktig?

Stemningen var preget av
høyt konkurranseinstinkt...

Det føles helt jævlig
å betale så mye penger.

...og stress og frustrasjon
bygde seg opp.

Vi har holdt på i over en måned.
Å si "jeg gir opp"...

Det er dårlig gjort overfor meg òg.

Grunnet trangt budsjett måtte flere
ta på seg ekstra arbeid på veien.

Dette går så det griner.

For 28 dager siden
startet reisen fra Marrakech.

Lagene har reist over 6000 kilometer

gjennom elleve land
og seks sjekkpunkt,

uten å gå om bord i et eneste fly,

og med et veldig
begrenset reisebudsjett.

Nå gjenstår det bare én ting.

Å komme først til verdens ende!

Parene er ute på sin siste
og mest avgjørende etappe.

Konkurransen er hard,
og spenningen stiger,

samtidig som transportkostnadene
tærer på budsjettet.

Clas og Sindre
er på vei til Gøteborg,

og det samme er Lothe og Ida.

Markus og Ronny
har ankommet Gøteborg,

hvor de fikk en opptur på budsjettet
etter besøk på en fiskerestaurant.

Linni og Mia er i København,

og de merker at pengene
er i ferd med å ta slutt.

De ser seg nødt til å tjene penger
før de kan fortsette på reisen.

-Se her.
-Oi, så koselig.

-Det står "pass på hodet".
-Ja.

Mia, se hva vi har fått.

-Nei.
-Jo.

Ordentlig arbeidskraft.

-Ja. Og se her.
-Wow.

-Velkommen til kjøkkenet.
-Selve hjertet.

-Hei, hei. Linni.
-Hei.

Vi trenger flere sjampinjonger.
Så hvis du fortsetter med...

...å skjære sjampinjonger.

Sånn.

-Det er terapeutisk. Det er digg.
-Ja visst er det det.

Og så kommer det litt grønnsaker.

Ja, grønnsaker.
Løk? Skal du få meg til å grine?

"Grine" på dansk betyr å smile.

"Græde" er å gråte.
Så jeg liker at du sier "grine".

Å, så gøy. Ok.

Ok. Sånn.

-Sånn, er det godkjent?
-Ja, fantastisk.

Vi skal ta hele sekken.
Og er du rask, kan du få en til.

Ok. Da skal jeg jobbe litt saktere.

Men...

Jeg blir veldig rørt av
at du lærer oss dette, altså.

Nå går det helt ok her, Mia.
Jeg ser ikke hva jeg gjør.

-Vil du bytte?
-Det går fint. Bare...

Nå renner det som... Oi.

-Skål, Mia.
-Ja, skål.

Men du må få det vekk.
Det ser så jæklig ut.

Ser det jævlig ut?
Herregud, er det så ille?

Nå er vi på vei til Gøteborg.

Vi vet at det går et tog
fra Gøteborg til Moss i morgen.

Jeg tror det blir vanskelig for noen
å være på det toget som går før.

Det er umulig hvis de er i Gøteborg.
Det er for tidlig.

Men hvis de kommer seg til Ed,
kan de være på det toget,

og da er de i Moss klokka halv ti.

Ideelt sett burde vi kommet oss til
Ed, men jeg tror det blir vanskelig.

Nei, de andre lagene...

Jeg kan ikke skjønne at det er noen
andre enn Ronny og Markus

som er foran oss,

og hvis de
har kommet seg helt til Ed i dag,

så er jeg imponert.

Da er de bare bedre enn oss. Sorry.

I Gøteborg får Ronny og Markus
endelig en liten smakebit av Norge.

-Se her, Neby.
-Der står det Vy.

Et tegn på at vi er på vei til Norge.
Vy-logoen.

Fy fader, Neby.

Norsk jord.

Hei, Halden.

Dette var mesterplanen vi la
hos Ida i går.

Da satt vi sånn hos Ida.

Det var ikke sikkert
at det skulle gå,

men nå når planen ser ut til å gå...
Vet du hva jeg lukter da, Ronny?

Jeg lukter lang bil.

Ja, men vi har veksla oss såpass
dårlig ned i kurs at jeg tror vi...

Vi kan sjekke, hvis vi først
finner noen snille folk.

Finner vi noen snille folk,
kan vi sjekke.

Takk for hjelpen.

Det var veldig deilig.

-Det var deilig å hjelpe dere.
-Tusen takk! Er det...

50, 60, 70, 80...

-Vi trenger det.
-Mia...

Kan vi... Tusen takk, Jonas.
Nå er vi så glade.

Takk for oss!

Med ekstra penger i budsjettet,
kan de komme seg videre mot Sverige.

Nå er vi i hvert fall
på togstasjonen.

Skal vi se... Informasjon, billett...

Vi kommer til Helsingborg i kveld.

Nå skal vi på spor 7.

-Og jeg må på do.
-Ja.

-Her er 7, Mia.
-Ja.

-Skal du på do?
-Jeg kan gå på do på toget.

Mens Mia og Linni
setter kursen mot Helsingborg,

har Lothe og Ida mistet motet.

Nei, men faen, skal vi...
Skal vi til med dette igjen?

Så er det videre til Sverige,

hotellovernatting, ferge...
Over 1000 kroner der.

Vi har ikke penger
når vi kommer fram.

Jeg har funnet ut at jeg ikke gidder
å sitte mer på buss.

Tog har vi ikke råd til,
og skal vi ta buss til Svinesund,

kommer vi oss ikke derfra,
for vi kan ikke haike.

Her er det ingen informasjon,
og alt går på nettet.

Skal vi sitte og humpe på det der,
og så skal vi...

-Lete enda mer.
-Nei.

Nei...

