Original subtitles

Berlin.

Det er her den syvende og siste etappen starter.

Etter å ha tilbakelagt over 5000 kilometer,

gjenstår kun de siste 1000 kilometerne før mål.

Med et stramt budsjett kan dette bli den mest krevende etappen.

Det er kun én ting som gjelder: Å komme først til Verdens ende.

Shit, jeg skvatt!

Det ble et jevnt kappløp mot meg her i Berlin.

Jeg blir så irritert over at vi får rødt lys på alle stopp.

Alt går til helvete i dag.

Sindre og Clas tok seieren...

...mens Linni og Mia tok andreplassen...

Kødder du? Hvorfor kjørte han så ræva?

...med Ronny og Markus rett bak.

Lothe og Ida prioriterte å tjene penger og kom på fjerdeplass.

Nå er det slutt på kosingen. Nå er det førstemann til Norge.

-God morgen. -God dag.

Sindre, gratulerer med dagen!

-Gratulerer! -Gratulerer med dagen, Sindre!

Takk for det.

-Fin måte å feire dagen på. -Ja, det syns jeg.

Nå har dere vært gjennom seks ganske heftige etapper,

og nå er det klart for den syvende og aller siste etappen.

Da håper jeg at dere bruker alt dere har lært så langt

om transport, kommunikasjon, samarbeid og økonomi.

Og at dere nyter at dette er slutten på eventyret.

Sannsynligvis et eventyr dere aldri kommer til å få igjen.

Ikke sant?

-Du er enig i det, Ronny? -Ja.

Men det har vært et eventyr. Det har vært så gøy!

Før siste etappe ser budsjettet til parene slik ut.

Sindre og Clas har 32 prosent igjen, Linni og Mia har 12 prosent,

Markus og Ronny har 35 prosent igjen,

mens Lothe og Ida har 17 prosent igjen av budsjettet.

Det gjelder å tenke smart og økonomisk for å komme seg til mål.

På denne etappen er det kun lov til å benytte seg av offentlig transport.

Dere har ikke lov til å haike med kjente eller ukjente.

Jeg legger inn denne fordi jeg vet at når vi passerer norskegrensa,

fins det litt vel mange rom for smutthull.

Det vil bli litt mer utfordrende,

men jeg er overbevist om at dere kommer til å få til det òg.

-Ok? -Ok.

Vi nærmer oss moderlandet.

Vi nærmer oss Norge.

Jeg vil gi dere en liten ekstra motivasjon inn i siste etappe.

Og som en smak av det norske landet vi er fra.

Jeg har lyst til å dele ut en smak av Norge til hver av dere.

Gratulerer med dagen.

Nå skal vi kose oss.

En liten ekstra motivasjon inn i den siste etappen.

Så er det sånn at Sindre og Clas er først ut.

Dere var først inn på forrige etappe.

-Er dere klare? -Vi er klare.

Da tenker jeg bare å si...

Tre, to, én...

-Lykke til. -Tusen takk.

-Lykke til, folkens! -Takk. Ha det!

Ha det!

-Skal vi gå bort der? -Friedrichstrasse.

Ja, det er togstasjonen.

På etappe syv skal de ta seg fra Berlin til Verdens Ende i Norge.

Reglene er de samme, men med et lite unntak.

De får kun lov til å bruke offentlig transport.

De kan ikke be om skyss eller haike.

Budsjettet begynner å bli trangt, men de kan ta jobber og tjene mer.

Vi bare hopper på.

Vi bør komme oss til København så raskt som mulig,

hvis det er mulig i dag.

Det tipper jeg det er.

Da er det ikke noe å spare på tog. Det koster det det koster.

Vi kan ikke bruke halve budsjettet på én reise.

-Det koster ikke 500 euro. -Vi må ha en limit i hvert fall.

Fire minutter etter Sindre og Clas starter Mia og Linni.

Med kun 4000 kroner igjen, spørs det om jentene kommer seg helt til mål.

-En lykke til-kos. -Ja. Lykke til.

Takk.

Sånn gjorde man ikke før skirenn, Martin.

-Hvem vet hva vi gjorde før skirenn? -Oi, oi.

Lykke til, dere.

-Se på steget til Gundersen. -Ja. Nå går de.

Det store spørsmålet er om vi skal ta buss eller tog.

Ja. Det som er raskest, vel?

Det går like fort, men det har med økonomi å gjøre.

Vi skal ta den raskeste ruten,

men vi skal finne noe som gjør at økonomien holder inn til mål.

Om vi skal. Jeg er ikke bekymret for oss to.

Puppen og Lillemor. Du kødder ikke med oss.

Skal vi ta Flensburg, da? Så jobber vi når vi kommer frem.

Hvis vi drar til Flensburg...

Jeg tenker at... Vi var veldig gira på å komme oss til Danmark i dag,

men alle togbillettene er helt fullbooka.

-Er buss et godt alternativ? -Buss er billigere.

-Du har vært veldig hjelpsom. -Takk.

Linni og Mia får beskjed om at alle togene er fulle,

så de skal ta bussen til Flensburg.

-Vet vi når bussen går? -Nei, men den skal gå ganske ofte.

Here we go again.

-Må vi gi opp, så må vi gi opp. -Nei da. Du.

Vi har jo litt lite penger igjen.

Det betyr at Lothe, Ida, Ronny og Markus heller ikke får tatt toget.

Da vet vi det 100 prosent sikkert.

Det er dritdyrt og ikke noe ledig.

09.38 er full. 10.38 er ikke full. Den koster 421.

-Skal vi ta den, da? -Ja.

-Er det det første? -Ja.

100, 200, 300, 400...

Det føles jævlig å betale så mye for en liten stusselig togstrekning.

Tipper det er noen som blir blakke her.

Idet Sindre og Clas får tak i togbilletter til København,

er det Ronny og Markus' tur til å starte.

-Er strategien lagt? -Vi må komme oss til en stasjon, da.

Er det ikke det?

Vi reiser til et kollektiv-knutepunkt

og drømmer om å finne reise videre derfra, så langt som mulig.

