Original subtitles

I fjor var det 280.000 tilfeller av vold begått av elever i videregående.

Denne filmen er delvis basert på virkelige hendelser.

Heldigvis er de færreste skoler som Lincoln Hight...ennå.

ABRAHAM LINCOLN VIDEREGÅENDE SKOLE PERSONALEPARKERING

FUCK

Jeg tror jeg vet hvem du er. Du er Goldsteins etterfølger.

– Terry Corrigan, biologilærer. – Andy Norris. Jeg er musikklærer.

– Hvorfor har du pistol? – Hvor har du undervist i det siste?

– Ikke noen steder. – Tenkte med det.

Nå skal jeg følge deg inn.

Inn til høyre. Kom igjen.

– Er det nødvendig? – Ja, hvis man vil overleve.

– Kan du noen triks? – Hva mener du?

– Jiu–jitsu, boksing, karate? – Nei.

– Men jeg er rå med pekestokken. – Så bra.

Kyss meg bak!

Hei, vakt. Han i brunt har kniv.

– Det er for sent nå. – Å, baby!

Så du det?

Hvis du vil overleve, må du lære å se den andre veien.

– Han ga ham jo en kniv! – Du sier ikke det?

Hvem? Hvor?

Ro deg ned.

Alle her har våpen på seg.

En kniv fra eller til gjør ingen forskjell.

Det er bare å akseptere.

Overvåkning... Det er det det dreier seg om her, mr Norris.

Du vil ikke tro hva de ville gjøre med bygningen ellers.

De tegner på veggene, pisser i gangene, stjeler alt de kommer over.

– Husk alltid å låse klasserommet. – Ja sir.

– Timene mine... – Så! Se her.

Det står to og røyker marihuana. Vakt?

– Røykere i 1 Vest. – Jeg er på vei.

– Hvor var vi? – Timene mine.

Du har fire timer om dagen.

Du kan få mr Goldsteins papirer, hvis du trenger opplysninger.

Du har gangvakt i midttimene.

– Er det ikke vaktenes jobb? – Vi bruker masse penger på vakter.

Jo, men jeg er her for å undervise. Jeg trenger tiden til forberedelse.

Du er ikke i Nebraska lenger. Du er på Lincoln Videregående, –

– og her underviser man når man ikke er opptatt med annet. Skjønner?

– Nei. – Det kommer du til.

– Au, au! – Greit, ro dere ned.

Vær så snill og sett dere ned!

– Hei. Jeg heter Deneen. – Jeg er mr Norris.

Jeg ville bare si at de fyrene ikke hører til her.

– Går de ikke i denne klassen? – Nei. De ha sin egen klasse.

– Er du i denne klassen? – Nei.

– Vil du så være så snill å gå? – Nei.

Jeg gir ham en uke.

Greit. Jeg heter mr Norris. Jeg tar over etter mr Goldstein.

Si "ja" når dere blir ropt opp.

Hvis jeg ikke er her, skal jeg si "nei", da?

– Abrams? – Nei.

– Aladopoulous? – Nei, nei.

Hva heter du?

– Han hører ikke så godt. – Dere går ikke i denne klassen.

– Hold kjeft, din lesbe. – Jeg er ikke redd for deg.

Rolig nå.

– Hva heter du? Er du lederen? – Mein name? Ich bin Stegman.

Peter.

– Du står her. Ikke disse. – De blir hos meg.

Hold opp. Gå med dere.

Vi er på vei. "Nei", vi er ikke her. Ha det.

Vi ses.

– Står du på lista? Hva heter du? – Elizabeth Taylor.

– Velkommen til musikkens verden. – Du står på lista. Sett deg ned.

– Sett deg på denne, drittsekk. – Hva er det med deg?

Hva det er med meg? Hva er det med å være gal?

Jeg gjorde visst lykke der.

La oss bli kjent med hverandre. Si navnet deres, og hva dere spiller.

– Burley, klarinett. – Michelle, fløyte.

Summers. Tuba.

Ikke si at du ikke vet at det er en trompet.

Trompet? Da har de løyet for meg.

– Og Deneen. – Klarinett, fagott og obo.

Og så arrangerer jeg.

– Er det noe du ikke gjør? – Hun byr seg ikke fram.

– Hun dirigerer. – Gjør du?

Hun har lært oss mye mer enn Goldstein med den råtne ånden.

Vi tar resten senere. Få høre hvordan dere spiller. Hva spiller dere nå?