Egentlig har jeg lyst til å ta taxi.

Direkte til Norge, herfra.

Det blir jo ikke helt rettferdig.

Martin sa vi kun fikk bruke
offentlig transport. Det er jo det.

Det er ikke min skyld at alle
taxisjåførene i Norge kjenner meg.

Jeg syns det var litt sleipt,
for å være ærlig,

men det er pappa i et nøtteskall.
Så det er liksom...

Det var mest sjokkerende
at han fikk noen til å gjøre det.

Jeg vil ikke bli tatt for å jukse,
liksom.

Vi blir ikke tatt for å jukse.

Jeg holder meg innenfor reglene,

men jeg tolker dem kanskje
på en litt annen måte.

Min kjennskap kan gjøre
at vi er litt ute og kjøre,

men taxi er taxi,
og da mener jeg at det...

Det er innenfor reglene,
etter min tolkning.

Men det er ikke sikkert Martin
tolker det likt som meg.

Det er ikke alle som gjør det.
Men de lærer sikkert litt de også.

Å sitte på dette bussgreiene... Det
kan de som har glede av det gjøre.

Nå reiser vi standsmessig
opp til Martin.

Ja.

-Vi kan gjøre det.
-Det er nok.

Ok?

-Vi gjør det. Gir faen.
-Ja.

Vi kom oss til København, da.

Sånn er det å ha pappa som pappa.

Hadde vi hatt masse penger
og muligheten til å ta tog,

hadde jeg aldri sagt meg enig,
men av og til må man bare

nikke og bli med på det han gjør.
Det er ikke så mye mer å få gjort.

Det fineste med turen har vært
å være på tur med deg.

Ja, jeg syns det har vært veldig
kjekt å være på tur med deg.

Det hadde ikke vært det samme
med noen andre.

Vi har opplevd utrolig mye, men det
er vanskelig å tenke nå, for nå...

...har jeg så mye i hodet,
men det kommer nok sigende inn.

Jeg føler at vi har kost oss. Ikke
har vi krangla, og ikke har vi...

Det har vært kjekt.

Det har gått bedre
enn jeg så for meg.

Jeg trodde det ville bli litt rusk,
men det har det ikke blitt.

Men jeg er overgitt over
hvor sterk du er, Ida.

Takk.

Det har fascinert meg.

Du bærer mer enn meg på ryggen.

Ja. Fått litt sterkere bein
etter denne turen.

God trening, da.

Hei!

Offentlig transport.

-Taxi til tjeneste.
-Jeg kjenner ikke deg.

-Du skal til Verdens Ende, ja. Bra.
-Ja, det er dit vi skal.

-Sett dere inn.
-Til Norge, da.

-Ja, ja.
-Kjempegreier.

-Hopp inn.
-Yes, sir.

Siste transportmiddelet
vi skal inn i. Forhåpentligvis.

-Husk bilbeltet.
-Ja, ja.

-Skal du ikke sette på taksameteret?
-Nei.

Clas og Sindre er i Gøteborg
og skal tilbringe natten her.

Nå må de bare
finne frem til hotellet.

-Gamle Ullevi.
-Ja.

Vi er på vei til et hotell vi kan
sove på for rundt 600 svenske kroner.

Vi håper de har lyst på
de svenske kronene våre

og ikke krever
at vi må betale med bankkort,

for det kan vi ikke.

Vi skal sove her til i morgen tidlig,
og så tar vi turen til Moss.

God følelse for planen vi har nå.

Vi har overlatt lite
til tilfeldighetene.

Vi trenger ikke å ha flaks i morgen.
Med mindre toget vårt tar fyr,

tror jeg vi skal klare
å komme oss i mål.

-Hei.
-Velkommen.

Tusen takk. Du,
vi har reist fra Marrakech og hit.

Nå er det siste dagen.

Vi trenger ett rom.
Vi skal til Norge. Finalen.

Og...jeg håper du tar cash.

-Det tar vi ikke.
-Ikke?

Linni og Mia nærmer seg Helsingborg
og trenger et sted å sove.

Det vi trenger hjelp til...
Hva heter du?

-Casia.
-Hyggelig. Linni.

Mia.

Om du kunne sjekke på telefonen din,
på Hotels.com eller hvor som helst,

om det fins et veldig billig sted
vi kan bo på i...

Helsingborg.

-Helsingborg?
-Ja. Kjempebillig.

Å, så snill!

-Vi kan se på Booking.
-Ja.

Så snill du er. Takk. Du er en helt.

Det så kjempebra ut. 390.

-Det blir nøyaktig 30 euro.
-30 euro?

Skal vi booke det, da? Tusen takk.

Ja, det var snilt.

Herregud, tusen takk!

Tusen takk.
Tusen takk for hjelpen.

Det betyr så mye.

Du redda vår siste natt
på denne reisen. Tusen, tusen takk.

-Det var topp.
-Og så finner vi siste...

...tog eller buss til Verdens Ende.

Ok, Mia?
Team Lillepupp og Storemor. Nei...

Takk skal du ha.

I Gøteborg er fortvilelsen stor

over å ikke kunne betale
med kontanter på hotellet.

-Ikke mulig å betale med kontanter?
-Ikke med kontanter.

Vet du om noen steder
hvor det er mulig?

Jeg vet faktisk ikke.

Kan vi betale deg,
og så kan du betale...

-Jeg tror ikke det.
-Nei.

Ok, da sliter vi litt.

Alle som sier "cash er king"...
Eat my shit.

For det er det ikke.

-Nå for tiden er alt kontantløst.
-Ikke sant?

-Vi skulle jo...
-Det er jo ingen mening

å gå rundt i gatene her og vente på

å finne en eller annen løsning.

