Original subtitles

Tidligere I Chesapeake Shores...

Forlater du oss?

Beklager, Abby.

Barna dine har det ikke bra, Far.

Jeg gjorde det jeg måtte for familien min.

Du gjør det samme for dine barn.

Abby O'Brien -

- tilbake I Chesapeake Shores.

En del av meg -

- trodde alltid at du ville komme til meg.

Gjorde jeg ikke det?

Barna dine snakker ikke til sin mor.

De er sinte på deg fordi du er forelderen de sitter igjen med, -

- og du er mer borte enn hjemme.

Er det...

Mamma?

Hvorfor? Hvorfor ikke?

Selvfølgelig, ja.

Nei.

- Nei.-Hva?

Helt klart ikke.

Det er det du alltid sier, det er aldri sånn.

Du brukte så lang tid.

Kan dere slutte å klage?

- Fordi ingen hjalp meg. - Jeg gjorde jo det.

- Jeg gjorde det. - Du ville ikke.

Ville du virkelig?

Greit. Vi har pølser og rundstykker.

Alt til grillede marshmallows.

- Bestemor passer alltid på oss. - Er vi sikre på at hun har det bra?

Ja, de sa det var lavt blodsukker.

Noe vi ikke behøver å bekymre oss over akkurat nå.

Ok. For bestemor.

Hjemme fra sykehuset.

- For Bestemor. - Skål.

- Kom hit. - Ja.

- Sånn, ja. - For Bestemor.

For Bestemor.

Bree sa at du flytter hjem?

Jeg? Nei, bare for sommeren.

Denne helgen er nok for meg.

- Hva skal du gjøre etter eksamen? - Vet ikke, muligens bli I New York.

Vent litt, Connor, bor du I New York?

For jeg ser deg aldri.

Det er fordi jeg blør neseblod når jeg kommer til Upper East Side.

- Festlig. - Send pølsene, er du snill.

Hvor kommer manerene fra, Kevin?

To uker ved Fort Benning, ma'am.

Stjerneskudd!

- Stjernefall-Stjernefall

- For et vakkert syn-For et vakkert syn

- Stjerneskudd, stjerneskinn-Stjerneskudd, stjerneskinn

- Gi meg ønsket mitt - Mitt!

- Bestemor lærte oss det. - Nei, mamma.

- Nei, bestemor. - Nei.

- Hvor er mamma? - Hun bor på B&B-en.

Og du trakk det korteste strået, så dere to må sove sammen.

Det forbløffet meg å se henne

- komme ut av drosjen. - Ja.

Hun er opplagt her for yndlingen sin.

- Han smiler. - Ja da.

Når drar du?

I morgen kveld.

Jaså? Hvor da, sersjant?

Jeg skulle gjerne sagt det, men da må jeg drepe deg.

Du dreper meg nå.

- Du er ikke på kontoret. - Nei, ikke nå.

Jeg har kunder som må kunne nå meg når som helst.

- Det derfor jeg er flink. - Nei.

- Connor, herregud! - Hva?

Gjorde han det?

- Hva feiler det deg? - Connor.

Jeg kan ikke tro det.

- Det var ikke greit. - Det var slemt.

- Det var en stein. - Connor, du er en...

- Det var brutalt. - Husarrest.

- Fantastisk. - Ja?

- Jeg elsker det! - Det var nydelig.

- Ok. - Du fortjener det.

- Dere... - Det var fantastisk.

Dere vekker jentene!

- Skål! - Skal!

Jess?

Vennen?

Er du her oppe?

Vil hjertet mittnoen gang bli fritt igjen?

Som denne sommerbrisen

Kan tidevannet gjøre meg ren igjen?

Så sjelen min kan synge fritt

Etter som tiden gårPrøver vi å holde hardere fast

Er det denne du vil ha, hva? Kom igjen.

Hent den!

Kom hit, gutt.

Du er helt klart disiplinert.

Jeg må få inn minst tre–fire km om dagen.

Hvordan gikk det I går?

Ja.

Pappa overrasket oss faktisk -

- med en familiegjenforening der på brygga.

Bree og Connor og...

