Original subtitles

Å reise verden rundt har aldri vært raskere eller enklere.

Men hva om vi droppet flyturen og heller reiste til lands og til vanns?

-Hvor tror du dette toget går? -Til helvete.

Hadde det gitt oss en rikere reiseopplevelse?

Fire par har blitt utfordret til å bli med på et 6000 km langt kappløp.

Gjennom sju etapper skal de ta seg fra Marrakech til Verdens ende.

-Maks tempo! -Kjør!

Tenk alt det fine vi skal oppleve.

La spillet begynne.

Hva i helvete er det vi skal gjennom?

Uten mobiltelefon, kun utstyrt med kart...

Kunne hatt et mindre kart.

...og med begrenset reisebudsjett...

-Vi dauer av sult. -Vi er tomme for penger.

...må deltakerne ta seg jobber underveis...

...om de skal komme seg hele veien til mål.

-Bra jobba. -Det mener du ikke, Martin.

Vi er så jævlig fucked.

Gjennom ukjent terreng

opplever de spennende kulturer på en måte de sent vil glemme.

Linni, ikke stå sånn med rumpa. Det kan misforstås.

Og en unik mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og reisepartneren.

-Du overkjører meg hver gang. -Nei, gjør jeg det?

Nå er jeg så forbanna!

Du kan ikke hjelpe dem!

Vi skal vinne.

Faen, rotter!

-Hva er det viktigste vi har? -Hverandre.

-Fucking shit! -Å, nei!

Men for å vinne må de stå i utfordrende situasjoner.

Vi har blitt rana.

Helt tilbakestående.

-Hjelp! Hallo? -Pappa?

Dette er "Først til verdens ende".

Etter tre dager på tur fra Cádiz,

ble det en intens innspurt mot tredje sjekkpunkt.

-Er det dette, Neby? -Jeg tror det.

Vi ble satt av på feil stasjon.

Raskeste vei.

Der er den, Ronny.

Til slutt var det Lothe og Ida som tok sin andre seier.

Siden Lothe og Ida kom først i mål, får de starte etappen.

Der ligger den.

En drøy time før Linni og Mia.

Markus og Ronny starter én time etter jentene,

før Sindre og Clas starter 20 minutter etter det igjen.

-Er det ikke denne, da? -Nei. Her.

Casanova.

Vi begynner å gå mot togstasjonen med en gang.

Du skjønner jo ikke... Vi skal åpne opp den.

"Neste sjekkpunkt er Carcassonne."

-Carcassonne. Hvor faen er det? -Jeg vet ikke.

Neste sjekkpunkt er den franske byen Carcassonne.

I denne majestetiske byen kan du tråkke rett inn i middelalderen

og oppleve hvordan disse høye murene beskyttet byene på den tiden.

Dette er den lengste etappen hittil.

De neste fire dagene skal de legge bak seg omtrent 1400 kilometer.

Faen, det var langt.

Vi kjøper billett der.

Hallo. To billetter til Lisboa.

Det blir en lang etappe.

Men jeg har ikke vært i Frankrike før, så jeg er fornøyd.

Men jeg stoler ikke på folk som spiser snegler.

Jeg kjøper aldri en fransk bil, for eksempel.

-Nå må vi bare komme oss av gårde. -Ja.

Målet nå er å komme seg til Madrid så fort som mulig.

-Enig? -Ja.

-Jeg har ikke fått med meg alt ennå. -Du stakk jo før...

-Må holde hjulene i gang. -Vi har ikke så dårlig tid.

Det er ingen husmorferie vi er på.

Med samme mål om nå knutepunktet i Lisboa,

er Linni og Mia, som startet en time bak, på vei til togstasjonen.

Der er togstasjonen, ja.

Herregud, nå skal vi tilbake til Spania.

-Det går om ti minutter. -Nå er vi så i rute.

Carcassonne. Carc... Carcass... Carcassonne.

-Det oser Frankrike av det navnet. -Det gjør det. Carcassonne.

-Vil du do the honors? -Ok. Sintra til Carcassonne.

-Vi skal nok til et slott nå. -Neste sjekkpunkt: Carcassonne.

"Nå går ferden gjennom hele Spania, til den majestetiske franske byen..."

-Carcassonne! -Carcassonne!

Vi kommer oss til togstasjonen. Var det her borte?

-Jeg vet ikke om vi har gått her før. -Nei, skal vi se.

-Skal vi bare spørre? -Ja, vi spør.

-Unnskyld? Togstasjonen? -Den veien.

Takk.

Ja, for det var her vi kom, vet du.

-Spennende, Neby. Kulinarisk etappe. -Det er deilig.

Vi valser rundt i Europas vinmekka. Portugal, Spania...

Frankrike ligger oppi der òg, og Italia borte på siden der.

Så at denne etappen inneholder at vi får i oss magiske røde dråper,

hadde ikke vært å forakte.

Vinen er høyt oppe der, av det beste fukten kan by på,

så vi håper vi får tatt litt deilig fukt inn i munnen, kanskje.

Det hadde vært deilig. Vi har ikke unnet oss så mye luksusdrikke,

så en liten en på denne turen hadde vært godt.

-Der er tog. -Da hiver vi oss på første og beste.

Det går til Lisboa om tre minutter.

-Men jeg vet ikke om det er raskest. -Kanskje ikke?

Var infoluken på den andre siden?

