Original subtitles

Ministerpresident Quisling taler.

Norske kvinner og menn.

For få dager siden gikk budskapet ut over verden at Adolf Hitler,-

-det tyske rikets fører og rikskansler,-

-hadde funnet heltedøden på sin kommandoplass i Berlin-

-under den heroiske kamp for å hindre den bolsjevikiske ødeleggelse-

-av hans fedreland og av Europa.

Med Adolf Hitler er en av de historiske skikkelser gått bort-

-som skaper epoker i menneskehetens historie.

Men hvis Europa ikke går under, så vil sikkert fremtiden erkjenne-

-at den europeiske kultursivilisasjons redning skyldtes Adolf Hitler.

Som gjennom nasjonalsosialismen gjorde Tyskland til et så mektig bolverk-

-at det kunne bryte den røde stormflods kraft.

Hans livs store tragedie var at det trass alle anstrengelser ikke lyktes ham-

-å skape fred mellom England og Tyskland.

Et samarbeid som ville sikret verdens- freden og nøytralisert bolsjevismen.

Jeg akter ikke å svikte vår sak.

Og heller ikke overgi landet til lovløshet og bolsjevisme.

Takk.

Hørte du på? På talen?

-Det hørtes ut som vi har kapitulert. -På ingen måte.

Berlin gir oss ikke opp uten videre.

Jeg forsøker å forhandle med Nygaardsvold i London om en interimsregjering.

Og hvis ikke det går?

Jeg vil ikke høre snakk om nederlag eller kapitulasjon!

Du klarer det du vil.

Du er Kapitan Quisling.

Du kommer til å lykkes.

Hurra!

Vi har 30 000 mann under vår kommando, de har 4000. Vi kan fortsatt kjempe.

Vidkun!

Jeg var hos tannlegen. Han ble knapt ferdig før han kjørte meg hit.

Han skal til Østbanen. Han flykter fra landet uten så mye som en koffert.

Herregud! Du sa de ikke ville kapitulere.

-Ikke få panikk nå. -Hva gjør de her?

Det kan være lurt å pakke en koffert. Bare det nødvendigste. I tilfelle...

Pakke? Men hva med London og forhandlingene?

Ta det med ro, Maria. Vær så snill.

Be kjøkkenet lage noe mat. Dette kommer til å ta en stund.

Og den saganatt som senker

Senker drømmen på vår jord

Herregud. Nå er helvete løs.

-Vi burde ha reist mens vi kunne. -Hva mener du?

De løper rundt som hodeløse høns. Skriker.

Det var en gjeng med fulle, tyske marinegaster.

De skjøt vilt rundt seg med automatvåpen.

Det var så vidt jeg kom helskinnet frem.

-Milorg har ingen snakket med. -Har vi blitt lurt i en felle?

Det virker som det er en intern maktkamp mellom Milorg og politiet.

-Den nye rikspolitisjefen er helt rabiat. -Kapitulasjonen gjelder fra midnatt.

Vi hørte det nettopp på radioen.

I så fall så er det vel ikke mer for oss å gjøre.

For noe tull. Jeg reiser ned dit selv.

Det kan jeg ikke anbefale.

Det er farlig der ute.

De skyter.

Du kan ikke gå noe sted uten garantier om fritt leide,-

-og det tror jeg ikke politiet vil gi deg.

Det må da finnes noen siviliserte folk igjen i dette landet!

Ja, god dag. Vidkun Quisling, ministerpresident.

Ja. Takk for at De tar Dem tid, Arntzen.

Nei, vi tar kontakt for å oppklare misforståelser knyttet til denne...

Nettopp.

Ja.

Absolutt.

Men hør her. Vi er i dialog med militære myndigheter.

Dette kan utvikle seg til...

Nei.

Jeg forstår det. At De ikke kjenner Foss, for stå for Deres regning.

Han sto vitterlig i min stue og tilbød internering i Holmenkollen.

Han skulle garantere...

Ja vel.

Ja.

At De kaller meg kriminell, anser jeg som et meget...

Jeg har lagt ned så meget arbeid for dette landet. Jeg har ingen...

Nei vel.

Ja.

Ja.

Hallo?

Han ga oss en frist til klokken seks i morgen tidlig.

Hvis vi nekter?

Da henter de oss med makt.

De...

...henter oss med makt.

Jeg hørte deg, Vidkun, på telefonen med politisjefen.

Det er over.

Nei, jeg skal ned på politistasjonen og avgi en forklaring.

-Jeg må gå. De venter. -Stans.

Må jeg få Deres navn, takk?

-Hvor er politimester Arntzen? -Deres personalia.

-Jeg krever å få snakke med Arntzen. -Hatten Deres. Vær så snill.

Stilling?

-Hvilken stilling har De? -Jeg skal bare se i lommene Deres.

Vent litt. Jeg kan... Jeg er ikke under arrestasjon.

Jeg har gjort en avtale med politisjefen om-

-at jeg skal opp i en bolig oppe i Holmenkollen.

Gifteringen Deres.

-Hva? -Vi trenger gifteringen Deres.

-Nei. Er det nødvendig? -Ja. Den må jeg få.

Vil bare minne om at jeg har vært Norges statssjef i fem år.

Jeg forventer å bli behandlet med respekt og ikke som en forbryter.

Denne veien.

Herr Olsen, biskopen er klar for Dem nå.

Ja... Beklager.

Takk skal De ha.

-Peder Olsen. Det var lenge siden. -Det var lenge siden. God dag.

Jeg må nesten få takke Dem. Uten Deres innsats kunne krigen blitt mye mørkere.

La oss legge krigen bak oss. Jeg er mer opptatt av freden.

Vil De ikke sette Dem?

Olsen, det blir sagt at De er en menneskekjenner.

Ja vel. Det vet jeg ikke.

Vidkun Quisling.

Ja?

Han sitter, som De kanskje vet, fengslet i Møllergata 19 og venter på sin rettssak.

Det blir jo et svært nødvendig oppgjør.

Kunne De tenke Dem å være hans sjelesørger?

-Jeg? For Quisling? -Ja.

Er det ikke Traaen som er fengselsprest der borte?

Han har gjort en hederlig innsats, men de er ikke lenger på bølgelengde.

Quisling er, kanskje ikke helt uventet, en noe komplisert karakter.

-Hvordan da? -Nei, hva skal man si...

Sist jeg møtte ham under krigen, truet han med å henrette meg.

Nå vil han ha meg som sjelesørger.

-Men kan han bare kreve sånt? -Da takket jeg pent nei.

Likevel mener jeg det er avgjørende at vi som kirke bidrar.

På hvilken måte da, tenker De?

Vi er en skadeskutt nasjon.

Folk roper på dødsstraff. Mer ondt blod, mer hat.

I verste fall gjør vi mannen til en martyr.

Kunne han hjelpes til erkjennelse, ville det være en begynnelse på forsoning,-

-også for oss andre, uansett utfall av rettssaken. Et steg i riktig retning.

Men jeg vet ikke om jeg er rett person til en slik oppgave.

Jeg er sykehusprest. Jeg har ingen erfaring med kriminelle.

Forsoning er verken enkelt eller behagelig.

Den som tar lett på det, er ikke oppriktig.

At De tviler, taler bare til Deres fordel.

Her har De passersedler og annet papirarbeid.

Så skjønner De sikkert at det er viktig å holde dette for Dem selv.

Hva med min kone? Kan jeg snakke med henne? Eller?

Som sagt, Olsen, dette holder vi for oss selv.

Nei, det var dumt. Ikke le så fælt.

-Det er en sånn du drar... Sånn. -Du klarer det med en gang.

