Original subtitles

4K-restaureringen av "Jungle Holocaust"

(Ruggero Deodato, 1977) ble utført av Augustus fargelab for Minerva

Pictures og Midnight Factory. Det originale negativet ble brukt

for filmrestaureringen og en tidlig positiv

fra Cineteca Nazionale ble brukt til lydsporet.

Fargekorrigeringsveileder: Lamberto Bava Lab: Augustus farge s.r.I.

Nicolas Winding Refn presenterer

"Jungel Holocaust"

Dette er en sann historie, som fant sted i 1975 blant stammene

fra steinalderen som nylig ble oppdaget på øya Mindanao.

De beskrevne hendelsene, seremoniene og ritualene er

alle sanne og ble faktisk opplevd av hovedpersonen.

- Vil du ha en tår, Mr. Harper? – Nei takk.

- Hva med deg? - Nei takk.

- Virkelig? - Ja.

Burde du ikke få ham til å slutte å drikke?

Charlie er en god pilot, ikke bekymre deg.

Han drikker kanskje mye, men han flyr bedre enn meg.

Denne jungelen skremmer meg, selv om jeg bare flyr over den.

Jeg trenger en tår eller to for å roe nervene.

Dette stedet er forferdelig hvis du ikke kjenner det.

Eller hvis du kommer fra en by. Denne jungelen er dødelig.

Svake mennesker overlever ikke her.

– Sterke folk klarer det knapt. - Det er ingenting å spise eller drikke.

– Vi er i ferd med å lande. - Takk Gud.

Du er kanskje en antropolog som levde i ekvatorialskogene, men du ser ikke så tøff ut.

Har du noen anelse om hvordan det er å reise gjennom denne jungelen?

Du kan ikke engang forestille deg det. I morgen er vi tilbake i Manila.

De må være gale for å gjøre denne typen arbeid her ute.

Jeg ville ikke gjort det, selv om de betalte meg i gull.

Du har rett.

De ville jeg skulle ta med en fet sjekk.

De fortjener hvert øre jeg betaler. De var med meg på Borneo også.

Kom igjen, Robert.

Du tror de er ok bare fordi de gir deg olje.

La oss krysse fingrene, da.

Tror du ikke denne jobben vil bære frukter?

Det tror jeg. La oss håpe.

Jeg vil ikke vite noe sikkert før jeg har undersøkt seismografarkene.

Gamma Two til Base Camp.

Gamma Two til Base Camp. Hører du meg? Over.

Ikke et pip fra dem.

Kanskje ingen som passer på, eller at radioen er på stille.

Den kan være ødelagt, ikke sant?

Prøv igjen.

Gamma Two til Base Camp. Gamma Two til Base Camp.

Gamma Two til Base Camp. Hører du meg?

Hva skjer, Charlie? Kan vi lande?

Vi trenger ikke radioen for å lande.

De kommer til å få høre om dette fra meg.

Det er ikke deres feil, Mr. Harper. Det er denne forferdelige jungelen.

Her er vi. Ta på sikkerhetsbeltene.

– Redd? - Nei, det er jeg ikke.

Alt bra med dere?

– Litt rystet, men greit. - De tullingene...

Hvordan lot Roland banen havne i denne tilstanden?

Jeg skjønner ikke. De er ikke her for å møte oss.

De kunne ikke unngå å høre oss komme, siden vi praktisk talt knuste flyet.

Stille!

– Hva er det? - Jeg hørte en lyd der borte.

Jeg føler meg tryggere med denne.

- Hvor ille er det, Charlie? – Vi mistet hjulet.

Det må jo være her.

Finner vi det, burde det ikke være for vanskelig å sette det på igjen.

Si fra hvis du trenger hjelp.

Jeg tar meg av dette.

Dere må bare vente. Hva gjør du, Swan?

Du har et skikkelig kutt.

- Kommer du og tar en titt? - Ja, vent litt.

Roland!

Wiler!

Det er trøstende. Stillheten gir meg frysninger.