Smarttelefonen har blitt en så integrert del av livet

at jeg ikke tenker over hvor mye jeg bruker den i hverdagen.

Vi må uansett kjøpe billetter.

Vi må inne og kjøpe billetter i luka. Må vi ikke det?

Å bli fratatt telefonen vil føles forferdelig nakent og ubehagelig.

-Toget går om tre minutter. -Vi løper rundt til info.

-Men det går om to minutter nå. -Ok.

Kan vi... De tar bare kort her.

-Vi går rundt til info-dama. -Da må vi gå veldig fort.

-Nå går toget, Neby. -Ja, den ryker.

Etter å ha mistet første mulige tog fra Sintra,

blir Markus og Ronny nødt til å vente på neste avgang.

Når går neste tog?

Heldigvis går togene relativt hyppig.

Da gikk det et tog 11.16. Nå er klokka 11.17.

Neste tog går om 20 minutter, som er forspranget vårt på Clas og Sindre.

Så de kan hente inn det forspranget allerede her.

Det var raskere opp her, var det ikke? Nei, vi går her.

Vi går opp her.

Siste lag ut er Clas og Sindre. De har stø kurs mot togstasjonen.

-Der står toget. -Se der, ja.

Lisboa-Oriente. 11.36.

Dæven, de er der. Sindre og Clas.

Nå er vi tilbake på fjerdeplass, men vi ser tredjeplassen der framme.

Neimen!

Er det mulig? Hvordan kommer dere etter oss?

Dere tror dere har tredjeplassen nå, men hvem har tredjeplassen nå!

-Tredjeplass! Tredjeplass! -De går forover.

-Det er ikke sikkert... -Dere rykka fra igjen.

Dette blir spennende.

Det var ekkelt å miste tredjeplassen. Digg å være tilbake i føringen.

-Ja. -Om bronsjen.

Alle er på vei til Lisboa. Nå må de planlegge hvor turen skal gå videre.

Alle lagene ønsker å komme seg inn til Madrid i løpet av dagen.

Hvor faen er hun nå, da? Helvete.

Du må følge med!

Med Linni og Mia like bak seg,

undersøker Lothe og Ida mulighetene for å komme seg til Madrid.

Vi prøver å komme oss til dette stedet.

-Når vil dere reise? -Så fort som mulig.

-I dag? -Ja.

Det går ingen direktetog.

Tusen takk.

-Ha en fin dag. -I like måte.

Det er bare tog som går til enden av Portugal.

Og det er sånn hvor du må skifte, skifte. Du må...

-Også er det buss som går dit. -Skal vi ta buss, da.

Ja.

Jeg syns det er veldig merkelig at det ikke går et tog.

Å komme seg fra Portugal og over grensen til Spania

viser seg å være vanskeligere enn antatt.

Nå skal vi fra Lisboa-Oriente. Det er her vi er nå.

Så skal vi ta toget til et sted som heter...Entroncamento.

-Entroncamenton? -Entroncamento.

Så tar vi et nytt tog dit.

Så må vi prøve å komme oss opp hit.

Jeg syns vi er litt ille ute.

Hvis vi er det, må de andre òg være det.

Håper ingen av de andre skal på samme tog som oss.

Ida og Lothe må bytte tog underveis for å komme seg til Spania.

Markus og Ronny sitter fortsatt på toget til Lisboa.

For å prøve å ta igjen tapt tid, planlegger de reisen videre.

-Snakker du engelsk? -Nei.

Er du god på smarttelefonen din?

Kan du google "retning, Lisboa, Badajoz"?

B.

A.

Nei, A for anus...

A for anus.

A for Andorra.

Nei, A.

Og så denne. A. Som denne. A.

Ja. Nei. Bare den bokstaven. Ikke...

B, og så A.

Jeg tror dette kan ta hele togturen.

Pluss denne. Denne.

B og A. Denne.

Som dette. Ja, B og A.

Og så J.

J for James. Og enda en A. Og så en D.

Der har vi det! Badajoz. Ja.

Og så buss. Buss til Badajoz.

Lisboa-Badajoz, buss eller tog.

Nå sjekker hun togappen.

Ok, 11.53 og 12.39.

12.39 rekker vi jo.

-Obrigado. -Tusen takk.

Kake til damen.

Kan jeg by på en kake?

Tusen takk.

Fy fader, der jobba du.

-Det var et puslespill. -Det var tog, ikke sant? Ikke buss?

Det var tog. Tre og en halv time, 25 euro.

Få det på, mann!

-Yes! Yes! -Tredjeplass!

Tredjeplass.

Markus og Ronny har kommet frem til samme rutevalg som Lothe og Ida.

Å, fy faen.

-Går dette hit? -Ja, men dere må bytte tog.

Ja. Takk.

Mens sistnevnte er på neste tog,

har Markus og Ronny ankommet stasjonen i Lisboa.

-Ok, billettluke? -Billettluke. Skal vi se...

Bilheteiras. Men det er igjen automat, da.

Skal vi prøve? Tar den cash, da?

-Ja, den spiser jo cash som... -Et kakemonster.

Ok.

Billetter... Det går 12.39. 21 per hode.

Select.

Clas og Sindre har ennå ikke valgt rute,

noe som kan gi Ronny og Markus et forsprang.

Nå vil vi finne ut hvor langt vi kan komme oss på veien til Madrid.

Og eventuelt hvilke tog vi kan ta da.