Her er det jo bare støy. Tror vi skal over på...

Er det ikke en sånn...?

Quisling benektet at han hadde vært i utilbørlig kontakt med tyskerne.

Han nevnte at han hadde vært i København 5. til 6. april...

-Det er fra forhørsretten. -De slipper ham ikke ut før rettssaken?

...om sin tilbakekallelse av den norske regjerings mobiliseringsordre.

Og svarte at han hadde ment å handle til beste for det norske folk.

Til beste... Han må jo være sprøyte gal.

"Det har vært et martyrium", ropte Quisling.

"Jeg har vært i den forferdelige situasjon at jeg har måttet..."

-Hva? -Jeg orker ikke mer av ham.

-Hva er et martyrium? -Har dere lyst til å gå ut og leke?

Først henretter han nordmenn for å redde sitt eget skinn og nå er han en martyr?

-Han prøver bare å forsvare seg. -Han virker stolt av det han har gjort.

Han er jo gal. Et udyr.

Heidi, vi er alle mennesker, vi er alle Guds barn.

-Kan ikke du legge bort prestepratet? -Prestepratet?

-Det må da være lov å være sint? -Det er lov.

Men det hjelper ikke så mye.

Den mannen er verre enn tyskerne. Han visste hva han gjorde.

Han var en av oss.

Jeg og barna flyktet fra bombene mens han ønsket fienden velkommen.

Han ofret vår frihet for sin egen makt.

Jeg vil ha ham ned på kne.

I knestående med armene over hodet. Jeg vil han skal be om tilgivelse.

Hvis ikke, kan de like gjerne skyte ham.

Jeg henter kaffen.

Jeg klarer ikke helt å tro på det.

Jeg har gått så lenge med en klo i brystet.

I frykt for at noe skal skje hvert øyeblikk.

Da tror jeg liksom at hvis jeg slipper opp det...

...kommer flyalarmen eller Gestapo.

-En sykepleier som skal fortelle meg... -Men, du.

Alt det der er vi ferdig med nå, ikke sant?

-Jo. -Det er over.

Jeg vet det. Jeg vet jo det.

Du har lov til å være glad. Du fortjener det.

Far?

De der får vi aldri fred fra i hvert fall.

-Bli med meg. -Takk.

Da går du ut døren, over plassen og inn i fengselet.

-Du skal opp dit. -Ja. Takk.

Celledøra skal stå åpen.

Henger han seg, får vi jo ikke skutt jævelen.

Unnskyld?

God dag, mitt navn er Peder Olsen. Jeg er sykehus... Nei, jeg er prest.

Jeg ba om Berggrav.

Ja, han var dessverre indisponert.

"Indisponert"? Ja vel.

-Jeg har med meg nytestamentet. -Takk. Jeg fikk et av den forrige.

-Så, ellers takk. -Ja, De gjorde det.

Men det kan vel aldri bli for mye av det gode.

-Det var en spøk. Beklager. -Du kommer inn hit og har humor?

Jeg mener ikke å være uhøflig mot Dem, herr Olsen.

Men jeg trenger altså ingen sjelesørger.

-Men De ville snakke med Berggrav? -Nettopp, og det er ikke Dem.

Nei, jeg er her som representant for Kirken.

Det er mange i Deres situasjon som ønsker å snakke med noen.

Så jeg kan kanskje hjelpe Dem å sortere tanker og finne fred.

-Finne fred. -Ja, om De ønsker det.

Ellers takk. Vet De hvorfor? Jeg er en uskyldig mann.

Jeg har ikke noe uoppgjort verken med Kirken, Gud eller nasjonen.

Om De kunne tenke Dem å hilse Berggrav fra meg og si-

-at jeg hadde anliggender å diskutere med ham angående min sak, ikke min sjel.

Så ville jeg sette stor pris på det.

Unnskyld, men kjenner De til historien om tolleren og fariseeren?

Lukas 18, vers 9-14. Ethvert barn kjenner den.

Men budskapet er vel gyldig?

Det handler om å være ydmyk og se sine feil.

Fariseeren, den rettroende, han ser ned på tolleren,-

-for han er jo bare en pengeinnkrever, en vanlig mann med en skitten jobb.

"Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker,-

-som røvere, som urettferdige, som horkarler og den toller."

Ja, nettopp. Fariseeren skryter av hvor prektig han er.

-Mens tolleren... -Slår seg på sitt bryst og sier:

"Herre, vær meg synder nådig."

Hva mente tolleren med det?

-Spør De meg om det? -Ja.

Jeg trodde det var De som var presten her.

Poenget er vel bare ikke at tolleren ber Gud om tilgivelse for sine synder.

Han tar heller ikke tilgivelsen for gitt.

Han gjør det vanskeligste, han tar inn over seg hva han har gjort. Han angrer.

Han erkjenner overfor Gud.

Derfor blir han tilgitt.

Derfor er det jo tolleren som står nærmest Gud av de to.

Og spørsmålet må da være: Hvem av oss to mener De-

-er fariseer og hvem er toller?

-Hva mener De? -At De kommer inn hit med en bestilling.

Et oppdrag fra den aktverdige Berggrav, som ikke nedlater seg å komme hit selv,-

-for å avkreve meg samvittighet og anger. Er det det?

For at De og den kirken De representerer skal kunne vaske sin samvittighet ren.

Om ikke det er hovmod en fariseer verdig, så vet ikke jeg.

Men jeg har intet å angre på. Jeg kommer ikke til å bekjenne noe.

Verken for Dem eller søndagsskoleteologien Deres om De så sleper meg til Golgata!

-Alle har vel noe å stå til rette for... -Ja vel!

Og hva har så De, pastor, å bekjenne?

Nå er det vel ikke meg vi er her for å snakke om.

Om De kunne ha meg unnskyldt. Jeg har et arbeid å gjøre.

Fariseerne var forøvrig meget skriftlærde.

Det er historiebøkene som har gitt dem et dårlig og ufortjent rykte.

De var idealister, akkurat som Dem, Olsen.

Ja, det gikk jo jævlig bra!

Peder!

-Beklager å forstyrre i arbeidstiden. -Det passer kjempefint.

Jeg skulle akkurat til å spise formiddagsmat.

Få se kortet ditt.

-Rolig nå. -De skal løftes!

Det koker litt under topplokket.

Hvordan er det her inne nå som alt er snudd på hodet?

Når fangevokterne er blitt fanger, mener du?

Det er mindre papirarbeid, da.

Det er godt å slippe å ha SS inne på cella når jeg jobber.

Det er Quisling, er det ikke?

Selvfølgelig. Han spurte deg først.

Jeg kunne ikke.

Etter fire år med sjelesorg for de dødsdømte her inne.

Jeg har jo kontakt med familiene til de som ble henrettet av tyskerne her.

For meg ble det helt... Det føltes ikke riktig.

-Så jeg anbefalte deg. -Ja, skal jeg takke deg for det?

Jeg anbefalte deg fordi du er den beste.

Jeg har jo ingen erfaring med kriminelle eller dødsdømte.

Jeg prøvde meg med tolleren og fariseeren.

Jeg tror jeg fornærmet ham.

Han er prestesønn i fjerde generasjon, ikke sant?

Så han var helt... Ble veldig...

Jeg husker du sa til meg en gang at sjelesorg bare er en samtale.

-Det skal helst gå begge veier. -Tror ikke Quisling er enig i det.

Hør hva han har å si. Hold praten i gang.

Hvis ikke det går, truer du ham med benklemme eller batong.

Hver eneste mann kan gå fra denne kampen...