– Moon River. – Har noen ekstra noter?

Vi trenger ingen dirigent. Vi har øvd alene.

Kom igjen.

En, to, tre.

Det går til helvete. Vi gjorde 4.000 i uka før Juju dukket opp.

Nå gjør vi bare 2.000. Det er elendig.

– Vi fikser det. – Ja, det er best!

Ellers finner Stegman seg større gutter å leke med.

Ok, dere blir dødshøye.

Dere snakker med medisinmannen. Her er det.

Lester!

Har du noe til oss?

Hva er dette?

Da handler vi. Nyt det.

Ta ham.

– Gi meg det! – Hva er det?

Vi snakkes.

Kutt ut! Juju knuser dere.

Her er han.

– Se her. – Jeg er snart lei av deg, Leroy.

– Nå holder det. – Jeg har ikke gjort noe.

– Hvor dum tror du jeg er? – Hva driver dere med?

Opp med deg!

– Vi er de eneste som selger her. – Juju sa at jeg skulle...

Si til Juju at vi kan møtes etter skoletid. Skjønner? Neger.

Bare behold resten.

Hva syns du om de humørsprederne? Ser du hun der borte?

Det er da jomfrudronningen.

Hvem pokker er det? Han ser ut som Charles Manson.

Han må ha sluppet ut av fengslet.

Kan jeg spørre om noe? Hva skjedde med min forgjenger, Goldstein?

De sa at han falt ned trappa. Morganthau sier at han kommer igjen.

Men det er med gamle lærere som med gamle sportsfolk...

De kommer aldri tilbake.

Han er ikke her.

Kan jeg så spørre deg om noe? Hvordan går det med undervisningen?

Har du funnet hittil uoppdagede genier?

Jeg vet ikke det akkurat... Men det er noen av dem som gjerne vil spille.

Da er du heldigere enn meg.

Det er ikke en eneste av mine som interesserer seg for biologi.

Unntatt forplantningens mysterier.

Du er sjefen!

LÆREN SUGER

Er ikke dette en overvåket plass?

Jeg kan ikke være overalt.

Andy! Det var ikke morsomt. Jeg skremte livet av meg.

– Hva driver du med? – Jeg har kjøpt den. Søt, hva?

Jo, den er veldig fin. Men barnet kommer jo ikke før om et halvt år.

Vi kan jo ikke vente med alt til siste liten.

– Hvordan gikk det? – Ikke spør.

– Var det så ille? – Ja.

Rektor tenker bare på å komme i styret...

Lærerne hater jobben sin, –

– det er vakter overalt, og elevene er provoserende.

Jeg har allerede brukt 40 dollar på å få fjernet graffiti fra bilen.

Og det var de gode nyhetene.

Det er sånn når man er ny. Du blir nok vant til det.

– Hva sa legen? – Jeg er på 73. dagen.

– Alt er helt perfekt. – Hvordan vet du når det skjedde?

Jeg var jo der.

Jeg dreper deg!

Du rører ikke Leroy. Jeg kutter deg opp.

Prøv!

Kom igjen, din drittsekk.

Hei, din ape.

Purken! Vi stikker.

Ta den!

Kult du fikk fatt i den boka.

NORRIS, ANDREW

Det blir kult!

Fin restaurant. Vi kan spise resten til frokost.

Og lunsj. Vi trenger ikke engang...

– Vi går inn, Andy. – Jeg vil bare sjekke hva de vil.

– Hva vil dere? – Bang!

– Er du ok? – Ja.

– Hva er det? – Jeg vet ikke... Teaterblod.

– Hvorfor gjorde de det? – Jeg vet det ikke. Vi går inn.

– Hvem var det? – Noen fra skolen, tror jeg.

– Jeg har det overalt. – Så teit. Vi går og tar det vekk.

Kom igjen. Kom nå.

Kom igjen, da.

Det var kult!

Opp med deg!

Står til?

Kom deg vekk.

Vekk, sa jeg!

Bra håndjern.

Hvem er først? Vinnie Contino med det flotte fjeset? Kom igjen.

– Vinnie Contino, mr Stegman. – Hei, Vinnie.

Hva kan vi gjøre for deg?

Jeg vil gjerne jobbe for dere.

– Hvor gammel er du? – 14.

14?

Vi kommer tilbake til det. Du hører fra oss.

Kom innom en annen gang.

– Neste! – Sally?

Dette er Sally. Hun vil gjerne ha noe til nesa.