Alt håp virker ute,
men Clas vil ikke gi seg så lett.

Vent litt.

Unnskyld? Er det noen av dere
som snakker svensk?

-Jeg kan svensk.
-Kan du det? Du...

Vi er på en reise
fra Marokko til Norge.

Vi har igjen ett døgn,
og vi har cash,

men vi får ikke betale med cash her.

Så, kan vi betale deg cash,

og så betaler du med kredittkort?

-Har du svenske penger?
-Ja, jeg har svenske penger.

-Hvor skal jeg skrive under?
-Her.

-Tusen hjertelig takk.
-Vær så god.

-Du har redda oss i dag.
-Det er bra.

Jeg holdt på å havne på psykiatrisk.

Da har vi fortsatt en plan.

Sjelden jeg har blitt så glad
for å få husrom.

Kanskje jeg vet litt om
hvordan Josef og Maria hadde det.

-Ja.
-Hun var jo fornøyd med en stall.

-Det hadde vi også vært nå.
-Ja, det hadde vi vært.

Wow!

-Dream Luxary Hotel.
-Hostel.

I Helsingborg skal Linni og Mia
sjekke inn på hotellet.

Det er rød løper, Mia.
Du tuller.

Den er ikke så tung, skjønner du.
Det går bra.

-Det er til og med resepsjon.
-Tuller du? Er dette et hostel?

Har kommet til premieren
av et eller annet.

-Dette så ikke verst ut.
-Wow. Det var så fint her.

Så kos! Litt større seng
enn vi hadde i går, Mia.

Så vidt, litt større, ja.
Dette skal vi leve med.

-Dette skal vi leve med.
-Ja, herregud.

Det går an å bo både bra og billig
rundt omkring i verden.

Det er vi et levende bevis på.

Det nærmer seg slutten på dag 2
av siste etappe.

Linni og Mia er Helsingborg,
Sindre og Clas sover i Gøteborg,

og Lothe og Ida sitter i taxi
på vei til Verdens Ende.

I Halden ankommer Markus og Ronny
endelig norsk jord.

-Norsk jord.
-Å, dæven. Norsk jord.

Norske sjenerte mennesker.

-Deilig.
-Halden!

Norge!

-Vi har klart det.
-Fra Afrika til Norge.

Dette er... Vi er hjemme.

Jeg tror vi skal denne veien, Neby.

Ok, da er det 12 minutter
til klokka er sju.

Da er det bare å komme seg av gårde.

Ok, Neby. God tur og lykke til.

Fy faen. Siste skål. Nå kjører vi.

Jeg er klar. Innspurten.
Lurer på hvordan det går.

Det er siste dag,
og Markus og Ronny er i Halden

og skal ta toget videre til Moss.

I dag finner vi ut hvem
som kommer først til Verdens Ende.

Håper det er oss.

Vårt mesterverk
er i ferd med å gå i oppfyllelse.

Det kommer an på om vi kommer på
første, andre, tredje eller fjerde.

Det kan selvfølgelig skje.

Jeg må innrømme at denne dagen
er jeg fryktelig spent på.

Vi kunne ikke fått det til
så mye bedre.

Jeg klarer ikke å se
hvordan vi kunne fått det til bedre.

Vi kunne fått tak i limousin i går.

-Som kosta mindre enn 15 000.
-Ja. Men det fikk vi ikke tak i.

-Det vil koste 15 000-16 000.
-Ja, skjønner.

Da takker vi for at du svarte,
og så må vi legge den død, dessverre.

Yes, hei, hei.

Limousin til 15 000-16 000
har vi ikke råd til.

Det er halve budsjettet vårt
til turen.

Synd.

Men vi har lagt
en veldig bra slagplan.

Hvis alt går sømløst nå,
så er vi der ekstremt...

Så er vi ekstremt nært.

Men det beste er om vi rekker
den første båten etter toget,

og det er neimen ikke sikkert.

Jeg lurer sånn på
hvor de andre er nå.

Hva gjør de andre nå?

De andre er også klare
for siste innspurt.

I Helsingborg nyter Linni og Mia
siste hotellfrokost

før de setter kursen mot Norge.

Nå er vi klare for å busse
og ta ferje hjem til Norge.

Har aldri vært så klar for en buss
som jeg er nå.

Herregud, dette har vært
en nydelig avslutning.

-Her kommer team Puppen og Lillemor!
-Let's go, Mia!

We're going to nowhere we thought
No way

And now we're going back to Norway

We thought it was no way.

Nå skal vi ta bussen
fra Helsingborg til Moss.

-Så, Mia, hva skal vi fra Moss?
-Fra Moss drar vi over med ferje

til Horten, og så skal vi
fra Horten til Tønsberg.

Få vite hvor vi skal finne Martin.

Og så skal vi bare dure inn i mål.

-På førsteplass.
-Her var det ingen. Ja.

-Nå kan alt skje.
-Vi er faen ikke quitters.

Nei, det skal ingen kalle oss.
Aldri i livet.

Dette er helt utrolig.
Bare bussen kommer nå.

Hadde ikke vi vært så bra team,
hadde jeg dratt hjem for lengst.

-Det har mye å si.
-Begge to hadde dratt hjem

og lagt oss inn
på psykiatrisk avdeling.

Det er det ingen tvil om.
Og her sitter vi etter over en måned.

Back to Norway!

"Oslo via Gøteborg" står det der.

Vi skal på en buss det står "Oslo"
på, Mia. Skjønner du det?

Jeg gleder meg sånn
til å komme hjem.

Oslo via Gøteborg.

Nå skal vi kose oss.

Vi er på vei til Norge.
Jeg får frysninger.

I Gøteborg setter også Clas og Sindre
kursen mot Norge.

