Original subtitles

- Hei. - Hei.

Kan jeg spørre hva dette er?

Ja, det er en bokbyttekasse.

Du tar en bok og du legger igjen en bok.

Jeg har aldri sett en sånn før.

Oi. Det er litt av en eklektisk blanding.

Ja. Jeg leser mye. Og jeg skriver.

Så, men når jeg leser, skriver jeg ikke.

Jeg setter dem alle her bare...

Så de ikke distraherer.

Hva foretrekker du, lese eller skrive?

Jeg vet jeg ikke liker å lese det jeg skriver selv.

Det er synd.

Du er nok utrolig.

Unnskyld, jeg mente ikke å gjøre deg flau.

Nei, det er ok.

Det går bra.

Så hvem er favorittene?

Jane Austen.

Shelley,

Brontë, Eliot.

Du vet, de vanlige.

Hemingway. Takk.

- F. Scott Fitzgerald. - Akkurat.

Har du lest denne?

Nei, men jeg elsker Harper Lee.

Faktisk, det er mange jeg ikke har hatt tid til å lese, -

- og å sette dem her lindrer skyldfølelsen av å ikke gjøre det.

Vel, da så, la meg bidra med denne til noen som har tid til å lese.

Takk.

Så, ville jeg ha lest noe av ditt?

Jeg fikk satt opp et stykke I Chicago.

Gratulerer.

Ja. Det var bra.

Vel, det var ok.

Hvor mange kan si at de lever av å skrive?

For tiden serverer jeg folk mat.

Ja, faktisk, det er mitt signal.

Velkommen til Sallys.

Vel, jeg er en fast kunde.

Så, vi ses der.

- Og takk for det. - Vær så god.

- Vel, vi ses. - Ok.

Vi må ta ugresset, hvis ikke tar det over.

Dette ugresset er rotløst.

Dette er den siste posen kompost.

- Det kan ikke være den siste. - Det er det. Pappa plukker opp mer I byen.

Nå, jenter.

Hva om dere går og sjekker den andre hagen her oppe -

- og ser om den trenger mer vanning.

- Ok. - Ok?

- Ok. - Ålright, takk.

Se.

Se på dette.

Ser du? Men ikke ødelegg moroa for dem, nå.

Bestemor, jeg er den eneste moroa denne familien har.

Connor.

Det er ok, Bestemor. Det er hans nye greie.

Han later som om han hiver telefonen på sjøen.

- Gi den tilbake. - Jeg håper du har vannfast deksel.

- Du gjorde det ikke. - Jo.

Connor.

Hei, den er sikkert på grunnen.

Connor.

Hør, jeg kan være like opprørt over at Abby -

- er på telefonen hele tiden, sånn som resten av dere.

Men det du nettopp gjorde er forferdelig.

- Bestemor. - Kom fort.

Connor. Jeg skal drepe deg.

Kom igjen.

Åh, la meg se. Hva?

Se hva jeg fant.

Åh, Connor, se.

Åh, det er en eventyrhage.

Bor det feer her?

Bor de I en gammel vannkanne?

Erin go Bragh. Se.

De har en steinbru -

- og en huske, og et gjerde.

Hvor er feene?

Ikke vekk dem.

Bestemor, hvor kom dette fra?

Feene bygde det, så klart.

Hvordan vet du så mye om feer?

Vel, bestemoren deres vokste opp I Irland.

Og da jeg vokste opp der, -

- var feene like virkelige som deg og meg.

Din gjøk.

Din gjøk.

Hva ville du kalt meg om jeg faktisk hadde kastet den?

Abby.

- Telefonen ringer. - Connor!

Dere skremmer feene.

Unnskyld.

Ikke gjør det. Du er ikke morsom. Stopp.

- La meg være. - Hallo?

Wes? Du dro akkurat.

Basert på SHERRYL WOODS' bokserie

Vel, kan vi snakke på telefonen?