Ja.

Wiler!

Hei!

Se på dette.

Derfor de ikke svarte på oppkallingen vår. Den ligger her.

– Hva tenker du om det? - Jeg vet ikke.

Der ligger det!

- Charlie! - Ja?

Hjulet ligger her!

– Jeg kommer! - Leiren ligger der borte.

La oss finne ut hva som skjer.

Jeg vil ikke gå glipp av krangelen mellom deg og Roland.

Det er ingen her.

La oss gå.

Ingen forsyninger, våpnene er borte.

Deres personlige ting, også borte.

Det er nesten som noen tvang dem bort i all hast.

Det er hvis de hadde tid.

Hva mener du?

Se.

Denne ble laget av en mann.

Den som laget den, brukte den til å drepe.

- Blod? - Ja.

Du mener det er innfødte her?

Ja.

Verre enn innfødte.

Ut fra måten denne ble laget på, ser det ut til at de fortsatt lever i steinalderen.

Robert! Robert!

Wiler.

Men...

Robert!

Robert!

Wiler! Roland!

Du er en idiot, Robert!

Bare en galning ville stikke ut i jungelen på den måten.

Gjør meg en tjeneste.

Jeg er ikke i humør til et foredrag om overlevelse i jungelen.

Tror du dette er ditt universitet?

- Beklager, Rolf. - Det er greit.

Vi kan ikke starte å krangle nå. Det hjelper ingenting.

La oss finne veien tilbake til flyet.

Det er lettere sagt enn gjort. Hvor kom vi fra?

– Derfra, tenker jeg. - Tror du?

Hvorfor ikke derfra? Eller der? Eller der?

Skjønner du hva jeg prøver å si?

Hvor er de? Hva i helvete gjør de?

Jeg begynner å bli bekymret. Jeg liker ikke dette stedet.

Flyet er klart, vi burde dra.

- Charlie! - Vent.

Hva skal du gjøre?

Kanskje jeg kan se noe her oppefra.

Kan du se noe, Robert?

Ja!

Jeg kan se vindsekken! Rolf, dette går bra!

Takk Gud.

Herregud. De massakrerte dem.

Kom igjen. Kom igjen!

Hvor var dere?

Det blir snart mørkt og jeg kan ikke fly i blinde over et sånt område.

Ja, jeg vet det, Charlie.

Husker du det spydet?

Så vidt vi vet, tilhører det Manabu.

Vi vet ingenting om dem.

Manabu?

Men... men... det er absurd.

– De lever i steinalderen. – De er også kannibaler.

Snakk lavere.

De vet ikke noe om dette.

Ja, kannibaler.

De siste kannibalene igjen i verden.

Sammen med noen i Amazonas og på New Guinea.

Stopp! Ikke mer sånn snakk.

Hva prøver du på? Gjøre meg redd?

Jeg er tørst, jeg må drikke noe.

Vil du ha litt?

- Robert. - Ja?

– Hva synes du vi bør gjøre? - Ta av, så snart det er dagslys.

Charlie har fikset alt.

Flyet kan fly nå.

- Jeg beklager, Swan. - For hva?

- At vi vekket deg. – Jeg må ut. Unnskyld meg.

- Det er ikke særlig lurt. - Jeg er redd jeg må.

– Ok, men ikke gå for langt. - Her, ta denne med deg.

Nei, ikke.

- Swan! Jeg må hjelpe henne! - Charlie!

- Nei, Charlie, du må bli her. - La meg gå!

- Slutt, Charlie. - La meg gå!

- Swan! Swan! - Vi må bli i flyet.

- Vi kan ikke hjelpe henne. - Stopp.

Vi vil dø, Charlie. Vi villle bare dø.

- Vi ser etter henne i morgen. - Swan.

Ikke bekymre deg.

Jeg tar en titt der oppe fra.

Swans kjole!

Løp!

Rolf. Rolf! Våkne opp!

Kom igjen. For guds skyld, Charlie er død!

