Original subtitles

Fire par har blitt utfordret til å bli med på et 6000 km langt kappløp.

Let's go!

Gjennom sju etapper skal de ta seg fra Marrakech

til det endelige målet ved norskekysten.

Her på Verdens ende.

Kun utstyrt med kart...

Skulle gjerne hatt et mindre kart.

...og med begrenset reisebudsjett...

-Vi holder på å dø av sult. -Vi er tomme for penger.

...må deltakerne ta seg jobber underveis

om de skal komme seg hele veien til mål.

-Bra jobba, gutter. -Det mener du ikke.

-Hjelp! Hallo? -Pappa?

Dette er "Først til verdens ende".

Vi skal til Berlin!

Parene har startet den sjette og nest siste etappen

fra Innsbruck til Berlin.

Tre av parene startet med å jobbe,

mens Ronny og Markus prioriterte øl-spa i Praha.

Ja, skål!

Det ga dem dårlig tid til å rekke toget videre til Dresden.

Nå ligger vi tynt an.

På samme tog er Mia og Linni, som har valgt samme reiserute.

Stakkars. Rekker de det ikke nå, er det ikke kjekt.

Her er det. Plattform 6.

-Vårt tog til Dresden. -Let's go!

Dresden, Dresden, her kommer vi!

Nei, gudameg.

Nei...

Nei, nå går det.

-Nei. -Det var trist.

Tenk så mye de har stressa for å rekke det.

-Nei og nei. -Fy søren. Det var trist.

-Markus og Ronny... -Om de ikke har gått opp her, da.

-Tenk hvis de har gjort det. -De kan ha gått på her.

Eller der.

Nei, det orker jeg ikke.

Nei.

Den er våt. Å nei, budsjettet!

En flaske har sprukket oppi her.

Det er en slags dagbok òg, så...

-Shit, jeg skvatt! -Dere tuller!

Vi trodde dere mista det! Vi sto og så etter dere!

-Vi sto bak døra hele tiden. -Gjorde dere? Fader.

Vi skulle... Vi er på samme tog hele veien.

Så hyggelig. Da henger vi litt etterpå.

-Ja, kos. -For nå skal vi gjøre litt research.

-Vi holder kontakten. -Bare ikke med telefon.

-Ha det. -Så godt å se dere!

Det var koselig at de kom seg på.

Vi skvatt av glede. Bare: "Hæ? Hvor kom dere på?"

Du skremte... Hun ved siden av tisset litt på seg.

Unnskyld. Det var ekte glede.

Hun skvatt så hun holdt på å ramle ut vinduet. Så du det?

Jeg var bare så glad for at de rakk toget.

Men nå er konkurranseinstinktet tilbake. Nå må vi planlegge.

-Nå er det ikke synd på dem. -Nei, nå er vi i konkurranse.

Man bruker hele følelsesregisteret her.

Nå når disse fire er på toget mot Dresden,

er de godt på vei mot sjekkpunktet i Berlin,

da de allerede har kommet seg halvveis i etappen.

Clas og Sindre er i Erfurt i Tyskland,

mens Lothe og Ida er lengst unna, i Cesky i Tsjekkia.

Hittil har Lothe og Ida brukt mye penger på overnatting.

Det spøker for siste del av etappen om de ikke begrenser pengebruken.

For å spe på reisebudsjettet, skal de jobbe hos en smed.

-Hallo! -Hei!

-Lothe. -Hallo.

-Paul. -Ida.

-Velkommen. -Takk.

Smia... Jeg har mer arbeid.

-Beklager engelsken min. -Du er god. Slapp off.

-Vi oversetter. -Ok.

Det er uvisst hva de skal gjøre,

og kommunikasjonen kan bli en utfordring.

Hva betydde det?

Det translator-greiene var ikke det beste vi har vært gjennom.

Men vi forsto hverandre på et vis.

Ok, dette skal bli en terning.

Dette er gassen. Ta den ned, så blir det varmere.

Ta den opp, så blir den mindre.

Hvis han hadde turt å snakke, hadde det gått veldig fint,

men han var veldig skeptisk til seg selv.

-Du må bruke begge hendene. -Begge hendene?

-Denne er til prikkene? -Ja.

-Hvor er den? -Rot nedi der, da.

-Jeg gjør jo det. -Den er nede. Inni.

Sjekk at den ligger skikkelig.

Vent. Nå er jeg litt redd.

Vi begynner med en i midten.

-Ja. -Den var jo...

Perfekt.

-På denne skal vi ha seks? -Ja.

Ok.

Ja, det er godt nok.

Rør litt med den fram og tilbake.

Nei! Du må ikke...

Ta vekk tangen.

-Ble den grei? -Bob-bob.

Den er til deg. En gave fra oss.

Jaså? Ok, perfekt.

Den terningen ble for tung å drasse med seg.

Den var veldig stygg òg.

På toget har Mia og Linni fått kontakt med en lokal jente

som vil hjelpe dem å booke billig overnatting i Dresden.

-70 euro? -Ja. For to personer, én natt.

400 meter fra togstasjonen? Kan vi få se på det?

-70 euro? -Ja, det er 35 hver, Mia.

Hallo. Jeg vil gjerne bestille et rom for to personer.