Da er vi tilbake på Vy-tog.

Siste dag av siste etappe.
Vi skal i mål i Tønsberg,

på Verdens Ende,
men først skal vi til Moss

og ta ferja over til Horten.
Der venter en taxi på oss.

Spent på om vi ser
noen andre på veien.

Oi.

Markus og Ronny er ikke på toget.

-Ikke enda.
-Nei.

Så det spørs om de
har kommet seg et stykke videre

eller om de kommer på i Trollhättan.

Det er spennende nå. Jeg er spent på
de to andre lagene også.

Kommer de seg i mål?

-I forhold til det...
-Jeg drømte i natt at de gjorde det.

I natt hadde jeg mareritt om
at alt går smooth for oss,

og på Verdens Ende står de andre,
for de har kjørt Uber hele veien.

De var så glade da vi kom.

"Gratulerer.
Fjerdeplass er også bra."

Ja, det var sånn.

Jeg våkna litt småsvett
og sliten i halv tre-draget

og måtte lese 20 sider i boka.

Men vi får se.

I forhold til informasjonen
vi har fått om budsjettene deres,

så syns jeg det er imponerende
hvis de kommer seg helt til mål.

Ikke i en Uber, men i en taxi

fortsetter Lothe og Ida
reisen mot mål.

Det var jaggu et godt stykke
fra København og opp.

Jeg er glad vi tok et stykket i taxi
og ikke på en buss.

Tog hadde vi ikke hatt råd til.

Vi hadde bare kommet til Gøteborg,
og der hadde det vært bom stopp.

Vi har egentlig konkurranseinstinkt,
og vi gikk hardt ut i starten,

men vi merket
at da opplevde vi nesten ingenting.

Så vi lærte av Markus og Ronny
at vi måtte slappe litt mer av

og heller nyte litt mer,
og det føler jeg at vi har fått til.

Men det hadde jo vært kjekt å vinne.
Jeg skal ikke lyve om det.

-Noen må jo komme først.
-Ja. Det blir spennende å se.

Konkurranseinstinktet
til Sindre og Clas er skyhøyt,

og de lurer fælt på
hvor de andre parene befinner seg.

Jeg sjekket om det var
noen konkurrenter her.

Ser ikke sånn ut.

Litt bekymringsverdig, men...

-Bekymringsgraden økte.
-Ja.

Hit tror jeg ikke jeg hadde
gamblet på å komme i går.

Det er ingenting her.

Ingen her.

Nå er neste stopp Halden.

Da skal alt ha klaffet for dem.
Absolutt alt.

Jeg bare skjønner ikke
hvorfor de ikke er på dette toget.

Nei, nå ble jeg veldig på en stuss,
egentlig.

Håpet er jo at...

Man ønsker aldri noen noe vanskelig,

men at de av økonomiske årsaker
har valgt en annen rute.

Det er jo håpet. Da har vi
antakelig sterke kort på hånda.

Da handler det om
hvordan vi spiller de kortene.

Jeg blir nysgjerrig, altså.

Markus og Ronny, som er på et
tidligere tog, har andre bekymringer.

Det går nemlig en ferje fire minutter
etter at toget ankommer Moss.

Skal vi høre det er noen på toget
som skal til Moss

som kan følge oss
kjappeste vei til båten?

-Du skal ikke til Moss?
-Jo.

-Kan du veien til båtstasjonen?
-Til Bastøferja?

-Ja, jeg vet det.
-Raskeste vei, liksom.

Vi drømmer om å rekke 08.10,
og toget er framme 08.06.

Så vi vet at tiden er knapp.

Det er såpass håpløst?

Ja, den er framme 08.10?

Toget er framme 08.06, og så er det
fire minutter til neste ferje går.

Og vi tenkte å gå til fots.

Ja. Men det er rett ved togstasjonen.

Så det kan gå?

Det kan gå.

Kan ikke du være vår guide,
så finner vi raskeste vei.

-Så ses vi her litt før vi går av.
-Da må dere være klare til å løpe.

Tusen takk, Simen. Nå blir det en
liten kappgang til kaia. Det er bra.

Bra. Takk, vi ses om litt.

Å, herregud.

Altså... Dette er innspurten.
La oss gjøre så godt vi kan.

Den står der fortsatt.
Kanskje det går.

Vi prøver alt vi kan.

Den står der fortsatt.

-Går det bra, Ronny?
-Det går bra!

-Jeg er med.
-Det går fortsatt biler om bord.

-Det kan gå.
-Vi prøver alt vi kan.

Stopp den ferja!

De vinker inn folk.

-Der går bommen ned!
-Kom igjen.

Nei!

Kom igjen!

Kødder du? Den går nå.

-Nei!
-Nei!

Hallo! Hjelp! Hallo!

-Kan vi komme på?
-Vær så snill!

-Vær så snill!
-Vær så snill!

Vær så snill! Vi må rekke fram!

Vær så snill!

Der går den.

Vi har øyekontakt med ham.
Vi ser ham i øynene. Han smiler.

Vær så snill!

Det er et brutalt syn.

-Takk for hjelpen.
-Takk det samme.

Håper dere har mer flaks
på den andre siden.

Tusen takk. Ha det bra.

Å... Det var så nærme.
Det var snakk om 50 meter.

20-30 sekunder.

Fader, det var nærme.

Det kan ha vært førsteplassen
som forlot Moss

-og reise mot Horten, uten oss.
-Ja.

Mens Ronny og Markus
må vente på neste avgang,

sitter Linni og Mia på bussen til
Moss og reflekterer over reisen.

Vi har virkelig prøvd å nyte
hver gang vi har hatt muligheten,

og vi har blitt så imponert
over alt vi har opplevd,

både av natur, bygninger,
kultur, mennesker...

