Original subtitles

Tidligere I Chesapeake Shores...

Gi din mor en klem.

Hvorfor er det så vanskelig? Du har besøkt Mamma før.

Jeg bestemte meg for å ta fri I sommer.

- Jeg har gått glipp av så mye. - Det har Mick også.

Du er gal!

- Jeg er gal? - Hei!

Trace, ikke gjør dette. Vær så snill?

- Sport? - Jepp.

- Yankees? - Jepp.

- Virkelig? - Jepp.

- Pappa. - Jess.

- Hei. - Hva skjer?

- Bånd? - Nei.

- Hei! - Morn.

- Kaffe? - Klart.

- Ha det. - Ha det.

Ingen snakker I hele setninger lenger.

Nei, Wes. Jeg vil ikke at jentene skal overhøre samtalen vår.

De er I det andre rommet.

Det var skikkelig dårlig gjortå kjøre av gårde sånn.

Ja, du har gjort det klart.

Men det var ikke sånn at jeg kidnappet mine egne døtre.

Jeg trodde det var nøyaktig det du gjorde.

Jeg ville ikke at de skulle høresamtalen vår.

Ok. Vel, du må love meg, -

- jeg trenger ditt ord -

- på at du tar dem med hjem neste helg.

Hva mener du, tar dem med hjem?

Ta dem med tilbake hit til Chesapeake Shores.

Ja, jeg skal ta dem med tilbake neste helg.

Hvordan har de det?

Caitlyn er tett I nesa.

Vel, jeg la nesespray I bagen hennes.

- Ja, jeg skal passe på henne. - Jeg vet det.

Nok om dette, tilbake til oss.

Hvorfor rettsdatoer og advokater og og begjæring om endring I foreldrerett?

Abby, vær snill og ikke begynn å rope.

- Roper jeg? - Hva er det, kjære?

Takk.

- Du er opprørt. - Ja, Wes.

Jeg er opprørt.

Du forkynte stevningen I går -

- og skal vi til retten fordi du vil ha full foreldrerett.

Jeg kan ikke fortsette å betale for privatskole for jentene.

Og som jeg har poengtert, hvis de bor hos meg I Brooklyn -

- kan de gå på offentlig skole.

Så, hvis du forstår...

Og jeg lover ikke, jeg bare presiserer.

Hvis jeg betaler deres undervisning, -

- er det greit for deg at jentene bor hos meg?

Jeg tror ikke det.

Hvorfor er du sånn?

Det må være Wes.

Jeg ba Abby ringe advokaten sin.

Jeg er overrasket over ham. Han har alltid satt ungene først.

Om de satte Carrie og Caitlyn først, ville de ikke ville vært skilt.

Connor, ned med føttene.

Vel, la oss se om Wes holder ord og bringer jentene tilbake neste helg.

Da er du heldig.

Avtalen vår sier at vi har dem annenhver uke om sommeren.

Ja, og du brøt den avtalen ved å holde dem her.

Connor!

Vel, jeg sier bare at det kan bli stygt.

- Connor! - Ok.

Ikke sånn jeg liker å tilbringe morgenene.

- Bree! - Nei!

Connor, ikke la oss angre på at din far sendte deg til jusstudiet.

Jeg spør bare om hun har en plan.

Du kjenner Abby, hun må ha en plan.

Ja, jeg har faktisk en plan. Takk.

Bra.

Jeg -

- tenker på å flytte tilbake.

Hjem. Hit.

For godt. Hvis det er greit?

- Selvfølgelig, Abby. - Så bra. Det var gode nyheter.

Ja!

Virkelig?

Jeg skal passe på at du får se jentene.

Hei.

Det er en forferdelig plan.

Det er ikke engang en plan.

Slutt med frekkhetene.

Jeg husker den gamle greia.

Åh, ja, det var min siste skrivemaskin.

Dere husker hvordan Bree pleide å sitte der I timevis -

- og hamre løs, -

- mens hun skrev?

Jeg antar hun har en slags skrivesperre.