Langt... Ja, ja.

Dere får ikke dele for mye av strategien med Ida og Leif Einar her.

-Ronny driver et psykisk spill. -Gjør jeg? Det visste jeg ikke.

-Tror du jeg biter på? -Den herren biter ingenting på.

Godt poeng. Ingen vits å drive psykisk spill her.

Shit, nå kjører vi.

-Vær så god. -Takk. Vi ses!

God tur, Lothene!

Da er det bare å komme seg rett til stasjonen. Ned her?

-Nei, dette er vel... -Jo, rett ned her.

-Er det? -Rett ned her. Kom igjen, Neby.

Nå går vi rett ned her.

Siste etappe er i gang, og stresset er stort

når de går inn i den intense kampen mot de andre parene.

Det var ett tog som gikk innom, og det går om to minutter.

-Hvor går det fra? -Bane 3.

-Da går vi til bane 3. -Men...

-Neby, det er her oppe. -Ok.

Enten opp her eller der.

Her er bane 3. Men det går om tre minutter. Vi rekker ikke det.

Om tre minutter? Det går her. Kom.

Det går om to minutter. Greit.

Vi rekker ikke å kjøpe billetter.

-Det rakk vi ikke. -Men det er et vanlig tog.

-Det går til Berlin, hovedbanen. -Da går vi bare på.

Vi har jo ikke billett.

Der borte går T-banen til hovedbanestasjonen.

Vi må kjøpe billett. Nå står vi ved en billettstasjon.

Men det er til tog. Vi går bort her og opp trappa.

-Vi er sikre på at dette er riktig? -Ja, den går til Hauptbahnhof.

Strategien er å komme så fort som mulig til hovedstasjonen.

Vi stoler ikke på taxiene i Berlin etter målgangen sist.

Vi vil komme så fort som mulig til stasjonen,

for å forhåpentligvis ta igjen...

De andre lagene er foran oss, og målet er å ta dem igjen.

Da må vi gønne på.

Hier mich sagen!

Here we go!

Blir vi sultne underveis, kan vi bare sutte på fingrene.

Ja, den er så god. Jeg har også en sånn god finger.

Den metter så enormt godt.

-Det er tøffe kår. -Det er nesten en umulig oppgave,

denne siste reisen, men vi får stå på til vi stuper.

-Vi skal stupe rett i mål. -Ja. Vi satser jo på det.

-Utsulta og skitne og... -Ja.

Ronny og Markus ankommer stasjonen og må finne første tog ut av Berlin.

Da er det bare å gønne på, Neby.

-Vi går ned trappen. -Ja, jeg er med.

Her, Ronny. Høyre. Hører du meg?

Å, for et jævla kaos.

-Neby? -Her er jeg. Følg på.

-Jeg ser togautomat. -Rett på togautomat.

Ok, billett. Bare prøv København med en gang.

Ja, vi prøver.

09.38.

"Bestilling ikke mulig. Ingen ledige seter."

-Kødder du? -Er det fullt? Når går neste, da?

Det neste går om en time. 10.38.

-Ok. Hva gjør vi da? -Vi må jo bare ta det.

Jeg tror vi har mista drømmen om å finne et forsprang oppover i Europa.

Det står ikke noe tidspunkt. Det er perfekt.

Da går vi. Da tar vi bare toget. Helt suverent.

-Oi, oi, oi. -La oss holde en lav profil

-så vi ikke blir oppdaga av de andre. -Spor 7.

Lav profil? Plutselig er de andre her,

og så har de ikke tenkt det samme som oss.

Det går et tog 09.38.

Det står ingenting på billetten om at vi ikke kan ta det toget.

Jeg tror vi gjør det, Sindre. Da tar jeg billetten.

-Hamburg. Andre klasse. -Det er neste vogn.

Ok, takk.

Og der har vi på en måte vist billetten.

Det har vi. Dette var kjempesmart, Neby.

Den er ikke dum, faktisk.

Nå er toget her i hvert fall.

Trangt og godt.

Ubehagelig å snike på tog, men vi har betalt.

Vi har ikke sneket. Vi har kjøpt en billett som viser seg å være...

Det er som når du tar lokaltog i Oslo.

Fungerer hele dagen. Den er tidsubestemt.

Så bruker du billetten når du går om bord.

Det står ingen tidspunkt på den. Du kan reise når du vil.

Mens Clas og Sindre og Ronny og Markus

sniker seg om bord på et tidligere tog til København,

får endelig Lothe og Ida starte,

1 time og 20 minutter etter første par.

-Ikke gi dere. -Det gjør vi ikke.

Dere kjemper for hele Vestlandet. Det har du sagt hele veien.

-Lykke til. -Takk.

Vil du opp mot Hirtshals eller inn mot København?

-Mot København. -Du tror det blir raskere?

Ja, vi må komme oss til København. Det er den eneste måten.

Vi har hatt etapper hvor andre har begynt tre timer bak oss,

hvor de har tatt oss igjen, så...

Jeg har tro på at vi kan ta igjen de som er foran oss.

-Må vi ikke ta tog, da? -Nei. Det er så mye dyrere.

Det er bare en time forskjell.

Jeg forstår ingenting. Jeg vet ikke hvor vi skal.

-Vi skal hit først. -Ja.

Der går det busser og tog.

Men jeg skjønner ikke hvor vi er nå.

Jeg vet da faen.

Jeg og jernbanesystemet under og over bakken i Berlin,

er egentlig et dødfødt opplegg fra begynnelsen av.

Ikke får vi informasjon, ikke får vi kjøpt billetter,

og det er et helvete å finne ut av alt sammen.

Litt vanskelig når de ikke skriver hvor vi er.

Det er iallfall ikke oversiktlig hvis de har gjort det.

Mens Lothe og Ida prøver å orientere seg,

sliter Linni og Mia med å finne transport ut av storbyen.

Har du noe til...Flensburg?

Nei, dessverre.

Du har ikke noe? Ok.

-Når går bussen? -I morgen.

I morgen?