Så kan hun trekke for oss.

Narkohore, hva?

Drugstore? Vi har vel noe damen kan prøve?

Selvfølgelig.

Man er jo gavmild.

Ikke ta alt, Sally. Da er vi klar. Vær så god.

Et kvalitetsprodukt som alltid.

Skal hun ikke ta av seg klærne?

Ta av deg klærne.

– Skal jeg...? – Ta av deg klærne!

Nattens dronning.

– Hva jobber du med? – Hva tror du?

Jeg tenker ikke så fort.

Bra.

Får jeg jobben?

Du må først ta opptaksprøve.

Fallon? Vil du kvalitetsvurdere varen?

Kom her. Har du tid?

– Har du tid? – Ja.

– Og hun ble aldri sett siden. – Jeg vil se på.

Enda en dollar i kassa.

Neste!

Jeg vil lage et symfoniorkester med elever fra de to avgangsklassene.

Er det noen frivillige?

Greit. Så det er ingen som vil slippe undervisning når vi skal øve?

Eller bli med på konkurranser? Vinne premier?

Penger!

Ta det rolig.

Dere må testes i å spille fra bladet, så dere skal spille et ukjent stykke.

Se på det nå.

Det er "1812–ouverturen", som er av den russiske komponisten Tjajkovskij.

Det er et svært dramatisk stykke.

Dere kommer til å slite med det.

Undervisningen begynner klokka 10, mr Stegman.

Jeg vil ikke ha deg i klassen. Jeg gir blaffen i hvor du går.

Du får ikke fravær, men ta med deg vennene dine og stikk.

Ivory Joe fra Kokomo.

Hold opp!

Ut med dere. Ut!

– Har jeg bestått, lærer? – Hvor har du lært det?

Har jeg bestått, for helvete?

Nei. Du får kanskje en sjanse når du kan oppføre deg skikkelig. Ut!

Stegman gidder ikke spille i det drittbandet uansett.

De er så herlige.

De får meg til å huske at verden er et rasjonelt sted.

Det er ikke noe mer rasjonelt enn såkalt laverestående arter. Vil du?

– Vil du ikke ha en? – Nei, jeg har gangvakt.

Hva er det, Andrew?

Er du redd for at jeg skader skolens rykte ved å drikke i arbeidstiden?

Skål for laverestående arter.

De dreper aldri hverandre uten en god grunn.

Vi ses, Terry.

Skål for deg.

– Når skal vi øve i dag? – Det er ikke før i morgen.

Hei, se deg for.

– Hvorfor vil du ha den dritten? – Så spiller jeg bedre.

For noe tull. Det er ikke bra.

Hva skjer her? Kjøp eller stikk.

– Hva er det med deg? Det er ok. – Så skynd deg, da.

Hei på deg, skatt. Har du 30 dollar?

Selvfølgelig har du det.

Gi ham pengene.

Dette er til deg. Du har aldri prøvd før?

Det er rene englestøv.

Ta deg en skikkelig snus. Sånn, ja. Flott.

Og et til det andre neseboret. Sånn, ja.

Så får vi enda en på lønningslista.

Slapp av, da.

Stopp handelen. Mr Norris kommer.

Kom hit og tøm lommene, alle sammen.

Hva er det?

– Kan jeg få tisse ferdig? – Skal jeg ringe politiet?

For noe piss.

Jeg har ingen lommer.

Kom igjen.

– Har du kjøpt dette her? – Jeg har ikke noe med det å gjøre.

Det har ikke Jimmy heller.

Så stikk.

Bare disse to.

– Dere blir med meg. – Vi har aldri sett den posen før.

Kom igjen!

Hvis du ikke allerede vet det... så er det jeg som bestemmer her.

Det blir nok rektor overrasket over å høre.

Kom igjen.

Så dere har aldri sett posen før?

Nei.

De solgte stoff. Jeg tok dem nesten på fersk gjerning.

Hva? Til ungene fra musikken?

De var de eneste andre der inne. Kanskje de hadde det med seg.

– Det er løgn! – Posen kan ha ligget der fra før.

Mr Norris?

– Hvis De hadde sett dem... – Det er straffbart å selge stoff.

Vi må være helt sikre.

Mr Norris har vært etter oss helt siden han kom.

– Pisspreik! – Jeg er skolens beste pianist.

– Jeg får ikke spille i orkesteret. – Det er ikke sant.

– Rolig! – Jeg vil bare gjerne lære noe.