Tusen takk!

Tusen takk skal du ha! Så grei du er!

I Erfurt skal Clas og Sindre være med på en guidet tur

som byr på noe litt utenom det vanlige.

Der står det en kar, ja.

-Hyggelig å treffe dere. -Sindre.

-Velkommen til Erfurt. -Tusen takk.

I dag skal jeg opptre som Martin Luther.

Jeg ble bedt om å fortelle dere at vi feirer en spesiell dag i dag.

Reformasjonsdagen. 31. oktober.

31. oktober er dagen i 1517 da han slo opp sine 95 teser

på kirkedøren i Wittenberg.

Martin Luther og reformasjonen kan jeg litt om. Det er spennende.

Her er Benediktsplatz, og vi har også en berømt bro. 125 meter lang.

Det er en av få broer med tett bebyggelse.

Det guttene trodde skulle være en enkel guidet tur om Luther,

viser seg å være full av informasjon for de spesielt interesserte.

Når dere ser et hull med strå som stikker ut,

betyr det: "Kom inn og ta en øl."

Der ser dere barne-TV-figuren Bernd das Brot.

-Han ser litt deprimert ut. -Ja.

Nå har jeg falt helt ut, egentlig.

Jeg får med meg litt. Jeg prøver å holde følge.

Han vet veldig mye rart.

Avstanden herfra til Roma? 1564 kilometer.

-Har dere hørt om Gutenberg? -Ja.

Han oppfant boktrykkerkunsten.

-Han er en kjent musiker. -Ok.

Jeg sliter litt med å se en rød tråd i noe, egentlig.

Halvparten av husene ved elven... Det er et spørsmål om penger.

Mens Clas og Sindre får vite både det ene og det andre om Erfurt,

banker Ida og Lothe til seg sårt tiltrengte penger.

Spikeren min ble ikke så veldig bra.

-Er denne klar? -Ja da.

-Nå kan du slå. -Pass deg, da.

-Bare slå på alle fire sidene. -Hæ?

Hun fikk til det med hammeren. Ikke alle får til det.

Det krever litt trening.

Kan godt hende Ida har arvet noen tendenser.

-Blir dette bra nok, da? -Ja da. Jeg syns det er helt topp.

Du er god.

Vil du ha den til kirka di?

Du kan sette den i kirka selv når du kommer.

-Får gjøre det, da. -Så vet du hvor den er.

Egen knagg.

Ok, er du ferdig med den?

Så fin. Fine nagler.

-Ja, veldig fine nagler. -Takk.

-Hun er finansministeren. -Takk.

Takk skal dere ha.

Det var kjempekjekt, og jeg tror hun likte det også.

Jeg syns ikke det var kjempekjekt, men...

Han syns det. Det er bra.

Jeg tror hun koste seg.

-Ja, er du klar? -Fant du ut noe?

Ja, vi skal ta en buss

som går om 20 minutter rett her nede. Da er vi i Praha fem på fire.

Og i morgen prøver vi å finne ut om vi kan ta den eller den bussen.

-Til? -Berlin.

Faen, skal vi sitte på buss så lenge?

Da må vi gå.

Ronny og Markus og Ida og Linni er vel fremme i Dresden.

Her skal begge parene overnatte før de reiser til Berlin i morgen.

Ah, Tyskland.

Hallo, Germany.

Jeg og Neby vil være her og kose oss. Får vi lov til det?

Etter massiv bombing under andre verdenskrig,

har i dag Dresden gjenoppstått i fordums prakt.

Byen har storslåtte bygninger og et rikt kulturliv.

Vi gleder oss til Dresden, og vi har jo drømt om å finne oss en jobb.

Vi har ikke funnet en jobb, så jeg tror dette blir tidspunktet,

for vi må ha penger til siste etappe, for denne etappen er dyr.

Tog i Tyskland koster enormt mye mer enn tog i Italia. Pengene flyr ut.

Vi må tjene penger, og vi har nå kommet dit i dette racet...

Neby, nå skjer det.

Nå er det fram...

...med denne.

Ok, skal vi prøve?

Se om vi kan tjene penger på dette viset.

Se, Ronny og Markus!

Det er jo dem.

Se på dem. Nå jobber Ronny bra.

Det vi kan gjøre, er å åpne de på siden og slippe ut lufta.

-Vi later som ingenting. -Ja.

Ronny og Markus.

Vi trodde dere var de dinosaurene!

Vi trodde det var dere som hadde fått dere jobb.

-Hadde vært drømmejobben, faktisk. -Vi bare: "Markus! Ronny!"

Vi trodde dere var...

Dere ser veldig kule ut.

Vi skal opptre her nå. Vil dere danse med oss?

Bli med meg på scenen i to minutter?

-Bli med opp her. -Dinosauren prater.

Kan vi se på?

Bra. Og du kan stå til venstre for meg.

-Lykke til! -Tusen takk! Kos dere på hotell!

Jeg visste at de dinosaurene hadde noe med dem å gjøre.

Mine dager og herrer!

Hallo, Dresden!

Hallo! Dette er bandet Markus and the Dinosaurs.

De skal spille for dere i dag.

Drømmen er å kanskje få inn penger til billetter til Berlin.

Tusen takk, min venn.