Vi kan spørre om noen kan gå inn på telefonen sin og sjekke...

Greit. Bare gjør det.

-Skal jeg gå og gjøre det? -Ja. Jeg har gitt opp.

Det er så utrolig demotiverende. Vi har holdt på i over en måned.

Det er jævlig dårlig gjort overfor meg òg.

Sånn sutring gidder jeg ikke.

Det kommer man ingen vei med. Vi må sjekke alle alternativer.

Å begynne å krangle og skrike og bare hoppe på første og beste...

Er det én ting vi har lært, er det at vi må spørre flere.

Det er noe vi har lært. Hun har lov å være lei seg, sint og frustrert,

men å bare gi opp? Da går jeg i mål alene.

Markus føler seg kriminell som har sneket seg på et tidligere tog,

men han vet ikke at Sindre og Clas har gjort det samme.

Det føles litt kult å være skurk også.

Ja, men vi er jo ikke det.

Jo! Innse det, Ronny. Vi gjør noe ulovlig her.

Vi skal ikke være på dette toget. Det er fullt, og vi sitter og breier oss.

Vi har sitteplassen til noen som har lovlig billett.

Det er litt Bonnie og Clyde.

Der kommer han! Sindre Brede Bråthen.

Skulle se om noe var ledig. Dette var kjempesmart.

Dere kan kjøpe litt mat, så kan dere sitte her hele tiden.

-Dere har heller ikke plassbilletter? -Nei, vi...

Har dere billetter til dette toget?

Nei, det har vi ikke. Men vi har til ett tog.

Flere kriminelle. Vi er en kriminell bande.

Markus har følt seg så kriminell, og så har dere gjort akkurat det samme.

Men da tror jeg den planen om å finne...

...seter, den kan jeg bare drite i.

-Ja. -Lykke til. Håper du finner noe.

Jeg har sett kjentfolk.

Jeg fant Linni... Nei, Markus og Ronny.

-De var jo rett etter oss. -De har gjort det samme som oss.

De har sett at dette toget er fullt, og så har de...

-...bare håpet på... -Hadde de sitteplass?

De satt seg i kafeen. Dritsmart. Bare å kjøpe seg noe og sitte der.

-Er det ledige plasser der? -Nei.

Det er gutta krutt, vet du.

Å, tusen takk.

-I alle dager. -Dæven, Ronny.

Det kiler i den kriminelle... Jeg har blitt kriminell nå.

Dumt at vi får dette på teip. Masse bevismateriale mot meg.

Mens jeg sitter og teller kontanter. Det er Ørneredet.

Du stjeler, og jeg sitter og teller kontanter.

70, 80... 510.

Hæ? Å ja.

Jeg er kriminell.

I Berlin gir ikke Linni opp håpet om å komme seg til Flensburg.

Unnskyld, kan du hjelpe meg?

Kan du sjekke på mobilen din om det er noen tog

som går herfra til Flensburg?

14.38.

14.38?

Går det noen tog tidligere i dag?

Ja, 11.46.

-11.46? -Det er framme kl. 16.40.

16.40? Virkelig?

Kan du skrive det ned for meg, er du snill?

-Det hørtes bra ut, Mia. -Hva skjedde nå?

Vi skal ta tog til Hamburg.

Så skal vi ta tog fra Hamburg til Flensburg,

-og da er vi der ti over halv fem. -Ja.

Det gjør vi, og du må ha mat. Du har ikke spist.

Nei, jeg har ikke det.

Nei, men jeg blir litt oppgitt innimellom. Det gjør jeg bare.

Det er lov. Vi blir fortalt så mye forskjellig hele tiden.

-Tusen takk. Du har vært så hjelpsom. -Ja, tusen takk.

Vi kan sikkert kjøpe billettene på en sånn automat.

Vet du hva, jeg får bare lyst til å si at vi tar en taxi.

-Ja. -Dette går ikke opp.

-Hvordan skal vi finne ut av dette? -Vi tar en taxi.

Kan du være så snill og kjøre oss, for et mindre beløp,

-til Hauptbahnhof? -Berlin Hauptbahnhof

Hauptbahnhof? Ok.

-Hvor mye kan dere betale? -Kan vi si 15?

-Det er greit. -Er det greit? Tusen takk!

Det er nesten billigere enn bussen.

Så snill du er. Tusen takk.

-For budsjettet vårt er... -Kaputt.

Vi prøver å komme oss til Norge.

Bra jobba, Mia.

Jeg måtte bare se ham dypt inn i øynene og se ut som jeg var utsulta.

-Jeg sto bak deg som en fugleunge. -Ja.

Hver sin gang.

Ja, virkelig. Det er derfor vi er et så bra team.

Lothe og Ida har omsider satt seg på T-banen til busstasjonen.

Det har ikke gått så veldig bra.

Det var vanskeligere å komme seg ut enn jeg trodde.

Har ikke så veldig mye mot til å fortsette når...

...alt går rett vest, liksom.

Vi må bare håpe at vi har kjempeflaks, og så...

Vi må bare se hvordan det går.

Starten på finaleetappen er helt ræva.

T-banesystemet i Berlin kan de bare beholde.

Jeg skal aldri tilbake til det hølet. Så enkelt er det, og sånn blir det.

Jeg skal være i Hardanger så jeg ser fjell og fjorder.

Tusen takk.

-God tur. -Ja, takk.

Skal vi se... 11.37? Hvor mye er klokka?

-Den er snart halv. -Og det er bare til Hamburg.

Nå tar vi toget til Hamburg, så får vi se det an derfra.

Det koster enormt mye, så det går veldig ut over budsjettet vårt.

Toget vårt er her!

Er det mulig?

Vi har kjempa oss fra Marrakech

i Afrika, og nå har vi kommet til Tyskland.

Vi skal fra Tyskland til Danmark.

Vi kan ikke gi oss før vi er helt tomme for penger,

for det er det som avgjør om vi kommer i mål eller ikke.

Men vi skal prøve. Vi gir oss ikke. Vi skal til...

Bra, Mia!