Kevin fikk permisjon I 24 timer. Han inviterte mamma.

Det høres ikke ut som Mick.

I våres, etter at jeg flyttet hit, -

- banket faren din bare på døren en dag og tilbød meg jobb.

Hva er rart med det? Han trengte vel en tømrer.

Faren din sa knapt to ord til meg da vi vokste opp.

Nå tilbyr han meg jobb?

Hvordan visste at jeg trengte en?

Gjorde du det?

Mesteparten av pengene mine er I bundet opp I Nashville, -

- så lønn skadet ikke.

Men han visste nok til å tilby meg jobb, men -

- han tenkte ikke på å si til deg at jeg var tilbake her?

Vi vet at faren min gjør gåtefulle ting.

Kanskje trodde han at hvis -

- jeg visste det,

- ville det være en... - En distraksjon?

En komplikasjon.

Mick vet best.

Som jeg sa, pappa er full av overraskelser.

Ingen av oss visste hva han planla, og likevel -

- var vi alle der I går kveld.

O'Brien-familien, sammen igjen.

Jeg burde kanskje komme meg videre.

Jeg vil ikke være sent ute til frokost.

Så er det?

En komplikasjon?

På en god måte.

Kom an.

Besta sier at du ikke skal klatre på benken.

Ikke si noe, da vet hun ikke noe.

Besta vet alt.

Carrie, vær en engel og hjelp Besta.

Kan du og søsteren din ta serviettene og legge dem på bordet?

- Ok. - Takk.

- Og denne servietten er til croissantene. - Takk.

Hva I all verden skjedde med sokken din?

De er gamle, jeg hadde ikke tid til klesvask.

Jeg vet du har det travelt på B&B-en, så fra nå av -

- tar du bare med klesvasken til besta, hører du?

- Takk. - Ok.

Planlegger du fortsatt å åpne I september?

Denne uken.

Du vil åpne denne uken?

Jess, det kommer ikke til å skje.

Jeg går glipp av sommersesongen.

Det er bare dårlig planlegging.

Jeg prøver å hjelpe til, -

- men det er mye mer som må gjøres der borte.

- God morgen, kjære. - God morgen.

- Jeg orker dem ikke. - Hvem?

Mamma og pappa.

Jeg måtte snike meg forbi mamma, og nå er pappa ute etter meg.

Du kunne slutte å unngå mamma. Og pappa...

Han kan ikke si hva jeg skal gjøre.

Du er voksen. Du kan gjøre hva du vil.

Så gjør det.

Tante Jess, Carrie sier at jeg ikke kan dekke bordet.

Hva? Selvfølgelig, hun slekter på pappa.

La oss dekke bordet.

Har vi kaffe?

- God morgen. - Morn.

Connor, gikk du til Sallys? Bree bad deg hente smultringer.

Det gjorde hun ikke.

- Det gjorde jeg. - Det gjorde du ikke.

- Det gjorde jeg. - Vet du hva?

Etter I går trenger ingen smultringer.

- Jentene. - Nei.

- Jeg skal gå til Sallys. - La meg.

Nøklene er I gangen.

De er pakket og klare for Connor.

Ok.

God morgen.

God morgen.

Hva gjør du? Hadde du tenkt å banke på?

Bare gi moren din en klem.

- Du pleide å bo her. - Det vet jeg.

Hva er dette rundt merkene dine?

Dempere.

Så merkene ikke skrangler.

Mener du at du kommer nærme nok til at de kan høre deg?

Jeg er en av dem som hjelper gutta som blir skutt.

Gå inn, jeg er straks tilbake.

Jeg forlater ikke vennene mine -

- fordi du er lei av å krangle med pappa.

Vi får det ikke til å fungere, pappa og jeg er bare...

Du forlater oss, og du flytter millioner av kilometer unna?

Ok.

Greit.

- Du gjør fargene galt!-Nei, det gjør jeg ikke!

Hva er all denne ropingen?

Mimi!

Du er her!

Kom hit.

- Mimi, der er du! - De søte jentene mine!

Jeg har savnet dere. For en velkomst.

Jeg ser du fant det gamle huset?

Jeg fulgte brødsmulene.