Greit. Tvilen kommer dere til gode.

Men fra nå av går dere alene på toalettet. Forstått?

Ja sir.

Greit. Tilbake til timen.

– De blir ikke straffet? – Posen kan tilhøre hvem som helst.

– Tror du på det selv? – Vi vil gjerne ta lovovertrederne.

– Men de må tas på fersk gjerning. – Du lar dem bare gå!

Vi har ingen bevis. Sånn er det bare.

Hallo, alle sammen!

Ring politiet!

Kom ned!

Jeg sverger troskap til det amerikanske flagg.

En nasjon under Gud, udelelig, med frihet og rettferdighet for alle.

– Gå til side! – Kom igjen.

– Hva gjorde han? – Er han død?

Arthur? Kan jeg få snakke med deg litt?

Trenger du dette? Hør her, Arthur.

Jeg tror Jimmy døde av den dritten han kjøpte. Har jeg rett?

– Jeg vet ikke noe. – Jo.

Du vet hvem som solgte det til ham.

– La meg være. – Han var vennen din.

Den som solgte stoffet til ham drepte ham.

Hvem var det? Bare si navnet.

Det gjør ham ikke levende igjen.

Andy?

Skal vi to ta oss en drink?

God ide.

Du, musikkmann? Vi trenger en liten prat.

La oss være i fred.

– Jeg sa ikke noe. – Kom igjen. Inn i bilen.

Pokker!

Vi tar dere nok!

Dere kommer ikke videre.

– Hva vil du? – Du går og forteller historier.

– Det ødelegger ryktet vårt. – Jeg fortalte ham ikke noe.

Mine fire brødre leter snart etter meg.

Nå ble vi redde!

Arthur!

Hvorfor har de ikke blitt kastet ut?

De har blitt suspendert så mange ganger at det burde være svingdør.

Vet du hva?

– Stegman er faktisk veldig dyktig. – Det var Marquis de Sade også.

Hva pokker pønsker de på nå?

Slapp av, Andrew. Det er utenfor skoletiden.

Jeg ser bare etter.

– Corrigan og han nye kommer. – Pokker.

Dette her er dumt.

Vi har fått fri, lærer. Du er ikke invitert.

Dere to blir med meg.

Vi er ikke på skolen. Jeg kan knuse deg.

Så gjør det, da!

– Dere kan godt gå hjem. – Jeg glemmer deg ikke.

– Nå? – Jeg pisser i buksene!

Jeg skal nok finne en du har solgt til, som vil vitne mot deg.

Da har jeg deg.

– Det har ikke skjedd ennå. – Det vil det.

– Kyss meg bak! – Flytt deg.

– De er jo sinnssyke. – Du ser heller ikke så bra ut.

Vi stikker.

– Slapp Arthur og Deneen unna? – Ja. Herregud!

– Du må sys. – Nei. Da blir politiet innblandet.

Vi må vekk herfra.

Jeg er lei for det. Det er meg de er etter.

De gir blaffen i hvem av oss det er. De er i krig.

Og jeg vil ikke innblandes.

Bare kjør meg hjem til Ellen, så lapper hun meg sammen.

– Vil du ikke på sykehuset? – Nei! Bare kjør meg hjem.

Andy? Hvordan går det?

– Er du ok? – Ja.

– Hva skjedde? – Jeg ble slått av noen elever.

– Hvorfor? – Jeg var vel i veien for dem.

Andy? Hva er det som foregår? Fortell meg det.

Det var en elev som døde i dag.

For en idiot jeg er!

Jeg hadde det så travelt med Stegman, at jeg ikke så at Jimmy var skjev.

Kanskje jeg kunne ha reddet ham.

Du kunne jo ikke vite det, kjære.

Vi hadde ett minutts stillhet for Jimmy i dag.

Et stakkarslig minutt for hans seksten år.

Tenn lærdommens flammer.

Pakk sakene dine, og dra til din mor til dette er over.

Jeg vil ikke dra til min mor. Dette er hjemmet mitt.

– Det er ikke trygt for deg. – Da må du også bli med.

Jeg er nødt til å passe jobben min. Elevene trenger meg.

Det som skjedde i går, viser at du ikke er velkommen.

– Det er jo bare noen av dem. – Den slags har aldri skjedd før.

Nå har det altså skjedd, så jeg må gjøre noe.

Jeg forstår deg ikke, Andy.

Jeg forstår deg bare ikke lenger.

Drar du til din mor, eller hva?