Hopp opp og ned.

Tusen takk!

Alle sammen!

Tusen takk, tusen takk!

Tusen takk.

-De har lært av oss. -De har lært av Puppen og Lillemor.

Tusen takk! Og de er så søte!

Men de har ikke en BH å samle inn penger i.

Tusen takk.

Tusen takk! Hva heter du?

-Adela. -Tusen takk, Adela.

-Vær så god. -Takk!

-Nå ble jeg så rørt! -Hva skjer?

-Den lille jenta ga oss 20 euro. -Er det såpass?

Det er jo bare å holde det gående!

Nå ble jeg altså så rørt.

Lothe og Ida har ankommet Praha. I morgen tar de buss til Berlin.

Hør om bussen til Berlin går herfra i morgen tidlig,

og få navnet på busstasjonen.

Går bussen til Berlin herfra i morgen?

-Ok. -Såpass, ja.

Med lite hjelp å få på busstasjonen,

konsentrerer de seg heller om å finne et billig sted å overnatte.

-Hei. -Hallo.

Hvor mye koster dette hotellet for én natt?

-Ett rom for førstkommende natt? -Ja.

79 euro per natt.

-Skal vi sjekke oss inn her? -Ja, vi sjekker inn her.

Lothe og Ida har funnet husrom og kan ta seg en cowboystrekk på hotellet.

I Erfurt gjenstår det mer trasking og kunnskap for Sindre og Clas.

Jeg ble født 10. november og døpt 11. november.

-Ganske raskt. -Jeg fikk selvsagt navnet Martin.

Og det er vår skytshelgen.

Jeg tror han referer til Martin Luther som jeg, liksom.

Han sier mye "jeg". Jeg vet ikke om det er cosplay eller noe sånt.

Det kan hende det er en vits her som jeg ikke har skjønt.

Ja... Nå har de gått fra meg.

Så...Vi er fortsatt i det latinske kvarter.

Jeg er usikker på hvor mye Sindre fikk med seg.

Vi er på vei mot Krämerbrücke fra den andre siden.

Så... Ett skritt.

Vi har noen vakre hus der borte.

Der har vi de gamle trehusene, og der er de moderne.

Etter hvert begynte jeg å bli litt usikker på

når og om han kom til å gå tom for informasjon.

Ok, det var det som var verdt å nevne.

Obelisken er til minne om at vi har tilhørt Mainz.

Nyt oppholdet her.

Vi har ingen grenser om dere blir tørste.

Dere kan drikke god øl etter midnatt.

-Takk for at dere kom. -Selv takk.

Ronny og Markus har fått blod på tann nå som pengene renner inn,

og den siste krampetrekningen av showet gir også litt avkastning.

Unnskyld, har dere kanskje én eller to euro?

-Nei. -Ikke det? Ha en fin dag.

Jeg lurer på om vi skal oppsøke sammen. Er du med?

Gå en liten runde. Oppsøkende sang og gitar og pengeinnkreving.

-Å! Min venn! -Ikke noe problem.

Å, Mohammed Du er så stinn av gryn

Jeg begynner å kalle deg My Honey

Å, Mohammed Jeg ønsker deg en god dag

Og Ronny, du har noe du vil si

Takk, Mohammed. Vi setter stor pris på donasjonen.

-Alt i orden. Ha en fin dag. -Takk, gutter!

Å, tusen takk, min venn!

-Hva heter du? -Manzur.

Og du liker å sykle? Hvilke andre hobbyer har du?

Jeg driver med mountainbike.

-Var det Manz? -Manzur.

Manzur Han sykler på sin mountainbike

Har på seg en genser På den står det selvsagt Nike

Han er en legende Han er en mann

Han gir oss så mye penger han kan

Det er Manzur The Man Manzur

Tusen takk, sir.

Er dere et lykkelig par? Er dere gift i kveld?

-Jeg håper det. -Å, du håper det!

Hvorfor frir du ikke?

Lykke til i deres fremtidige ekteskap Du burde fri

Å, du burde fri

-Det renner inn her. -Ja, nå begynner det å bli...

Det var viktig at vi tjente disse pengene nå.

Vi har ligget bra an økonomisk hele veien,

men de andre har tjent bra.

Mia sa at de så vidt hadde brukt opp halve budsjettet.

Vi er langt under det, så at vi fikk hentet oss inn her nå,

kan være avgjørende for hvordan det går inn mot Verdens ende.

-Se her. -Å, fy søren.

Den bygningen er jo en åpenbaring.

Når den ligger der i sola, er det som å reise tilbake til en annen tid.

Og de er så stolte av bygningene sine her,

for Dresden ble bombet sønder og sammen under andre verdenskrig.

-Den ble det. Sønder og sammen. -Uffameg.

Martin Luther? Martin Luther King, liksom? Hvem ellers?

Det står Martin Luther.

Nei, Martin Luther var en inspirasjon til Martin Luther King.

-Hæ? -Ja.

Het ikke slaven som holdt den talen Martin Luther King?

Han var ikke slave, men han var en av de svarte...

Hva heter det?

Han var en av de svarte... foregangsfigurene.

En av de mørkhudedes foregangstalere.

Som var i frigjøringen i statene.