...med ren samvittighet.

Det er så fint arbeid.

At hun fikk til det inni det mørke kottet.

Det var fint at du ga dem strikketøy.

Det hjalp sikkert på nervene.

Jeg vet ikke.

Vi spurte jo ikke. Tok oss ikke tid til å bli kjent med dem.

Vi ga dem i hvert fall et gjemmested.

Vi strakk oss så langt vi kunne.

Disse arbeidsleirene i Tyskland som de skriver om.

Det er snakk om flere tusen døde.

Vi vet jo ikke at de havnet der. Det var to gamle mennesker.

Hva i all verden skulle de med dem i en arbeidsleir?

De har vel vært i internering, tror du ikke det?

Tror du virkelig de tok hensyn til alder?

Røde Kors får folk hjem hele tiden.

Jeg tror bare det tar litt tid å få oversikt.

Hvor får du all den optimismen fra?

Heidi.

Jeg har en god venn der oppe.

Tviler du aldri?

Jeg velger å tro.

Vi må jo det.

Herr Quisling?

Jeg mente ikke å forstyrre.

Ja, da var det oss igjen.

Jeg trodde jeg var tydelig nok sist.

Ja, vi kom visst litt skjevt ut, og jeg beklager det.

Min kone har bakt serinakaker. Jeg tenkte at kosten her kan jo bli litt ensidig.

Maten her er helt fin. Sild og potet, det er god bondekost.

Og ellers? Behandler de Dem greit?

-Ja, helt fint. -Ja.

De ser litt blek ut.

Må De bare forsyne Dem.

Si meg, prøver De å gjøre Dem til venns med meg?

Etter stemningen der ute å dømme er det ikke overskudd på den fronten.

-Humor igjen. -Ja.

Har De fått treffe Deres kone?

-Ikke siden arrestasjonen. -Det må være vanskelig.

Jeg kan bære det, det er henne jeg er bekymret for.

Om jeg ikke hadde fått snakke med kona mi, Heidi, hadde jeg blitt helt gal.

-Hva mener De? Jeg er ved mine fulle fem. -Ja, jeg sier ikke noe annet.

Psykiaterne som med fullt alvor mener at alle NS-folk, alle sammen,-

-har varig svekkede sjelsevner, i hvert fall svekkede.

Disse såkalte etterforskerne-

-som vil ha meg til å innrømme at jeg er en slags lykkejeger.

En ryggradsløs Peer Gynt-skikkelse som kun har vært ute etter egen vinning.

-Men det har De ikke. -Jeg har kjempet for mitt land.

I fem lange år.

Dag og natt.

Ser man det. De tror meg ikke.

Jo, jeg tror De mener det De sier. Absolutt.

Men... De fikk vel også noen fordeler av okkupasjonen?

Nettopp. De tror jeg har slåss min kamp for sølvtøy,-

-titler, salutter, tant og fjas!

Den usikre manns rustning.

Kunne ikke brydd meg mindre. Spør min kone.

Jeg har handlet ut ifra min overbevisning.

Jeg skammer meg ikke.

Kan jeg sette meg?

De møtte Hitler, gjorde De ikke det?

Hva mener De?

Hvordan var han? Som person?

En mann med lidenskap.

Man kan si hva man vil om resultatet, men det var en mann som trodde på noe.

Det kan man ikke si om alle.

Er det noe De beundrer?

Tro? Selvsagt.

-Men jeg personlig setter visshet høyere. -Visshet?

Man kan ikke basere, slik Hitler gjorde, sin politikk på tro.

Man må jo vite. Bruke tid på å finne kilder.

Vite.

I hele mitt liv har jeg jobbet med et verk.

Universismen.

Den egentlige sannheten.

Jeg har gitt meg selv den oppgaven å tenne et lys for menneskeheten.

Å finne den sanne livsanskuelse.

I tilhørighet med både vitenskap og erfaring.

Jeg kan ikke forvente at De...

...en enkel fengselsprest, skal kunne forstå det.

Det er sikkert interessant med denne universismen.

Men det vi virkelig bør strebe etter, er Kristi ord og gjerninger.

Kjærligheten.

Universismen er det samme, bare mye større. Den omhandler...

Herr Quisling, større enn kjærligheten?

Hva er større enn kjærligheten?

Pastor, kunne De gått innom, min kone, Maria?

Bare sett at hun har det bra.

Selvfølgelig.

Takk.

Om De kunne ta med noe mer skrivepapir. Begynner å gå tom.

Til neste gang De kommer.

Da ses vi.

-Vær så god. -Takk skal De ha.

Alt i orden?

-Har De fått ham til å si unnskyld ennå? -Hva?

Har De fått ham til å si unnskyld? Angrer han?

Det er alt jeg fikk ta med. Det er hele livet mitt nå.

Det må være en overgang.

Hadde det ikke vært for fru Prydz' leilighet, hadde jeg stått på gaten.

Hvordan har han det?

Etter forholdene så har han det bra.

-Unnskyld, vil De ha? -Nei takk. Jeg drikker ikke.

Er det noe De vil si ham? Jeg kan jo overbringe en hilsen hvis De ønsker det.

Si at jeg har det bra. At jeg er sterk.

Sterk og optimistisk.

Jeg er ikke interessert i politikk.

Så drikk med meg.

Hvordan møttes dere?

-Hva har De hørt? -Nei, jeg bare spør.

Vi møttes i Ukraina. Mitt hjemland.

Han var veldig berømt: "Kapitan Quisling".

Han reddet tusenvis av liv under den store hungersnøden. Visste De det?

Nei.

Se.

Se her.

Ukraina.

Russland.

Tusenvis. Jøder også.

-Da jobbet han for Nansen? -Nansen...

Nansen fikk ikke noe skitt under neglene.

Men Vidkun.

Jeg så ham første gang gjennom vinduet på kontoret.

Jeg skjønte det med en gang.

Han var kapabel til hva som helst.

Han skulle bli min skjebne.

Jeg forlot alt for ham. Min mor...

Hei.

-Jeg begynte nesten å bli redd for deg. -Å ja?

-Er du sulten? -Ja.

-Jeg sparte litt til deg. -Takk.

-Har du drukket alkohol? -Et halvt glass, bare.

Det var en liten feiring på sykehuset.

-Med diakonissene? -Nei, en fredsskål med en av legene.

-En fredsskål? -Ja. Det er ikke verdens undergang, det.

Jeg var på sykehuset.

Får jeg ikke vite hvor jeg skal?

Må da få vite hvor vi skal?

-Kan ikke være norske. -Like norske som Dem og meg.

Dette er mord. På forsvarsløse mennesker, herr Quisling.

Dette er noe av hva anklagen mot Dem bygger på.

-Hvor mange har vi funnet her? -Seks, så langt.

-Og der borte? -Åtte, tror vi. Det er vanskelig å si.

Riisnæs?

Fører?

Arvid?

Hallo?

Kunne De slå av lyset, er De snill?

Takk.

-Får De ikke sove? -Nei, det er...

...lyset som...

Skal jeg si Dem hvorfor De ikke får sove?

Det spøker her.

Guttene De drepte på Trandum.

Hør.

Hører De det?

Det er broren min.

De kommer.

Vidkun...

Vidkun...

Rettssaken begynner snart.

De vil at De overføres til Akershus fengsel.

Ja vel.

Et øyeblikk.

Henrik Bergh, herr Quislings forsvarer. Hvorfor sa ingen at min klient flyttes?

-Sikkerheten. Nærmere rettslokalet. -Jeg kan ikke godta dette.

Min klient er ved dårlig helse. Det er visst både kaldt og fuktig der inne.