Er det noen tog som går til Spania?

-Hva? -Ingen tog til Spania.

Ok.

-Er det to tog? -Vi må bytte. Det skal gå fint.

Det er fire minutter stopp, så da får vi litt stress.

Det stresset liker vi.

Skriver ut.

-Nei, jeg har tatt dem. -Du har tatt pengene? Ok.

Ok, da må vi bare finne sporet.

-Dæven, det må vi. -Står det på en skjerm her?

Det er linje 5.

Her er linje 1, 2 og 3, og der er 4. Da er det her borte.

-Her er 5. -Ja.

Opp her.

Vi skal sitte på toget i tre minutter,

og så har vi fire minutter på oss til å finne et nytt tog.

-Å ja. -Hallo!

Ok, gå om bord.

Hvor mange minutter til Entroncamento?

-Det er veldig nærme. -Veldig nærme. Ok, takk.

Togbyttet til Markus og Ronny er like i nærheten, men tiden er knapp.

Ida og Lothe skal ta samme tog og er allerede på plass.

-Skal vi ta en kopp kaffe først? -Ok.

-Eller... -Samme for meg. Vi har god tid.

Cacéres?

De resterende lagene har valgt en litt lettere reisevei til Spania.

Bussen kan føre dem direkte over landegrensen.

Alle lagene er på vei fra Lisboa til Madrid.

Lothe og Ida og Ronny og Markus tar tog,

mens Linni og Mia og Sindre og Clas har gått for buss.

Vi er i hvert fall på vei ut av Portugals hovedstad,

så hvis vi kommer oss inn i Spania i dag,

helt til Mérida, som vi har billetter til,

så syns jeg vi skal si oss godt fornøyd.

Dette ordner seg.

Badajoz?

-Badajoz? Det er det. -Det grønne? Takk.

Er det et bitte lite... Det har jeg aldri opplevd før.

-Har vi altfor god tid nå? -Vi har ti minutter på oss.

Vi kan gå inn her også. Pappa?

Toget som skal ta dem til Spania skal straks forlate perrongen.

Markus og Ronny skal på samme tog, men er ennå ikke fremme,

og som om de ikke hadde dårlig tid fra før,

velger de å hjelpe en familie med barnevogn av toget.

-Vi tar med denne ut? -Ja, og denne.

-Tusen takk. -Bare hyggelig.

-Det blir 100 euro. -Unnskyld?

-100 euro? -Jeg snakker ikke engelsk.

Ok.

-Hvor gammel er du? -Hun ble fem i dag. Hun har bursdag.

-Gratulerer med dagen. -Takk.

Dere ser ut som en lykkelig familie nå.

Tuva Fellman kommer til å bli sjalu.

Herregud, nå savner jeg mine egne barn.

Spill et spill. Vi vet at du har stiftet en ny familie, Ronny.

Det at hun tilfeldigvis skal på samme tog som oss,

det trenger dere ikke å lure på, det er ikke tilfeldig.

Hvis ingen av de andre lagene er på dette toget,

så ligger de langt bak.

Hvis de skal ta denne løypa, da.

Enten ligger vi godt an, eller så har vi funnet en dårlig løsning.

Endelig fremme for togbytte

begynner det virkelig å haste for Markus og Ronny.

Sånn!

-Tusen takk! -Bare hyggelig.

Hvor skal vi nå?

Unnskyld? Dette toget, som skal gå nå...

Det grønne toget. Plattform 8.

-Plattform 8. -Unnskyld?

Grønt tog.

Det er et grønt tog.

Grønt tog!

Er det...

-Her skal vi. -Det var i hvert fall det han sa.

Nei.

Faen.

Det er fullt, dessverre.

Dæven, der er de. Da er det uavgjort.

Det var irriterende. Jeg sa det.

-Hei, Ronny. -Hei. To sekunder. Skal bare hjelpe.

-Ok! -De er en hel gjeng.

Yes! Vognen er inne!

Toget skulle egentlig gått.

Så, hvem er det som ligger på delt førsteplass?

Dæven døtte, der sitter den. Delt førsteplass.

Vi er på delt førsteplass, Ronny. Det føles godt.

Det er sånn det føles å ligge på førsteplass.

-Endelig får dere prøve noe nytt. -Det var deilig.

Jeg syns det var litt koselig å møte på flere.

Nei. Det var ikke koselig i det hele tatt. Nei.

Ha det! Ha en fin bursdag!

Vanskelig fyr å reise på tur med.

Plutselig har han fått seg ny familie.

Dere må legge på trist kjærlighets- musikk når hun går av toget.

Og kanskje noen bilder av at du ser ut vinduet.

Jeg savner først og fremst mine egne barn.

Et skalkeskjul.

-Si ha det. Skal du gi henne en klem? -Det går bra.

-Ha det! -Ha det!

-Du lar dette skje, altså? -Ja.

Det er ikke for sent, Ronny.

Dette er sterke filmatiske greier. Det regner ute,

-vi er i Portugal...eller Spania? -Hvilket land er vi i?

Du må rope "stop the train" når dørene lukkes.

Der er hun. Hun løper inn igjen. Siste sjanse nå.

Ha det!

Nå kommer konduktøren. Nå må du rope, Ronny. Stop the train.

Nå. Kom igjen.

Stopp toget! Stopp toget!

Første lag som ankommer Spania, like over landegrensen, er Mia og Linni.