Men hvor er han fra? Jeg har bare hørt om Martin Luther King.

-Jeg tror det er Bibelen. -Jøss.

Han står jo med Bibelen der.

Se hvor svart bygningen er. Det er sikkert fra bombingen.

-Tror du ikke det har brent? -Jo, det har brent.

-Uffameg. -Det er brent.

-Du ser det har brent noen steder. -Ja, det er sant.

Dette er brent, Linni. Det er rett og slett fra andre verdenskrig.

Dette er brent.

Det er det, Linni. Se.

Her har flammene stått. Jeg er bombesikker på det.

Oi, det var jo riktig ord, Mia. Bombesikker.

Mia. Du...

Det var så magisk å gå rundt i gamlebyen i Dresden

og se på disse fantastiske bygningene.

Jeg er så fornøyd.

Endelig rekker vi en solnedgang, Mia.

-Dette er helt magisk, Linni. -Virkelig.

-Dette har mennesket skapt. -På godt og vondt.

På godt og vondt.

-På godt og vondt, med religion og... -Bombing og...

-Godhet seirer alltid, da. -Hæ?

Godhet seirer alltid.

Ja, det skal vi aldri slutte å tro på.

Du heter jo Meister. Det er jo tysk.

-Var din far tysk? -Nei, han var ikke helt tysk.

Hans ekte far var tysk.

Altså min bestefar, som jeg aldri har møtt.

Han fikk aldri møte sin ekte far.

De kom til Norge som unggutter. Jeg tror de var 16-17 år.

Ble dratt ut av hjemmet sitt, tvunget ut i krigen.

Ifølge bestemor var de forelsket, og det var selvfølgelig vanskelig.

Det er ikke bra å involvere seg med fienden, under noen omstendigheter.

Men de var såpass unge. Hun var ung selv. De var jo bare 17.

Hun ble iallfall gravid med pappa,

men oldeforeldrene mine, foreldrene til bestemoren min,

valgte å adoptere pappa så bestemor ikke skulle få masse problemer.

Så pappa vokste opp med mine oldeforeldre.

Og jeg tror pappa fant ut sannheten

da jeg var 4-5 år.

Da hadde han i alle år trodd at min bestemor var storesøsteren hans.

Hun var jo bare 18 år eldre enn ham.

Så fortalte hun sannheten etter at oldeforeldrene mine døde.

Det gikk så hardt inn på pappa at han...

Jeg vil ikke si "hatet", men han mislikte bestemor så sterkt,

og hun var jo en av mine beste venninner.

Uff, nå ble jeg litt rørt.

Og han endret navnet sitt fra Olsen til Meister.

Han gjorde research på faren sin, men turte aldri å møte ham.

Men jeg sa til pappa: "Du må finne ham. Dette skal vi finne ut av."

Og når vi endelig skulle besøke bestefaren min, så døde han.

Og det gikk så hardt inn på faren min. Uffameg.

Det gikk skikkelig inn på ham, og du vet jo alt som skjedde som ikke...

Skulle gjerne visst mer om min tyske familie.

Veldig synd at jeg aldri fikk truffet min biologiske bestefar.

Og enda mer lei meg er jeg for at faren min

hadde et sterkt ønske om å møte sin biologiske far,

men det rakk han ikke før han døde, så...

Det tynget pappas hjerte veldig.

Vær stolt av deg selv. Her er vi.

Du elsket bestemoren din. Du elsket faren din.

Kjærlighet er kjærlighet. Det har du også alltid sagt.

Nå skåler vi for bakgrunnen din.

Linni Olsen.

-Linn Iren Olsen... -Vevle Meister.

-Stolt av deg, og så glad i deg. -I like måte, Mia. Tusen takk.

-Skål, Mia! -Elsker deg.

Det er siste dag av etappen,

og første par som ankommer dagens sjekkpunkt,

får starte først på den aller siste etappen til Norge.

Linni, Mia, Markus og Ronny er i Dresden,

mens Lothe og Ida befinner seg i Praha.

Sindre og Clas er i Erfurt, og dermed nærmest Berlin.

Se på det lille toget der. To vogner.

Utgangspunktet er bra. Vi skal kunne klare å være på sjekkpunktet i tide.

Og det er det aller viktigste.

Vi har alle utgangspunkt for å komme først,

eller, det som vi håper på, andreplass igjen.

Det har blitt det nye fokuset nå.

-Den veien. -Der er togstasjonen.

Vi er litt spente.

-Klare for å gønne på nå. -Ja, ja.

Vi ligger i hvert fall godt an.

Men Ronny og Markus puster oss i nakken.

Det blir fint.

Oi, oi, oi.

Målet og håpet for i dag er å ligge i tet.

Vi ankommer Berlin på et bra tidspunkt,

og vi må finne Martin ikke for langt bak dette tidspunktet.

Vi har vært flinke til å fokusere på oss selv på disse oppløpene,

og det må vi fortsette med i dag.

Vi må rekke en trikk for å komme oss til busstasjonen.

Alt går til helvete i dag.

I dag også.

I Praha skal Lothe og Ida ta bussen til Berlin.

Men de er på feil stasjon

og må ta en trikk for å komme til riktig sted.

Vi trodde busstasjonen var her, men det var en annen stasjon.