Det er ingenting vi kan gjøre for ham.

Ta deg sammen, vi må vekk herfra!

Det var en felle, Robert.

- De lagde den for oss. - Jeg vet!

Vi må tilbake til flyet.

- Hva med den stakkars jenta? – Tror du hun fortsatt er i live?

Det gjør ikke jeg. Vi har vært så dumme.

– Jeg kommer aldri til å klare det. - Det må du.

Vi må tilbake til flyet. Da er vi trygge.

Hvorfor kan du ikke innse at vi er fortapt, Robert?

Kutt ut!

Noe brenner. La oss sjekke det.

Kom igjen.

Stakkars Swan.

Rolf! Se!

Det er elven som renner forbi flystripen.

- Er du sikker? – Ja, det må det være.

- Det er bra! – Vi skal klare det.

Ja!

Jeg skal fortelle deg én ting.

Hvis jeg overlever denne turen, vil jeg aldri høre ordet "jungel" igjen.

Vi får håpe at villmennene ikke ødela flyet.

Kryss fingrene.

Hold fast, Rolf. Strømmen er sterk!

Rolf!

– Vær forsiktig, og følg med! – Jeg prøver!

Rolf!

Nei!

Nei!

Nei! Stopp!

Stopp! Stopp!

La meg være! Nei!

Hjelp meg.

Nei!

Ja!

Ja!

En fugl... Vi fløy hit...

Flyet... De tror jeg kan fly!

Hva i helvete? Kom deg unna!

Gå vekk, jævler!

Hei!

Der!

Der!

Hei!

Nei!

Nei!

Kom hit, vær så snill.

Ikke gå vekk.

Jeg vil spise.

Jeg vil spise.

Vær så snill, hjelp meg.

Hjelp.

Nei. Nei.

Det var ikke det jeg mente.

Nei.

Jeg er sulten.

Slutt! Nei, slutt med det!

Stopp!

Nei! Slutt!

Kom hit. Jeg skal vise deg.

Vann.

Vann, til meg.

Kom igjen. Bra.

Så jeg er også bare et bytte.

En fisk!

Du er flink.

Takk.

Rolf! Rolf!

Rolf! Rolf!

Rolf.

- Rolf. - Ja?

Som jeg sa, er hjemmet mitt et herskapshus.

Jeg vil ta deg med dit.

Det er bare en times kjøretur fra Los Angeles.

Jeg kjøpte det av en storkar på aksjemarkedet.

Han må ha vært gal.

- For en avtale. - Robert.

Det er verdt tre ganger så mye.

Klimaanlegget alene må ha kostet en formue.

- Robert. - Vet du hva?

Han ville bare selge det.

- Robert. – Han er en komplett tulling.

Du trenger ikke å gjøre noe. Ikke en ting. Alt er...

– Det hele er elektronisk. - Ok, Robert.

Åpner dørene, slår på dusjene.

Du kan lage en saftig biff...

Robert!

Robert!

Du spiser flaggermuskjøtt, Robert. Forstår du?

Det ble ikke tilberedt elektronisk.

Du er midt i jungelen, Gud vet hvor langt hjemmefra.

Kjøleskapet mitt.

Ikke dårlig.

– Tror du du klarer det, Rolf? – Jeg vet ikke.

- Jeg tenkte ikke engang på å prøve. - Du klarer det.

Hvis bare vi kunne få jenta til å innse at livene våre avhenger av flyet.

Jeg prøvde Robert.

Ingen av dialektene jeg kjenner ser ut til å ha noen betydning for henne i det hele tatt.

I følge manualene om overlevelse,

skal bakken være full av enzymer og naturlig antibiotika.

Kneet mitt råtner fortsatt bort.

De trodde jeg kunne fly. De må ha sett flyet.

Hun kan snakke. Ord kommer ut av munnen hennes.

Du må da forstå noe.

Det er ikke ord, Robert.

Det ville ta oss år å snakke med henne.

Det er et helikopter!

Hei!

Stopp! Stopp! Vi er her nede!