-Det var deilig. -Det gikk jo som smurt.

-Og vi fikk sovet for en gangs skyld. -Hjernen min er helt nullstilt.

Vi er i Spania, så nå kan vi ikke si "obrigado" mer.

Nå er det "gracias".

Badajoz.

-Dere får ha lykke til videre. -Dere også. God etappe.

Håper dere koser dere på aktiviteter og har det moro og fint.

-I like måte. -Vi skal ikke dra for langt ifra.

Også fremme over landegrensen,

går Lothe og Ida, samt Ronny og Markus av toget,

uten noen klar plan på hvordan de skal komme seg videre til Madrid.

-Godt å komme til Syden. -Deilig. Her var det varmt og godt.

Skal vi se om vi finner toget videre, da.

Der står det et tog.

Det er nok det togselskapet vi skal reise med.

-Hvor skal det toget, tror du? -Nei, det... Skal vi se?

Skal jeg spørre hvor det skal?

-Hvor skal du? -Har dere billett?

-Kan vi kjøpe om bord? -Billett?

Kan vi kjøpe nå? Betale nå?

Kunne vi kjøpe om bord? Perfekt.

-Vær så god. -Takk.

Etter enorm flaks viser det seg at toget som sto på utsiden

går hele veien til Madrid.

Vi har bokstavelig talt gått fra tog til tog.

Og dette toget visste vi ikke... Der var du voldsomt proaktiv

-og klar for å komme om bord. -Jeg tenkte sånn:

"Tenk hvis det er det eneste, og det går nå."

I dag har vi reist godt, Neby.

-Vi starter ofte ganske sterkt. -Så faller vi av.

Så får vi se hvordan denne Madrid-løypa blir.

Kanskje vi får billigere hotell om vi ikke bor i Madrid,

-men i en by i nærheten. -Jeg tenker at det er kjempebra.

Lothe og Ida står fortsatt fast på togstasjonen.

De oppdaget ikke Madrid-toget og har funnet ut

at de bør komme seg til Cacéres før dagen er omme.

Vi står og venter på en taxi.

Vet ikke om taxien kommer, egentlig.

Så vi får se hva som skjer.

Bekymringen for budsjettet kommer når de ser seg nødt til å ta en taxi.

Nei, pengene flyr jo.

Du har ikke lyst til å haike, da?

-Vi vet ikke hvilken vei vi skal. -Vi vet jo navnet.

-Nei, vi må ta den taxien, Ida. -Hva om den ikke kommer?

Den kommer.

Taxien blir nok svindyr.

Men vi har bestemt oss, så vi får bare stå for det, tenker jeg.

Der kommer taxien.

Snudde han?

-Nei. -Fy faen.

Kjempefint.

Det kommer en taxi der, da.

Adios.

Nå ble det dyr taxi også, da.

120 euro skal han ha.

Skulle ikke vært mulig.

Nei, vi vil jo prøve å spare så mye penger som mulig,

men så er vi òg enige om hva vi skal gjøre,

og da går pengene ganske fort ut vinduet.

Jeg ser ingen annen måte vi kunne brukt pengene på heller,

for å komme oss fortest mulig fram.

Med buss hadde det tatt mye lenger tid.

Etter en lang, dyr og kronglete tur, alt for å komme seg til Cáseres,

hvor også Linni og Mia befinner seg.

Jentene har hatt en litt mer behagelig reisedag.

-Så da har vi brukt... Hva står det? -11,62.

58,62 euro har vi brukt, da.

Jeg syns dagen har gått som smurt.

Absolutt. Begge fikk hvilt litt på bussen også.

Det er som å bli et nytt menneske

når man har fått en sånn siesta, som de tar her i Spania også.

Fy faen.

I Cáceres sjekker Lothe og Ida inn på hotell for kvelden.

Det gjør også Sindre og Clas, som er i Mérida.

-65. -65?

55? 65?

Ja, ja, det er jo ikke...

Da er det bare å finne veien til hostal la embajada.

Like utenfor Madrid går Markus og Ronny av toget.

De har blitt tipset om et billig hostel hvor de skal tilbringe natten.

-Det skulle være her et sted. -Ja, skal vi se.

Der er det. Hostal la Embajada.

-Her? -Yes.

-Skal du ikke si "her var det fint"? -Jeg syns det var helt greit.

Kommunal estetikk av ypperste sort.

-Og da var det... -2F.

-Dette er... -Det er egen do.

Ja, helt topp.

Da har vi altså klart å innlosjere oss på et hostel i...

-En time fra Madrid. -Det er topp.

Her skal bygge og bo i noen timer.

-Sover vi ikke helt greit her? -Jo, det blir lakenpose,

men det blir topp. Vi har toalett, vi har dusj,

og viktigst av alt, Ronny? Vi har hverandre.

Det har vi. Vi har hverandre.

-Godt med en dusj? -Det var deilig.

Ny dag.

Det ble vanskelig for flere lag å komme seg til Madrid i går,

så de prøver igjen i dag.

I Merida i Spania finner vi Clas og Sindre.

De har funnet en buss som går direkte til hovedstaden.

Jeg kjøpte to bussbilletter.

Nå skal vi til Madrid, forhåpentligvis.

-Hva kosta det? -34.

-Per person? -Ja.

Mens de venter på bussen, finregner de på budsjettet.

Vi er på euro 265 i pluss, og så gikk vi litt i minus i går.