Jeg forstår ikke hvordan Bree gjør det hun gjør. Skrive.

Det er en begjæring om foreldreansvar, ikke fra.

Takk.

Juridisk ansvar og delt ansvar er ikke det samme.

- Åh, kjære... - Hva?

Abby, hva kan vi gjøre?

Er det for sent å sende Connor tilbake til sykehuset?

Vet du, kanskje det er en god idé -

- at Connor kikker på det du har skrevet...

Hør her, alle sammen. Jeg har mye på tapetet akkurat nå, -

- men jeg har kontroll.

Vel...

Så, klar for litt basket?

Hva, med deg?

Ja, med meg.

Jeg må kjøre Bree et sted og så møter jeg deg ved Douglas Park.

- Ok. - Ålright.

- Si ifra ut når du er klar. - Det skal jeg.

Ålright.

Hva? Hvordan skal jeg ellers få ham til å være sammen med meg?

Åh, Mick.

Han ville heller ikke tilbringe fem minutter med noen av oss.

Jeg vet det.

Jeg ser ham aldri I byen heller.

Skaff deg en basketball.

Du har rett.

Åh, hei, hør her.

Mamma har en oppfølgingsavtale I morges -

- med neurologen sin, og jeg spurte om å få være med.

Mulig det er bortkastet, men kan du også spørre?

Vi kan ikke være våre barns foreldre, men våre foreldres foreldre?

Akkurat.

Megan?

Kan du være så snill å kjøre meg til legetimen min?

- Med glede, Nell. - Takk.

Sønn, jeg er straks tilbake.

Mamma, på dette tidspunktet har jeg sluttet å tro på noe du sier.

Av gårde med dere.

Så, hva synes du?

- Hva jeg synes? Jeg... - Om hytta?

- Vel, jeg har alltid elsket hytta. - Leieboeren flyttet akkurat ut,

Og?

Bree, dette er det perfekte stedet for en lovende dramatiker.

Det er tøft å pendle fra Chicago.

For I sommer, I sommer.

En sceneforandring kan bety et helt nytt perspektiv for deg...

- Martin og jeg har det bra. - Jeg sa ikke at dere ikke har det.

Bare tenk.

Du våkner om morgenen -

- etter en fredelig natts søvn på denne myke -

- veldig myke, komfortable senga, -

- sola stråler gjennom vinduet.

Så, subber du bort og skjenker deg en kopp kaffe.

Det er stille, ingen roper.

Du er helt alene med dine litterære tanker.

God, medium brent.

Og så?

Ta den, bare vent.

Og så, og bare da, går du ut -

- til dette!

Her ville jeg ha skrevet hvis jeg kunne gjøre det du gjør.

Ja.

I det siste klarer jeg ikke det engang.

- Hei. - Bakdøren var åpen, så...

Takk for at du kom, jeg trenger å be om unnskyldning.

Jeg skulle ikke gått mellom deg og Wes på den måten.

Tro meg, det skjer aldri igjen.

Jeg hadde glemt den siden av deg.

Hvilken side da?

Den siden som alltid passet på meg.

Jeg sier ikke at det ikke føles godt, men -

- ting er annerledes nå.

Hva sier du?

Med Wes som kjemper for foreldreretten, -

- må jeg virkelig sette jentene først. Det handler ikke om meg.

Jeg forstår og jeg respekterer det.

Det er bare...

- Da vi kysset forrige kvelden... - Det var en tabbe.

Jeg kan ikke late som jeg er 16 igjen. Det har jeg ikke råd til.

Ikke nå, I hvert fall.

Jeg bare trodde...

Jeg vet ikke hva jeg trodde.

Men, som jeg sa, jeg forstår.

Takk.

Venner, da?

Venner.

Så, vi ses.

Hvor lenge bodde du og Mamma her?

Fra like etter bryllupsreisen til rett før du ble født.

Du, Mamma, Abby og Kevin? Alle sammen I det ene rommet?

- Det virket ikke så lite på den tiden. - Jøss.