Hva nå?

Hun slentrer bare inn som om hun aldri dro sin vei.

Hun er moren din.

Og nei, du kan ikke hoppe over frokosten.

Kan jeg hoppe over helgen?

Ok.

Hvorfor er det så vanskelig? Du har sett mamma før.

Hun var I bryllupet mitt og på skoleavslutninger.

Hvorfor kan du ikke la bordet være

- slik jeg og jentene gjorde det? - Det var galt.

Hei, folkens.

- Pappa har en kunngjøring. - Hva?

Vet ikke. Kom.

Ok, bra.

Jeg er glad dere er her.

Jeg har besluttet å ta fri I sommer.

- Hva? - Hva?

Spøker han?

Ja, særlig.

Med Abby, Carrie og Caitlyn her, og Jess som prøver å åpne B&B-en,

ønsker jeg å være hjemme.

Hva...

Kjære, jeg synes det er praktfullt.

Praktfullt! Ja.

Bree O'Brien, kanskje jeg kan overtale deg til å bli her?

Det ville være leit å gå glipp av enda en varm, fuktig sommer I Chicago.

Det er friskt her.

Jeg skal tenke på det.

- Ja. - Du vil ikke ha meg her.

Selvfølgelig vil jeg det.

Jeg trodde bare at med eksamen, så ville du -

- ønske å legge deg I selen.

- Akkurat. - Forresten, -

- jeg har reservert bord hos Sallys klokken ett.

Stor familielunsj. Det blir bra.

Faktisk...

Jeg planla å ta med jentene på deres første mani-pedi I dag.

Kan ikke det vente? Jeg har en stor overraskelse til dem.

- Vi vil bli med bestefar. - Vi vil ha overraskelsen.

Ok. Vi kan gjøre det en annen gang.

Hvis vi skal spise lunsj klokken ett, -

- da kan jeg hoppe over frokost.

- Jeg må jobbe på B&B-en. - Nei.

Tror du at du kan ha ting klare til helgen?

Ja, helt klart.

I så fall, hør her.

Jeg blir med, og vi kan jobbe med rørene.

- Flott, ha det! - Ha det!

- Ha det! - Kan vi gå ut? Vi er ikke sultne.

Greit. Jeg blir med dere.

- Mamma, pappa. - Hva...

Hei, er dr. Campbell inne?

Beklager, han er på ferie. Haster det?

Haster?

Nei.

Jeg ringte for å høre om noen prøveresultater.

Vil du legge igjen en beskjed?

Nei, takk.

Jeg har det bra, jeg ringer tilbake. Takk. Ha det.

- Morn. - God morgen.

Jeg har glemt hvor vakker utsikten er her ute.

Den har ikke forandret seg på de 17 årene siden du reiste.

Jeg kan ikke få denne fordømte maskinen til å starte.

Men det vil jeg. Hva med en tur rundt kysten?

- Veldig gjerne. - Fint.

Jeg skal sjekke ledningene, jeg plugget den inn I går, -

- og den skal starte.

Nell O'Brien, du er fortsatt en naturkraft.

Jeg vet ikke.

Si meg nå.

Føler du deg bedre?

Jeg har det fint, Megan, takk.

Og hva med deg?

Nell, jeg...

Jeg vil bare si takk.

Fordi du daglig er en del av livet til barna mine.

Det er en bestemors privilegium.

Og fordi du er så glad I dem.

Og det er min glede.

Jeg gikk glipp av så mye.

Jeg vet det.

Men om det er en stakkars trøst, så gjorde Mick også det.

Hvorfor tror du barna reagerte sånn på kunngjøringen hans?

Fordi de aldri har sett ham ta fri I åtte minutter.

For ikke å snakke om åtte uker.

- Mick? - Ja, Mick.

Jeg har savnet deg.

Jeg har savnet deg, kjære. Det har barna dine også.

Men jeg er alltid her for deg, det vet du.

Og jeg for deg.

Så lenge Vårherre, når pusten går ut,

- slipper den inn igjen! - Inn igjen!

Jeg skal få denne greia til å starte.

Ja, det skal du.

Ballonger.

Store mengder. Alle former og størrelser.