Det er et helvete hele veien her.

Buss 94 går dit.

Ja, ja.

Shit happenings.

Å, fytti helvete.

Der kommer 12.

-Skal vi på? -Ja.

Vi fant det nærmeste hotellet for å rekke bussen i dag tidlig.

Men det viser seg at bussen går fra en stasjon på motsatt side av byen.

Så nå er alt fucked.

Vi er på vei med trikk og skal ta en buss som går én time senere.

Derfor taper vi i dag.

Ikke vær så negativ. Kanskje flere har hatt uflaks.

Nei, jeg er ikke negativ. Jeg er konsekvent.

Nei, du er negativ.

Ja, når vi ikke klarer å være på rett sted til rett tid.

Lothe og Ida har vært uheldige med dagens start,

men de kan nå sjekkpunkt i tide om alt klaffer på reisen videre.

Clas og Sindre er på vei til Berlin,

og de begynner å innse at reisen går mot slutten.

Vi merker at det begynner å gå mot slutten på reisen.

Det er mange dager...

-Ekstremt mye inntrykk. -Ja.

Veldig mange bra opplevelser.

Mange ålreite folk.

Vi har jo fått veldig mye tid sammen også. Bare vi.

Fått tid til å både prate og...

-...grine. -Ja.

-Det har vært en fin tur. -Det har jo det.

Vi er heldige som har fått lov til å være med.

Hvor skal vi stille oss opp? Spør bussjåføren.

-Unnskyld? Er det FlixBus? -Nei.

Går de herfra?

Der borte, ja. Takk.

I Praha har Lothe og Ida endelig funnet riktig busstasjon.

Nå gjenstår det bare å finne bussen til Berlin.

-Vi skal med FlixBus til Berlin. -Budapest.

Berlin?

-Det er der borte. -Nei, Budapest.

Budapest. Vet du hvor vi skal stå?

Se på disse? Ok.

Da er vi der.

Fy faen.

-Og det er vi sikre på? -Det står i hvert fall...

Hadde jeg vært alene, hadde jeg satt meg på flyet og reist hjem.

Gidder ikke dette.

Jeg kunne ikke reist her uten Ida. Det er ingenting å diskutere.

Ida har kontroll på alt, og jeg skjønner ingenting.

Og jeg skjønner ingenting. Det er bare et jævla surr.

Forbannede...

Hallo, god dag.

Kan vi få to store filterkaffe, takk?

-Kan jeg ta med litt melk? -Ja.

Oi, jeg skvatt! Fy fader.

-Skål. -Deilig.

Så hyggelig.

-Samme tog? -Samme tog.

Vi er i allianse på denne turen.

-Nå blir det race. -Ja, vi skal race mot dere nå. Dæven.

Har dere mye penger igjen?

Nå aner jeg ikke, men dere hadde halvparten igjen? Utrolig.

-Ja, jeg vet. -Veldig imponerende.

Hvis dere har litt under halvparten igjen,

så tror jeg dere har mest penger av alle.

Jeg har prøvd å si det. Ta dette foran henne.

Fy fader, du sang i går. Det var helt rått å høre på.

-Dere hørte fra rommet? -Vi titta ut.

For en voice. Det visste vi, men jeg visste ikke at du sang helt...

-Det var kanskje flottere på avstand. -Det var helt imponerende.

-Jeg fikk frysninger ned til rumpa. -Jøss.

Det var mange komplimenter.

-Tjente dere bra? -Ja, faktisk.

-Hvor mye fikk dere? -Rett over 100.

-Det var fortjent. -Tusen takk.

-De tjentes penger, de taptes skam. -Kos dere. Vi ses.

-Vi ses hele tiden. -Ha det!

Ha det!

Da er det Berlin next.

Å reise på storbyferie skjønner jeg ikke at folk gidder.

Helsike.

Tenk å reise til New York eller London fordi de syns det er moro.

-Jeg skal det. -Ja, selvsagt.

Det er bare mas og kjas og biler og folk og...

Mens Lothe til vanlig holder seg hjemme i Odda,

har Ida flyttet til Oslo for å studere og satse på modellkarrieren.

Jeg er med i et modellbyrå og alt det der,

men det har ikke vært så mange oppdrag, egentlig.

Jeg er modell for SparKjøp.

-Ja... -Ja.

Du får begynne med meg.

-Vi får se. -Lothepus-klær.

Jeg har fått tilbud om forskjellige modelloppdrag,

men jeg har bodd langt unna Oslo, så det har ikke alltid vært så lett.

Men det har vært noe, og det har vært ganske gøy.

Hadde jeg hatt muligheten, ville jeg satset alt på det.

Men det er ikke så lett.

Jeg føler at jeg har lagt det vekk,

selv om jeg er noe jeg kunne tenke meg å jobbe med.

Men det er ganske hard konkurranse.

Men hvis du brenner for noe, og det er dette du vil...

Det hjelper ikke at jeg ikke kommer videre.

Det er om å gjøre å ikke gi opp.

Får du et "nei", skal du gapskratte. "Nei" eksisterer ikke.

Vet du hvor mange "nei" jeg har fått i livet?

Fylket sa "nei" til stavirka. "Vi vil ikke ha noe Disneyland her."