Tenkte ikke så mye over det før du kom.

Alltid den som ødelegger alt.

Alltid.

Hvor gamle var dere da dere giftet dere?

Har du noe å fortelle meg?

Nei.

Nei, Martin og jeg har det bra, men ikke så bra.

Din mor var 19, og jeg var nesten 23.

Jeg liker å være I det store huset.

Det var bare et forslag.

Jeg vet ikke om et mer fredelig sted...

Bree! Her borte.

Dette kommer til å bli så bra.

Åh, herregud, vi kan ha slumreparty hver kveld.

Vi kan se Dirty Dancing! Vi kan ta ansiktsmasker...

Jeg måtte gjort noe med den høylytte, nysgjerrige naboen.

Jeg er så spent. Jeg kommer bort når som helst!

Jo mer jeg åpner dette taket, desto flere sperrer ser jeg som må byttes.

Det er bestandig sånn, sant? Råtnet tvers igjennom.

Vel, vi visste at taket var I ferd med å råtne.

Trenger du noe hos trevarehandleren?

Vi trenger minst et halvt dusin med 2 tomme 12.

- Får se hvor langt det rekker. - Ok.

Vel, jeg sender dem opp I morgen.

Hør, jeg vil ikke gå over grensa, men...

Jeg vet ting umulig kan være lett for deg og Abby nå.

Det har gått 16 år.

Ting forandrer seg.

Vet du, jeg trodde alltid at Abby og jeg skulle gifte oss her.

Dere var barn.

Det var sånn for Megan og meg også, da vi giftet oss.

Men det var andre tider.

Kanskje du vil bruke et stykke 2 tommer som passbit -

- I stedet for å måle sånn. Det er mye enklere.

Ja, jeg vet det.

Men bestefaren min lærte meg det sånn.

- Vane, antar jeg. - Jeg antar det.

Abby sa hun overveier å flytte hjem.

Ja. Jeg tror virkelig det blir bra for henne og jentene å være her.

Men...

Hun finner ut hva hun trenger å gjøre, hun har et godt hode.

Vet du, jeg pleier å stole på magefølelsen I sånne saker.

Vel, selvfølgelig. Du er en musiker og en artist.

Hvis du hadde et hode som Abby, ville du nok sett ting annerledes.

Du ville kanskje jobbet for din far I banken.

Vet du, et sted på veien, -

- begynte Abby å overse en del av seg selv.

I tiende klasse overbeviste hun viserektoren om

å male et veggmaleri bak gymsalen.

Ingen skjønte noe særlig av det.

Ingen så egentlig den veggen.

Men det var viktig for Abby.

Hun mente hun kunne lage noe vakkert.

Noe som ville overraske folk -

- når de gikk rundt på den siden av bygningen.

Det var nok en kunstnersak.

Takk.

Jeg tar det herfra.

Jess?

Her ute.

- Åh, hei. - Hei.

Utsikten er...

Jeg finner ikke engang ord.

Du har skrivesperre.

Det gjør at problemet med rørene virker uviktige.

Når kan du åpne?

Jeg mener, sånn at gjestene faktisk kan flytte inn?

Ingen anelse.

Jeg er dronningen av fritid I stadig større gjeld.

Synd Mamma drar. Du kunne belaste henne for rommet.

Jeg vil I det minste kunne puste igjen.

Jess, det er ikke det at hun ikke har prøvd å nå ut til oss.

Jeg var 14 da hun dro.

Vi kranglet allerede om de typiske tenåringstingene.

- De dummeste ting. - Ja.

Vi har ikke stort til forhold nå, men...

Jeg visste at -

- det jeg sa ikke betydde noe.

Mamma elsket meg, og ingenting jeg sa ville endre det.

Jeg forstår at det er vanskelig for deg.

Du fikk ikke sjansen til å stole på at hun virkelig elsker deg òg.

Jess, det blir aldri bedre før du faktisk prøver.

Da jeg først -

- forestilte meg å være forfatter var jeg syv år.