- Ok. - Vent, nei, ingen ballonger.

Hvorfor ikke?

For de vil sprekke eller løsne, og da vil en unge begynne å gråte, -

- og da begynner alle å gråte.

- Ok. Hva? Blomster? - Ja!

Store buketter. Forskjellige typer med sterke farger.

Vent!

Allergier. En unge nyser, og så begynner alle sammen.

Bare gjør narr.

Du begynner å bli helt sprø, mer enn vanlig.

Kanskje pappa har rett.

Hvem sin side er du på?

Dette gjelder ikke... Kan vi bare slutte -

- å gå kappgang et øyeblikk -

- og puste.

Bra. Dette gjelder ikke sider. Ok? Men kanskje -

- pappa vet et par ting om...

Da jeg kjøpte stedet, sa jeg at jeg skulle åpne I september.

Det er juli.

Før tidsskjema er alltid bedre.

Er du sikker på at dette ikke har noe med mamma å gjøre?

- Hva? - Holde deg opptatt så du kan unngå det?

Hei, du! Hei, vent!

Jess!

Jeg beklager, du kan kjøre.

Jeg skal gi deg en barnesele!

Alle dere var eldre enn meg da mamma og pappa ble skilt.

Det er lettere for dere å finne ut av forholdet til dem.

Kanskje, men jeg har mine ting. Særlig med pappa.

Som hva?

Har du lagt merke til at han bruker begge navnene mine?

"Bree O'Brien."

Som han alltid møter meg for første gang, som om -

- jeg er en fremmed for ham.

Så artig!

Takk, kjære.

Sånn ja, Kom igjen, vi går.

- Se der. Hei. - Der er jentene!

Bestemor klarte å fikse den greia, og kjørte meg rundt langs hele kysten.

- Den er like vakker som da... - Som da du dro?

Jess!

Som jeg husker den.

Det var fryktelig.

Hei! Perfekt timing.

Den ser ikke perfekt ut.

Jeg bestemte meg for å unne meg en mani-pedi, så...

- Mamma! - Se, mamma!

Så søtt.

- Jeg er... - Mamma!

Jeg ser det, og jeg kan ikke tro øynene mine.

Bestefar, de har allerede sykler.

Ikke her, men nå har de det. Alle barn trenger sykkel om sommeren.

Jess, jeg var innom B&B-en for å hjelpe deg,

- og du var ikke der I dag morges. - Takk.

Mellom Trace og rørleggerarbeidet ditt I går, -

- tror jeg alt er under kontroll.

Jeg prøver bare å hjelpe.

Jeg tror du parkerte bilen på en handicap-plass.

Jeg er 76, det bør være verdt noe.

- Jeg skal flytte den. - Takk, Kevin.

Herregud.

Like rask som da jeg kjøpte den.

- Hvorfor bruker du den? - Jeg fant den I garasjen.

Nei, jeg mener, uten hjelm.

Jeg vil ikke at du ender som organgiver.

Alle trenger en sykkel om sommeren.

Greit, la oss gå inn.

Nei, vent.

- Vi må ha et familiebilde. - Mick, kom igjen.

Vi har ikke tatt et på en stund.

Nei, ingen diskusjoner. Vi har ikke tatt et på lenge.

Sally, vi er her.

- Ta et familiebilde av oss. - Ja.

Sånn ja. Still dere opp. Kom igjen, Kevin.

Sånn ja.

- Jeg har ikke sett så mange O'Brien-er... - Kom hit, Kev.

Du drar I kveld, så dette vil markere begivenheten.

Jess, kom hit. Bree O'Brien? Kom igjen, sånn ja.

- Ok. - Kom igjen.

Kom igjen.

Prøv å stå litt tettere alle sammen.

Herregud, vi kan ikke stå tettere.

Dere må stå litt tettere.

- Enda mer? - Ok.

- Kom igjen. - Vi er ferdige.

- Kom igjen. - Går det bra?

- Jeg klemmer håret ditt. - Greit, si "Sallys" alle sammen!

- Sallys! - Sallys!

- Ok. Takk. - Smertefritt, ikke sant?