Ok, jeg møter deg på Sallys.

Ja, jeg drar om et øyeblikk.

Jenter? Jeg må bare stikke ut et øyeblikk for få tak I noe.

- Kom å se på eventyrhagen. - Vær så snill?

Jeg gjør det så fort jeg kommer tilbake.

Jeg skal ha arrangere en lunsj for din mor før hun flyr.

Vel, jeg blir ikke lenge.

Hvor skal du?

- Du og jeg snakker ikke. - Vedde?

- Ja. - Jeg vinner.

- Mick? - Hei, Trace, hvordan går det?

Hørte du kjøpte eiendommen på Five Mile Road.

Stemmer.

Visste du at jeg var interessert I den?

Ja.

Du, og minst to andre.

Men det falt deg ikke inn å si noe om det?

Trace, jeg har fulgt med det stedet lenge.

Siden før det ble forlatt.

Lenge før til-salgs-skiltet kom opp.

Jeg tror fortsatt det ville vært den anstendige tingen å gjøre.

Jeg ville elsket å høre hva du hadde tenkt for stedet.

Jeg håpet å åpne et musikklokale.

Kanskje bygge et studio I øverste etasje.

Det er en interessant idé.

Jeg har hørt "smart", "fantastisk", og nå "interessant".

Det er ikke tomprat.

Kanskje det er noe vi kan gjøre sammen.

Du og jeg gjøre forretninger sammen?

Vel, det er I alle fall verd å tenke over.

Jeg vil ikke bare eie stedet, jeg vil at det skal være nyttig.

Ok.

Bra.

Jeg må se over noen detaljer med faren din I banken -

- og etterpå kan vi ta en prat.

- God morgen. - Morn.

For en fantastisk utsikt.

Det er alltid sånn luksus å være her, Jess.

Vet du, når du endelig åpner, kommer det til å være helt konge.

Jeg håper det.

Jeg så at du har navngitt rommene.

Helen Thornton?

Min sjetteklasselærer.

Jeg har oppkalt rommene etter folk som har hjulpet meg.

Det er bare noen få rom, og jeg måtte kalle ett opp etter Bestemor.

- Selvfølgelig. - Og Abby investerte.

Vennen, det er ok.

Jeg tar koffertene mine og går opp til Pappa.

- Kommer du til lunsj? - Jepp.

Vi ses.

- Hvordan er franske dip au jus? - Gesundheit.

Dårlig vits, men god sandwich.

Unnskyld. Kan du gi oss et minutt?

Klart.

Hvorfor ville du se meg, Wes?

En etterforsker fra Justisdepartementet

- vil nok kontakte deg. - Han har det.

Jeg har vridd hjernen for å prøve å finne ut hva som skjer.

Vel, Kredittilsynet sjekker den feilslåtte fusjonen -

- mellom Playground Social Media og Grayson-brødrene.

Du hadde også innsideinformasjon.

Gabrielle.

Det er derfor kjæresten din sto på så hardt -

- så Capital fullførte fusjonen.

Gabrielle og jeg slo opp.

Jeg trodde dere skulle starte en familie.

Vet du hva? Herregud.

Jeg bryr meg ikke. Hvordan kunne du gjøre dette, Wes?

Hva slags eksempel er det for jentene våre?

Du kommer til å miste sikkerhetslisensen. Hvordan skal du forsørge dem?

Jeg tenkte du og jeg kunne finne ut av det.

Vil du at jeg skal støtte deg?

Du er noe for deg selv.

Abby, forstår du ikke?

Jeg har mistet alt unntatt jentene.

Klientene mine, pengene mine, leiligheten I byen.

Jeg må kanskje I fengsel.

Vær så snill, Abby.

Jeg trenger din hjelp.

Hei, vil du ha skyss?

Tror du Jess ville vurdert å gå til familierådgiver?

Med meg?

Vel, jeg synes du skal spørre henne.