-Det går fint. -Kan jeg få et øyeblikk med min klient?

-Kan jeg få et øyeblikk med min klient? -Vær så god.

Det er jo bare for noen uker.

Psykiaterne har konkludert med at De er fullt tilregnelig.

Selvfølgelig.

Men det er ikke foretatt noen grundig judisiell observasjon.

Konklusjonen var gitt på forhånd. Jeg mener vi bør anke spørsmålet.

-Hvorfor det? -Det bør gå riktig for seg, da.

De forstår at De risikerer dødsstraff?

Det vil være gunstig å argumentere for at De i noen episoder kan ha mistet hodet.

Jeg gjorde ikke det. Jeg mistet ikke hodet.

Jeg forstår det. Men avstanden-

-mellom Deres virkelighetsforståelse og rettens er et problem.

Ja, så galskap er bedre forsvar enn sannheten?

Jeg har gjort mine vurderinger ut ifra min faglige kompetanse.

Min kunnskap og mine strategiske vurderinger.

Det må da være mulig å få retten til å begripe det?

Det er jobben Deres! Satan!

Dessuten så føler jeg meg i helt utmerket form. Helt strålende!

Aldri kjent meg sterkere!

Ikke noen berøring.

Nei...

Du ser godt ut.

Du må få Bergh til å la meg vitne.

-Hvorfor lar han meg ikke slippe til? -Det var mitt valg.

Jeg ville ikke utsette deg for det.

Ingen berøring! Jeg sa det.

-Hun hører jo ikke etter. -Du sa det.

Kameraten Deres er her.

Er det Dem?

-Er det De som skal barbere meg? -Nei, det er det ikke.

Jeg ville bare ønske dem lykke til i dag.

For det er jo en stor dag.

-Jeg ser ut som en lasaron. -På ingen måte. Det er en pen dress.

Si meg, tror De også at jeg er gal?

De virker faktisk bemerkelsesverdig oppegående, herr Quisling.

Situasjonen tatt i betraktning.

God dag. Fint. Passer.

Retten er satt.

Vidkun Abraham Quisling.

Tiltalebeslutningen er utferdiget av konstituert-

-statsadvokat Annæus Schjødt etter ordre av riksadvokaten.

Den lyder: "Major Vidkun Abraham Quisling,-

-født 18. juli 1887, settes herved under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett-

-for forbrytelser mot følgende bestemmelser:

1. Søker å bringe norske eller forbundne tropper eller krigsmenn i fiendtlig vold.

2. Søker å bringe festningsverk eller annen forsvarspost i fiendtlig vold,-

-eller ødelegger eller ubrukeliggjør dem.

3. Forleder norske eller forbundne krigsmenn til å gå over til fienden-

-eller opphisser dem til mytteri eller annen troløshet.

Vil tiltalte reise seg?

Erkjenner De dem skyldig til straff i ett, flere eller alle tiltalepunktene?

Jeg erkjenner meg ikke skyldig.

Ikke på noe punkt.

Det eneste jeg har villet,-

-var å beskytte mitt folk mot bolsjevismen.

Ja, De var jo i Russland.

Mitt elskede Russland ble endret, forvandlet til helvete på jord.

Folk sultet.

Mødre...

...spiste sine egne barn.

Det var et svik, svik mot sitt eget folk.

Her hjemme satt såkalte ansvarlige politikere og applauderte i regjeringen.

Det spredte seg som en kreftsvulst.

Jeg så mitt kall til å få stanset det.

-De så på det som et kall? -Ja.

De som prest må jo forstå hva jeg mener.

Ja, det er vel ikke helt det samme.

Hvorfor ikke?

Det var en oppgave gitt av Gud.

De tenker at De er kallet av Gud?

Aktoratet har dokumenter som viser-

-at tiltalte er skyldig i landsforræderi allerede før 9. april 1940.

Han konspirerte med Hitler,-

-hans utenrikspolitiske rådgiver Rosenberg-

-og Tysklands storadmiral Raeder.

Det var planer om å styrte regjeringen og løfter om at kongen ville godta dette.

Statskuppet 9. april var en omhyggelig plan motivert av kynisk opportunisme.

Som lovgiver i okkupasjonsårene står han ansvarlig for undertrykkelse,-

-sensur, diktatur og førerprinsipp.

Han må også holdes ansvarlig for mordet på politifullmektig Eilifsen,-

-som ble dømt til døden av tiltaltes utferdigede lov.

Det samme må sies om de 14 norske patrioter henrettet som represalier-

-for likvideringen av statspolitisjef Martinsen i 44.

Quislings ansvar for skjebnen til de norske jødene-

-virker også å være større enn først antatt.

Og til sist vil jeg be retten merke seg tiltalens punkter om tyveri-

-underslag, heleri og utroskap.

Tiltalte mener selv det dreier seg om en statssjefs rettmessige disposisjoner.

Til det vil vi svare at Vidkun Quisling aldri har vært statssjef i Norge-

-etter norsk lov og rett.

Er De villig til å forklare dem?

I fem år sloss jeg for norske interesser,-

-for det norske folk, norske verdier, norsk nøytralitet,-

-tvunget mellom tyskernes grusomme holdning og Terbovens svin.

Nygaardsvold, på den andre siden, oppfordret gode nordmenn til terror.

Trandum var forferdelig, men ingen hadde trengt å dø-

-hvis folk bare hadde samarbeidet!

Men De skrev jo under på dødsdommene?

De kunne jo ha benådet folk.

Dette er krigens premiss, krigens uhyre.

Man måtte gi tyskerne noe, å redde ti og spare...

...ofre én.

Det var en slags hestehandel, da?

Kall det hva De vil.

Det er ingen hemmelighet at jeg mente at England truet norsk nøytralitet.

Med det resultat av at Tyskland kunne invadere Norge-

-med påfølgende blodbad på norsk jord.

Jeg ville unngå at det samme skjedde i Norge som i Polen.

Jeg er Norges redningsmann.

Man vil kanskje ikke se det, men i fremtiden vil man kanskje se det.

Men hvordan kunne tyskerne redde oss uten okkupasjon?

Det var påtenkt en fredsoperasjon med Hitlers velsignelse.

Han ville redde Norges nøytralitet.

For å redde Norge ville De at Tyskland skulle okkupere oss før England?

Nei, ikke på den måten. Det overlot jeg til skjebnen.

Det er da skjebnens tildragelse at jeg ble mannen som reddet Norge.

Denne saken er ikke bare min sak.

Dette er hele den norske befolkning sin sak, det vil fremtiden vise.

Ingen kan ta fra meg troen på min sak.

Jeg vet jeg har reddet både Norge og Norden!

Vi kommer nok ingen vei om De hele tiden gjentar at De er en redningsmann.

Administrator, kan vi be om en kort pause?

For å være helt ærlig syns jeg det er vanskelig å forstå ham.

Ingen kjenner min mann.

Nei?

De har taushetsplikt, pastor?

Ja.

-Vi er ikke gift. -Hva?

Ikke på papiret. Vidkun var gift med en annen da han traff meg.

Ikke se sådan på meg. Jeg visste jo ingenting.

-Hva skjedde? -Hun nektet å skille seg.

Og så ville ikke noen gifte oss.

Vi prøvde mange steder, i Russland, legasjonen i Paris.

I Norge var hun...

...allerede presentert for familien.

Det var fryktelig.

Dere endte likevel opp sammen.

Vidkun mente vi kunne bo sammen, alle tre.

Vi kunne oppdra henne som vår pleiedatter.

Ja vel. Hun som han var gift med?