Vis den tommelen, du. Vi skal til Flensburg,

og der skal vi jobbe på en restaurant.

Der skal vi få 100 euro i lønn til sammen.

Det kan komme godt med.

Og gratis måltid, og vi skal servere italiensk mat.

-Så tar vi det derfra, Mia. -Så tar vi det derfra.

-Jeg er så glad i deg, Mia. -Jeg er glad i deg òg.

Vi skal komme i mål.

Vi gir oss ikke uten kamp.

Nei, vi får prøve så godt vi kan.

Etter mye surr har alle parene satt kursen mot Verdens Ende.

Sinder og Clas og Ronny og Markus er på vei til København.

Ida og Lothe og Linni og Mia har satt kursen mot Flensburg.

Alle rutene går via Hamburg for å bytte transport.

-Skål. -Skål, Mia.

Clas og Sindre og Ronny og Markus har ankommet Hamburg.

Nå må de finne toget som skal ta dem videre til København.

All right! Hamburg!

Det er flere som har gått skoene av seg.

Der, ja!

-God ettermiddag. -Hvordan går det med dere?

Omtrent like bra som det går med dere.

-Var dette to billige togturer? -Nei.

Vi har kjøpt billetter for ca. 5000 kroner.

Ja, det var dyre billetter.

Det er derfor vi har spart på hele reisen.

Det har vi også gjort.

Vi vet at Linni og Mia har lite penger igjen.

Men de er mirakelkvinner. Jeg er spent på hvordan de løser det.

-De løser det nok. -De får det alltid til.

-Dette blir spennende. -Veldig spennende.

Clas og Sindre tar følge med Ronny og Markus på toget til København,

og får derfor tid til å bli enda bedre kjent.

Hvordan har det vært å være far og sønn på tur

under ganske intense omstendigheter?

Det har jo vært en veldig fin reise.

Jeg har blitt kjent med Sindre "på nytt", da.

På en måte som gjør meg enda mer stolt av ham.

Ikke at jeg har vært lite stolt av Sindre før,

men det er så mange ting jeg syns han er veldig reflektert over,

og...

Nei, jeg syns det har vært veldig bra.

Jeg hadde lyst til dette av samme grunn som pappa sa.

At vi kan bli ordentlig godt kjent igjen.

Jeg vil ikke kalle det "ta igjen tapt tid",

men at vi får en skikkelig guttetur,

hvor vi henger mye med hverandre og blir nødt til å bli litt kompiser.

Det har sikkert vært rart for pappa

å ta den overgangen fra...

...tenåringssønn, og så rett over i bekymring,

og alt det negative det livet fører med for de pårørende.

Og så overgangen tilbake. Det er heller ikke lett.

Det er ikke sånn at selv om jeg sier det går bra, så går det bra.

Det er en tillit som må bygges opp igjen, og det tar tid.

Når Sindre forteller sin historie, så er det en veldig tung historie.

Det er så utrolig fint og inspirerende

å se hvordan han har kommet styrket ut av det.

Han er så klok og reflektert.

Det tar nok tid å stole på at det går fint med meg.

Jeg har kanskje fått bevist, nå som vi har vært tett på hverandre lenge,

at det går fint, og da går det forhåpentligvis bedre med deg òg.

Også er det jo det at jeg syns pappa er en ålreit fyr.

Jeg er veldig svak for far-sønn-følelser. Det er sterkt.

Men også din historie, Sindre...

Alle kjenner noen som sliter på et eller annet nivå,

og du som har slitt såpass, og vært så nærme et stup,

og hvor inspirerende din historie er...

Det er en historie om håp, ikke sant?

Du fikk det til. Du må sikkert jobbe med det fortsatt,

men nå er dere på tur og i en prosess.

Det er vakkert med far og sønn. Det er sterkt.

At du har klart å ta deg sammen er skikkelig imponerende.

Det er også utrolig inspirerende,

for man hører ikke så ofte om akkurat de historiene,

så det syns jeg er jævlig flott, altså.

Jeg er veldig glad for det jeg også, Markus.

Forholdet deres nå er jo utrolig sjarmerende og rørende.

Og at de er så direkte med hverandre og snakker så fint om det...

Det syns jeg var utrolig fint og inspirerende å se.

Det er noe som gir håp, da.

Så det satte jeg pris på.

Linni? Linni?

Linni og Mia er i Hamburg

og må finne billetter til Flensburg- toget som går om ti minutter.

Der. Siste.

Sånn. 14.43. Select.

-Det koster jo ingenting, Mia! -Dette kan vi leve med.

Det kosta jo ikke en drit!

Vi trodde det skulle koste 50 euro per person,

og så kosta det 12,50 euro hver!

12,50 euro hver. Ser du, Mia? Vi kommer oss til Verdens Ende, vi.

Ikke lur på det engang.

Ja! Vi klarte å komme oss til Flensburg!

Vi har i hvert fall klart å komme oss hit. Men har vi plasser?

Who cares?

Vi har masse penger igjen når vi kommer til Flensburg.

-Og vi skal tjene 100 euro. -Kanskje vi kommer et stykke på vei.

Vi går om bord.

-Mia, kan jeg hjelpe? -Nei.

På vei til København innser kompisene at budsjettet er i ferd med å rakne,

så de prøver å skaffe gratis overnatting.

Bør ikke ett menneske på toget ha et ledig rom i København?

Jeg hadde en kompis, og hans sjekkereplikk var:

"Om jeg spør folk om jeg kan være med deg hjem i natt, sier 1 av 10 ja."

For hans del var det nok mer 1 av 30, men det gikk.

-Hei, madam. Bor du i København? -Hva?

-Bor du i København? -Nei.

-Kan jeg by på en sjokolade? -Hva sier du?

-Bor du i København? -Ja.

Vi reiser fra Marokko til Norge, men veldig lite penger

og uten telefon. Og vi lurer på om du vet om et...

Vi lurer på om vi kan sove hos deg i natt.

Hallo, hallo.

-Sjokolade? -Nei, ellers takk.

Snakker du engelsk? Ok, vi kan vente.