Hun var yngst da du dro, skulle tro hun var den minst berørte.

Hvorfor blir jeg alltid ansett som den forelderen som stakk?

Fordi du stakk.

Mick.

Vi vet begge to at jeg ikke forlot barna.

Du var årsaken.

Hei!

Jeg ville bli.

Du vet hvor hardt jeg prøvde.

Nei, det vet jeg ikke.

Vi kunne jobbet med saken.

Det er det folk gjør I et ekteskap.

Mick, vi prøvde.

Og til sist måtte jeg gjøre et valg.

Hvordan kunne jeg flytte barna vekk fra alt dette?

Skolen og vennene deres?

Jeg hadde verken motet eller selvtilliten, -

- eller pengene til å møte deg I retten.

Jeg var et vrak.

Så jeg flyttet til New York der jeg hadde venner og kunne få hjelp.

Jeg ønsket aldri å slutte å være mor.

Jeg vet du ikke ville det.

Og jeg gjorde det jeg måtte for å holde familien min samlet.

Og forholdene tatt I betraktning, gjorde jeg en ganske god jobb.

Fortalte du Kevin at han ikke kunne besøke meg etter 9/11?

Hva? Selvfølgelig.

- Hvorfor? - Han var fjorten eller femten, et barn.

Man kom ikke inn eller ut, det var unntakstilstand.

Selvfølgelig kunne han ikke dra.

- Han fortalte aldri det til meg. - Vel, jeg foreslår du snakker med Kevin.

Hva skal jeg si?

- Bestefar. - Hva?

Onkel Kevin har en overraskelse.

Har han? Vel, la oss se hva det er.

Kom igjen. Er det en god en?

- En stor overraskelse. - Veldig stor?

Huff, da.

Jeg vet han ikke har vært hjemme lenge, -

- og at det var noen foruroligende øyeblikk.

Men som hans doktor og forlovede...

- Hva betyr det? - Vel, det betyr at de skal gifte seg.

- Jeg er så glad for utviklingen hans. - Ålright, kom igjen.

Han sto ikke akkurat opp fra de døde.

Pause. Fremover.

- Hei, der er du. - Flott gjort, brutter'n.

- Fantastisk. - Der er han.

- Kjære. - Fantastisk.

Georgia. Takk.

Trace?

Abby.

Det var en fin overraskelse.

Kan vi prate?

Ok.

Og bare...

Ikke avbryt. La meg snakke.

Hør.

Wes, og Kevin, og du -

- av en eller annen grunn, måtte alle slutte å gjøre det dere elsker.

Men du er den eneste som har et valg.

Ikke...

Ikke slutt med musikk.

Det er det som gjør deg glad. Det som gir livet mening.

Helt ærlig, akkurat nå spiller jeg ikke fordi jeg ødela gitaren.

Jeg knuste den på stenene og kastet den I bukta.

Den er antakelig halvveis til Cuba alt.

Du har sikkert andre gitarer.

Jeg solgte noen før jeg dro fra Nashville.

Ga bort noen.

Jeg vil at du skal være lykkelig.

Jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe, men -

- ikke gi opp det du elsker om ikke du absolutt må.

Òg...

Jeg var sjalu.

Forrige dagen, da jeg så deg på Sallys.

- Abby, det er ikke det du tror. - Nei.

Jeg hadde ingen rett til å være det.

Men det var jeg.

- Mor! - Mamma!

Hei, jentene mine. Jeg elsker dere mer enn alt annet.

- Jeg savnet deg. Åh, vent. - Hvem er det?

Det er forretninger.

Og jeg er opptatt med dere to.

- La oss gå og se eventyrhagen. - Ja, vær så snill.

Så, har dere sett noen feer enda?

- Nei, ikke enda. - Men snart.

- Snart? - Ja.

Hardt arbeid vil være godt for deg.

Jeg er akkurat ferdig med jusstudiet, vet du.