Jeg hadde ikke peiling, jeg bare satt der -

- foran Pappas skrivemaskin, -

- lot som jeg slo hamret ut et brilliant oeuvre.

- Og... - Oeuvre?

Oeuvre.

Oeuvre.

Kunstverk.

- Ok. - Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med Mamma?

Jeg vet...

Jeg vet ikke. Vi strever alle sammen.

Vi prøver alle å finne ut av det, men -

- poenget mitt er, med Mamma må du bare late som til det går bra.

Takk.

Jeg hører deg, -

- men Mamma er ikke en skrivemaskin.

- Vel, nei. - Takk for det nye ordet.

Oeuvre.

Jeg skal prøve finne et skrivemaskinbånd for å...

- ...komme ut av skrivesperren min. - Kult.

Ok.

Hvor er Mamma?

I byen, hun fikser håret.

Hva sa legen?

Hun ville ikke la meg være med inn.

Jeg ba deg snakke med legen.

- Nei, du ba meg... - Meg, kom igjen.

Alt Nell sa var at legen ikke kan finne noe galt.

Vel, det hjelper ikke.

Mick, hun er en voksen kvinne.

Vi må respektere hennes valg.

Jeg mener ikke du skal kryssforhøre, men jeg må vite hva som foregår.

Hvorfor har du uendelig tålmodighet med våre barn -

- og absolutt ingen med meg?

Deg? Jeg er frustrert på grunn av min mor. Hvorfor tar du det personlig?

Glem det.

- Meg, vent... - Jeg vil ikke krangle.

Jeg krangler ikke, men det ser ut som om du er såret.

Det er måten du prater til meg på.

Måten du behandler meg.

Det er altfor velkjent.

Åh, sant, jeg glemte det. Det er alltid min feil.

Nei.

- Vær så snill, bare hør på meg. - Vent.

Hallo?

Åh, hei, Mamma.

Ja.

Klart. Ok. Ålright, det skal jeg.

Hun vil møte oss og drikke kaffe I ettermiddag.

Vi ses senere.

Men...

Ok, om du virkelig overveier å flytte tilbake hit, -

- må du ta Wes med din egen begjæring om foreldrerett.

Min advokat bør sende et brev?

Nei. Du skal ta ham rett foran dommeren.

Hør, før du kommer I retten, -

- vil du at Wes skal tro at han har taket på deg, -

- og at du ikke har peiling.

Det er ikke så langt unna.

Ok, la oss se på hva vi kan gjøre med det.

Grunnlag for å endre foreldreretten.

Retten I New York godkjenner tilfeller som har stor innvirkning -

- på den originale avtalen, herunder...

Vent, snakker vi om Wes?

Ja, prøv å følge meg her.

- Tap av jobb? - Han fikk akkurat sparken.

Heia Wes.

Bytte av bolig?

- Han flytter til Brooklyn. - Ok.

Kriminell adferd?

Connor, vi snakker om mine barns far.

Hei, du vet aldri.

Og endring I sivilstand?

Ja. Kanskje.

Han har et seriøst forhold.

Ok.

Hva med grunnlaget ditt for å endre foreldreretten?

Tap av jobb?

Nei, faktisk ble jeg akkurat tilbudt en stilling I Baltimore.

Bra. Ok.

Endring av bolig har vi snakket om, -

- jeg overser den dårlige avgjørelsen.

Endring I sivilstatus.

Unnskyld?

Åh, kom igjen, Miss O'Brien.

Forventer du at vi skal tro -

- at du kom tilbake til idylliske Chesapeake Shores, -

- en skilt, enslig mor til to, -

- der du fant deg selv mens du tok lange, sakte løpeturer ved stranda -

- med en kjekk sanger som tilfeldigvis var din ungdomsskolekjæreste?

Connor, du er så morsom...

En du planla å gifte deg med, hva?

Og nå prøver du å manøvrere retten til å gi deg en ny sjanse?

- Ok, stopp. - Det betyr ingenting hva ungene tror -

- eller hvordan det påvirker dem.