Veldig bra. Ikke gi opp den vanlige jobben din. Tusen takk, Sally.

La oss se om vi fikk noe anstendig.

Her, kom og se.

Det var litt anspent.

- Ja. - Akkurat som I gamle dager.

- Se. - Der har vi det.

- Går det bra? - Ja da, fint.

- Gå foran, jeg kommer straks. - Ok.

Jenter, vent på Mimi.

Du har fortsatt ikke forklart -

- hva som virkelig hendte I Nashville.

Det er ikke noe mer å si.

Drakk for mye og sov for lite?

Hvorfor vil du ikke fortelle?

Jeg er ikke den eneste.

Jeg antar at dette vil bli vanskeligere enn...

- ...noen av oss forestilte oss. - Jeg antar det.

Hva med musikken din?

Trengs den, er den der.

Musikken var alt for deg.

Da jeg endelig lyktes, etter alle årene jeg forsøkte -

- var det ikke sånn som jeg trodde.

Jeg kan tjene penger på en million måter.

Som å svinge hammeren for faren din.

Så du skal bare vende ryggen til karrieren, drømmene dine?

Det er planen?

Livet er det som skjer, når du legger andre planer, hva?

Hva med deg?

Jeg husker at du hadde mange drømmer -

- og la mange planer.

Planene forandret seg.

Drømmene mine ble satt på vent. Jeg er ikke der lenger.

Jeg har barn og karriere og en eksmann og...

Abby.

Glem Wes.

Og karrieren og familien et øyeblikk.

Lukk øynene.

Lukk dem.

Hva vil du?

Hva vil du egentlig?

Akkurat nå.

Jeg vet ikke.

Se på disse kinarosene.

Og peonene.

De lukter så godt.

Jeg husker ikke engang blomsterhagen.

Bestemor plantet den etter at du dro.

Jess tryglet pappa om å få selge frøposer som et skoleprosjekt I 5. Klasse.

- Ja? - Men -

- det var året med orkanen Dennis.

Så det ble prosjektet til Jess. Bestemor -

- plantet hvert eneste frø.

Det er typisk bestemor.

Jeg er så takknemlig for at det går bra med bestemor.

Ja, jeg også.

Jeg er også takknemlig for unnskyldningen for å samles.

Jeg vet at det vil ta tid.

Men jeg vil gjerne komme til Chicago igjen.

- La meg se. - Det går bra.

Du har rett.

Det vil ta tid.

Sitronkaken din tar meg tilbake I tiden. Virkelig!

Jeg sendte deg litt forrige måned.

Og som en noob tok jeg dem med til kollokviet.

- En noob? - Ja.

Glem det. Men kan du lage flere?

- Selvfølgelig. - Ja.

Hvordan går det? Hvordan går studiene?

Det er et slit. Jeg kjeder meg. Det har vært sånn hele det tredje året.

Jeg husker at onkel Thomas hadde det på samme måte -

- da han studerte juss.

Ja. For å være ærlig -

- aner jeg ikke hva det går ut på.

Jeg vet ikke engang hvilken type juss jeg vil praktisere.

Dette er veien du har valgt, og du må fortsette langs den til enden.

Du tar eksamen -

- og så bestemmer du deg.

Ja, ma'am.

Hvor er drosjen?

Den er på vei. Jeg trodde alle sov.

Alle gjør det.

Hva med deg?

Uten sirenene og drønnet fra trafikken -

- og søppelbilene som piper når de rygger, -

- ligger jeg der og tenker: "Det er for stille, noe er galt."

Jeg hadde glemt hvor klar himmelen blir om natten over bukta.

Den første natten hjemme var det som om noen skrudde stjernene på igjen.

Er du redd?

Hva? For å dra ut igjen?

Nei.

Hvorfor ikke?

- Helt alvorlig? - Helt alvorlig.

Jeg ble døpt for en uke siden.

- Helt alvorlig? - Helt alvorlig.

Hva...

Har du fortalt pappa?

Pappa?

Han er mer en betong og stål-fyr.

Jeg vet ikke, kanskje en dag.

Så hva? Jeg...

Hvordan...

I ørkenen, når vi slår leir om natten -

- graver vi oss ned, bokstavelig talt.