Og ikke svettet en eneste dråpe.

Ja, det er ikke tilfellet nå.

Bestemor, jeg vil leke I eventyrhagen.

Ja.

Jeg også.

Takk.

Jeg klarte å bytte skiftene mine.

Ja.

Sånn.

Men vi burde snakke om å komme oss tilbake.

Vi har bare vært her et par uker.

Du har en måneds ferie.

Nei, vi sparer det til bryllupsreisen.

Skal vi fremskynde bryllupet?

Hva er det?

Jeg vet at vi forestilte oss å gifte oss på Sea Island.

Men det å være hjemme, til tross for omstendighetene...

Jeg liker å være nær familien.

Et stort bryllup hadde vært morsomt.

Jeg føler -

- meg litt dum.

Hvorfor?

Jeg braste inn her.

Klar for kamp, -

- etter å ha hørt alle historiene om familiedramaet.

- Ja, men det forandrer ingenting. - Ja.

Kjære?

Jeg må innrømme at noe av det du fortalte -

- om familien din, spesielt om moren din -

- stemmer ikke med hva jeg har sett.

Jeg ser fortsatt ikke problemet.

Jeg går en tur.

Fordi det er vakkert og jeg har ikke vært mye ute.

Bree.

Som om det å finne ut at han hadde en annen kjæreste ikke var nok.

Hun måtte være en skuespiller.

Jeg skulle bare ønske jeg ikke hadde funnet det ut offentlig.

Jeg er lei for at ingen fortalte deg det.

Det beviser at de er Martins venner.

Fordi han er regissøren.

Hvorfor prøver du alle disse skjerfene?

Fordi det kan bli kaldt -

- og jeg vil ikke være surret inn I en kåpe på min første date.

Så han kan tilby å varme deg?

Ok, jeg avlyser.

- Jeg kan melde ham og avtale ny tid. - Nei.

At du har en kjæreste gjør ikke meg noe.

Ok? Jeg gleder meg på dine vegne.

Ok, bra.

Fordi, helt ærlig, -

- er jeg så oppspilt over å ha møtte en fyr jeg ikke har møtt siden barnehagen.

Jeg satte opp bokbyttekassen I går, og -

- denne skikkelig søte fyren kom og spurte meg om skrivingen min.

Han oppmuntret meg.

Fikk meg til å føle meg bedre enn jeg har gjort på lenge.

Hvor patetisk er ikke det?

En komplett fremmed får meg til å føle meg mer verdt enn det Martin har gjort -

- på alle syv årene.

Hva?

Jeg hadde tenkt å ha på den.

Åh, nei.

Det er ok.

Venter du til den kommer tilbake fra renseriet?

Ja, det er ok.

Vil du vite noe veldig flaut?

Jeg bryr meg fortsatt om Martin.

- Det gjør du ikke. - Jo.

- Du kan ikke. - Jeg kan det.

Hva er galt med meg?

Hvordan faller jeg for Martin-ene I denne verden -

- når det finnes gode, anstendige menn som Harper Lee-fyren fra I går?

"Innen du sverger at du er hans, -"

- skjelvende og sukkende, -

- og han lover deg sin uendelige, udødelige lidenskap.

Merk deg dette, kvinne.

"Én av dere lyger."

Du burde skrive det ned.

Det var vittig og smart.

Det er Dorothy Parker.

Du kan kikke på en av hennes bøker I bokbyttekassen.

Len deg bakover.

Hvis jeg hadde en femøring.

- Og len bakover. - Ok.

Yrkesskade.

Sånn.

Du kan ikke ha hovne øyne.

Du burde legge disse rett på hjertet mitt.

Har du noen andre skjerf?

Bree?

- La oss stikke til lunsj. - Ok.

Trace!

Hei, Connor. Jeg vil at du gjør båten ferdig.

Hei, unnskyld meg, folkens. Flytt dere. Her er plass.