"I himmelens navn, hvem tror du at du er?"

Hun hadde jo greie på Hardanger og alle ridderne som dro til Jerusalem.

Alle vikingene som var her. Og du snakker om å bygge et Disneyland?

Og sier at jeg skal bygge borg? Det var ingen borger i Norge.

Det var i Frankrike og England det var borger.

Da snudde de. Så du må aldri gi deg.

Jeg hadde et mål om å... For jeg var jo...

Hele livet mitt raste da jeg var rundt 30.

Jeg gikk helt konkurs.

Så jeg begynte med to tomme never og sju millioner i gjeld.

Så har jeg vært målretta hele tida. Jeg skal ikke ha det sånn.

Skulle ha 10 000 inn på konto. 100 000. 500 000. En million.

Jeg bare jobba og jobba. Til slutt hadde jeg knekt koden.

Det er ikke lett å forklare, men du klarer å tjene penger av lite.

Det er også viktig å ikke ha så høye krav til seg selv.

Jeg har bodd i campingvogn i årevis. Jeg og en hund.

Har greid meg på ingenting.

Så du må ned der for å bygge deg opp.

Etter å ha blitt kjent gjennom TV- og musikkopptredener,

fikk musikkarrieren en brå stopp da han fikk strupekreft

for seks år siden.

Jeg har operert og strålt 30-40 ganger.

Men... Ja.

Jeg har sluppet å synge etterpå. Jeg var vokalist før.

Så det kom noe godt ut av det.

Det tok litt tid før vi skjønte at kreften din var alvorlig.

Han prøvde alltid å si at det ikke var alvorlig.

At det kom til å gå helt fint og...

At det ikke var noe å stresse med.

Det står jeg for i dag òg. Hvis ikke du har vært og sett på...

Jeg så mange barn på sykehuset da jeg hadde kreft.

Og jeg har besøkt mange barn som har kreft.

Da vet du hva kreft er.

Det jeg hadde var bare en mild forkjølelse.

Men det var ikke så kjekt, når du ikke kunne snakke og...alt mulig.

Nei, det er tøft når det står på, men...

-Man er jo i live, da. -Ja.

Han hadde jo kreft. Det var ikke en liten halsbetennelse, liksom.

Det er alvorlig. Det er det. Men det gikk heldigvis bra.

-Hei, hei. -Å, så dere oss?

Vi prøvde å gjemme oss bak lyktestolpen.

Mia og Linni og Ronny og Markus skal ta toget til Berlin.

-Vi skal race inn til mål her. -Tror du det? Første- og andreplass?

Jeg tror de to andre lagene henger langt bak.

Der kommer toget!

Vi skal på tur. Gjengen skal på tur.

Men Sindre og Clas er like langt unna, men på et annet tog.

Det er helt jevnt mellom de tre parene i teten.

To, tre, fire, fem.

En, to, tre...fire.

100.

200.

300.

400.

50, 60, 70.

Nå har vi talt opp.

Hvis vi har telt riktig, har vi 470 euro.

-Igjen? Å ja. -Det var ikke så imponerende, nei.

Det er jo ikke halvparten.

Det er vel nærmere en sjettedel.

Hvor mye har dere, da?

Litt mer.

Nei, ikke psyk oss ut. Dere lurer oss.

Men vi jobbet på et marionettverksted i går,

og der lekte vi med en veldig kjent dukke som heter Pinocchio.

Så gøy!

Og akkurat nå minte dere meg veldig om ham.

Vi er stille, så nesen vår forblir akkurat like stor.

Nei, den er litt lenger. Litt større nese.

-Vi har komplekser for nesene våre. -Linni Meister,

-må man rekke ned på andres kropp? -Nå drar vi!

-Dette finner jeg meg ikke i. -Luringer, altså.

Vi får stadig nye opplysninger.

Først sa de at de hadde brukt halvparten av sitt budsjett.

Nå har de telt, og de sier at de har rundt 450 euro igjen,

som er nærmere en sjettedel.

Det tror jeg i hvert fall.

Og nå har vi regnet på hva vi har igjen, og vi har igjen

mellom 900 og 1000, så vi har dobbelt så mye som dem.

Om vi regner tre reisedager igjen, kan vi bruke 316 euro per dag.

-Det er veldig bra. -Da ligger vi muligens bra an.

Jeg ble så glad i dette toget nå.

Det var en fantastisk opplevelse å innse at vi...

At vi har fått litt igjen for sparingen vår.

Vi har vært bevisste og smarte. Vi har kjørt lite taxi og...

...prøvd å gjøre det billig. Så jeg ble litt stolt nå. Ekte stolt.

Vi har et veldig bra utgangspunkt.

Mine damer og herrer, vi ankommer Berlin om noen få minutter.

De tre parene i tet er på vei inn på togstasjonen i Berlin.

Og det er her den sjette etappen ender.

Med sitt rike kulturliv og mange museer,

har jeg lagt sjekkpunktet ved skulpturparken på Bode Museum.

-Er du klar? Har du GPS-en på deg? -Jeg har GPS-en på meg.

Nice. Nå nærmer vi oss.

-GPS. -Ok, ok.

"Martin står ved hovedinngangen til Bode Museum."