Vi har sammenleggbare spader, -

- og vi lager et hull I sanden for å sove.

Kanskje jeg skulle prøve det.

Det er faktisk ikke ille.

Noen meter ned er sanden...

Den er kjølig og...

Du føler deg trygg.

Det er ensomt.

Du er trøtt, så det er greit.

- Hvis noe skjer med meg... - Det skjer ikke noe med deg.

Bare hør etter. Det er viktig.

- Bare gi meg en klem. - Hør etter.

En kveld etter at vi først landet I Afghanistan, -

- ble vi kraftig beskutt.

Det fortsatte I tre timer, og det var mange sårede.

Etterpå, jeg vet ikke...

Jeg lå I sanden og så opp på stjernene og...

Jeg vil ikke at dere skal bekymre dere.

Ta vare på dere selv.

Kevin.

Kom hit.

Pass på deg selv.

Jeg er glad I deg.

- God morgen. - God morgen.

- Har du sovet godt? - Ja, takk.

- Jeg skal lage kaffe. - Hva drømte du om?

- Du pleide å spørre meg om det. - Hver morgen.

Jeg vil ikke at du skal spørre meg om drømmene mine.

Jeg vil ikke at du rer sengen min.

Du er her fordi pappa inviterte deg, og...

Abby foreslo at du skulle bo hos meg, men jeg trenger ikke en mor.

Du mistet sjansen da du forlot livet mitt. Jeg beklager.

Jeg må gjøre meg klar.

Jess.

Hallo?

Når?

Hva sier de?

Sier de hvor lenge operasjonen varer?

Greit.

Jeg venter på at du ringer.

Bare ring meg så snart du vet noe.

Svisj!

Hva vil du jeg skal gjøre nå?

Her.

- Hva gjør jeg med dette? - Draper det over gelenderet.

Drapere!

Nei, Connor.

- Ikke... - Jeg vil at jentene skal hjelpe til.

Mamma og pappa tok dem med på stranden.

Burde du la dem gjøre det?

De er besteforeldrene til jentene.

Jeg mener det at mamma og pappa tilbringer tid sammen.

Hvorfor? Fordi de plutselig gifter seg igjen?

Jess.

Jeg vet ikke.

Beklager.

Hei, kompis.

Hei.

- Hvordan var stranden? - Jeg har en sjøstjerne.

- Den er død. - Slutt å si det.

Gå inn dere to og hjelp tante Jess.

Hadde dere det gøy?

Veldig gøy.

Ikke for mye gøy, hva?

Hjemmelagd?

Den du liker best.

- Hva mente hun med det? - Aner ikke, hun er en O'Brien.

Hun tar etter deg, men hvorfor yppe seg?

Hør her.

Du vet, I går foran Sallys hadde jeg...

Jeg hadde et øyeblikk der jeg tenkte:

"Dette blir aldri riktig."

Jeg har tenkt mye på pappa I det siste.

Kanskje fordi jeg blir 58.

Like gammel som han da han døde.

For to dager siden stod jeg I dette huset, -

- det han og jeg bygde for 35 år siden, og jeg -

- jeg lovet Jess at vi ville ha tid til å arbeide med det sammen.

Alt skjer så fort.

Jeg beklager. Hei, pappa.

Rørene på kjøkkenet og rørene på badet.

Det er vann overalt.

Jeg skal skru av hovedkranen.

Greit.

Skynd deg! Herregud! Raskere, skynd deg.

Kom igjen! Jeg mener det.

Nei, jeg går ut akkurat nå.

Du sa ikke at du kjørte.

Det tar fire timer når du tar med alt tøyset på flyplassene.

Men jentene elsker å fly.

Jeg skal gi dem jus og små poser med peanøtter.

Hvor er de?

De er inne og ser på at huset flommer over som Chesapeake.

Et rør har sprukket.

Du er tidlig ute, -

- og jeg håpet at de I det minste kunne bli for litt av åpningen.

Den blir nok avlyst.

Ikke når mamma og pappa redder den.

Er moren din her?

Ja, da bestemor havnet på sykehuset ringte pappa henne og...