- Unnskyld meg. - Ingen unnskyldninger.

- Jeg klarte det ikke. - Virkelig?

Mick, jeg tror vi må prate.

Ikke nå, er du snill.

- Det gjør vondt. - Meg, vær så snill.

Hør på din mor.

- Vær så snill. - Folkens.

Det er altfor mye krangling I denne familien.

Egging.

Bjeffing mot hverandre.

Beskyldninger, nå som broren deres er her?

Hvilke andre påminnelser trenger dere på at livet er skjørt?

For en gangs skyld, ville jeg likt -

- å sitte ved dette bordet I fred.

Hent barna inn.

Jeg har én siste ting jeg må si dere.

Jeg drar snart.

Hjem.

Jeg drar hjem på besøk til Irland.

- Hva? - Hva?

- La oss be. - Når?

Far, velsign disse barna. Disse som jeg elsker.

Du har ikke vært I Irland på hvor lenge?

For lenge, sønn.

Du startet å fortelle meg om noen tidligere, Dillon?

Det er ikke viktig.

Du kommer til å trenge noen til å hjelpe deg mens jeg er borte.

Vel, du liker ikke å ha noen på kjøkkenet ditt.

Ikke hvem som helst.

Megan.

Jeg vil invitere henne til å bo her mens jeg er borte.

Åh, nei. Ikke her. Dette er mitt hus.

Tør jeg minne deg på at vi har vært skilt I 16 år?

Og tør jeg minne deg på at det kan ha vært en feiltakelse?

Hør, sønn.

Du vet at hele familien fortsatt er kaotisk.

Og du og Megan og barna, dere må alle hjelpe med å fikse det.

Likevel, den lille irske ungjenta drar snart.

La oss nå se hvordan dere klarer dere og kommer overens uten meg.

Jeg er ikke her for evig, vet du.

Mamma, er du?

Sønn, jeg er frisk som en fisk.

Ålright, jeg tror deg.

Bra. Det er sannheten.

Kom igjen, kompis.

De fleste ekser ville jublet over sjansen til å se eksmannen I fengsel.

Hva? Hvis jeg vitner mot Gabrielle...

Vent. Hvem er Gabrielle igjen?

Hun var Wes sin kjæreste.

Hun var nøkkelpersonen som visste alt -

- som skjedde med Playground-avtalen.

Det var derfor hun sto på for å få den igjennom.

Lykke til med å bevise det I retten.

Det blir hennes ord mot ditt.

Hei, etter det Bestemor sa ved lunsjen, er jeg en helt ny mann.

Nettopp.

Trace, hei.

- Takk. - Vær så god.

Hvor fant du den?

Den har vært bakerst I skapet mitt I evigheter.

- Du pleide å etterlate den her, husker du? - Ja.

Jeg husker.

Abby.

Vil du komme bort?

Ja. Jeg kommer med en gang.

Hei, har du tenkt å skulke?

Jeg orker ikke ett minutt mer tvangsarbeid -

- og du burde ikke kjøre.

Når startet du å følge regler?

Hvem sa det?

Hopp inn, vi tar sjansen.

Vi skal ta denne greia på en harryrunde.

- Har Bestemor hatt den lenge? - Vet ikke.

Den går som ei klokke.

Kevin?

Burde du gjøre det der?

Vi hører deg ikke!

Var de sånn som barn?

Ja.

Når skal du gifte deg?

Ikke sikker.

Det er ditt liv. Vel, helt til du blir gift.

Ålright, kanskje vi skal tone det ned ett hakk.

Ja, sersjant.

Det er Sjøforsvaret, din tufs.

Hei, kjør den veien.

Der. Der borte.

- Jeg har en idé. - Ålright.

Jeg har hørt at det er mer sjøglass på østsiden.

Åh, herregud.

Et rødt stykke.

Det er så sjeldent.

Oi.

Hva med denne?