Ja. Å...

Det er også forbindelser mot København...

Vi...

-Ja. Bor du i København? -Nei.

-Du krabber bortover. -Ja, da snakker jeg i øyehøyde.

Veldig bra. Jeg er bak her.

-Hei. -Hei.

-Hva? -Sjokolade. Norsk.

-Bor dere i København? -Ja.

Jeg og min venn reiser fra Marokko til Norge uten penger og telefon.

Og vi er på jakt etter et sted vi kan sove i natt, så...

-Har dere et ekstra rom? -Nei.

Nei? Hvis dere har det, så...

-Jeg har et rom til dere? -Hva er det?

I Nørrebro. Dit jeg også skal.

Perfekt. Er det langt unna togstasjonen?

Dere kan ta T-banen fra togstasjonen.

Men jeg skal dit, så dere kan bli med meg.

-Utrolig. -Det er naboen min.

-De har et gjesterom. -Seriøst? Det er fantastisk!

-Ja, vær så god. -Jeg tar en bit.

Det er fantastisk. Ja takk.

-Da ses vi på stasjonen i København. -Ja visst.

Perfekt. Tusen takk. Det var veldig fint.

Lothe og Ida har endelig nådd Hamburg

og funnet riktig buss videre til dagens stopp, Flensburg.

Budsjettet nærmer seg tomt,

og de bekymrer seg for om de har nok penger til å komme seg videre.

Her har vi 1000...

2000, 2100.

Det er cirka 100 euro.

Dagen i dag har vært elendig.

Bussene er forsinka. Alt er forsinka.

Vi skulle egentlig til Rostock, men vi havnet i Hamburg.

Jeg vet ikke. Vi er snart... Vi er på overtid.

Jeg er lei av storbyer.

Nå må jeg hjem til Hardanger, tenker jeg.

Ja, det blir godt å komme hjem, uansett hvordan vi kommer oss hjem.

Selv med lite penger, må de finne et sted å sove for natten.

De har tatt mot til seg for å spørre noen om hjelp.

Vi skal til Flensburg. Kunne du hjulpet oss å finne et hotell?

På Booking.com eller noe sånt?

Et som er billig og nær busstasjonen.

-Ja. -Takk.

-14 euro. -14?

Oi, det var billig.

Kan du bestille for oss og gi oss koden?

-Ja. -Takk.

-Vi må betale ham. -Ja.

Tusen takk.

Der var vi heldige.

Da har vi navn og adresse, og vi har fått oss rom.

Nå kan det bare gå framover.

Lothe og Ida er nå på vei til Flensburg,

mens Markus og Ronny og Sindre og Clas nærmer seg København.

Linni og Mia kjenner på budsjettpresset

og er klare for en restaurantjobb i Flensburg.

-Er det her? -Hallo?

-Hei. Jeg heter Mia. -Jeg er Julian. Hei.

-Dette er vi drevne på nå, Mia. -Ja.

Høres bra ut. Perfekt.

-Lagde dere det sist? -Vi var i Italia.

-Og der lagde dere pizza? -Ja.

Perfekt.

Og vi lærte å gjøre dette.

Og dette? Ok.

-Er dette bra? -Ja.

En margherita.

-Skal jeg ta på mer? -Nei, det er perfekt.

Er det perfekt? Ok.

-Ok? -Og sett den inn under der.

Ja, perfekt. Så venter vi.

Så venter vi på Mia.

Litt til. Ja, perfekt.

Bord nummer 10, Mia.

Nå er det viktig at vi imponerer, så vi får pengene våre.

-Dere har bestilt en burger? -Til meg.

-Den ser nydelig ut. -Pizza til deg, madam.

Kos dere! Takk.

-Det ser fantastisk ut! -Perfekt.

Nå kan dere smake på deres egen pizza.

-Dere likte den? -Perfekt.

-Jøss. Den var så god! -Tusen takk.

Dette er til dere.

Jeg kan love deg én ting. Vi trenger virkelig pengene.

-Perfekt. -Så vi er veldig glade.

Og til deg. Takk for at dere ville jobbe her.

-Dette kan få oss hjem til Norge. -Perfekt.

-Takk. -Takk.

Det var veldig fint å jobbe med deg.

Tar du min òg? Jeg er livredd for å miste eller bli rana.

Dette er gull.

Dette syns jeg vi skal skåle for.

Jeg må bare si at det har vært litt av en dag, altså.

Opp- og nedturer nok en gang.

Men vi har bevist at alt kan skje, nok en gang, med Puppen og Lillemor.

Vi gir oss aldri.

I København splittes guttene.

Markus og Ronny blir med Ida, som har lånt ut leiligheten sin gratis.

-Vi snakkes, boys. -Vi gjør det. Ha det hyggelig.

Der er hun. Oi, oi, oi. Herregud, Ida. Fantastisk.

Det er helt rått.

-Er dere klare? -Vi er så klare.

Vi følger på.

Kusinen min bor i nummer 8,

og i nummer 14 bor jeg, og i nummer 16 bor venninnen vår.

-Og i nummer 18 bor min fetter. -Det er koselig i Danmark, altså.

-Så alle bor i samme nabolag? -Ja.

-Det er så hyggelig. -Ja, det er hyggelig.

Det er nesten så hyggelig at det er på kanten til creepy.

De kaller oss The Mikkelsen Mob.

-Som mafia. Men... -Dere styrer gata.

All right.

Oi. Nå får dere virkelig bekreftet det med dansker og alkohol.

-Drikkelek til Bakemesterskapet. -Det er helt rått.

-Sånn. -Ida, så koselig!

Dette er helt spinnvilt, Neby. Det er helt nydelig.

Tenk at der satt Ida på toget, fra...

Var du på vei fra Berlin eller Hamburg?

Berlin. Jeg har vært i bursdag.

Helgetur til en tysk venn som bor i Sverige.

Du er internasjonal.

Ikke rart du har venner overalt når du er en såpass åpen person.

Det er en speiderting. Jeg er i hvert fall speider.