Glem det.

Kan vi snakke om hva som skjer med jentene?

Hva skjer?

Du sier at du ikke vil betale barnebidrag.

- Jeg sa ikke at jeg ikke vil betale. - Det sa du.

Nei, jeg sa at vi kunne spare masse penger -

- hvis de bor hos meg I løpet av uken.

Så dette gjelder penger? Jeg trodde det foregikk noe

- mellom deg og Gabrielle. - Nei.

Jentene hørte dere, og...

Jeg vet ikke hva de trodde de hørte.

Vi har snakket om det.

La oss snakke om det igjen, for jeg vet fortsatt ikke hva du vil.

La meg dra inn til byen og få meg noe mat hos Sarahs.

Det heter Sallys.

Og det er helt I orden om du spiser her.

Ting er sikkert besværlige nok, jeg er tilbake om en time.

TWAINS MEET B&B ØNSKER DEG VELKOMMEN!

Kom og besøk oss igjen når ting ikke er så fuktige.

Jess, vennen min.

Jeg skal få reduksjonsventilen skiftet ut.

I mellomtiden, ikke skru på for mange kraner, ok?

- Takk. - Vi skal ordne det.

Kanskje du vil komme med en kunngjøring -

- for å ønske alle velkommen mens det fortsatt er folk her.

Tror du? Ok.

Tester? Hallo?

Tester?

For en vakker dag I Chesapeake Shores!

Jeg vil takke alle.

Hver og en av dere, -

- fordi dere kom til åpningen av min B&B.

Jeg har lagt sjelen min I å skape et sted -

- der folk ikke bare vil føle seg velkomne, -

- men som hjemme.

Én ting til.

Jeg vil takke familien min, -

- fordi de alltid er der for meg.

Om jeg vil eller ikke.

Takk, ha det gøy.

- Jeg skal skrive noe neste gang. - Gjør det.

Ja.

For en hyggelig overraskelse.

Jeg har tenkt.

Det er ingen god grunn til at vi ikke skulle kysse hverandre.

Det gjorde ting uklare.

Vet du engang hva som gjør deg lykkelig?

Det har gått seksten år.

Mye er forandret siden da.

Trace, vær så snill...

Det siste jeg gjorde var å dra til New York.

Bare for å snu da jeg fant ut at du skulle gifte deg.

Jeg kan ikke gjøre dette nå.

- Det er Wes. - Jeg skal introdusere meg.

Hvis vi skal få en ny mulighet til dette, til -

- oss -

- må jeg tenke på barna mine først.

Jeg vet at jeg rømte en gang, men stol på meg.

Jeg skal ikke gjøre det igjen.

La oss bare gjøre dette I mitt tempo.

La meg se museflettene for siste gang.

Jeg kan ikke vente til dere kommer tilbake.

Og vi ses I New York, ikke sant?

Du er tidlig ute.

- Jeg er ikke tidlig ute, Abby. - Det er du, Wes.

- Du sa ble borte en time. - Ikke begynn igjen, vær så snill?

Jeg vil ikke. Hent jentene.

Hvorfor er du sånn? Jeg skjønner ikke.

- Hva foregår? - Merkelig!

- Vet du hva? Du er sprø! - Nei, jeg er ikke noe som helst.

- Du er vanskelig. - Du er det! Jeg...

Hei!

Trace, ikke gjør dette.

- Pappa! - Pappa!

Hei!

Pappa, alt er vått inne.

Huset til tante Jess er et kaos.

La oss dra hjem.

- Kom igjen, vennen. - Ok.

Jeg kommer til å savne dere så mye!

- Kan vi høre på radioen? - La oss fortelle historier.

Jeg tror vi kan gjøre begge deler.

Jeg ser dere senere, jenter.

Jeg er glad I dere.

Glad I deg, mor

Advokaten min skrev...

- Advokaten din? - For å hjelpe oss å finne ut av dette.

Du og jeg må finne ut av det.

Når du kommer til New York.

Du vet at jeg skal være her I sommer med jentene.

Det fungerer ikke.

Wes.

Wes.

Wes!

Hva gjør du?

Wes!

Tekst: Siri Marum