Original subtitles

Å reise verden rundt har aldri vært raskere eller enklere.

Men hva om vi droppet flyturen og heller reiste til lands og til vanns?

-Hvor tror du dette toget går? -Til helvete.

Hadde det gitt oss en rikere reiseopplevelse?

Fire par har blitt utfordret til å bli med på et 6000 km langt kappløp.

Let's go!

Gjennom sju etapper skal de ta seg fra Marrakech til Verdens ende.

-Maks tempo! -Kjør!

Tenk alt det fine vi skal oppleve.

La spillet begynne.

Hva i helvete er det vi skal gjennom?

Uten mobiltelefon, og kun utstyrt med kart...

Skulle hatt et mindre kart.

...og med et begrenset budsjett...

-Vi holder på å dø av sult. -Vi er tomme for penger.

...må deltakerne ta seg jobber underveis...

-Du får vaske gulvet. -Nei, faen.

...om de skal komme seg hele veien til mål.

-Bra jobba. -Det mener du ikke, Martin.

Vi er så jævlig fucked.

Gjennom ukjent terreng

opplever de spennende kulturer på en måte de sent vil glemme.

Linni, ikke stå sånn med rumpa! Det kan misforstås!

Og en unik mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og reisepartneren.

-Du overkjører meg hver gang. -Nei, gjør jeg det?

Nå er jeg så forbanna!

Du kan ikke hjelpe dem!

Vi skal vinne.

Rotter, altså!

-Hva er det viktigste vi har? -Hverandre.

Fucking shit!

Nei, nei, nei!

Men for å vinne må de stå i utfordrende situasjoner.

Vi har blitt rana.

Helt tilbakestående.

-Hjelp! Hallo? -Pappa?

Dette er Først til verdens ende.

Da gønner vi på. Ses i Sintra, hvor nå enn det er.

På andre etappe skal parene komme seg fra Cádiz i Spania

-til Sintra i Portugal. -Vi må bare løpe.

Flere av lagene har allerede møtt på utfordringer.

Faen i helvete! Nei...

Der gikk den, Linni.

Markus har vært så mye på do i natt. Jeg får vondt av ham.

Halvveis på etappen er Lothe og Ida nærmest sjekkpunkt.

De er nå i Lisboa.

Ronny og Markus har kommet seg til Faro.

Clas og Sindre er på vei til Ayamonte,

mens Linni og Mia er i Sevilla og prøver å finne transport til Lisboa.

-Vi skal til Lisboa. -Neste buss går klokka tre.

-Klokka tre? -Ja.

FlexiBuss. FlixBus. Ja...

-Det er tre timer rett i dass. -Det går en FlixBus klokka ett.

Etappen har bydd på en rekke utfordringer for Mia og Linni.

Planen er å komme videre til Lisboa, men det går ingen tog,

og første buss går ikke før om flere timer.

I tillegg må billetter kjøpes online.

Dagen startet lovende, men har nå tatt en ny retning.

Det er bare buss som går.

Men hvis vi kommer oss på den FlixBus,

så kommer vi oss til Lisboa. Det er det viktigste. Ikke sant?

Det er bare så kjedelig. Man legger planer, og så blir det ikke noe av.

Ja, jeg vet det.

Mia og Linni har ennå ikke funnet beste reiserute videre.

Ronny og Markus er derimot omsider klare for å forlate Faro

og sette kursen mot hestegården i Sines, hvor de skal overnatte.

Blir nesten søvnig og chill av denne dagen. Deilig, det.

Var ikke det fornuftig når du har så ruglete mage?

-Trenger ikke nevne det. -Skal jeg ikke prate om magen din?

Den er i gang nå. Jeg skulle ikke klage noe om den.

Vi må bare få deg back on the horse, bokstavelig talt.

Back to the horse.

Her går man over togsporene for å komme til de andre linjene.

-Vil du prøve den? -Jeg har litt lyst, faktisk.

Kommer det noen tog? Ingen tog.

Oi, du er gal.

-Jeg vil også prøve, Ronny. -Kom over, Neby.

Velkommen! Kan vi gå over her? Nei, her kan vi ikke gå.

-Ok. Klar, ferdig... -Førstemann.

Førstemann i mål på den andre siden.

-Hvor tror du dette toget går? -Til helvete.

-Oi, Ronny. -Kommer det et tog?

Fort deg, det kommer et tog.

Dette var spennende. Så gøy å få lov til å gå over togskinnene.

Det var helt rått. Dritbra.

Portugal byr på litt av hvert, men dette hadde jeg ikke forventa.

Se her. Det er flere som digger det. Det er bare å gå over på valgt måte.

Akkurat det han trengte i dag. En energiinnsprøytning.

-Se der, ja. Koser du deg, Ronny? -Ja.

Jeg er jo litt fascinert av tog. Vi hadde ikke sånt i oppveksten.

Tog var et mytisk produkt for meg i hele oppveksten.

-Mytisk? -Det synes jeg.

-Jeg er fortsatt begeistret for tog. -Togentusiast.

Ja, så jeg gleder meg på ekte til å prøve et portugisisk tog.