Du gjør alle mine fordommer om speidere til skamme.

Det er jeg glad for.

Å være så raus at man åpner hjemmet sitt...

"Jeg sover et annet sted, du tar leiligheten."

Alle burde jo være sånn.

Jeg skal prøve å bli litt mer sånn jeg også.

Sindre og Clas har kommet fram til husbåten de skal sove på

i bytte mot at de jobber der tidlig i morgen.

Wow!

-Hei sann! -Hei. Velkommen.

-Sindre. -Barbara.

-Clas Brede. -Barbara. Velkommen.

-Vil dere inn og se på hotellet? -Ja, gjerne.

-Bare hold den fast. -Se her, ja.

Wow.

-Her skal vi sove i natt. -Nydelig.

-Jeg ønsker dere en god natt. -Vi gleder oss.

-Sov godt. -Tusen takk. Ha det.

-Gratulerer med dagen. -Jo, takk for det.

Dette var definitivt en minneverdig plass.

-Vi får skrive litt i gjesteboka. -Det må vi gjøre.

Etter endt arbeidsdag ankommer Linni og Mia stedet de skal overnatte.

Her lukter det friskt og fint.

Så koselig. Se på den søte senga vi skal dele, Mia.

-Vil du ha grønn eller blå? -Det kan du velge.

Dette er en helt fantastisk oppladning til Køben, Mia.

-Se på den senga vi skal dele. -Ja, så stor og fin.

Er det her, da?

-Tja... -Vi går inn og ser.

Etter mange timer har også Lothe og Ida ankommet stedet de skal sove.

Det er et sånt drapsplass-hus, dette.

Det var greit, da.

Hva er dette for noe, da?

Laken?

-Vi må ta på sengetøy selv. -Det får jeg ikke til.

-Da betaler jeg deg for å gjøre det. -Med hvilke penger?

Akkurat.

Hva syns du om dagen?

Nei, nå ble det mye rævsliting på de bussgreiene.

Så nå er det...

Det er som å fly til Afrika. Sitte på de jævla bussene og riste.

Buss og tog og trikk og truck og...

-Vi har sittet i mange timer i dag. -Og bussene var forsinka.

Vi er så langt etter de andre nå at...

-Det vet vi ikke. -Det er håpløst, Ida.

Vi vet ikke det, men vi har veldig lite penger.

Jeg har begynt å tenke på en plan, Ida.

Ja, du er flink til det.

Jeg tenkte... Hva om jeg hadde ringt Martin Heggøy.

-Han som kjører taxi? -Han jobber egentlig for meg.

Om jeg får han til å ringe en taxi.

Det blir jo litt risky det, da.

Det er et bedre alternativ enn å kapitulere.

Første dag av siste etappe er over.

Lothe og Ida og Linni og Mia er i Flensburg,

mens Clas og Sindre og Ronny og Markus tilbringer natten i København.

Å, hjelp.

-Du klarer dette. -Jeg gjør ikke det.

Hvordan virker dette, da?

Jeg gidder ikke dette, Ida. Jeg legger meg bare.

Du må ikke vrenge den først, da?

Du kan legge dyna nedi hvert hjørne uten at du må vrenge den først.

Sånn?

-Det er vel godt nok. -Det ser kjempebra ut.

-Ja vel. -Er du fornøyd?

Kjenner du på mestringsfølelse?

God morgen fra Idas hus. Vi har rota litt, men vi skal rydde etter oss.

Ida sover hos en slektning, mens jeg og Markus har sovet her i natt,

og nå lager Markus handcrafted coffee.

-Deilig. -Det blir fantastisk.

-Har du sovet godt, Neby? -Veldig godt.

Og nå skal vi komme oss til stasjonen.

Vi skal komme oss til Gøteborg. Sweden.

Det er nest siste dag,

og Clas og Sindre starter dagen med et forfriskende morgenbad.

Ekstrem varme var det jo ikke i det vannet.

-Våken? -Våken nå, ja.

Det er den beste vekkerklokka.

-Nå er det frokost. -Ja.

Linni og Mia har startet dagen i Flensburg.

De skal nå ta seg til København.

Hvordan går det? Har du en fin morgen?

-Ja. -Bra!

Vi er her for å sjekke togtidene,

og han nevnte FlixBus.

FlixBus? FlixBus er utenfor.

-Rett utenfor? -Ja.

Vet du når bussen til København går?

-Ikke? -Den kommer når den kommer.

-Ja, ok. -Da sjekker vi. Tusen takk.

Vi kommer tilbake og kjøper den nydelige maten.

-Se hvor billig det var. -Jeg skulle spørre...

-Du avbrøt meg. -Han ville ikke.

Han sa at den kommer når den kommer. Tror du han drar opp telefonen?

-Jeg har lyst til å prøve. -Ja, vær så god.

Han sa at den kommer når den kommer.

Men nå går det ikke an å gjøre det. Jeg hadde bare lyst til det.

-Prøv, Mia. Du kan jo prøve. -Nei, jeg tenker vi går for...

Du spurte, og han sa den kommer når den kommer.

Jo, men han kunne sjekka på telefonen sin.

Han virket ikke så velvillig.

Nei, men av og til kan jeg få til sånne ting, Linni.

-Ikke sant? -Ja. Du er råest på det, Mia.

Hvis jeg hadde fått snakket ferdig, kunne jeg fått det til.

Det er det jeg mener. Det er viktig å gi hverandre litt rom der.

Mens Mia og Linni prøver å finne ut når bussen går,

kommer Lothe og Ida inn på stasjonen med samme mål.

Hallo!

-I helsike. -Går det bra?

I alle dager!

-Hvor kom du fra? -Herregud!

Nå ble jeg så glad. Jeg begynner nesten å grine.

-Der? -Ja.

Ok? Hallo! Herregud.

Jeg sto midt i... Jeg måtte bare ta det.

-Tenk at vi er her. -Ja, fy faen.

-Og dere skal til? -København.

Ja, det skal vi òg.

Vi har ikke billetter, men vi vet når den går. Det vet vel dere òg?