Vi har ikke så mye å gå på.

Jeg vet ikke hvordan vi skulle spart noe mer.

Vi har jo vært ganske flinke.

Vi føler at vi har en ganske god oversikt akkurat nå.

-Det er den. -Der har vi den. Badajoz-Madrid.

Vi kommer til Madrid nå,

og med mindre vi ryker på noen store smeller på denne bussen,

så får vi gjort en jobb i Madrid. Da tjener vi litt penger.

Så får vi se om vi er på skjema, eller om vi er langt bak.

Sindre og Clas har kommet seg på bussen og er på vei til Madrid.

Kan vi få to bussbilletter til Madrid?

Takk.

-Madrid! -Nå skal vi til Madrid!

Det har også Linni og Mia og Lothe og Ida.

Vanskelig å se hva vi kunne gjort annerledes i går.

Vi kunne kanskje tatt en buss, muligens, men...

Vi ble stående og jabbe på spansk, og ikke får vi taxi, og...

-Ja. -Vi gjorde så godt vi kunne.

-Vi kom dit vi skulle. -Og vi kjøpte billett.

Dette var det eneste toget vi kunne tatt,

ellers hadde vi vært ute å kjøre.

Da hadde vi ikke kommet fram den dagen vi skal komme fram.

Lothe og Ida kjenner på den høye pengebruken

og har funnet ut at de er nødt til å ta seg jobb videre på veien.

Nå skal vi først til Madrid.

Derfra skal vi ta et nytt tog til Zaragoza.

-Zaragoza. -Så skal vi dykke.

Men før vi reiser på jobb, må vi finne et hotell.

Ja.

Markus og Ronny befinner seg allerede i Madrid.

De har planer om å nyte dagen og unne seg litt luksus.

Det er deilig. Skål, min venn. I dag skal vi på vinsmaking.

I dag er det vinsmaking-torsdag.

Vinsmaking-torsdag!

Det er lett å få Markus gira.

Ronny er så god på å overbevise om at hyggen er det lure valget.

Adios.

Nå begynner det å bli selmodus...

Vinsmaking-torsdag!

Ronny er jo Norges største gladlaks.

Han er glad i kos, for nettopp kosen.

-To karer som gleder seg. -Vi gleder oss, ja.

Det blir vinsmaking-torsdag på gutta boys.

Skal til Rioja-regionen og drikke vin.

Jeg håper man får tid til å sette seg ned og ta en kopp kaffe innimellom.

At vi finner det lille smutthullet til å gjøre det.

At det ikke er evig rushing.

Det er herlig. Ronny er positiv til det meste her i verden,

men når han virkelig gleder seg, eksploderer begeret.

Ja, da... Nå er det altså så mye glede i min sjel.

Skal vi inn her? For et flott tog.

Ganske vanlig tog, Ronny.

-Vi er glade og fornøyde nå. -Jeg tror dette blir en drømmedag.

Vi har litt ulik optimisme, men når Ronny sier at det går bra,

så kjøper jeg det alltid.

Jeg har fått deg med på så mange dårlige valg.

Og det er en styrke, men også en svakhet om vi skal komme først i mål.

Lothe og Ida er fremme i Madrid for å ta toget videre til arbeid.

Kjempespennende.

Ja da. Det var så kjekt å ta tog.

Hipp hurra.

Håper det blir en stund til.

Jobben er i Zaragoza, en 320 kilometers reise fra Madrid.

Skal vi greie dette, må vi ta hurtigtog.

Du har ikke kjangs til å greie noe med buss.

Vi kom jo faen ikke inn samme dag.

-Oi, det var dyrt. -Ikke så verst.

130 euro for én person? Det er over 3000 kroner.

Bare betal, Ida. Gi faen i det.

Uten å være klar over det har Lothe og Ida nettopp brukt 270 euro

på 1. klassebilletter på toget på vei til Madrid.

"Solo Exclusive", står det.

Vi sitter her på 1. klasse. Det var veldig unødvendig for vår del.

Hvis du bare skal på ferie, er dette bare tull.

Det er i hvert fall tull nå i dag.

-Blir det noe mat nå? -Ja, nå blir det mat.

Vi hadde flaks i går og i dag.

Til sammen har vi vært på perrong eller utenfor tog

til sammen kanskje tre kvarter av reisetiden vår.

-Det er veldig deilig. -Det begynner å bli en liten trend.

Vi har det stort sett ganske smooth i starten,

rå rakner det på slutten.

Vi er en slags omvendt Petter Nordthug,

som går knallhardt ut og mister det helt på tampen.

Så vi får se hvordan det går. Nå stopper vi jo opp i dag.

Vi burde dratt til San Sebastian,

hvis vi skulle vært helt sånn reisestrategiske.

Så det kommer til å knirke litt mot slutten,

men fram mot vinsmaking-torsdagens høydepunkt,

så går det smooth så langt.

Vi bare nyter at det går smooth så langt. Det er det viktigste.

I Madrid har Clas og Sindre funnet seg en jobb.

Nå nærmer vi oss...

Tukolini. Der er han.

Hallo!

De skal vaske tuk-tuker som har blitt brukt på sightseeing-turer i byen.

Jeg er utdannet innen business og økonomi.

Men å kjøre rundt i Madrid er verdens beste jobb.

Det skal bli så blankt at jeg kan se meg selv i speilet.

Sånn, ja. Bra.