"Martin står ved Bode Museum."

Bode Museum.

Taxi? Bode Museum.

-Bode Museum. -Ja.

Vi er med i et kappløp. Kan du kjøre oss til Bode Museum?

Mia? Mia?

Ja? Unnskyld, hun har en.

Faen, Clas og de er foran.

Vi må ta igjen bilen foran. Vær så snill!

Visst faen var Mia og Linni der.

Vi så at Mia og Linni spratt inn i en bil bak oss.

Kjør, kjør, kjør!

Fader, altså.

De sto ute. Helvete.

32 minutter å gå, 15 minutter med tog.

Hvor mye med taxi?

-13 minutter med taxi. Ok, takk. -Tusen takk.

Ok, det blir taxibil.

-Ta inn din sekk først. -Ja. Sekken min er inne!

Ok, vi har brukt to minutter på å finne taxi.

Vi kunne spart på å bare gønne taxi,

men strategien vår er å finne ut hvor lang tid det tar.

Det tok 32 minutter å gå og 15 minutter med tog.

Vi hadde styra mer der, så det var riktig å gønne på med taxi.

-Så får vi se hvor det bærer. -Hvis vi vinner i dag,

har vi vist oss å være for farlige.

Det er nesten litt sånn... Hvor skal vi plassere oss?

Men nå gønner vi... Vi går så fort vi kan.

Nå kjører han på sykkelfeltet. Yes, James Bond! Kjør på!

Kjørte feil, selvfølgelig. Hvorfor er jeg ikke overraska?

Det var ikke akkurat Reodor Felgen vi fikk bak rattet her, men...

Ja, ja.

Det er ikke sikkert han husker adressen engang.

-Nei, slutt, da. -Kjenner at jeg ble litt oppgitt nå.

Hva er galt med lysene? Er det noe galt?

-Jeg er ikke noe god på dette. -Hæ?

Jeg blir så irritert over at vi får rødt lys på alle stopp.

-Rødt lys igjen. -Ja da.

At vi har møtt på mange røde lys i forhold til på forrige etappe,

gjør at jeg har litt ubehag i magen.

Rødt lys igjen, Mia. Den er grei.

Velkommen til landet hvor det er rødt lys på hvert stopp.

Å, nå ble det heldigvis grønt.

Jeg får jo ikke gjort noe med det når vi står på rødt lys.

Men det er derfor jeg liker å gå.

-Motoren går hele tiden. -Motoren går.

Der venter det nok et... Nei, det er gult. Vi er på gli.

Grønn bølge gjennom sentrum nå. La den vare.

Kom igjen. Grønn bølge.

-Vi kan gå. -Hvor er hovedinngangen?

Foran her er Bode Museum.

Takk.

Skynd deg! Kan du åpne?

Herregud. Takk.

Er det mulig?

-Er det hit vi skal? -Hovedinngang.

Har du en femmer? Har noen en femmer?

La oss gå, Neby. Her er det meg og deg og tida.

Et lag er på vei inn på brua her.

Lukker du, Mia? Rumpetasken.

-Hei, gutter! -Halla!

-Godt å se dere! -I like måte.

Dere får se, da.

Hæ? Vi har faktisk klart det.

Nydelig, Sindre!

Ja da!

-Gratulerer, gutter. -Endelig!

Dere er først.

Det føles jævlig godt å endelig vinne en etappe.

Ja, det var faktisk bedre enn jeg hadde forventa.

Da har de andre kjørt jævlig feil. De var i taxien bak oss.

-Dette var litt frustrerende, da! -Noen andre har nok kommet før oss.

Velkommen, damer.

-Velkommen! Godt å se dere. -Eins, Zwei, Drei!

-Dere får åpne boka. -Ja, ok.

Det er der, ja. En, to, tre.

"Velkommen til Berlin og det sjette sjekkpunktet.

Bla om for å se deres plassering og signer dere inn."

Ja, vi visste at de kom først.

-Dere er nummer to inn. -Det er fader ikke verst!

Herregud, vi må ikke bare tenke på å vinne.

Veldig bra. Dere var inne 12.13.

Dere kan skrive dere inn fire små minutter bak Clas og Sindre.

Fire minutter, Mia. Fy fader.

Andreplass, Mia. Det er vi søren meg fornøyd med.

Og vi unner Clas og Sindre en seier.

De var det eneste laget som aldri hadde fått en førsteplass før,

så det var ikke like vondt med en andreplass,

men hadde det vært Markus og Ronny, hadde jeg blitt så irritert,

for vi har pusta hverandre i ræva på hele etappen.

Så jeg ville slå dem, og det gjorde vi.

Der er inngangen.

Hovedinngang?

Unnskyld? Hovedinngangen til Bode Museum?

Ingen som vil svare på det.

-Bode Museum? Er det her eller der? -Beklager, jeg vet ikke.

-Neues Museum. -Er det her, da?

Vet du hvor Bode Museum er?

Kødder du?

Bode Museum?

Kan du google noe for oss? Vi skal til Bode Museum.

Vet du hvor Bode Museum er? Bode Museum?

-Ronny, vi har den. 350 meter. -Tusen takk.

Ronny og Markus ble satt av ved feil inngang til museet.