Hun var bare et barn, 17 år, altfor ung for ham.

De godtok det? Det var greit for Dem?

Jeg var forelsket.

Men det gikk ikke. Han sendte henne til Paris.

Hva sa familien hans om dette?

Han forklarte dem det var en formalitet.

-Han måtte redde henne. -Redde? Men han svek henne jo.

Russland var helvete på den tiden. Han fikk henne ut.

Akkurat, så han svek sin kone og kalte det en redningsaksjon.

Det er jo akkurat det han gjør nå med Norge.

-De kjente herr Quisling i skoledagene? -Ja.

Vi var nære venner på gymnaset.

-Hva var Deres inntrykk av ham? -Veldig godt.

Jeg har det beste inntrykk av ham og hans personlighet.

Hans trofaste vennskap.

Han var skoleflink.

Hadde en utpreget reseptiv evne.

Hadde interesser som gutter i den alderen ikke pleier å ha.

Han var spesielt flink i matematikk.

Og han var snill.

Hjalp oss gjerne med leksene.

Vi så opp til ham, alle sammen.

-En god venn, altså. -Det vil jeg si.

Jeg snakker på vegne av alle oss skolekameratene fra den tiden.

Men det er én ting, ett karaktertrekk-

-som jeg synes jeg vil fremheve.

Og som kanskje han ha interesse for psykologen.

At Vidkun i grunnen var sterkt sjenert.

I den grad at han nok led.

Han gikk mye alene, og hadde tydelige mindreverdighetskomplekser.

Enda han satt inne med stor kunnskap, stor lærdom.

Men overfor oss privat var han naturlig.

Men overfor fremmede var han svært lukket, trakk seg tilbake.

Ensom, vil jeg si.

-Jeg dro det til min fordel. -Til Deres fordel?

Jeg bestemte meg for å bli best.

Gikk ikke på fest. Gikk ikke ut med pikene.

Så gikk jeg også ut med de beste karakterer i skolens historie.

Så De valgte bort venner for å kunne slå dem?

Selvsagt hadde jeg venner, men andre interesser opptok meg større.

Å være best?

-Ler De av meg? -Nei.

Jeg ser hva De prøver på.

Prøver å sette meg på plass.

Gjøre meg stormannsgal.

Alle mine ofre har jeg gjort for andre og ikke meg selv.

De som prest må jo også forstå når jeg snakker om å ha noe å kjempe for.

Å gjøre det gode.

Ja, kanskje det. Det er jo mange som mener at De ikke har gjort det gode.

Selvsagt.

Det er seierherren som skriver historien.

Lidelsene blir ikke mindre av det. Norge var et fredelig land som ble angrepet.

Et fritt folk tvunget inn i diktatur. Har ikke De et ansvar for det?

Jeg tok ansvar! Jeg sørget for at det ikke ble et blodbad på norsk jord.

Stalin sto på grensen. Når tyskerne kom, hadde vi ikke noe valg.

-Men å begå statskupp? Styrte kongen... -De dro jo!

Alle sammen! Sviktet sitt folk! Som skremte høns!

Noen måtte da ta ansvar!

Senere traff jeg ham igjen, nå rett før krigsutbruddet.

Da spiste vi middag sammen. Det var hyggelig.

Men så begynte vi å diskutere Norges stilling, og nå var alt snudd på hodet.

Da begynte jeg å tvile på hans forstand.

Nå hadde han voldsomme fantasier-

-om væpnede, kommunistiske styrker rundt i landet.

Bolsjeviker som sto klare til revolusjon på et gitt signal.

Han mente en rekke regjeringsmedlemmer mottok penger fra Russland-

-for å finansiere revolusjonen i Norge.

Skal jeg være ærlig,-

-tenkte jeg at han hadde blitt fullstendig sinnssyk.

Han hadde i alle fall forandret seg veldig.

Takk.

Jeg fulgte mitt indre kompass.

Om man vil dømme meg for handlinger som jeg ikke hadde oversikt over.

Gjøre meg til syndebukk for hele denne elendige krigen.

Men mine intensjoner var gode.

Forstår De?

Ja.

Burde ikke det inn i beregningen når man skal gjøre opp det store regnskapet?

At jeg mente at jeg gjorde det som var rett.

Hva annet kunne jeg gjøre?

Hva ville De ha gjort?

Det kan jeg ikke vite.

Det er stygt...

...å få seg til å tro at jeg skulle gå etter jødene!

Jeg som har gjort et så stort humanitært arbeid!

Jeg vil påstå at jeg er den som har hjulpet flest jøder her i landet.

Unnskyld, kan De gjenta det siste?

De hørte meg: Jeg er den personen som har hjulpet flest jøder her i landet.

Likevel har De i tale og i tekst forfektet at jødedommen er skyld i så å si alt.

-At det jødiske troll måtte bekjempes. -Ja vel.

Hva var Deres rolle i deportasjonen av de norske jødene, herr Quisling?

-Jeg visste ingenting. -De visste ingenting?

De var ansvarlig for politiet og visste ikke hva slags oppdrag politiet var gitt?

Det var snakk om at de skulle sendes til Polen. Mer visste jeg ikke.

Noe må De jo ha visst.

De sa i avhør at De besøkte leirene jøder ble sendt til, i Polen i 1942.

Ja, de fremsto som vanlige arbeidsleirer, arbeidsplasser.

Det var ingenting å bemerke, ingenting jeg så der som gjorde inntrykk.

Nei. "Det var ingenting der som gjorde inntrykk."

Må vite hva den mannen så?

Hallo.

Hvor er barna?

Er det noe galt?

Jeg presset buksene dine.

-Ja vel? -Jeg fant passerseddelen.

Til fengselet.

Heidi, jeg ville si det, men...

-Taushetsplikten... -Ikke gi meg det der!

Du kunne da ha sagt hvem det gjaldt. Jeg mener, Quisling!

Det var av hensyn til din og barnas sikkerhet.

-Kjære vene, Peder! -Berggrav mente det var best.

Selvfølgelig mente Berggrav det.

Selvfølgelig syns ikke biskopen du bør si noe til den lille fruen hjemme!

Vi to snakker jo sammen.

-Jeg har en plikt som prest. -Hva med din plikt overfor meg?

-Jeg dro til den gamle leiligheten deres. -Heidi...

Hva skulle jeg gjøre? Røde Kors vet ingenting.

Annet enn at de ble sendt av gårde med transportskipet.

-Jeg fant disse i en skuff. -Du har rotet rundt i tingene deres?

Nei, jeg prøver bare å forstå hva som har skjedd.

Det er snakk om organiserte drap.

At folk blir gasset og kastet i massegraver.

-Vi kan ikke tro på alle rykter... -Hvorfor ikke det?

Alt det vi trodde ikke kunne skje, har jo skjedd.

-Det var Quisling som lot det skje. -Det vet du ikke.

-Forsvarer du ham? -Nei, men han er ikke dømt ennå.

Verden er ikke så svart-hvitt som det du vil ha den til...

Hvis herr og fru Abrahamsen ikke kommer tilbake?

Dette orker jeg ikke å høre på.

Du må da ha tenkt på det? At Gud kanskje straffet oss...

Nå slutter du!

-Jeg trenger å snakke om det. -Du må slippe det. Vi må jo gå videre!

Hvis disse to ikke kommer tilbake.

-Hvis vi har sendt dem i døden... -De kommer tilbake!

Det er arbeidsleirer, vanlige arbeidsplasser. Ikke noe annet!

Deres fulle navn og yrke, takk.

Leo Eitinger. Født 12. desember 1912.