Mia og Linni skal også ta en jobb i Madrid.

De skal arbeide på en churros-restaurant

Churros er noe av det beste som fins.

Sånn deigete, sprø blanding av... Hva skal jeg si?

En vaffel, på en måte, som du dypper i sjokolade.

Sinnssykt digg.

-Burros? Var det det? -Churros.

-Churros. -Ja, ja.

Når vi har lagd dem, så blir det vel burros.

-Hallo. Linni. -Fabio.

-Hallo, Fabio. Mia. -Hyggelig å treffe dere.

Ja, perfekt.

Her skal de servere og rydde opp etter gjestene.

De skal ha to sjokolade og to porsjoner churros. Ok?

-Ok, to sjokolade... -Og to porsjoner churros.

-Dos chokolates, dos de churros. -Dos chokolates, dos churros.

Dos de churros.

To churros og to sjokolade, takk.

-Husker du hvilket bord det er, Mia? -Ja, det er de.

Vil du ta av, da. Hvis du tar av... Sånn.

Vær så god.

Håper det smaker.

Er dere ferdig? Ja?

Du skal ta alt det, ja.

Smakte det godt? Var det vakkert?

-Og så tørke? Skal jeg gjøre det nå? -Jeg går og leverer, du tørker.

-Ferdig? -Ja.

Er dette greit? Ja.

Voilà!

I Zaragoza er Lothe og Ida på jakt etter et sted å bo

før de skal komme seg videre til arbeidet.

Bra jeg tok på meg vanntette sko.

Det var ikke meldt så fint vær som vi trodde.

Jeg trodde det var meldt sol i dag.

Ja, ja, det er vestlandsvær.

Slipper sol og soleksem og dritt og lort.

Det er jo helt fantastisk.

Dette kan vi iallfall ikke gjøre noe med.

Der er det et hotell.

-Er det over 40, så sier vi... -Hei.

Hallo. Hvor mye koster det for ett rom med to senger?

57 euro.

-Er det mulig å få noe billigere? -Nei.

Ok. Betaler vi nå?

Greit å bare gjøre det nå.

Det var bra vi fant et hotell som ikke var så altfor dyrt.

Selv om det var dyrere enn vi hadde planlagt.

Det er mye bedre enn da vi var i Lisboa.

-Bra rom dette, da. -Ja.

Vi har i hvert fall hatt verre.

Det vi hadde i Tanger var jo shabby.

Det vi hadde i natt også, for den saks skyld.

Ja, ja, Vi har jo hver vår seng.

Jeg skal på do. Gå ut.

Nei, det orker jeg ikke. Jeg orker ikke å løpe rundt som en dust.

Jeg koster litt, og så skal jeg plukke et papir fra blomsterbedet...

La meg vise deg.

Der nede, ok? Hold... Nei, her borte.

Han trodde jeg holdt den kosten til pynt og plukka oppi.

-Bedre, ikke sant? -Ok. Perfekt.

Herregud, Mia. Han lærte meg å koste, liksom.

-"Jeg tror ikke hun har kosta før." -Sa han det?

Ja, han sa det. Så sprang han ned til...

Er det sant? Ja, ja. Han lærte meg en veldig bra teknikk, da.

Må holde litt lenger ned på kosten,

for det er bedre for ryggen.

Ok, vi lærte noe, da.

Nå smaker vi med sjokolade. Fy søren, de var gode.

-Det var helt fantastisk. -Se på deg, da.

Nesa di, Mia.

-Du har sjokolade på nesa. -Har jeg det?

I tillegg til deilige churros og nyttig lærdom,

får de også betalt for strevet.

Takk for arbeidet deres. Tusen takk.

-Og disse er... -Gode, ikke sant?

Fantastisk!

Dette er en av de beste jobbene jeg har hatt i mitt liv.

For å være helt ærlig.

Mia. Churros, spenn... Altså...

Puppen og Lillemor did it again!

Jeg må sjekke om jeg kan speile meg. Ja. Bra jobbet.

Perfekt. Tusen takk.

-Rock 'n' roll. Velkommen til Madrid. -Takk.

I Madrid får Clas og Sindre en ekstra belønning for arbeidet deres.

De får nemlig en gratis sightseeingtur i Spanias hovedstad.

Om vinteren er én grad kaldt for oss.

Det er ikke minus 84 000, som i Norge.

Jeg har vært heldig og fått reist veldig mye,

men det er stort sett det samme jeg ser,

og det er hoppbakker, hotellrom og flyplasser.

Det blir fint å se noe mer enn det.

Å reise sammen med Sindre er jo kjempehyggelig.

Jeg har jo gjennom hele Sindres liv prioritert jobb veldig høyt,

så det har gått foran mye. Dessverre.

Det har vært mye tapt tid, som vi på en måte...

Vi har ikke fått gjort opp helt dette her.

Klare for å nyte vin fra distriktet, er Markus og Ronny,

som er fremme i byen Burgos.

-Ah, Burgos. -Burgos!

Er det sånn det ser ut.

Skal vi komme oss på vinsmaking? Er du klar?

-Veldig klar. -Jeg også. Jeg er så gira.

Vinsmaking-torsdag, nam-nam.

På tide at vi unner oss noen hellige dråper.

Er det inn her?

Yes. Oi.

Da går vi inn.

Hallo, hallo.

Hallo.

-Markus. Hvordan står det til? -Hyggelig å møte dere.