Fargen er bra, men kantene er fortsatt litt skarpe.

- Unnskyld. - Ok, tilbake med deg.

Fint.

Taggete, små glassbiter -

- som blir kastet og slynget I bølgene til de blir glatte.

Viser bare at uansett hvor tøft livet blir, -

- kan alt ende opp vakkert.

- Det var veldig poetisk. - Det var det jeg tenkte.

La oss snakke om deg.

Hva vil du gjøre?

Åpne din egen restaurant?

Jeg mener, jeg ville ikke hatt noe imot å jobbe for noen hvis jeg kunne lære.

Sally er topp, men kafémat er ikke på menyen min.

Baker du?

Litt, men baking er en vitenskap.

Målene må være eksakte.

Men å lage mat -

- en kunst.

Og det er rom for tolkning.

Kan du lage til oss?

Er I kveld for tidlig?

- Vi kan invitere min søster. - Ok.

- Pølser og bønner? - Pølser og bønner.

- Ålright. - Ålright.

- Pølser og bønner. - Pølser og bønner.

- Hei. - Hei.

Kom inn.

Så, hvordan gikk det?

Én av oss var ustemt.

Utrolig, jeg hadde glemt den.

Husker du hvorfor jeg hadde den hos deg?

Nei.

Da jeg øvde pleide faren min å slamre døra til hula si.

Av en eller annen grunn likte han ikke at jeg spilte musikk.

Mor lærte meg å ignorere ham.

Din mor støttet alltid deg og musikken din.

Du også.

Det er en glede.

Jeg har ikke vært helt ærlig med deg.

Jeg tok nesten livet av en mann.

John Rawl, bassisten min.

Jeg kjørte til neste spillejobb og John sov I baksetet.

Det var sent, og det regnet.

Jeg kjørte nok fortere enn jeg burde.

Og jeg bare...

Ville bare komme til hotellet.

Jeg tok øynene av veien I ett sekund -

- og traff en møtende bil.

Og alle gikk derfra med et par skrubbsår og blåmerker -

- bortsett fra John.

Han var inn og ut av sykehuset, flere operasjoner.

Han kan kanskje aldri gå igjen.

Og Abby...

Han har familie.

Kone, barn.

Det er ok, Trace.

Det er ok.

Du går feil vei, Dukk. Jeg bare sier det.

Jeg har kontroll.

Hei!

- Det er der bak. - Åh, ja? Hva var det, Tokyo Drift.

Stop.

Hva?

Vi er her.

Åh, ja!

- Om jeg sklir, må du fange meg. - Alltid!

Fortsett, latsabb.

Noen har vært her oppe.

Du har rett.

Stedet er I god tilstand.

- Bedre enn oss, I alle fall. - Ja.

Jeg elsker dette stedet.

Det var artig å bygge det.

Ja, for deg.

En hammer traff meg nesten da Pappa mistet beltet.

Ja, det er derfor det var artig.

Du likte det, du? "Dukk"!

Bare fordi det var så typisk. Å stille deg akkurat der.

Hva mener du?

For å tape.

Som når du spilte hockey.

Målvakten vinner ikke kampen.

Ikke en sjanse til å skåre.

Målvakten kan bare tape kampen når noen skårer på ham.

Hva snakker du om? Jeg elsket å være målvakt.

Jeg trodde aldri du var hardhudet nok til å tåle presset.

Åh, ja?

Du tok feil, kompis.

Du prøvde ikke å bevise noe?

At kanskje du ikke fortjente å bli kalt for "Dukk"?

Jeg fikk munnen smadret og mistet fortennene.

Det var ikke mitt beste øyeblikk, men -

- det fikk meg gjennom slagskuddene og direkteskuddene.

Kanskje.

Jeg vet ikke.

Hva vet jeg?

Hva hendte I Afghanistan, mann?

Konvoien vår traff en IED på veien.

Hør, jeg vil ikke snakke om det, ok?