Utdannet lege og fikk licentia practicandi i 1940.

Da er det Deres vitne, Schjødt.

De praktiserte fortsatt som lege da De ble arrestert 16. mai 1942?

-De ble arrestert fordi De var jødisk? -Vet ikke. Det var ikke noe forhør.

-Hvor ble De ført hen? -Først til Molde.

Så Falstad og Bretvedt.

Og i februar 1943 til Tyskland med frakteskipet Gotenland.

Og derfra til Auschwitz.

Var det folk av begge kjønn og i alle aldere?

Den eldste var en mann på 80 år og den yngste et barn på ett og et halvt.

Hva skjedde da dere kom til Auschwitz?

En del unge piker ble trukket ut.

Alle kvinner ellers, barn og gamle,-

-ble ført bort på lastebiler.

Først senere fikk vi greie på hva som var hendt.

Hva hadde hendt med kvinnene og barna?

Alle kvinner og barn ble ført inn i gasskamre,-

-hvor de ble drept med blåsyregass og siden kremert.

-Når var dette? -I 1943.

Hvordan foregikk det?

Vel, til å begynne med var gasskamrene primitivt innrettet.

En alminnelig brakke dekket med blikk for at den skulle være gasstett.

Folk som kom, måtte kle av seg utenfor.

Så ble de jaget inn, og dørene låst.

Fra et vindu på taket ble gassbombene kastet inn.

Siden ble gasskamrene utbygget til et stort underjordisk anlegg.

Med et avkledningsrom innrettet som et bad.

Folk fikk inntrykk av at de skulle bade siden de måtte kle av seg.

De gikk inn uten å ane hva som skulle skje med dem.

Det hendte ofte at mens en del var inne og ble gasset,-

-måtte de andre kle av seg og vente ute nakne-

-mens de hørte hva som foregikk.

Hvor mange av dere ble på den måten tatt til gasskamrene?

Jeg er ikke riktig sikker, men alle som ikke var arbeidsføre, ble drept.

For menn var den arbeidsføre alder mellom 20 og 45.

-Ble folk slått og mishandlet i leiren? -Ja.

-Så langt at de ble slått i hjel? -Ja.

Så De selv noe slikt?

Ja, jeg så folk som har blitt slått i hjel.

Vet De om andre jødefanger i andre leirer ble behandlet på samme måte?

Ja. Det vet jeg med sikkerhet.

-Var det mange selvmord der nede? -Ja.

Den vanligste måten var å gå utenfor rekken mens man marsjerte til arbeidet.

Da ble vedkommende skutt med en gang.

Vet De hvor mange norske jøder som ble sendt til Tyskland?

Jeg tror det var omkring 950 eller 1000.

Tallene er ikke helt nøyaktige.

-Hvor mange har kommet hjem igjen? -Tolv.

-Sa De tolv? -Ja.

Resten må vi så anta er døde?

Ja.

Takk skal De ha.

Kunne jeg avslutningsvis få lov å nevne en ting?

Jeg leste nylig i avisen...

...at Quisling hadde uttalt at han ikke visste om jødeforfølgelsene.

At han gjerne ville hjelpe dem.

Men etter at Donau var seilt, holdt Quisling en tale i Trondheim.

Der forsvarte han hva som var hendt.

Hvordan kan han da påstå ikke å ha visst noe?

Kan De huske å ha holdt denne talen?

Ja, jeg holdt en tale i Trondheim.

Antagelig et foredrag.

Jeg holdt en rekke foredrag på den tiden.

Du vet når man går i skogen og navigerer etter solen.

Og så blir det plutselig mørkt, og du vet ikke hvor du er,-

-hvor du skal eller hva klokken er.

Jeg lurer på om jeg holder på å bli gal.

Du har jo alltid hatt et mer interessant sjelsliv enn mitt.

Det som har skjedd i de leirene, den ondskapen...

Det verste er at jeg begynte nesten å like ham.

Når han snakker om noe som opptar ham, virker han opptatt av å gjøre godt.

-Akkurat som deg. -Nei, han er ikke som meg.

Han gjør rett til galt og sant til usant.

Verre enn det, han får rett og galt til å opphøre som objektive størrelser.

Han trekker deg inn i sin egen logikk så du tenker han har rett og du tar feil.

-Er det så viktig, da? -Det er forskjell på rett og galt.

Han kaller seg kristen, men eier ikke ydmykhet.

Det er nazisten i ham, førertanken.

Den sterke mannen som aldri tviler. Finnes ikke noen kristendom i det.

Nei, du kan jo bare vise ham veien.

Du kan ikke tvinge ham til å gå den.

Men hva om jeg ikke vet veien?

Er du redd for å miste troen?

Det er menneskelig å tvile, Peder.

Det er menneskelig å gå seg bort.

Vi er feilbarlige. Det må vi jo bare akseptere.

Sover du?

De er døde.

Ikke sant?

Rosa og Elias Abrahamsen.

Alle er døde.

God ettermiddag. Eller er det ettermiddag?

Hvordan kan De...

Hvordan kan du si at du ikke visste?

Det er det du driver med: Skriver om fortellingen-

-for å få den til å passe inn i ditt forskrudde verdensbilde.

Det spiller ingen rolle hvem som ofres på veien og hvem som må dø.

-Om det er deportasjonene du tenker... -Ja, selvsagt!

Du visste! Du talte glødende om det såkalte jødespørsmålet-

-kort tid etter at Donau forlot Oslo.

-Du forsvarte det som hadde skjedd! -Det er mer komplekst.

Mye mer komplisert. Jeg satt ikke med informasjonen du har fått i ettertid.

-Du var ministerpresident! -Jeg var i en presset politisk situasjon!

Det var mord på uskyldige mennesker! Ingen situasjon kan forsvare det!

Det finnes andre regler i krig!

Folk dør i krig!

Bolsjevismen og bolsjevikene var da langt verre.

Jeg har bevis. Jeg har sett det med egne øyne!

I åtte år sto jeg til knes i lik!

Jeg så mødre som spiste sine egne barn!

Så skal du belære meg om hva lidelse er?!

Jeg har sett det i det blotte øye!

Hvor langt mente du det var greit å strekke det for den gode sak?

Hvor mange liv er din "livsoppgave" verdt? Jeg tror det har gått til hode på deg.

Du var kommet deg i posisjon. Du hadde Hitlers øre, du var konge på Gimle!

Det var deilig endelig å ha en stemme, endelig bli hørt.

Vidkun Quisling, hjelpearbeideren-

-som havnet i skyggen av dr. Nansen, politikeren som ikke fikk med seg massene.

Da muligheten bød seg for deg og ditt knøttparti, gikk du i seng med fienden!

Fordi det fantes en større fiende!

Hadde det ikke vært for innsatsen som jeg...

Du sier det og kanskje tror du det, men du vet det ikke!

Hvordan kunne du tro at du visste hva Norge trengte?

Du aner jo ingenting om andre folk, for du har valgt dem bort.

-Akkurat som du velger bort sannheten. -Historien vil vise at jeg hadde rett!

Historien vil vise at jeg gjorde det rette for Norge og nordmenn.

Jeg visste hva Norge trengte.

Ja, så kan folk stå der og si hva de vil,-

-men jeg skal stå i det!

Sterkest er den mann som står helt, helt alene.

Ja, så det er det De vil? Å stå alene? Vær så god!

Vi to er ferdig med hverandre.

Hvordan går det?

Tror du...

...at man kan ta så feil av sin livsoppgave?

Ja, det tror jeg.

Hvordan går det da?

Frykter du at du har tatt feil?