Den går 09.40. Men de selger ikke billetter her.

Nei, men du får sikkert kjøpt på bussen.

Den går om 20 minutter. Skal vi gå bort og sjekke?

-Vi går bort sammen. Jeg er lei nå. -Nei da, nå skal vi jo i mål!

Unnskyld? Er det mulig å kjøpe billetter på bussen?

Jeg tror ikke det. Jeg kjøpte i appen.

Jeg tror ikke du kan kjøpe fysiske seter.

-Så vi må kjøpe i appen. -Eller på nettet, kanskje.

-På nettet? -Ja.

Ja. Takk.

Rart system.

At det ikke er mulig å løse ut billetter når du har penger.

-Hvor skal dere? -Til Norge.

-Nei, vi skal til København. -Og dere vil ta buss?

-Ja. -Men nå skal vi hjem.

Så vi skal bare til København.

-Skal jeg kjøpe billettene for dere? -Ja, så får du kontanter? Kan du det?

-Tusen takk! -Bare hyggelig.

Den er fem på halv. Skal vi gå inn og spørre noen?

Vi har ikke noe valg.

Vi skal ta FlixBus, men man kan bare kjøpe billetter på nettet,

og vi har ikke mobiltelefon.

Kunne du kjøpt billetter til oss, så får du kontanter?

Beklager, jeg skal ta førerprøven nå.

Ok. Takk.

Skal vi spørre de som Linni og de spurte, da?

Kan du kjøpe billetter til oss, så får du kontanter?

-Ja. -Ok, takk.

-Vi må betale henne, da. -Ja, vi må det.

-Neby? -Hei, hei.

-Kom. La oss gå om bord. -Yes.

Planen vår er å komme til Halden,

og da har vi kortere vei oppover kysten,

og kortere vei mot mål i morgen.

Det vi vet, er at vi mest sannsynlig kommer til Gøteborg i dag.

Kommer vi ikke videre derfra,

er det noen ålreite båter vi kan rekke fra Moss på finaledagen.

Det er én eller to timer senere.

Så vi har en plan B, men den er ikke like sterk som plan A.

-Den er ikke like sterk. -Vi har ikke en plan C.

Skal vi over broen?

Jeg syns på ekte at det er litt kult.

Jeg har ikke sett det. Er det handling på broen òg?

Skjer det ting på broen?

I første episode ligger det et lik på broen,

og halve liket ligger i Danmark, og halve er i Sverige.

Nå kjører vi over broen, på vei inn i et nytt land.

Hvis alt går etter planen, rekker vi først innom Sverige,

og så inn i Norge.

Skål for det. Jeg har troen på broen.

Jeg har troen på broen jeg også.

Som betaling for overnattingen

blir Sindre og Clas satt i arbeid på husbåten.

Du er nøyere enn min egen mann, så det er perfekt.

Dette er faktisk arbeid jeg setter pris på å gjøre.

Man ser at det blir en forskjell.

Som gammel håndverker er det alltid ålreit.

-Det ser pent ut. -Jeg syns det ble mye bedre.

Det er mye bedre. Det har vært på to do-listen lenge.

Ting var åpenbart ikke bra da jeg startet,

og oppdragsgiver var fornøyd da jeg var ferdig,

så jeg er kjempefornøyd.

-Tusen takk. -Det er jeg som skal takke.

Tusen takk. Det kommer veldig godt med.

Hyggelig å ha dere her, og jeg håper dere vinner.

Ja, det må vi nesten nå.

Jeg har en god følelse om vi kommer oss litt lenger nord enn Gøteborg.

Gøteborg er heller ingen krise.

Vi skal komme oss til Moss og ta en båt derfra.

Jeg tror vi ligger godt an, og at vi har en bedre plan.

Jeg tror vi har lett mer penger enn i hvert fall noen av parene.

Og vi har grei oversikt over hva vi trenger for å komme oss til mål,

og vi ligger godt an der.

Nå er bussen vår her!

-Takk. -Skal jeg hjelpe deg inn med...

Nei. Jeg er en strong independent woman, faktisk.

Ja, så gøy.

Det er bedre i dag, Ida. I går hadde jeg en dårlig dag.

Da var vi heldigvis to.

Veldig hyggelig at Lothe og Ida også er med.

Vi trodde jo faktisk at de var ferdige.

Jeg trodde virkelig at de var sånn: "Dette går ikke lenger."

Og her er de.

Vi skal slå dem.

Uansett hvem som kommer til mål, så er alle vinnere.

Ja, det mener vi.

Og kommer du ikke i mål, er du pokker meg vinner da også.

Det trenger ikke vi å tenke på, for vi kommer i mål.

Ja da, Ronny.

Ronny og jeg, vet du. Gladlaksene.

Vi har trua.

Markus og Ronny er i Sverige og begynner å føle seg hjemme

når de oppdager at det er buss for tog.

Nå nærmer vi oss Norge. Når det er buss for tog, vet du at du er på vei.

Snart hjemme.

Den gode og hjemlige følelsen av buss for tog. Ja, ja.

-Sverige. -Kjenner du lukta?

Sverige. Hvor skal vi nå?

Alle går den veien. Det er ofte et godt tegn.

Ronny? Har jeg en sinnssykt bra hair day?

Ja, du har en helt grei hair day.

-Fader, i dag satt sveisen. -Er du fornøyd?

-Gjorde den ikke det? -Du er alltid fin på håret.

-Nei, men i dag satt den. -Syns du det, ja? Ja.

-Gullsveisen. -Synd du ikke har den i morgen, da.

"Erstatter tog."

Med ekstra penger i budsjettet setter Sindre og Clas kursen mot Sverige.

-To voksne. -Ja.

Vi skal ta tog til Helsingør og båt derfra til Helsingborg.

Da håper vi å komme på et hurtigtog

så langt nord i Sverige som vi klarer i løpet av dagen.

Det er Helsingør, ja.

Via Roskilde. Skal vi på festival?

Akkurat nå går alt sånn som vi har lagt opp planen.