Men når alt kommer til alt,
så er vi det eneste jenteteamet,

og vi har så behov for å vise...

"Faen at gutta
alltid skal tråle gjennom."

Så vi følte litt ekstra på at

vi skal gi alt for å komme først
i mål, eller i hvert fall prøve.

Alt vi har vært gjennom,
og hvor mye uflaks vi har hatt

i forhold til de andre teamene.

12.08 til Parma. "Can".

-Betyr det "kansellert"?
-Ja, helt sikkert.

Jeg har bare 50 igjen.

Noen har stjålet i farten her.

Og et lite kjønnshår på det.

Det lyner og tordner ute,
og toget vårt har stoppet.

Nei, nå gikk den. Faen i helvete!

Vi fryser i hjel,
og vi får ikke lov til å spise.

-Eller drikke.
-Bare vann.

Mia, vi har blitt rana.

Herregud.

Og nå sitter vi her,
på vei til målet.

Det er så ubeskrivelig.

Vi har nesten ikke penger igjen, men
vi har akkurat nok til å klare oss.

Mer trenger man ikke for å klare seg.

Nei, det er akkurat det.

Positiv innstilling, styrke og
litt penger så klarte vi dette.

Puppen og Lillemor!

Å, sorry!

Clas og Sindre nærmer seg Moss
og har bestilt taxi

som står klar i Horten
når båten går i havn.

Neste stasjon er Moss.

-Første fot vi setter på norsk jord.
-Gangbrua der.

Det er veldig spennende.

Gå ut av bilveien
så ikke vi er sinka.

-Det er en som går nå.
-Det ser sånn ut.

Jeg ser noen
som ser ut som fotgjengere.

Og lastebiler.

Hallo.

Ålreit.

-Skal vi gå lenger inn?
-Ja.

Kjenner jo spenningen.
Jeg må innrømme det.

-Der, vet du.
-Ja, ja. Dette blir godt.

Sånn. To kaffe og to sveler.

-Skål, min venn.
-Skål, min venn.

Ok. Uansett
hvordan denne etappen ender,

så gjør vi så godt vi kan.
Faen heller. Dødsbra.

Men jeg er veldig glad for at når du
roper der, så roper du etter hjelp.

Jeg ropte etter hjelp, ja.
Ropte jeg "hjelp"?

Hjelp! Hjelp!

Og så smilte de bare og stakk.

De så jo
at vi ikke trengte ekte hjelp.

Mot alle odds ankommer endelig Linni
og Mia norsk jord og Moss.

Norway!

-Så deilig.
-Finally.

-Skal vi se...
-Mot sentrum.

Kan vi snike oss på?

Vi må prøve. Ikke bare snike oss på,
men spørre om vi kan få sitte på.

Nå, vet du. "Moss via sykehuset".

-Hallo. Kjører du til Moss sentrum?
-Ja.

Kan vi få sitte på?

Vi har bare euro. Vi har glemt
å veksle til norske kroner.

-Det skal nok gå bra.
-Tusen takk! Herregud!

Mia! Det fins jo snille menn!

Jeg kan ikke fatte at det gikk opp.

At vi sitter her nå og er på vei,
og vi kommer til å få det til.

Om vi kommer til å få det til.

-Nå det målet.
-Jeg tvilte aldri.

Nei, du tvilte aldri.

-Du, mister Ronny.
-Miss Ronny.

Det viktigste er ikke å vinne,
men å delta.

Fikk litt annen betydning
etter dette eventyret.

Det kan du si.

Ferja nærmer seg Horten,
og spenningen er høy.

-Nå er jeg spent.
-Jævlig spent.

Jeg hadde ikke forestilt meg
at jeg skulle

kjenne på så mye spenning
på grunn av dette.

Fikk smaken på det da vi så et
blankt ark da vi åpna boka i Berlin.

Nå er det siste innspurt.

-Nå kommer vi i land.
-Nå er vi i gang.

-Nå kan vi gå. Kjør, Ronny.
-Ok.

Nå gjelder det.

Det er taxier her. Dumt,
for da kan de andre bare gå rett...

Det skal stå en klar. Skal vi se...

Ha en fin dag.

Den må jo være her et sted.

Taxi, taxi, taxi...

Horten Taxi?

Horten? Horten Taxi?

Er det vår mann?

Vi har bestilt fra Horten.
Er det deg?

Vår mann! Vår mann!

Er det du som skal til Verdens Ende
med oss i dag? Er du klar?

Ja, bra!

Der står taxien.

Ferder Taxi.

-Er dere klare?
-Veldig klare.

Og du skal få alle pengene vi har.

Det lyder greit.

Det er om å gjøre å være førstemann.

Ikke bryt noen regler, men kjør så
fort du kan innenfor lovens regler.

Vi har vært litt kriminelle,

så vi dømmer deg ikke
hvis du bryter regler.

Idet Markus og Ronny
og Sindre og Clas

setter seg i taxi mot Verdens Ende,

ankommer Linni og Mia Moss
og må finne ferja.

Unnskyld?

-Men samtidig...
-Jeg holdt på å daue!

Her er ferja, Mia! Den står der!

Det går folk av og...

-Skal vi bare gå på, da?
-Ja, Gud.

Vi rekker den.

Å, fy faen. Er det mulig?

Lothe og Ida er også på ferja,

og Lothe kan endelig
glede seg over frisk, norsk luft.

-Her var det kaldt.
-Ja, men det var rett luft.

-Det var sterk vind også.
-Bra, det.

-Det er fint.
-Ja.

Vi skal bare bort der,
så er vi nesten i mål.

-Det blir bra. Må hjem nå.
-Det er på tide.