Om alt jeg har gjort, om jeg skulle mene det var feil,-

-så kan ikke jeg leve med meg selv.

Det finnes tilgivelse for alt.

Jeg vet ikke...

Jeg...

Kunne De bare blitt litt til?

Fint å ikke være alene akkurat nå.

Det er ikke lett for oss andre å forstå Vidkun Quisling.

Det er et svelgende dyp som skiller ham og hans virkelighetsoppfatning fra andres.

Likefullt er det rettens plikt å sette seg inn i hans personlighet.

For også den subjektive skyld skal være bevist-

-dersom han skal dømmes.

Det hender at man ikke forstår at man ikke engang innbiller seg-

-å kunne forstå et annet menneskes tankeliv og følelser.

I denne sak står man overfor enn sånn gåte.

Man har søkt å løse gåten Quisling med den noe forenklete forklaring-

-at det dreier seg om egenhevdelse, maktsyke eller pengebegjær.

Fastholder man dette som nøkkelen til Quislings sinn,-

-så skjønner man svært lite av mannen.

Jeg reiser derfor spørsmålet: Hvordan kan det forklares-

-at den som med ære deltok i Nansens humanitære arbeid i Ukraina og Armenia-

-og ble betraktet som et intellektuelt og moralsk førsteklasses menneske,-

-nå sitter her under den uendelig alvorlige anklage som er reist i saken?

Som hans forsvarer er det min plikt-

-å få tiltaltes personlighet så godt som mulig belyst.

Retten skal være klar over-

-at det i alle fall her er en gåte.

-Hvordan er formen? -De har gitt meg denne blyanten.

Men ingen spisser, ingen kniv.

Hvordan kan jeg forsvare meg når jeg ikke kan skrive ned argumentene?

-Hva vil du si, da? -Mine beveggrunner.

Bakgrunnen min fra Fyresdal, oppveksten, hva som formet meg.

Min fedrelandskjærlighet.

Mine år på krigsskolen. Min politiske virksomhet...

Kanskje mindre om beveggrunner og mer om hva du kunne gjort annerledes?

Skulle jeg ikke forsvare meg?

Du kommer til å bli dømt uansett hvor mye du forsvarer deg.

-Retten trenger noe forsonende... -Noe forsonende?

-Ja, ydmykhet. -Ydmykhet.

Jeg kan ikke stå i retten og vakle. Jeg må fremstå klar og tydelig.

Ingen liker å innrømme feil, men hvis det er det som skal til for å redde livet?

-Ydmykhet... -Du viste deg ydmyk overfor meg.

Ydmykhet...

Du har ordet i din makt. Du finner ut av det.

På gjensyn.

På gjensyn.

Takk.

Tusen takk.

Du er stille i dag.

Din forsvarer Bergh vil jeg skal be deg være ydmyk.

Han vil du skal si unnskyld.

-Hva mener du? -Jeg?

Ikke bøy deg for dem.

Du skal ikke la de barbarene knekke deg.

Ingen er sterkere enn deg.

Jeg visste det allerede første gang jeg så deg.

Der er en mann som aldri vil la seg knekke!

Det tenkte jeg.

Du er Kapitan Quisling, du er min Kapitan Quisling.

De kommer til å forstå.

Tror du ikke?

Du får dem jo til å forstå.

Jeg, som trofast har tjent mitt land, anklages for landsforræderi,-

-mens de som egentlig er ansvarlig for denne elendigheten...

...forsvarssabotørene, de som drev oss ut i denne krigen, de går fri.

De kan glede seg og si: "Ha!"

"Der fikk vi ham til slutt."

Jeg har villet det gode. Min tjeneste-

-har utelukkende vært for det norske folk-

-og for å fremme det Guds rike på jorden-

-Jesus Kristus kom for å grunnlegge.

Jeg er meg ikke bevisst for å ha gjort noe for å skade det norske folk.

Jeg er meg derimot bevisst for å ha hindret-

-det norske folk og Norden fra å bli en krigsskueplass.

Det jeg nettopp her er anklaget for.

Hindret at det ble en borgerkrig.

Forsøkte å bøte på invasjonen og okkupasjonsmaktens-

-store styrke og ulykksaligheter overfor det norske folk.

Har De barn?

Ikke jeg heller.

Det avsies dom med domsslutning.

Vidkun Abraham Lauritz Quisling dømmes til døden-

-for brudd på den militære straffelov paragraf 80 nummer en, to og tre.

Jevnfør paragraf 9 nummer en og straffelovens paragraf 12 siste ledd.

Den militære straffelov paragraf 80 lyder...

De forstår dommen?

Ja.

Ved lagmannsrettens dom er skyldspørsmålet endelig avklart.

De kan bringe saken for Høyesterett om De mener straffen er for streng,-

-at saksbehandlingen er ulovlig, eller at loven er urimelig anvendt.

Dette kan De erklære med en gang, eller De kan be om betenkningstid.

Jeg ønsker å få prøvet dommen min for Høyesterett.

Dermed er saken ferdig.

Retten er hevet.

-Fru Quisling... -Jeg vil ikke forstyrres.

Jeg regner med at De har hørt om dommen.

Ja, men jeg aksepterer den selvfølgelig ikke.

Jeg er en som kjemper, herr Olsen.

Man må jo det, kjempe til siste patron.

Jeg prøvde å få våre venner i tale, men de sitter i fengsel.

Så jeg skriver. Se, jeg skriver til Gerhardsen.

Jeg skriver til general Ruge.

Stalin.

-Til Stalin? -Ja.

Han er min landsmann, jeg vet han verdsatte arbeidet vårt i Ukraina.

Hva tenker De at han kan gjøre?

Jeg ber om barmhjertighet.

Noen må da kunne vise barmhjertighet, selv etter en krig.

De kan ikke skyte ham.

Jeg kan ikke miste ham.

Jeg var ingenting før jeg møtte ham.

En fattig sekretær fra et land uten fremtid.

Usynlig.

Men i hans øyne ble jeg noen. Jeg ble Maria Pacek.

Etterkommer av vikinger. Jeg ble ministerpresidentfrue.

Hva skal jeg gjøre uten ham? Uten ham er jeg ingenting!

Forstår De? En løgn...

Det er også mange som støtter deg.

Jeg får flere brev.

Og jeg har skrevet til statsminister Gerhardsen.

Bedt for deg.

Og general Ruge. Og kongen.

Skrev du til kongen?

Vi har jo møtt ham flere ganger da du var forsvarsminister.

Lenge siden, var i 1932.

Jeg har til og med danset med ham.

Han likte deg.

Tror du?

Det må være noe mer jeg kan gjøre.

Det må være noe mer!

Hva er det du vil at jeg skal slippe?

Samvittigheten?

Gud? Er det det?

-Er det det du gjør? -Jeg kan ikke tenke sånn.

Hvis jeg gjør det, vet jeg ikke hvor jeg havner.

Her, kanskje.

Her hvor jeg er.

Men min jobb er å gi håp.

Hvis jeg mister håpet, så...

Jeg har en mann som er dømt til døden.

Han er fullstendig fortapt.

Hvis jeg kan trenge gjennom det, finne en stripe av lys eller håp...

Så finner du troen din?

Jeg vil bare hjelpe ham å finne fred.

Det er fint, det, Peder.

Hvordan kan du hjelpe noen hvis du ikke har fred med deg selv?

Du skriver så vakre brev.

"Vi to er ett. Var og blir.

Og la aldri den tanke forlate deg.

Om jeg sover eller våker på den annen side,-

-min udødelige del er også alltid hos deg.

Min evig og udødelige elskede."

Jeg vil...