Veldig frisk og fruktig.

-Tempranillo. -Tempranillo-drue.

-Den var veldig god. -Takk.

-Veldig godt. -Takk.

Denne lukter helt annerledes.

Den har en friskere karakter, men den er også veldig god.

Nå koser jeg meg så innmari.

I to dager har vi bare sittet på tog.

Jeg har gledet meg sånn til å komme fram til vinsmakingen,

-og så var det så hyggelig. -Nam-nam.

Hvilken dag er det i dag, Ronny?

Markus Neby, i dag er det vinsmaking-torsdag.

-Nam-nam. -For en glede.

Jeg sier bare at dette er en glede. Takk for at vi fikk komme i dag.

Så viser det seg, som det ofte gjør på vinsmaking,

at når du tror det nærmer seg slutten, så kommer det mer.

Vil dere smake på litt mer vin, eller er dere forsynt?

-Vi smaker gjerne på mer. -Ok.

Jeg har det så fint på tur med Markus.

Også er jeg takknemlig for at jeg og Markus er litt sånn at...

Hvis det var en omvei å ta vinsmaking,

så er det den beste omveien vi har tatt hittil i denne konkurransen.

Hei, hei.

-Ida. -Velkommen.

Lothe. Hei.

-Er dere klare? -Ja.

Lothe og Ida er fremme ved akvariet,

hvor de skal dykke for å vaske akvariet fra innsiden.

-Oi. -Faen, så stor den var.

Hun sa at de kunne bite også.

Hvis vi tok på dem. Den store der er den du skal dykke med.

-Vi skal dykke med. -Ja.

Den er ikke farlig. Det er en halvdau sjøku.

-De spiser ikke fisk, Ida... -De spiser mennesker.

Det er greit å dykke med fisker, men når de er større enn meg,

så blir jeg jo litt bekymra.

De er litt større enn jeg trodde. Jeg så for meg en liten Nemo, men...

-Det var ikke det. -De er like store som krokodillene.

Ja, jeg så det.

-Det er muller. De er jo snille. -Jeg håper det.

Helt til de biter.

Helt fra vi startet på første etappe, går det veldig i ett.

Man må hele tiden tenke hvordan man skal komme seg fram fortest mulig.

Men da vi måtte dykke, kunne vi ikke tenke på det.

Da har man andre ting å tenke på.

Er alt i orden?

Trykk på den.

Flott. Er alt i orden? Fantastisk.

Å dykke er noe som har vært en liten utfordring for meg tidligere.

Med vann og sånt.

Jeg tror ikke jeg ville reist med noen andre enn pappa,

for han er ganske rolig selv. Da holder jeg meg også ganske rolig.

Det var veldig spennende å dykke for første gang.

Fikk mestringsfølelse av det.

Du la ikke så veldig merke til at de fiskene var der, egentlig.

De bare var der.

Å plutselig være nede på åtte meters dyp, er jo ganske sykt, syns jeg.

Det var noe nytt.

Det var veldig kjekt, egentlig.

Og så vasket vi jo. Det gikk en del tid på det.

Det var vanskelig å få med seg hvor skitne vinduene var før vi starta,

men det så ut som det gikk vekk, den tangen som var på dem.

De ble vel litt renere.

Jeg vet ikke hvordan det var for de som sto utenfor og så på,

men vi prøvde i hvert fall.

-Tusen takk. -Takk.

Tusen takk.

Å dykke, og at jeg fikk skryt i tillegg, var veldig kjekt.

-Det var bra. -Ja, det var gøy.

Det var bare veldig kaldt.

Det betyr jo masse å være sammen med Ida.

Jeg lærer henne å kjenne mye bedre.

-Kom deg inn i dusjen. -Ja, dette var veldig kaldt.

Hun er mye sterkere, både psykisk og fysisk, enn jeg trodde.

Hun er beinhard.

Når du har det i deg, kan du gjøre hva du vil i verden.

-Takk for et fint bad. -Takk.

Veldig bra jobbet. Dere er kjempegode dykkere

og dyrepassere, og jeg har betalingen deres.

-Vær så god. -Takk.

-Og en gave til dere. -Takk!

Skal vi åpne den nå?

-Å, tusen takk! -Vær så god.

En liten suvenir. Så gøy.

Lykke til videre. Veldig bra jobbet.

Tusen takk.

-Så koselig. -Ja, du samler jo på sånt.

Ja. Det var gøy.

Vi har tjent inn litt, så det hjelper jo litt på. Men...

-Vi ligger fortsatt en del over, da. -Vi gjør det.

Dagen nærmer seg slutten,

og i Madrid skal Linni og Mia tilbringe natten på et hostel.

Vi har kun et dobbeltrom med delt bad.

-Hvor mye koster det? -Prisen for én natt er 100 euro.

Vi ble fortalt at det kostet 40 euro.

40 euro er for delt rom.

Ja, vi skal dele.

Nei, jeg mener å dele rom med andre mennesker. Dette er et hostel.

Ikke interessert i å sove med masse ukjente mennesker.

Det føles ikke trygt eller bra, og da kommer jeg ikke til å få sove,

og det går ut over resten av reisen.

Det billigste er å bo på et tolvmannsrom.

Det skjer ikke.

Så du kan ikke... gjøre det litt billigere for oss?

-Den billigste prisen er 95. -95...

-Da fikk vi fem... -Alt hjelper.