Eller hvordan det påvirker deres far som flytter helt fra New York...

Jeg sa stopp!

Jeg viser deg bare hvordan det vil bli I retten.

Jeg skjønner det. Takk.

Men jeg tror det er nok å gjennomgå det én gang.

Kom igjen.

Ja! Heldig!

Ja!

Kom igjen, gammer'n, var det alt?

Ålright, sjekk!

Åh, du er god.

Klar når du er klar.

Åh, leker vi blindebukk nå?

Døm straffe. Jeg trenger ingenting unntatt...

Ja, 21!

- Kom igjen, spill. - Nei.

Jeg kom bare for å se om du bestilte de 2 tomme 12.

Jeg ber deg. Førstemann til 21, kom igjen.

Vil du spille 21?

Klart.

- Din tur. - Ok.

Sjekk.

Sjekk!

- Skal du spille forsvar? - Ja.

Ett poeng.

Akkurat som når du var en unge, Duck, du går alltid til høyre.

Hei!

Hei!

Det er ok, Mick.

Det er helt ok.

Hva gjør du?

Det var et uhell.

Er du ok?

Ja.

Jeg sa til Pappaat jeg likte det store huset, men...

Jeg revurderer.

Tror du Pappa vil la meg flytte hytta til Chicago?

Vel, er ting bedre mellom deg og Martin?

Jeg vet ikke med meg og Martin.

Faktisk, jeg -

- tenker å gjøre noen forandringer.

- Ja? - Ja, for I sommer, I hvert fall.

Å flytte inn her, -

- og ikke treffe psykologen min...

Og slutte å skrive teater.

Det er noen store forandringer.

Ja, jeg vet det.

Og jeg skylder på deg.

Jeg trodde at hvis Abby kan flytte hjem I sommer, så...

Det er ikke bare for I sommer.

- Hva? - Ja, jeg tror jeg -

- har bestemt meg for å flytte hjem for godt.

- Virkelig? - Ja.

Bra for deg.

- Hvordan føler du deg? - Svimmel.

Vet jentene det?

Ikke enda.

De vil elske det.

Det blir en morsom sommer.

Ja, det gjør det. Det kommer til å bli flott.

Det blir sandslottkonkurranser og sjørøverdager, -

- og veldedighet med Bestemor, og...

- ...svømmeklubben... - Jeg elsker svømmeklubben.

Men jeg snakket om deg og meg.

- Smarting, du. - Vet det.

POWHATAN HIGH SCHOOL ETABLERT 1971

Vet ikke hva som skjer med deg og Martin eller karrieren din.

Ok. Hvorfor spør alle -

- alltid om meg og Martin? Vi har det bra.

Vi har det bra!

Ok, kanskje det er slutt mellom oss, -

- og jeg tror jeg vil skrive en roman.

Jeg sa ikke det høyt.

Vel, det blir kjempebra.

For begge.

- Ja. - Ja.

Ja.

La meg spørre deg.

Hvordan ble eventyrlivet til Mamma og Pappa -

- til et mareritt av en skilsmisse?

Vel, livet er aldri et eventyr.

- Det nekter jeg å tro. - Det er fordi du er en forfatter.

En romanforfatter.

Hei, du må eie det.

En romanforfatter.

- Det er det jeg er. - Jepp.

- Jeg skriver bøker. - Det gjør du.

- Lange bøker. - Klart.

Ok.

Så, hva skjer?

Det er sånn jeg spiller.

Kan ikke påstå at jeg tror deg.

Selvfølgelig.

Vel, hvis det er sånn du spiller, -

- trenger du å spørre deg selv hvorfor.

Du lærte meg å spille sånn.

Ok, fint, vet du hva? Du gjorde ikke det.

Hvorfor spør du ikke Kevin?

Ja, du tror på Kevin.

Skal vi helt tilbake til den gangen du fikk deg en på trynet?

Jeg vet du enda tror jeg kastet ballen med vilje.

Jeg er så lei -

- av å ikke si noe.