Jeg vil ønske-

-du kunne si det.

Det du skriver. Disse ordene.

At du kunne se på meg og si dem.

Så jeg kunne merke at du mente det.

Vær så snill.

Bare den ene gangen.

Kan du ikke bare si det?

-Si at du elsker meg! -Jeg gjør jo det.

Vær så snill!

Maria...

Jeg...

-Maria, det blir bare dumt. -Dumt?

Hva er det som holder deg igjen?

Jeg mener hva som står skrevet. Jeg har jo skrevet det til deg.

Vil du egentlig at jeg skal hjelpe ham?

For jeg vet ikke om jeg greier det alene, Heidi.

Jeg trenger deg.

Takk skal De ha.

Ja, selvfølgelig.

Benådningen er avslått.

Jeg må dra og fortelle ham det.

Tolleren og fariseeren.

Det var det den landet på.

Har du hørt noe?

Det ble avslag, dessverre.

Verken kongen, statsministeren eller andre har villet benåde deg.

Så da er det fattet en beslutning.

Hvor lang tid?

Det skal skje i natt.

I natt...

Jeg blir her hos deg så lenge du vil.

Det er vel meningen dette også.

Maria, du må...

Du må love å ta vare på Maria for meg.

Ja.

Hun satte så pris på samtalene med deg.

Skal vi lese noe sammen eller?

Jeg vet ikke...

Vil du ta imot nattverden?

Nei, ikke det.

Mange synes det er fint å få tilgivelse for sine synder.

De forstår jo ikke. Jeg er uskyldig.

Jeg har ingenting å bekjenne.

Men alle har noe å bekjenne.

Husker du vi snakket om tolleren og fariseeren?

Du kalte det "søndagsskoleteologi".

Og jeg følte meg litt dum.

Det er en grunn til at det er barnelærdom. Det er en enkel sannhet.

Den som står nærmest Gud, er den som-

-klarer å stå for sine feil.

For sine svakheter.

Sin menneskelighet.

Jeg har ingenting å angre på.

Ingenting.

Men du sa jo det til meg.

Du lurte på om du hadde tatt feil av din livsoppgave.

Ja.

Ja...

Jeg ble blendet av min fedrelandskjærlighet til Norge.

Jeg skulle ha viet meg til større ting.

Dette er kanskje ikke tiden for å tenke på det som kunne ha vært.

Hadde jeg gått inn i det politiske arbeidet,-

-så kunne jeg avverget krigen. Jeg så den komme.

Vær så snill. Du trenger ikke å forsvare det overfor meg.

Det står skrevet: "Den som hater meg, hater også min Far.

Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort,-

-ville de vært uten synd, men når de har sett mine gjerninger,-

-hater de både meg og min Far.

Men det ord som står nedskrevet i deres lov, skal bli oppfylt.

-De hatet meg uten grunn..." -Vidkun.

Gud hater ikke. Gud er kjærlighet.

Jødefolket forkastet Jesus Kristus-

-for røveren Barabbas. Det er det samme valget som folk har i dag.

Mange vil heller ha en Barabbas enn en sann Messias.

Jeg kan ikke sitte og se på det.

Jeg må kjempe imot. Til siste slutt.

-Farligst blir jeg etter min død. -Men du er ingen Messias, Vidkun.

Du er et menneske. En synder, som alle oss andre.

-De må gå nå. -Nei, jeg går ikke.

Ikke før du finner fred med Gud. Det er min trassige trang.

De må gå. Jeg vil være alene.

-Nei, jeg blir. -De må gå! Hører De det!

-De må gå nå! -Vær så snill og hør på meg.

-De må gå! -Det er jeg som er fariseeren.

Hva sa du?

Du spurte meg hvem av oss som er tolleren og hvem er fariseeren.

Du hadde rett.

Jeg har vært en hykler. Jeg har heller ikke gått i meg selv.

Det var et eldre, jødisk par som gjemte seg i et kott hos oss.

Rosa og Elias Abrahamsen.

Vi hadde satt en kasse med epler der inne.

Og en natt så hadde datteren vår, Liv,-

-sneket seg inn for å ta ett, og da fikk hun øye på dem.

Hun ble jo vettskremt selvfølgelig. Hun trodde det var troll.

Jeg fikk roet henne ned og sa at hun hadde drømt alt sammen.

Men jeg klarte ikke å la være å tenke på at hun ville fortelle om disse trollene-

-til en klassevenninne på skolen...

Jeg turte ikke å ha dem der lenger. Jeg fikk dem innlagt på Lovisenberg-

-som smittefarlige.

Jeg tenkte at vi kanskje kunne lure politiet på den måten.

Så ble de tatt der.

Ført bort mens de ba for sine liv.

Heidi så alt sammen fra kjøkkenvinduet.

De døde i Auschwitz.

Du gjorde det du måtte gjøre.

Nei, jeg tok et valg. Jeg kunne ha reddet dem, men...

Jeg lot hensynet til meg og mine gå foran to gamle mennesker som trengte hjelp.

Du gjorde det ethvert menneske ville ha gjort i samme situasjon.

Det er det jeg har sagt til meg selv, at jeg handlet i beste mening.

Likefullt, mitt valg kostet de to menneskene livet.

Hvorfor forteller du meg dette?

Fordi jeg har gjort det som du gjør nå: Jeg forsvarte meg, løy for meg selv.

Fordi jeg var redd, fordi jeg gikk meg vill.

Fordi jeg mistet troen på at Gud ville ta meg imot...

Jeg stolte ikke på ham, jeg holdt på å miste ham.

Vidkun.

Tør du å stole på Gud?

Stoler du på meg?

Da skal du be Gud om syndenes forlatelse.

Da må du si det som tolleren sa.

"Herre, vær meg synder nådig."

Si det nå til Gud.

Det er ikke farlig.

Gud forlater deg ikke.

Jeg forlater deg ikke.

Herre, vær meg synder nådig.

Gud, vær meg synder nådig.

Vær meg synder...

Dette er Jesu legeme.

Og dette er Jesu blod.

Dette er Jesu legeme.

Og dette er Jesu blod.

Korsfestede og oppstandne Jesus Kristus gav oss sitt hellige legeme og blod.

Som han ga til soning for alle våre synder.

Han styrke oss og holde oss oppe i en sann tro til det evige liv.

Fred være med deg.

Unnskyld.

Kona Deres var innom med det her nede i politivakta.

Ja vel.

Hun ber meg hilse. Kona mi.

Ja...

Takk.

Ekte kaffe.

Den er kruttsterk.

Var det humor?

Hva? Nei, beklager...

Kruttsterk?

Kruttsterk...

Ja ja.

Jeg skal jo uansett sove i natt, så.

Har fått beskjed om å gjøre Dem klar.

Kan jeg ta det?

Da er tiden inne.

"Timen er kommet.

Se.

Menneskesønnen overgis i syndernes hender.

Soldatene førte ham da vekk,-

-inn i borgen og kalte sammen hele vaktstyrken.

De kledde ham i en purpurkappe.

De flettet den tornekronen de satte på ham.

Så førte de meg ut for å la meg korsfeste.

De førte meg til stedet Golgata.

Det var den tredje timen de korsfestet meg.

Og ved den niende time roper Jesus høyt til Gud:

'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'

Fader.

Tilgi dem.

For de vet ikke hva de gjør."

Herr Quisling.

Da er det på tide.

Farvel.

Jeg ønsker å se døden i øynene.

Jeg ønsker å se døden i øynene!

Det er reglementet.

Peder.

Jeg er uskyldig!

Dere skyter en uskyldig mann!