Kødder du? Hvorfor kjørte han så ræva?

-Sånn er livet, Neby. Sånn er livet. -Man må kunne stole på taxisjåfører!

Var det der? Hvorfor kjørte han oss dit?

Litt veiarbeid, men det hadde vært mulig å komme nærmere her.

Bode Museum. Der står det også skilt. Bare keep walking.

Jeg blir sånn amerikansk. Keep walking.

-You can do this! -Do what you can!

-Der står han. Der står Sundby. -Står han alene?

Han står alene, faktisk.

Ok. Yes.

Ålreit! Da er det bare å smashe. Smash.

-Hyggelig å se dere! -I like måte.

-Hvordan er livet? -Bra.

Vi fikk opp litt aggresjon av taxisjåførens parkering.

Det er fullstendig mulig å parkere der.

Vi ble parkert 500 meter unna. Det var litt irriterende.

Men dere har klatret på resultatlista siden sist vi møttes.

Vi har dratt feltet nå.

Spurten nærmer seg, så vi er spent på hvor vi ligger.

Dere skal få åpne boken

og se hva Berlin-etappen har å by på.

Jeg håper mest på at Sindre og Clas er på andreplass. Skal vi se?

Hvem er her?

Sindre og Clas foran Mia og Linni. Vi på tredje. Ikke dårlig det.

Den tar vi.

I dag var det viktig for oss å få en bra tid,

så vi ikke henger etter ut på siste etappe.

Vi kunne ikke gjort noe annerledes.

Vi vant forrige etappe ved å gjøre det vi gjorde nå.

Vi traff ikke på de vi spurte, og vi traff ikke på taxisjåføren.

Da ble det som det ble.

Har vi gått fra prinsippene? Hallo! Gratulerer!

Fy fader. Også nå som Markus har fått ferdig sangen.

Gratulerer. Hei, hei! Luringene.

Jeg må skrive en ny låt. Bra jobba!

Jeg ble så glad for at Sindre og Clas fikk sin første seier.

De har ligget på andreplass så lenge.

Det eneste som er synd, er at Markus har skrevet en låt

som ikke lenger er relevant.

Vi har laget en låt som handler om at dere alltid kommer på andreplass.

Da ryker premisset i den låta.

Det var en koselig og oppsummerende låt om turen.

Ronny på hest. Mia og Linni i Ferrari og dere på andreplass.

-Da er det altså den... -Du må lage en ny sang.

-Da får det bli ny sang. -Kan vi få høre den?

-Det er koselig, det. -Jeg syns at vi skal...

-Til ære for at de faktisk vant. -Ja, det er sant.

Selv om de fikk første.

Sindre og Clas På samme lag

De får alltid andreplass

Ronny og Markus vant nok en gang

Bak dem var Sindre og Clas

Vi reiser gjennom verden Øst, vest, sør og nord

Og når Sindre og Clas tror de er først

Venter Puppen og Lillemor

Ronny rir på en hest

Mia og Linni syns Ferrari er best

Og mens Markus ikke har tilgang på dass

Kommer Sindre og Clas på andreplass

Fra Marokko til Norge Vi vet ikke hvem som vil vinne

Det eneste vi helt sikkert vet

Er at sølvet går til Clas og Sindre

Ronny rir på en hest

Mia og Linni syns Ferrari er best

Og mens Markus og Ronny skåler i øl

Får Sindre og Clas sølv

-Den holdt seg helt fram til nå. -Til for 20 minutter siden.

Vi må lage en ny om at dere leder hele racet.

Og Lothepus har ikke kontroll på tida lenger. Hvor er Lothepus?

-Er det den veien? -Ja. Dere må gå.

Jeg kan ikke kjøre dit.

-Er det bortover her, tror du? -Kan vi spørre noen?

Hva skal du spørre om nå? Faen.

Snakker du engelsk?

Vet du hvor hovedinngangen til Bode Museum er?

Nei, det er like mørkt hele veien. Gidder ikke.

Det er denne veien.

-Ser du noe? -Det står Bode Museum, 450 meter.

Helvete.

Der.

-Halla. -Hei sann.

Har du venta lenge nå?

-Velkommen til Berlin. -Det tar sin tid.

-Hvordan går det med dere to? -Det har gått dårlig.

Har det vært en bra eller dårlig dag?

Dårlig dag.

-Hvordan tror dere det har gått? -Det lukter litt fjerdeplass.

-Det er mest sannsynlig det. -Tror du det?

Det er graps.

-Ja da. -Fjerdeplass. Det var forventa i dag.

Vi kunne kommet likt med de andre,

men det hadde kostet oss skjorta, så sånn er det.

Én etappe igjen. Fra Berlin til Verdens ende. Hva tenker dere?

Nå blir det hardt mot hardt.

Vi kommer til å jobbe mer taktisk sammen nå.

Nå er det slutt på kosingen. Nå er det førstemann til Norge.

"Bestilling ikke mulig. Ingen ledige plasser." Kødder du?

Jeg er drita lei.

Dette føles helt jævlig, rett og slett.

Vi har holdt på i en måned, og så sier du "jeg gir opp"?

Det er jævlig dårlig gjort overfor meg òg.

Tekst: Espen Remseth Hovelsen LinQ Media Group