Hvis du blir, –

– så blir jeg også. Sånn er det bare.

– Var det andre vitner? – Nei.

Vi kommer tilbake til det når vi har undersøkt saken.

Jeg har jo sagt at det var Peter Stegmans gjeng.

Stegman er under 18. Og det er de andre også.

Og han har garantert alibiet sitt i orden.

De er smarte. Så fort man har dem, er de ute igjen.

– Jeg så ham jo! – Det er ikke godt nok.

Vil man føre sak mot en mindreårig, må man ta ham på fersk gjerning.

– Kan jeg få se saksmappa hans? – Nei, det går ikke.

Loven er sånn. Mindreåriges feiltrinn skal vel ikke følge dem hele livet?

Men vi trenger hjelp på skolen.

Det er det vi er her for.

Jeg kan lese noe av det for Dem, men De får ingen navn. La oss se.

Vold, bandeslagsmål...

En voldtekt, hvor jenta trakk seg fra å vitne i siste øyeblikk. Hun var 14.

Salg av narkotika, hallikvirksomhet...

Disse fyrene er gamle kjenninger.

Det eneste vi kan gjøre er å holde øye med dem.

Skjønner du?

– Mr Corrigan? – Ja?

Det er noe med laboratoriet. Mr Morganthau venter på deg der oppe.

Jeg blir med, Terry.

Jeg er lei for det, mr Corrigan.

Det går bra.

Det går bra.

Drittsekker.

Forbanna drittsekker!

– Vi har sett vandalisme her før. – Vandalisme? Dette er hevn.

Hva står på?

Bra.

Hvis du kommer i nærheten av meg eller Terry igjen, dreper jeg deg!

Vær så god.

Jeg visste at du ikke kunne, lærer.

Du tror fremdeles på alt det pisset som holder tingene sammen.

Når det kommer til å drepe folk, har læreren for mye å miste.

Ellers hadde du fikset meg.

Sånn!

Eller sånn.

Eller sånn!

Hold opp!

Hold opp!

Nå har du gjort det bra, lærer. Virkelig bra.

Se hva han har gjort! Han er sinnssyk!

– Ta det rolig. – Han er jo sinnssyk!

Han ville drepe meg!

– Ta det rolig. – Han er sinnssyk!

Han er sinnssyk. Helt på trynet!

Den historien er skandaløs, mr Norris!

Moren akter å gå til sak for overfall.

La deres advokat ta første skritt. Vi holder kortene tett.

Gutten er psykotisk. Han er farlig for sine omgivelser.

– Vil du ikke suspendere ham? – Etter at du ga ham kraniebrudd?

Han gjorde det selv. Hvorfor tror du på ham og ikke meg?

ikke se på meg. Han hadde guttens blod på hendene. Beklager.

Hvis noen skal suspenderes, er det deg, –

– men da har vi ingen musikklærer.

Elevene får en dårlig utdannelse, og så banker du dem til og med?

– Jeg... – Hvorfor? Hvorfor, mr Norris?

Jeg aksepterer ikke fysisk avstraffelse. Er du med?

– Ja. – Hvor skal du hen?

– Jeg er lærer. Jeg skal undervise. – Et øyeblikk, mr Norris.

Hvis du blir funnet skyldig, kommer du aldri til å undervise igjen.

Tror du på historien hans?

Stegman er troende til hva som helst.

– Jeg fikk ham jaggu til å danse. – Ja, det gjorde du.

Hva er det, Petie? Du har fått seks parkeringsbøter til.

– Parkerer du ved busstoppestedet? – Den drittskolen har ingen plasser.

Det var den eneste skolen som ville ha deg. Hva syns du om genseren?

Du ser lekker ut, mamma.

Lukker du opp?

– Tar du døra? – Mor, da.

Hva gjør vaktene egentlig?

Hvem er det?

– Stegman? Kan jeg snakke med deg? – Jeg vil ikke kjøpe noe.

– Jeg er Peters musikklærer. – Ikke slipp ham inn, mamma.

Har du ikke gjort nok? Snakk med advokaten min.

– Vi kan vel snakke om det? – Så lett blir det ikke.

Du kjenner ikke sønnen din. Han kan få store problemer.

Hør her, kamerat. Hvis du ikke stikker, ringer jeg politiet.

Tror du at du bare kan kommandere meg, sånn du gjør med elevene?

Si at han skal gå.

– Vet du hva psykologhjelp koster? – Det er ikke det han trenger.