30 euro har vi igjen.

Vi har 30 euro.

Og noen mynter. Det hjelper jo ingen.
Det er nok ingen busser som tar euro.

Men vi må nok bare
be om å få hjelp av noen.

Herlighet, jeg syns
vi har vært helt fantastiske.

-Vi har gjort alt vi kan.
-Ja, vi har det.

Jeg syns det er mye bedre

og mye dyktigere og komme seg på
et ekstremt lavt budsjett

og klare å planlegge
og komme seg i mål.

Så vi skal være
så stolte av hverandre.

Selvfølgelig. Derfor tenker jeg
at vi skal uansett i mål.

Er det liv, er det håp.
Man skal søren ikke gi seg.

Ikke faen
om Puppen og Lillemor skal gi seg

før vi kommer til Verdens Ende.
Uansett hva, så skal vi komme i mål.

Hvis du virkelig må på do, Ronny,
så har jeg med bleie fra apoteket.

-For voksne menn.
-Få se på den.

Hvis det er krise, da.

-Så hvis en av oss må på do nå...
-Så har vi denne.

-Må du på do?
-Nei.

Jeg kan bekrefte, Neby,
at jeg ikke må på do.

Sier du at du skifta til bleie?

Jeg vet ikke om det er spenning,
eller vann og kaffe som er fortært.

-Må du tisse?
-Litt.

Det er ikke krise nå.
Det er bare dødskjipt

om det er halvannet minutt,
og så ryker...

Kan du ikke skifte til bleie nå,
så vet vi at du er good?

Ja, hvorfor ikke?

Da er det bare på med bleie, altså.

-Nå slipper vi de minuttene.
-Vi gjør det.

Jeg kan skjerme litt.
Jeg kan sitte litt sånn.

Dette trenger ingen å se.

Der er den på.

Parene må innom Tønsberg stasjon.

Her vil de få melding om
hvor jeg befinner meg.

Jeg er så spent.

-Ja.
-Takk, takk, takk.

Oi!

"Martin står ved tusenårsplassen
på Verdens Ende."

Da er det bare å kjøre på.

Jeg befinner meg på Tusenårsplassen
på Verdens Ende.

Det første paret
som tar på den gule boka,

blir vinnerne
av "Først til verdens ende".

Spennende.

Jeg kjenner hjertet banke
på brystet mitt. "Hallo? Jeg er der."

Nå begynner jeg
å bli ordentlig spent her.

Jeg kjenner på det,
at det er avslutningen vår.

Jeg har en klump i magen.

Alle bilene foran her
kan være våre motstandere.

Jeg har en god følelse.

Er det noen rett bak oss?

Jeg orker ikke at det blir sprint.

Dæven, dette er spennende.

Det kan stå om minutter
eller sekunder.

Det kan stå om hundredeler.
Kanskje ikke hundredeler.

-Er dette parkeringsplassen?
-Ja.

Da går vi av her.

Tusen takk, Bjørn.

Jeg er helt skjelven.

Sekken på, ut og gå.

Ok, da er det siste innspurt, pappa.

-Å, shit.
-Spennende.

Nå er vi jævlig spent.
Vi håper at vi er først til mål.

-Gønn på. Det er siste innspurt.
-Yes.

Dette er vår siste mulighet.

Det er dette som teller. Programmet
heter "Først til verdens ende",

og nå er vi så nærme Verdens Ende.

Der er Martin.

Oi, oi, oi.

Det som kan toppe denne gutteturen,
er å vinne i tillegg.

Det hadde vært kremen.

-Å, herregud.
-Ok...

-Kom igjen, Ronny.
-Ok.

-Hallo, Sundby!
-Velkommen til Verdens Ende!

-Velkommen!
-Jeg tar en klem, jeg.

Godt å se deg, Sundby.

-Hvordan er det med gutta?
-Det er bra.

Bra. Jeg kjenner
at jeg er stolt av deg.

-Jeg er stolt av deg òg.
-Uansett hvordan det går. Bra jobba.

Vi har gjort så godt vi kunne.

Hvis det gikk til helvete, har
vi fortsatt gjort så bra vi kunne.

-Det har vi.
-Da har øyeblikket kommet, gutter.

Dere har klart å komme dere
fra Marrakech til Verdens Ende.

6000 kilometer
uten å gå om bord i et eneste fly.

Knapt med penger.
Dere har jobba dere oppover.

Det er på tide å åpne boka
og se hvordan dette gikk.

Skal jeg gjøre det?
Jeg åpner den, Sundby.

-Er det sant?
-Det er en seier, det.

-Gratulerer, gutter.
-Tusen takk.

-Det er deilig!
-Fantastisk!

Jeg står med bleie og har vunnet
"Først til verdens ende"!

Det er pokal!

-Det er pokal!
-Oi, oi, oi!

-Skal vi løfte den sammen?
-Først til Verdens Ende!

Jeg har aldri kommet
først til mål før, Markus.

-Nei.
-Dette føles utrolig gøy!

Jeg kan ikke tro at vi kom først!
Jeg kan ikke tro det!

Hva har vært
den råeste opplevelsen på turen?

Jeg kjenner at de som
har hjulpet oss til denne seieren,

er alle folkene vi har møtt.

Vi har snakket med folk, og fra
Marokko og helt til Skandinavia

har vi møtt rause, snille mennesker
som vi deler denne pokalen med.

Fantastisk, gutter.
Det har vært en fryd å følge dere.

Dere har smilt
fra vi dro fra Marrakech

til dere står her,
først på Verdens Ende.

Gratulerer med seieren.

Dette er utrolig hyggelig!

-Fy fader, Neby. Gratulerer.
-Gratulerer.

Det var akkurat det jeg drømte om.