Håper vi skal prøve tog i alle land vi er innom.

Jeg også.

Oi. Jeg satte meg fast i døra.

Og så skal vi kjøre til der hesten bor.

Fra tog til hest. Fra et transportmiddel til et annet.

Clas og Sindre har ankommet Ayamonte, helt på grensen til Portugal.

Her skal de overnatte gratis hos Gerd og Åge,

som er venner av Clas fra tiden hans som sportssjef for hopplandslaget.

En liten sightseeingrunde også.

Ja, vi har jo nesten sett hele kysten.

-I hvert fall halve. -Ja.

-Er alt det deres? -Ja.

-Vi er veldig fornøyde med det. -Det kan jeg skjønne.

Her var det helt rått.

Vi pleier å ha døra åpen så katten kan gå ut og inn.

Dette var fantastisk.

Det må jeg si. Utrolig fint område.

Og ikke minst et veldig spesielt og fint hus.

Har vi tenkt på hva vi gjør i morgen?

Vi har vel en ørliten plan.

-Jeg tenker at jeg kan kjøre dere. -Til togstasjonen?

-Nei, litt lenger enn til stasjonen. -Hvor da?

-Skal dere ikke til Sintra? -Er ikke det jævlig langt?

Det er jo ikke langt. Du hører hvor jeg kommer fra.

Det er naboen.

Det fins en gud!

Da tror jeg det blir vanskelig å slå oss.

Jeg har kun ett problem. Min mann skal ikke være med,

for han skal til frisøren i morgen.

-Ok, så vi må... -Ja.

Veldig sjenerøst. Da får vi jo...

...bidra med det vi kan bidra med.

-Vaske huset, gjøre rent og... -Tror du ikke jeg har vasket huset?

Beklager!

Tror du ikke jeg vasket huset før dere skulle komme?

Jeg har en jobb som jeg gruer meg til å gjøre selv,

og som jeg vet at Åge ikke kan gjøre. Vet du hva det er?

Det er å ta en stige og gå opp og sjekke

at alle takrennene er tomme for drit.

Ja. Det skal vi få gjort.

Det trenger jeg hjelp til.

Mens Clas og Sindre ser ut til å ha tidenes medvind,

sitter Mia og Linni fremdeles fast i Sevilla.

Det er flere timer til neste buss går,

og de må få tak i billetter, som kun kan kjøpes online.

-Hallo. -Kan vi sitte her?

Han kan hjelpe oss, vet du.

Tusen takk. Kan vi spørre deg om noe?

Vi skal ta bussen til Lisboa klokka ett.

og vi kan ikke bruke telefon til å bestille billetter.

Har du en mobil?

-Dere kan ikke betale på bussen? -Nei.

Vi må bestille online.

Vi skal reise med FlixBus, og så betaler vi deg kontant.

Tusen takk, sir. Så snill du er.

Vi håper det går på første forsøk. Vi må ikke jinxe det.

-Dere skal til Lisboa? -Ja.

Hvilken stasjon? Det er to.

Oriente eller Sete Rios?

Ash, som vi møtte...

Han satte seg med oss, hadde tålmodighet, hadde tid,

og han følte at han var på reise med oss da han hjalp oss.

-Da var det i orden. -Takk!

Tusen takk!

-Ok. God tur. -Takk.

Så sant jeg og Linni kommer til Lisboa i kveld, som vi gjør,

så har vi alle muligheter til å være først ved sjekkpunkt.

Endelig går ting veien for Mia og Linni.

Ash hjelper dem også med å booke et hotell for natten.

Du er dagens helt.

Han må få instagrammene våre.

-Det vi kan gi tilbake, er at... -Plage ham i hjel?

Nei, men så han kan se hvem vi er og følge våre liv.

Det er sant. Selvfølgelig.

Ja. For ham er dette et eventyr, vet du.

Herregud, du har spart oss for så mye tid!

Dere må fortelle meg om dere vinner konkurransen.

Ja, vi sender deg en melding.

-Du har vært fantastisk. -Vår nye venn.

Vår nye venn Ash.

Tusen takk.

Men vi må ha navnet på hotellet. Og adressen.

-Ja, det må vi jo. -Herregud.

Akkurat nå har jeg troen på at vi kan få en førsteplass,

men jeg er evig optimist, da.

Men det hadde vært så gøy, og vi hadde blitt så motivert!

-Vi må kose oss på bussen. -Ja, vi tar en sånn.

Vi skal kose oss på bussen.

-Den er alkoholfri. -Alkoholfri? Nei, det gidder vi ikke.

-Hva er vitsen da? -Takk for at du sa fra om det.

Da må vi ta de store der.

-Og vann. -Alkohol.

Og vann, ja. Alkohol.

Jippi!

For mange liv siden har jeg jo reist sånn som dette.

Jeg har vært på backpacking da det ikke var mobiltelefoner.

-Ja, nettopp! -Ikke sant?

Havnet i byer og landsbyer uten å forstå hvor vi er og...

Løpt ut fra hoteller fordi det så nifst ut.

-Du er jo så erfaren. Herlighet. -Men det er så lenge siden.