Hvem tror du at du er? Han er bare en gutt.

Hvis han nærmer seg igjen, trenger han mer enn psykolog.

Truer du oss, nå? Og du kaller deg lærer?

– Hør her! De andre elevene... – Petie er et spesielt barn.

Gid hans far levde, så han kunne se ham. Dere forstår ikke hans evner.

– Jeg prøver bare å hjelpe. – Jeg trenger ikke din hjelp.

Hør på meg!

Ta det rolig, han kommer ikke igjen. Gå inn og se på tv.

Jeg bare sjekker om han er borte.

Lærer?

– Mor likte deg ikke. – La meg være!

– Nå lar du meg være! – Hold kjeft, din drittsekk.

Hvis du viser deg her igjen, dreper jeg deg!

Du er min, din drittsekk. Jeg er fremtiden. Er du med?

Jeg er fremtiden.

Det var deg! Det var du. Du knuste bilen min.

Kan du bevise det?

– Nå skal du få. – Forsiktig, jeg saksøker deg.

– Har du problemer, mr Norris? – Nei. Stegman skulle akkurat gå.

Takk. Det er bra.

Skrevet musikk er helt annerledes.

– Mr Norris? – Ja, hva er det?

Rettssaken begynner den sjette. Da er semesteret nesten slutt.

– Bra. Da er konserten på plass. – Vi er ingenting uten mr Norris.

– Arthur, det er betjent Stewiski. – Hei, Arthur.

Den lille dritten står og sladrer.

Kom.

– Vinnie kan ikke gjøre det. – Jo, jeg kan.

– Han er redd. – Nei, det er jeg ikke.

– Kan du klare det? – Ja.

– Jeg skal nok gjøre det. – Ok. Så gjør det.

Nå, han jomfruen?

Se her. Jeg kan trylle. Gjem den.

Han har en sprengt nyre.

– Kan vi besøke ham? – Nei.

Han ligger på intensiven. Ring senere, så får du beskjed.

Takk.

– Tar du inn banden? – Mr Norris...

Vi finner ingen som så det.

– Det var jo gjengen til Stegmans. – Ja. Men hvordan beviser vi det?

– Det må stoppes! Jeg skal... – Ta det rolig.

Forsiktig med hva du sier når du har en voldsanklage hengende over deg.

Jeg skal jeg kjøre deg hjem.

Jeg pleide alltid å gå hjem sammen med Arthur.

Hva er det du gjør med deg selv?

Hva kan det skade? Det beroliger meg.

Det gjør meg uberørt.

Hvis vi kommer gjennom dette året, blir Andy fast ansatt.

Terry snakker om å pensjonere seg. Men det er visst bare prat.

– Jeg er en fiasko. – Du er da ikke noen fiasko.

Du er en av skolens beste lærere.

Hvis jeg skal være helt ærlig...

...så tror jeg ikke at jeg kan undervise mer. Jeg når dem ikke.

Jeg drømte om å få elevene til å kunne lese hvilken som helst bok.

Hvis jeg bare kunne inspirere en eneste av dem.

Jeg tror jeg ville gjøre hva som helst –

– for å trenge gjennom til bare en eneste av elevene.

Jeg...

Farvel, mr Chips.

Det er en uke til konkurransen for avgangsklassene.

Det kommer folk fra symfoniorkester–komiteen.

Foreldre, elever...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, men...

Jeg synes dere er helt fantastiske.

– Er vi gode? – Nei, dere er helt fantastiske!

– Så kult! – Jeg trodde han ville si...

Nå holder det. Vi må bare...

Mr Norris. Skynd deg...

Det kan være et utall av x–kromosomer i en gitt art, –

– men det er først når y–kromosomet kommer til, at hannen skapes.

Sett deg ned.

Bare gjør det.

– Unnskyld! – Slipp meg inn.

– Jeg ringer etter politiet. – La mr Norris snakke med ham.

– Det er elever der inne. – Terry Corrigan er ingen morder.

La meg nå prøve.

– Han er min venn. – Jeg støtter ham.

Greit.

Hei, Terry.

Du burde ikke være her, Andrew.

– Hva gjør du? – Jeg underviser.

Ser du ikke det?

Du!

Fortell oss hvordan hunnen skapes.

Reis deg opp når læreren snakker til deg!

– Vent, Terry... – Nei.

Andrew. Jeg forteller ikke deg hvordan du skal undervise.

Hva er så svaret?

Du...