At vi skulle på en gøy reise,
og så kom vi først til Verdens Ende.

Dette hadde jeg
ingen forventninger om,

og så blir jeg
overraskende lykkelig av det.

Er det Ronny?

-Det er Ronny og Markus.
-Det er faen meg Ronny og Markus.

Gratulerer.

Dæven søkke, altså.

Det er imponerende.

-Gratulerer. Bra jobba.
-Ja, grattis. Nå er du i mål.

Gratulerer. Se på den pokalen, da!

Ta på boken, gutter.
Vi er på Verdens Ende. Gratulerer.

-Men dere er ikke først.
-Nei.

Det er to gutter som har kommet
noen snaue timer før dere i dag.

Meget imponert over vinnerne.
Mektig imponert over dem.

Se her, ja. Sindre og Clas.

-Dere klokker inn 13.11 siste dag.
-Bra jobba, dere.

Ok, gutter. Etter 6000 kilometer,
det har vært en lang tur,

så er dere i mål,
men dere er da hårfint slått av...

"Hårfint" vil jeg ikke si, men...

Etter 6000 kilometer
er tre timer hårfint, Sindre.

Det har vært en ære å følge dere.

Hvordan vil dere oppsummere
disse dagene på tur sammen?

Et helt fantastisk eventyr.

Har blitt...
Faen, igjen, altså.

Jeg har blitt veldig mye bedre kjent
med sønnen min.

Vi er heldige som har fått lov til
å gjøre en sånn reise sammen,

som på en måte blir litt en...

Det blir ikke en slutt,
men mer en ny begynnelse.

Vi har kost oss jævlig mye på tur.

Jeg har hatt det jævlig kult
med pappa. En kjempefin tur.

Vi har vel aldri tilbrakt
så mye tid sammen noensinne.

Det er ikke så mange som har hatt
en sånn far og sønn-tur.

Jeg tror ikke
den kunne blitt noe bedre.

Storfornøyd med den siste måneden.

Det har vært helt fantastisk.
Ingen tvil om det.

Det er rett og slett
enorm takknemlighet,

og jeg unner vinnerne seieren.

Jeg har aldri unna noen
å slå meg før,

-men akkurat nå gjør jeg det.
-Veldig hyggelig.

Dere er først til Verdens Ende,
og først til å bli unna noe av meg.

Det er den største seieren her.

Mens Ronny og Markus
og Clas og Sindre har kommet i mål,

ankommer endelig jentene Horten.

We are ready to rumble.

Vi skal prøve å ta en buss
til Tønsberg togstasjon,

men vi har fortsatt bare euro, så
vi må spørre pent om vi kan sitte på.

Kan jeg spørre deg om noe?
Vi er med på et TV-program...

Jeg spurte bussjåføren
om han kunne være så snill

og la oss få sitte på. Han så
veldig streng og skeptisk ut.

Men så så jeg et lite smil,
og han sa at vi kunne få sitte på.

Det var veldig snilt.
Nå har vi kommet så langt,

og nå er det ikke langt igjen.
Det var så bra at vi fikk sitte på.

Etter å ha blitt kjørt med taxi
fra København,

ankommer Lothe og Ida Verdens Ende.

Takk for turen.

Selv om jeg ikke kjenner deg.

Nei, nå begynner jeg å glede meg.

Det kjekkeste med turen
har vært å være sammen med Ida.

Vi har kost oss masse.
Hun har lært meg masse,

og jeg håper hun har lært litt
av meg. Det er det viktigste.

-Der er Martin.
-Der står han med boka si.

Der er Lothe med hatten. Ja da.

Taktfast vandring.

-Velkommen til Verdens Ende.
-Tusen takk.

-Fint å se dere.
-I like måte.

Er det en sliten duo?

Vi har ikke hatt det så verst
på den siste turen.

Dere har ikke hatt det så verst?

Hvordan har turen vært fra Berlin?

Litt slitsom den første dagen.

Andre dag kom vi oss til København.

Så har vi tatt taxi derfra.

-Hæ?
-Jøss.

-Dere har tatt taxi fra København?
-Ja. Den står der borte og venter.

-Den skal til Hardanger, så...
-Den tar deg med videre dit.

Ja da.

Er det en vanlig taxi,
eller hvordan fikk du tak i den?

Taxi er jo taxi, da.

Mener jeg, da.

Vi gjorde som vi fikk beskjed om.

Vi brukte offentlige midler,
og vi er i mål.

Og det er... Yes.
Bankers.

Vi klarte det. Med litt dirty tricks.

-Hvor kommer taxien fra?
-Fra Hardanger, selvsagt.

Ikke tenk på det.

Det var offentlige
transportmidler, så...

Vi fant ikke den i våre systemer.

Har dere noen spørsmål, kan
dere ringe til John Christian Elden.

Det sto ikke noe om
hvor de skulle komme fra.

Dere har kommet til Verdens Ende.
Det er bra,

men jeg kan ikke godkjenne siste del
av reisen fra København og hit.

Skulle det ikke være offentlig, da?

Vi gikk jo gjennom at det ikke
skulle være folk vi kjente som...

Det er ikke min feil
at alle taxisjåfører kjenner meg.

Nei. Men den kom fra Odda.

Det er naturlig
at det er kjentfolk som kjører da.

Jeg hadde så vidt hilst på ham før.

Greit, vi kom i mål, og det var det
viktigste. Og vi har hatt en fin tur.

Vi er fornøyde med det.

Vi er veldig fornøyd,
selv om det ikke bli godkjent.

-Det har ikke så mye å si lenger.
-Ikke sikkert vi er ferdig med saken.

Jo, vi er det.

Taxiregningen tror jeg
at jeg bare får ta som den kommer.