Ja, ikke noe stress.

Jeg forstår.

- Hei, Jess. - Jeg prøvde å få tak I deg tidligere.

Åh, telefonen min døde.

Skal du ha på deg det?

Ja. Må jeg pynte meg for å komme bort?

Vel, jeg ringte for å invitere deg på grillfest.

David skal fyre opp grillen.

- Åh, det var hyggelig. - Ja.

- Hvem er David? - Deiten min.

David!

David? Du må være David.

Vi treftes tidligere.

Jess fortalte meg at dere møttes på Sallys.

Ja!

Riktig. Det var min første dag.

Vel, jeg er Bree.

Jeg er Jess sin søster.

Hun ser vanligvis mye penere ut.

- Et glass vin? - Ja!

Ok, jeg forstår ikke.

Jess liker deg.

Ja, jeg liker Jess.

Bra.

Så, har vi et problem?

Vel, jeg kan ha fortalt Jess at jeg traff på...

Vet du hva? Glem det.

Rød eller hvit?

Ja, rød.

Ok.

Takk.

Dere er så stille.

Bli kjent med hverandre.

Bestemor!

Skulle du ikke si ha det?

Jeg ville ikke lage noe ståhei.

Jeg liker ikke tanken på at du skal reise hele den veien alene.

Abby, sitt.

I alle mine år, -

- har jeg lært at uansett hvor hardt du prøver, -

- finner vi ut at livet har sin egen plan for oss, sant?

Ja, jeg begynner å innse det.

Men du vet -

- desto mer jeg ser hvor liten kontroll jeg faktisk har, -

- desto mer fri føler jeg meg.

Det er tro.

Tro på at livet utfolder seg akkurat slik det burde.

Jeg har noe til deg.

Ja.

Ok.

Vær så god.

Der.

Åh, Bestemor.

Det er ringen fra kirken. Hvor kom den fra?

Det er en lang historie, men en dag skal jeg fortelle deg den.

Akkurat nå skal du bare vite at den er ment for deg.

Og det er en påminnelse om å alltid følge hjertet ditt.

Den som ga deg denne må ha elsket deg veldig høyt.

Ja visst. De gjorde det.

Jeg elsker deg så høyt, -

- og jeg vil at du skal ta vare på alle våre kjære -

- til jeg kommer tilbake.

Jeg elsker deg.

- Elsker deg mer! - Elsker deg mest!

Vet du hva vi burde gjøre?

Vi burde spionere på dette stedet. Se hvem som har brukt det.

- Du er en dust, du vet det? - Ålright, forsiktig!

Nei!

Når går flyet ditt?

Jeg har noen få timer på meg.

Kanskje jeg burde tenke på å ringe en taxi.

Hei!

Pappa!

Hei!

Hei, Mamma, hvor er Pappa?

Er det Kevin?

- Ja, han falt, han er såret. - Hvor?

Jeg skulle ikke flytte ham, bare hente dere.

- Hvor er han? - Hen er I trehytta. Pappa vet.

Mick? Mick!

- Hopp på! - Mick, kom hit!

I det jeg våkner I morgensolen

Og stirrer ut på havet

Klarer jeg ikke la være å tenkePå det som kunne vært

Og det som er ment for meg

Kev?

Mens tiden gårKlamrer vi oss mer og mer fast

Vi drømmer om dageneDa hjertene våre var mye lettere

Husker du meg?

Personen jeg pleide å være

Da vi var unge og frie

Vær så snill ikke gi meg opp

Skal jeg fortsette å rømme fra fortiden?

Eller la den ta meg igjen?

Og hvis minnene er alt vi har

Betyr det at vi er altVi noen gang vil være

Ingen vet hva livet bringer

Eller hvordan denne historien ender

Kanskje ved hjelp fra familie og venner

Kan vår kjærlighet begynne igjen

Tekst: Tanja Dromnes