...har ikke råd til å stryke i dette faget.

Hva er svaret?

Hva er svaret? Kom igjen, da.

Y.

Ser du hvor lett det er?

Han har aldri svart på et spørsmål før.

Endelig lærer jeg dem noe. Og du, min kjære.

Hvor mange kamre har et menneskehjerte?

Kom igjen.

Fire, tror jeg. Fire.

Herlig! Jeg blir så glad.

Det gleder meg så!

Mr Stegman. Hva er et amfibium?

Det burde du vite.

Det hang et enestående eksemplar –

– på veggen her.

Vet du det ikke?

Det var trist.

Du...

– ...har strøket. – Vi kan lære ham det.

Det krever for mye jobb. Dette er mye lettere.

Timen er ikke over ennå! For helvete!

Det går nok bra.

De...

...drepte dyrene mine.

Det var Stegman som gjorde det. Alle er ikke som ham.

Stegman...

– Ta ham med ned på kontoret. – La meg kjøre ham hjem.

Han trenger hjelp. Politiet må underrettes før foreldrene kommer.

Du gjør ikke noe når en elev gjør noe galt, men bare når lærerne gjør det?

En lærer skal oppføre seg ansvarlig.

Kom, Terry. Jeg kjører deg hjem.

Det går bra med meg.

Det går...

...bra. Helt bra.

– Hva er det som skjer? – Herregud!

Hva fanken driver du med?

Jeg skal drepe deg! Jeg skal drepe deg, din drittsekk!

Pokker!

Pokker!

Det var fint å se så mange elever i Terrys begravelse.

Det blir vanskelig for Ellen å akseptere det.

Det er vanskelig for meg også.

Hva med oss?

Jeg er bekymret for oss. Og for den lilles sikkerhet.

Jeg har tatt en avgjørelse. Jeg drar til min mor.

Det er tryggest. Til barnet er født.

Bra. Du skulle ha dratt for lenge siden.

Hva med deg? Er du over din besettelse av Lincoln Videregående?

Besettelse? Jeg er lærer. Jeg prøver å gjøre jobben min.

Terry taklet det ikke. Jeg klarer det.

Så bli der da, hos dine psykotiske tapere.

Kanskje du ender opp som Terry.

Skal jeg fortelle barnet vårt at faren døde i tjenesten?

Vil du heller si at jeg stakk halen mellom bena?

Unnskyld.

Bli til etter konserten, og dra så til din mor.

Jeg kommer og besøker deg i helgene.

Jeg elsker deg.

Jeg elsker deg også.

– Bra du kommer. – Hvordan er det med ham?

Bedre. Han kan snakke, men vil ikke si hvem som stakk ham ned.

Kanskje han vil si det til meg.

Hei.

– Hvordan går det med deg? – Så bra som jeg ser ut.

Hvem overtar plassen min i orkesteret?

– Zuckerman. – Zuckerman?

Han er jo en amatør i forhold til meg.

Du fortalte Stewiski at du ikke så hvem som stakk deg ned.

Er det sant?

– Det nytter ikke uansett. – Så du så ham altså?

Mr Norris... Hvis jeg sier det, kommer de bare etter meg igjen.

Arthur... Synes du ikke at de skal tas?

Ellers går det bare ut over noen andre senere.

Jeg vil ikke presse deg til noe, men tenk over dette:

De eneste rettigheter vi har, er de vi er villige til å slåss for.

Du skylder dine venner på skolen å holde på din rett.

Ok.

Det var Vinnie. Vinnie Contino.

– Hva skal vi gjøre? – Vi drar på kino.

Hei, betjent.

Norris har visst fått Arthur til å snakke.

– Vi knuser ham. – Vær du sikker.

Unnskyld?

Hva fanken er meningen? Hvorfor lar du dem gå?

Vi må det. Vi kan bare beholde dem i 24 timer. Men vi beholdt Vinnie.

– Du vet jo at de fikk ham til det. – Nei, og det gjør ikke du heller.

– Vinnie vil ikke si noe. – De går på Arthur nå. Skal han dø?

Vi skal nok beskytte Arthur. Men hvem beskytter deg?

Konsentrer deg nå om det for de andre elevenes skyld.

– Er det i morgen konserten er? – Ja.

– Mr Norris? – Hva er det?

Ta vare på deg selv.

– Hva syns du? – Du ligner ikke Leonard Bernstein.

Men du ser bra ut.

Bra?

– Sexy. – Det var bedre.