Hei, her nede! Hei, her nede!

Hei! Stopp!

Stopp! Hei!

Vi er her! Her nede! Vi er her nede!

Det er ingen tegn til liv, bortsett fra flyet.

Det står helt perfekt på en slette.

Vi tror villmenn kan være årsaken.

Jeg ser ingenting herfra. Det trengs bakkesøk for å finne dem.

Jungelen er så tykk at vi ser bare tretopper.

Her! Her nede! Her!

Lausanne 6-1-2 tilkaller base. Fem minutter igjen med drivstoff.

Forlater søkemønsteret nå. De kan ikke være i live.

Vi slutter å lete etter dem. Jeg kommer tilbake.

Stopp! Stopp! Vi er her nede!

Stopp! Ikke forlat oss!

Hei! Vi er her! Kom tilbake!

Dette vannet smaker forferdelig.

Vi har overlevd til nå.

Tenk på alle bakteriene vi har svelget så langt.

Mikrober totalt ukjente for oss. Likevel er vi fortsatt i live.

Hei, vent litt.

Kan dette være elven som renner forbi flystripen?

Jeg vet ikke. Denne jævla jungelen er full av elver.

Beinet begynner å bli nummen.

Det må være en måte å finne ut hvor vi er.

Det er bare én person som kan få oss ut herfra.

Det er jenta.

Hun hadde aldri ledet oss i riktig retning,

selv om vi kunne snakke med henne.

Hvorfor skulle hun ikke det?

Robert, å komme tilbake til flyet er ikke vårt eneste problem.

Det virkelige problemet er å komme seg dit i live.

- Kannibalene. – Ja, akkurat. - De er fortsatt der.

De er mye sterkere enn oss. Jungelen er deres naturlige element.

Vi vil bli et godt måltid for dem.

- Ja. - Gud, det er forferdelig.

Kanskje er det forferdelig i vår verden, men ikke i deres.

Alle blir et ledd i overlevelseskjeden.

Robert!

Ikke beveg deg!

Vi har i det minste et dødelig våpen nå.

Kobragift dreper på sekunder.

Robert!

Det er veien vi må gå.

Hun leder oss i feil retning.

Hun er redd.

Hun vet at den veien leder til kannibalene.

- Elven. - Ja.

Selvfølgelig. Du har rett.

Helikopteret finner oss ikke.

Uansett så tror jeg de har gitt opp oss.

Ok, Rolf. Vi kan ikke bli her for alltid.

Vent. La oss vente til mørket kommer.

Da jevner vi ut fordelene deres.

Ser du det jeg ser? Flystripa!

Vi klarte det!

Vi skal hjem.

Hvis Gud vil.

Selvfølgelig vil Han. Takk, Herre!

Kom!

Gå!

Robert!

- Fortsett. La meg være her. - Nei.

Jeg forlater deg ikke her.

Hjelp meg, Rolf!

Jeg klarer ikke.

Jeg ber deg.

Hadde du gjort det samme i mitt sted?

Svar.

Ikke forlat meg.

Svar.

Jeg ber deg, Rolf. Jeg vil redde deg også!

Der, se på dem! Kom igjen, se på dem!

Se på dem og du vil forstå hva jeg gjorde.

Ja.

- Vær så snill, ta meg med hjem. - Ja. Det skal jeg.

- Det skal jeg. - Ja.

Ser du, Rolf? Vi er nesten der.

Min venn, jeg vil at du skal vite at jeg aldri hadde klart det uten deg.

Jeg hadde aldri klart det uten deg.

Kom igjen!

Hold godt fast!

Jeg skal ta deg hjem nå.

Vi skal hjem, Rolf.

Jeg skal ta deg hjem.

Jeg skal ta deg hjem.

Robert Harper ble innlagt på et sykehus i Manila.

Fire måneder senere dro han tilbake til USA.

Etter at han sluttet i jobben giftet han seg.

Han bor for tiden sammen med kona på en liten gård i Mexico.