Vel, ingenting har stoppet deg før. Så kjør på.

Kom igjen.

Ok.

Hvorfor samlet du oss alle, forresten?

Hvorfor ba du oss alle komme hit? Det var ikke på grunn av Bestemor.

Tror du det finnes en måte...

Tror du det finnes noe som vi alle kommer til å finne ut -

- at vi alle finner noe som kan fikse denne familien igjen?

Som om ingenting hadde hendt?

Jeg mener, alle har sin egen versjon.

Abby...

Kevin, Bree,

Jess.

Du og Mamma.

Jeg mener, Bestemor kommer nok nærmest sannheten.

Dra tilbake til New York, Connor.

Gjør hva du vil.

Vil du ikke være en del av familien, så ikke vær det.

- Det er ikke det jeg... - Jeg får skyss hjem med din mor.

Vent.

Fyll opp tanken på vei hjem, -

- parker I oppkjørselen.

SALLYS KAFÉ

Jeg vil gjerne be om unnskyldning.

Hva enn det var som slo meg I dørken forrige uke...

Jeg var ikke ærlig.

Åh, jeg har snakket ærlig om alle mine symptomer -

- og det har ikke vært flere siden, -

- med det fikk meg -

- til å revurdere et par ting, og jeg vil gjerne dele dem.

- Mamma, jeg... - Nå, hør på meg.

Skulle det skje en dag -

- at det blir bekymringer knyttet til min helse -

- så lover jeg -

- at jeg vil gå ting I møte.

Fordi jeg har ingen intensjoner om å tilbringe ett minutt mindre -

- med mine barnebarn enn det som er mulig.

Men, -

- akkurat som alle andre, -

- er min tid I Guds hender.

Og derfor -

- stoler jeg på at Han -

- gir meg så mange dager som han velger å gi.

Jeg tror det er en god idé om du ber om en fornyet vurdering.

Jeg vet om noen gode leger I New York.

- Vær så snill å vurdere... - Megan, kjære.

Jeg har vurdert og jeg har bestemt meg.

Det jeg ber om fra deg er å ikke bli overkjørt -

- som en rekonvalesent med en fot I graven.

Det er noe I det å ikke vite -

- oppe I alt det som gir meg fornyet energi -

- til å leve mitt liv fullt ut.

Er vi enige?

Har vi et valg?

La oss bestille.

Jeg hører Sally har en ny kokk.

Hei.

Det er gode nyheter.

Takk for beskjeden.

Nei.

Jeg tror ikke det er en god idé.

Nei.

Fordi det er ikke bra for noen av oss.

Ja, det var Axel.

Jeg vet han savner deg, også.

Hør, jeg må gå.

Jeg må gå.

Takk.

- Er rørleggeren ferdig? - For I dag. Det er mye igjen å gjøre.

- Vel, la meg betale for reparasjonene - Nei, det er ok, takk.

Du vet, Nell fortalte meg at dette var det første huset -

- som du og gammer'n la rørene i.

Ja, jeg er klar over det. Jeg tilbød meg å betale.

Og det burde du. Og du burde la ham gjøre det.

Åh, Jess.

Du har gjort en flott jobb med å restaurere dette stedet.

- Husker du når det ble bygd? - Kort tid etter.

Faren din ville kjøpe det fra Lunsfordene.

Det er familien som han og din bestefar bygde det for.

Din mor og jeg beundret dette huset fra hytta, -

- men vi hadde ikke råd.

Det var uansett for lite.

Vi fikk alle dere bare et par år etter.

Mamma var på Abbys alder.

Tok dere vare på fem barn?

Fem under 12.

Mamma var på din alder da hun fikk oss.

Oi, det har jeg aldri tenkt på.

Det føltes som om jeg alltid var gravid.

Hei, skal vi gå en tur?

- Vi er på vei til sjøflyet. - Ja, nei.

- Det tar ikke lang tid. - Nei, selvfølgelig.

Hvordan går reparasjonene?