Økonomisk har vi lagt et budsjett

som gjør at vi sitter igjen med mest mulig penger når vi ankommer Horten.

Fra Gøteborg er det et tog som går helt til Moss.

Det går helt til Oslo, men det er ingen vits å sitte på så langt.

Jeg tror det går raskere å komme oss over.

Det er mye raskere.

Den eneste plassen vi kan ha bomma,

er at vi tar Helsingborg-Helsingør-overgangen.

Utover det, blir det bare hvem som velger de raskeste,

eller har råd til å velge de dyreste alternativene.

Ok! Tilbake på toget!

Der står det. Gøteborg kl. 12.35.

Se på Ida.

Fin å ha med på tur.

Da er det båtstasjonen.

Markus og Ronny nærmer seg Gøteborg,

og de har allerede begynt å tenke på hvordan de skal ankomme Verdens Ende.

Vi må ringe og prøve å få limousin fra Tønsberg til Verdens Ende.

Vi må i hvert fall sjekke.

Er ikke det deilig uansett hvordan det går?

Hvis vi vinner, er det det deiligste movet vi kan gjøre,

og hvis vi ikke vinner, er det så klart fryktelig leit.

Men det er gøy å kjøre limo, da.

Nå merker jeg at du fyrer deg opp, Neby, og jeg liker det,

men vi må passe oss, for dette er hovmod som står for fall.

Men hovmod har tålt å falle i alle tider.

Du kan ikke prate om limo på vei inn i Gøteborg.

Det er litt tidlig. Jeg sier bare at vi ligger bra an.

Vi må se hva limousin koster, for det er deilig, altså.

Idet du sier det nå, kommer dette til å ryke.

-Mener du det? Nei! -Det var her det ble jinxa.

Vi hold på å vinne, men så sa Markus Neby ordet "limousin", og nå...

Ronny og Markus velger å ta en jobb på et fiskemarked i Gøteborg.

-Klar som et egg. -Få det på.

Dere får hver deres kolje til å begynne med.

Oi, se der. Wow.

Sånn, liksom?

Dere har kanskje filetert makrell før?

-Dere er jo nordmenn. -Jeg har ikke filetert så mye fisk.

Nå er jeg i gang.

Jeg syns dette går ganske bra.

Se her. Å, du!

Dette blir en kjempefilet. Se her nå.

Se på dette. Er ikke det... Å, den ble litt...

Ja, men du ligger bedre an enn kameraten din, tror jeg.

Jeg driver med spikking av fisk.

Den er benfri, men det er ingen filet.

Den er uten det meste.

Dette er enormt svakt, altså.

-Skal det se ut som en filet? -Her er det en liten filet.

En litt løsrevet filet.

-Min bestefar var fisker. -Ja?

-Han skammer seg over meg nå. -Ja, jeg tror også det.

-Du tror det? -Ja.

Han var streng, men det var ikke noe han sa som var feil.

Det er dårlig skjelett på denne fisken.

-Er den beinskjør? -Ja, den er beinskjør.

-Progresjon. -Ja. Fint.

Vi får gå og jobbe på ordentlig, for dette dugde ikke helt.

Dette kan vi ikke selge i disken, så vi må finne på noe annet.

Jobber i høyt tempo.

Dette går så det griner.

Har du skylt, eller er det...

Det kommer mer. Perfekt.

-Nå er dere ferdige. -Er vi ferdige?

Nå må dere få dere litt mat i magene så dere orker å reise videre.

-Deilig! -Helt fantastisk.

Have a nice day!

-Sånn. -Å, wow.

-Det er ikke fisken dere fileterte. -Det trengte du ikke å si.

-Vel bekomme. -Tusen takk.

-Så hyggelig. -Fy fader, så deilig.

Å, det var godt.

-Bra jobba, Neby. -Bra jobba, Aase.

Det har vært fantastisk å være på tur med Markus.

Vi har det så bra. Det er så uproblematisk.

Vi bare er på tur, og så har vi det hyggelig,

og så er vi med i konkurransen, og så velger vi først og fremst

å prioritere å gjøre ting som er gøy.

Vi har tatt beer-spa i Tsjekkia,

vi har badet i Gardasjøen.

Vi har vært på trøffeljakt i Nord-Italia liksom. Altså...

Det har vært så forbaska hyggelig. Jeg har kost meg sånn.

Ja vel, gutter. Dere skal få litt lønn for jobben dere har gjort.

-Dette har vi fortjent. -Tusen takk.

-Tusen takk. -Det var veldig hyggelig.

-Ja, selvsagt. -Vi gjorde det best i oppvasken.

-Lykke til på reisen. -Tusen takk.

-Ha det bra. -Ha det.

Der var vi i Danmark. Hvem hadde trodd?

We did it!

-Eller hva, Ida? -Ja, vi gjorde det.

-Vi klarte dette også. -Vi kom til Danmark. Det er rått.

Klar, ferdig, gå.

Vi treffes igjen. Har en følelse.

-Det håper jeg. -Lykke til.

Halvveis på siste etappe er Markus og Ronny i Gøteborg,

Sindre og Clas er i Helsingborg, mens Linni og Mia er i København.

Det samme er Lothe og Ida, som begynner å miste motivasjonen.

Hva tenker du?

Skal jeg være helt ærlig,

så er jeg drita lei alt som har med buss og tog å gjøre.

Hvor mye penger har vi igjen? Cirka en tusenlapp?

Nesten 2000, tror jeg.

Så skal vi komme oss helt nord i Sverige nå.

Vi må til Strømstad, og så skal vi ta ferje over.

Så skal vi ha overnatting.

Så skal vi ha et sted å bo. Da holder det ikke.

Hjelp! Hallo?

Alle som sier "cash is king", eat my shit.

Jeg vil ikke bli tatt for å jukse.

Unnskyld? Nå holdt jeg på å daue.

Vi skal bare bort dit, så er vi nesten i mål.

Den er på.

Kan du kjøre oss gratis til Verdens Ende?

Nå er vi spent!

Tekst: Espen Remseth Hovelsen LinQ Media Group