Jeg bare tenker at det å komme seg til en storby,

er kanskje det verste man kan gjøre. for det er altfor dyrt

for det budsjettet som vi har.

Hvilket betyr at det vi sparte inn i går, i hvert fall ryker i dag.

Her skal vi få være.

-Her var det stort. -Her var det stort.

Og hyggelig. Herregud.

-Her henger det Nike-sokker utenfor. -Det er jo hostel.

Men dette var ikke så galt.

Vi trenger jo bare en seng og en do.

-Takk. -Takk.

Takk.

-Se her. -Dessert, ja.

Hver vår milkshake, og så hadde vi litt lommerusk til en sånn her også.

Smak på den.

Den var jævlig god.

Bare spis. Vi kvitta oss med litt lommerusk.

-Nydelig. -Den var dritgod.

Jeg har lyst til å være med på denne turen først og fremst for å få

knyttet litt mer bånd til pappa.

Vi var alltid veldig gode venner da jeg var yngre.

Jeg setter veldig pris på at vi får oppleve dette sammen, Sindre.

Jeg gjør også det, pappa.

Pappa har alltid vist interesse for mine interesser.

Han har alltid hatt lyst til å ta del i de tingene jeg drev med.

Det ble litt vanskelig å slippe pappa

inn i livet da jeg begynte å ruse meg også.

Det var ikke et verdig liv engang. Ingen skal ha det sånn.

Ingenting er vondere enn å se de du er mest glad i ikke ha det bra.

Jeg vet det. Jeg har blitt observant på sånt selv nå.

Nå som jeg har klart å...

Blitt i stand til å bygge nære relasjoner igjen.

Jeg begynte å ruse meg på fest, og syntes det var kult.

Hadde det veldig gøy, og trodde jeg skulle klare å kontrollere det,

sånn at det ikke ble ille, og...

Den største tabben du gjør, er å tro:

"Jeg er så sterk og oppegående at dette skal jeg klare å kontrollere."

Det gikk så langt at jeg rusa meg til en hjertestans.

Da ble jeg sendt på Ahus, og så...

Lagt i respirator, og så krysset de fingrene.

-Jeg skal ikke gå noen steder. -Nei, ikke gjør det. Ikke nå lenger.

Pappa var helt i tårer. Han var helt knust.

Jeg tror han sa: "Hva har jeg gjort galt? Hvordan..."

"Hvordan har dette skjedd?"

Han var veldig på det at nå har han svikta som pappa.

Du har vært mye ute og reist,

men du har vært en jævlig god pappa selv om du har reist.

Det er hyggelig å høre, Sindre. Veldig hyggelig.

Du har jo vært en jævlig bra pappa.

Jeg kan sikkert ikke helt forstå det han har gått gjennom.

Bekymringen av å være vitne til det som skjedde i livet mitt,

og hvor maktesløs han var, for det hadde ikke noe med ham å gjøre.

Selv om han kanskje tror det, så er ikke det sant.

Jeg prøver å si det til ham nå også.

Jeg hadde mye annet jeg styra med, så ikke tenk på det.

Jeg vet at du tenker på det uansett, men...

Det hjelper jo å prate om det.

Det er mye som blir greiere når man sier det høyt.

Når du har opplevd at det viktigste her i livet

har vært i helvete og fått lov til å komme tilbake, da...

Da blir man kanskje flinkere til å sette pris på ting.

Du kan jo også se at det går bra.

Det hadde ikke gjort det for to år siden.

Nei.

Det hadde ikke gått an å gjøre noe lignende da.

Det er litt rart å tenke på at jeg lot det gå så langt, fordi...

Jeg har hatt alle forutsetninger til å ha et fint liv.

Ikke at jeg har mistet muligheten til det. Jeg har jo fortsatt det, men...

Det var ingenting som tilsa at det skulle gå sånn,

og så gikk det likevel så galt.

Jeg skammer meg mye når jeg tenker over det.

Du vet det jo, men vi er veldig stolte av deg.

-Veldig glad for å ha deg her. -Jeg er også veldig glad for at...

Det fineste man kan si til meg nå, er at man er stolt av meg,

for nå klarer jeg å tro litt på det. Det så jeg ingen grunn til før.

Jeg blir jo litt følsom av det.

Og jeg vet at pappa blir det. Det er vanskelig for ham å snakke om det.

Du kommer aldri til å slutte å være gutten vår, så det... Nei.

At Sindre er her, og har blitt den gutten han er nå,

er jo så stort for meg.

Når jeg da får denne unike muligheten til å...

Ja... Ta igjen en del dager, i hvert fall.

Da har kameracrewet tatt kvelden.

Men vi har ikke gitt oss.

Vi har fått mat, og vi har kjøpt en flaske vin fra budsjettet vårt.

18 euro, 180 kroner. Det var det verdt.

Vi går i kraftig underskudd i dag. Ligger an til 800 kroner minus.

Men vi har ytt såpass mye at det er på tide at vi også nyter.

-Selv om... Ja, den der. -18 euro.

Det var godt, da.

-Neby, for en glede. -For en glede. Skål, min venn.

-Hvor kjøper vi billett? -På nettet eller noe sånt.

-Den kan du bære. -Jeg går ikke med nett.

Vi gikk på en liten smell i går.

Nei, nei.

Kom igjen. Dette gidder vi ikke.

-Faen i helvetes faen. -Hæ?