Men det var iallfall
den dyreste turen på denne reisen.

Det tror jeg òg.

Jeg har 5-6 timer igjen i taxi,
så ikke tenk på det.

Jentene er ved Tønsberg stasjon,

og nå må de finne en taxi som vil
kjøre dem til mål for kun 30 euro.

Nå blir det veldig spennende, Mia.

Å, det er så sinnssykt spennende.

Jeg er så spent på
hvilken plass vi får.

-Du må roe deg litt.
-Jeg klarer ikke.

Du må ikke glede deg så mye, Mia.

Sånn. Nå må vi komme oss av gårde,
Mi Amore.

Nå må vi få ut litt...

Nå er det bare gledesdansen.

-Da finner vi en taxi.
-Spør fint. Han kan.

Du får skru på sjarmen, Mia.

-Du...
-Det er den nummer tre der.

Du skjønner, vi skal spørre deg
om noe veldig spesielt.

Går det fint? Er du sikker?

-Han sier det er greit!
-Å kjøre oss gratis?

Kjører du oss gratis
til Verdens Ende?

-Gratis?
-Vi er med i en konkurranse.

Det går ikke gratis, egentlig.

Vil du kjøre oss for 30 euro?

Helt ut til Verdens Ende?
For 30 euro?

Det er alt vi har igjen.
Vi har reist fra Marrakech.

Det blir et eventyr for deg
å ha meg og Linni Meister i bilen.

-Det skjønner jeg, men...
-Hei, du.

-Vi har 30 euro.
-Sett dere inn, da, men...

Tusen takk!

Kan jeg gi deg en kos?

Så snilt. Så hyggelig!

-Hva heter du?
-Halvard.

Halvard. Du er vår helt.

-Du er virkelig det.
-Ja, nå er du en helt.

Det er ikke bare noe vi sier.
Du er vår ekte hverdagshelt.

Herlighet, er vi her?

Ja, ja, her er vi, da.

Vi klarte det! Vi klarte det!

Vi klarte det, Mia! Vi klarte det!

Takk for at vi fikk sitte på gratis.
Du er en engel!

-Bare hyggelig.
-Takk skal du ha.

Ikke helt gratis.
Vi må gi ham de 30 euroene.

Du skal få
de 30 euroene vi har igjen.

Ja. Det siste
av budsjettet vårt får du.

-30 euro er alt dere har?
-Og disse centene her.

-Ta med alt.
-Takk skal dere ha.

-Her var det litt til.
-Ok?

-Tusen takk, Halvard.
-Bare hyggelig.

Du er en knupp,
og en ekte hverdagshelt.

Det som er fordelen med
å komme inn sist,

er at vi slipper
å vente på alle andre.

Det er faktisk sjukt digg.
Og at vi faen ikke ga oss.

Vi er så stolte.

Man skal aldri gi seg.

Man må aldri miste håpet.

Nå har vi vært på reise
i over en måned. Vi er i mål,

og jeg kunne ikke vært stoltere
av teamet vårt.

Velkommen til Verdens Ende, damer.

Tusen hjertelig takk!

-Fy søren.
-Ja, tusen takk.

-Skal dere ikke ta på boka?
-Å ja.

Klask.

Det er jo helt fantastisk
å klare å komme seg helt hit,

basert på det skrale budsjettet dere
hadde på den siste etappen.

Dere har ikke gitt dere. Dere har,
på tross av litt opp- og nedturer,

fighta dere frem.

Vi måtte ta to jobber
for å i det hele tatt klare det.

Derfor ble vi sist.

Vi var nødt til det,
ellers hadde alt bare stoppet.

Dere skal få skrive dere inn i boka
for siste gang.

Det må man jo
når man kommer til Verdens Ende.

Vi er så spente! Nei da.

-Ja, er dere det?
-Veldig.

-Nei...
-Hva for noe?

Er det sant?

Nå begynner jeg å grine. Er det sant?

Det var bare helt sjukt.

Dere har blitt nummer tre
i konkurransen, damer.

-Er det sant?
-Gratulerer.

Herregud, så jævlig sjukt.

Wow!

Herregud!

Så sprøtt. Er det sant?

Ida og Leif Einar
ble igjen i København.

De tok en noe ureglementert transport
fra København og hit,

som jeg ikke kunne godkjenne.
Da ble dere det tredje laget

som klarte å komme hit
basert på budsjettet jeg ga dere.

Gratulerer med det.
Fantastisk innsats.

Herregud. Det er jo helt...

Sykt bra, alle sammen.

Mia og jeg har kjent hverandre
i over 16 år,

men vi har blitt
så utrolig mye mer knyttet,

og ikke minst
bedre kjent med hverandre,

på denne fantastiske reisen,
på godt og vondt.

Vi har hatt våre utfordringer på
denne reisen, som livet generelt.

Takler vi livet, takler vi
søren meg denne reisen også.

-Gratulerer!
-I like måte.

Nå blir det godt å komme hjem til
våre egne familier og lande litt.

Det blir flott,
og så ses vi morgen til en pils.

Enorm innsats av alle lag.

Men nå skal vi hylle vinnerne
av "Først til verdens ende".

Ronny og Markus.

-Det var den pokalen òg, da!
-Den er kjempefin!

Vi kom først i mål, men vi har jo...

Noen på laget har gjort litt
voldsomme grep for å ikke tape tid.

Da tenker jeg på deg, Markus.

Vis hva du gjorde for å slippe
å stoppe og gå på do i dag.

Hvis det ble sprint, var jeg
veldig klar for å ikke tape noe tid.

Ikke måtte stoppe underveis.

Så vi har vunnet konkurransen,
men verdigheten, den er tapt.

Få pokalen.