Vel, rørleggerne er ikke de ryddigste.

Har du skyss til flyplassen?

Ja, Jess sa hun ville gi meg skyss.

Ok.

Jeg må hente din mors koffert, så...

Ok, så det er et par ting jeg vil si deg.

For det første blir jeg her I sommer.

I hytta.

- Åh, det er flott, Bree. - Ja.

Åh, du kommer til å finne fred og ro.

Jeg vet. Jeg er ganske nervøs.

Og for det andre...

Jeg vil takke deg.

Du lærte meg maskinskriving.

For å lære deg å skrive på maskin?

Ja, husker du ikke?

Selvfølgelig.

Men gjør du?

Du lærte meg den gylne middelrekken -

- og touch-øvelsene, FFF mellomrom...

- ...TTT mellomrom. - ...TTT mellomrom. Ja.

Du gjorde det artig.

Husker du øvelsessetningene?

Det er nå enhver god mann bør komme -

- sitt land til unnsetning.

Og?

Høvdingens kjære squaw får

- litt pizza I Mexico by. - ...litt pizza I Mexico by.

Utmerket.

Jeg hadde en god lærer.

Endelig. Vi må dra.

Moren din ville nok si ha det, og Bestemor også.

Lei jeg ikke traff Bestemor, men jeg treffer Mamma I New York.

Dra og spis lunsj med henne, det ville hun like.

Vi ses I retten.

Takk for hjelpa.

Du kunne vært hyggeligere.

Hyggeligere? Hyggelig vinner ikke I retten.

Kan jeg låne jeepen?

- Klart. Jeg henter den I morgen. - Takk.

Takk.

Vel, vi ses.

Vi ses senere.

Trenger du noe?

Nei, jeg har det bra. Takk.

- Ses. - Ok.

Ok.

Ja. Fint.

Hei...

Jeg tror du må gi Jess litt pusterom.

Hvordan skal jeg fikse det?

Det er ikke bare et kne, -

- du kan ikke blåse på det, og så blir alt bra.

Du vet, du...

Du må gi det tid.

- Jeg vet. - Ha det. Pass på deg selv.

- Ha det, Connor. - Ålright.

Vi ses senere. Ha det.

Var det Connor?

Ja. Jess kjører ham til flyplassen.

Han sa dere ses når dere er tilbake I byen.

Akkurat.

Takk.

Hva slags Pandoras eske åpnet jeg I helga?

Jeg vet ikke enda, men jeg er glad du gjorde det.

Vet du, vi klarte nesten tre dager uten å krangle.

Det er ny rekord.

Ja. Skal jeg følge deg til flyet?

Nei, jeg skal bare ta bagen min.

Jeg kan godt fly deg jeg.

Mick O'Brien.

Har du fortsatt den gamle tvillingen?

Flyr som et piano.

Hva betyr egentlig det?

Jeg hatet den greia.

Vi fløy nesten aldri sammen.

Fordi jeg var redd.

Jeg vil holde kontakt med Abby om foreldrerettshøringen, -

- men du og jeg burde antakelig også holde kontakten.

Den jenta ba aldri om noe.

Jo, én gang.

Hun var fem. Hun fikk ikke lokket av...

- et glass peanøttsmør. - Et glass peanøttsmør.

Ciao.

Hei, Martin, det er meg.

Bree.

Jeg vet ikke hvor du er, -

- men det er en time senere her, så du behøver ikke ringe tilbake.

Jeg bare...

Håper du har en flott kveld.

Jeg elsker deg.

Høvdingens kjære squaw får litt pizza I Mexico by.

Hei.

Hei til deg òg.

Jeg håpet du ville stikke innom, faktisk.

Hyggelig overraskelse.

Er det ikke slikt venner gjør?

Vil du sitte?

Så...

Jeg har nyheter.

Du flytter hjem.

- Takk for at du ødela overraskelsen. - Ja, vel...

Venner gjør det en gang I blant.

Men det er umulig å ødelegge den overraskelsen.

Tekst: Tanja Dromnes