Konserten begynner klokka åtte. Prøv å komme litt før.

– Andy? – Ja?

Jeg er så stolt av deg, skatt.

– Hvordan går det, mr Norris? – Så er den store dagen kommet.

– Så fin du er. – Lekker dress!

Jeg elsker den frisyren.

Jeg er fremtiden! Jeg er fremtiden!

– Ikke hvis det er opp til meg. – Læreren skulle ikke snakke sånn.

Flytt deg.

Har du ikke lært det snart?

Livet...er smerte.

Smerte...er alt.

Det skal du nok få lære.

Hva vil du?

Bare ta pengene.

Hvis du går nå, sier jeg ikke noe til politiet.

God aften, mrs Norris.

For et sted!

Hun er min!

Hvor står medisinen?

Nei! Nei!

Hva har vi her?

Smil til fotografen, kjære.

Det blir et fint bilde.

Hør her. Symfoniorkester–komiteen sitter på tredje rad til høyre.

De skal kunne høre hver eneste tone.

– Hva om de ikke liker oss? – Folk kastet egg etter Stravinsky.

Hvilken skole spilte han på?

Da stemmer vi. Helen?

Du skal ikke sovne.

Skrik når du kjenner kjedet...

Våkn opp! Hvis du ikke våkner nå, kommer du aldri til å våkne igjen.

Fallon! Fallon. Fallon?

Fallon? Krigsmaling.

Imponerende. Så mange har det ikke vært her –

– siden lømlene tente på vestfløyen.

– Det er mange gode elever her. – Det er vel det.

Men de slemme krever så mye oppmerksomhet.

Lykke til.

Takk.

Ok, da stikker vi.

– Kamuflasjemaling! – Sånn!

– Kom igjen, kjære. – På tide.

Hold opp!

For et høl!

Kom igjen!

Klampen i bunn.

Ok. Er dere klare?

Unnskyld?

Hun jenta der ba meg gi deg dette.

Prøv om du kan fange meg, lærer.

Hvor fanken er hun?

Her borte, lærer.

Hvis dere gjør henne noe, dreper jeg dere!

– Slemme merr! – Nei, nei!

Morer du deg, merr?

Du skal nok få lov til å leke mer senere.

Farvel, mr Norris.

Farvel.

– Vet dere hvor han skulle? – Nei. Men han må komme snart.

Andy, se opp!

Ikke kom hit.

– Du må ikke gjøre henne noe. – Si "vær så snill".

– Ta meg i stedet. – Jeg har deg allerede!

Vi ses, lærer.

Hold kjeft!

Hold kjeft, di hore!

Di hore. Nå blir det morsomt.

Tampen brenner, lærer.

Vær så snill! Mine damer og herrer...

Mine damer og herrer, gutter og jenter. Takk for deres tålmodighet.

Unnskyld forsinkelsen, og bli endelig sittende. De har øvd...

Jeg kan godt dirigere i stedet.

Mine damer og herrer, vi har en liten overraskelse.

Deneen Boden vil dirigere orkesteret.

La oss gi henne en applaus.

– Hvor ble det av ham? – Jeg vet ikke.

Vi leter etter ham i hver vår retning.

Kom ut og lek!

Jeg skal nok finne den drittsekken.

Kom.

Du går den veien. Rop hvis du ser ham.

Norris?

Hora di var lett bytte.

Du er død!

Farvel, mr Norris.

– Hvor fanken er Fallon? – Han må være her et sted.

Pokker! Fallon...

– Jeg river hjertet ut på Norris! – Kom igjen!

Hør! Inn på verkstedet.

Mr Norris?

Hvor er hun?

Din lille hore er vår nå.

– Hvor fanken er hun? – Hun var så lett.

Du skal dø!

Drugstore?

Norris!

Ta ham, Barnyard!

Drep den dritten!

Hvor er hun?

Hvor er hun?!

Oppe på taket.

Andy!

– Slipp henne. – Nei.

Det er for sent, lærer.

– Det er over. Slipp henne. – Å, nei. Det har akkurat begynt.

Vi går sammen.

Norris... Hjelp meg.

Jeg faller, mr Norris.

Jeg er jo bare en gutt.

Mr Norris...

Vær så snill.

Gi meg hånda di.

Idiot!

Det er over, kjære.

Andy Norris ble ikke tiltalt, –

– da politiet ikke kunne finne noen vitner.

Norske tekster: Lise Weggersen Scandinavian Text Service 2006