Men det gikk bra. Dette takler vi. Nå får jeg enda mer troen,

hvis du har vært på backpackingtur.

12,30.

-Takk. Ha det bra. -Takk.

Tenk før kompass ble oppfunnet, og før man hadde fått laget kartene.

De kom seg fra A til Å da også.

Det var vel steinalderfolket.

Nå er vi på vei til Lisboa!

Clas og Sindre gjør noen arbeidsoppgaver hos Gerd og Åge

som takk for husly og tilbud om å bli kjørt til neste sjekkpunkt.

-Du har ikke hagehansker, Gerd? -Jo da, det har jeg.

Og jeg har fått forbud om å kjøre til Sintra.

-Å ja. -For Åge skal til frisøren åkkesom.

Og han må ha den store bilen.

Og da går toget 07.29

fra Tunes.

-Vi kjører dere dit. -Suverent.

-Helt nydelig. -Helt nydelig, faktisk.

Hadde dere kommet noen dager før, så hadde jeg kjørt.

Men nå skal vi komme oss av gårde,

for vi skal ned til Pablo og spise tradisjonell portugisisk mat.

Det er sånt man spiser en gang i uka når det er sesong for det,

og det er sardiner.

-Det blir godt. Vi gleder oss. -Bra. Da stikker vi.

Clas og Sindre skal spise middag hos avokadobonden Paulo.

Kjennes ganske hard ut. De er store.

Det skal serveres sardiner, som er særdeles viktig

for fiskeindustrien i søreuropeiske land.

Fisken har blitt et tradisjonelt symbol på portugisisk matkultur.

Det blir noen forskjellige matopplevelser, Sindre.

Veldig god mat.

Jeg har aldri smakt sardiner før, men det var veldig godt.

-Dette har vi ikke spist i Mjøndalen. -Nei.

Jeg syns vi er ekstremt heldige, Sindre.

Å bli tatt imot slik, er jo veldig spesielt.

Ser bra ut dette, Gerd. Jeg har klart å renske den veldig bra.

Vi kunne med fordel, sånn race-messig, vært nærmere Lisboa nå.

Opplevelsesmessig er jeg usikker på om vi ligger etter noen andre.

I Lisboa er Lothe og Ida nødt til å finne et sted å overnatte.

-Vi går opp på hotellet der. -Det er midt i byen.

-Det er sikkert kjempedyrt. -Hva skal vi gjøre da?

Ja vel. Hvis du vil det.

Hei. Ett rom med to senger.

Vår beste pris er 180 euro.

Nei, det gjør vi ikke.

180 euro?

Takk. Ha det.

-Hei. -Hallo.

Hvor mye koster ett rom for én natt?

-Vi er fullbooket i dag. -Ok, takk.

Her.

Har dere ledige rom i dag?

Det blir 169,50 euro.

-Dere har ikke noe billigere? -Det er kun det rommet som er ledig.

Jeg tror vi må ta det. Jeg har ikke mer å gå på.

-Nå ble det dyrt, altså. -Ja, men faen...

Det minker på disse lappene nedi her.

Pengene de sparte på gratis overnatting i går

ser ut til å forsvinne i en dyr hotellovernatting i Lisboa.

Mia og Linni har støtt på en uventet utfordring på vei til Lisboa.

Det er ikke lov å spise eller drikke på den seks timer lange bussturen.

På denne bussen får vi ikke lov til å spise.

-Eller drikke. -Bare vann.

Vi fikk streng beskjed av bussjåføren.

Alle sitter og spiser i skjul og...

Kunne ikke ha med Cola heller. Det var kun vann.

Og så fryser vi i hjel, for airconditionen...

Det er kaldere enn i Norge på vinteren.

Ja, vi fryser oss i hjel. Vi skulle kose oss og ta en øl.

Vi har klart å ordne hotell.

Skal feire og slappe av i seks timer på buss.

-Så er vi kriminelle hvis vi spiser. -Og vi fryser oss i hjel.

Vi hadde gledet oss til denne turen.

-Skål, Mia. -Skål.

-Blir vi kastet ut, så... -Ja. Men det var nydelig, da.

Det er så godt under teppet her.

Nei, der er politiet. Herregud.

Kanskje vi er på grensen? Nå er vi nok på grensen.

-Vi må putte de oppi posen igjen. -Stopper den?

Nå kommer det... Det er passkontroll.

Sett det skikkelig så vi ikke søler.

Så det ikke renner ned. Da må du si at du har tisset på deg.

Ja, jeg skal si det.

Tisset på meg...

Skal vi ikke vise passet? Vi sitter som skikkelig regelryttere.

"Jeg har med pass. Jeg lover."

Gud, jeg trodde han skulle kjøre... For han hadde sett oss.

-De har også spist litt. -Gurimalla. Og de har Cola der.

Ronny og Markus har ankommet havnebyen Sines i Portugal.

Byen har fantastiske strender med havgapet rett ut,

i tillegg til at byen har en unik og historisk kjerne.

Har du noensinne sett et sted som ser mer ut som akkurat det du så for deg?

Nei, det tror jeg ikke.

De får overnatte gratis på hestegården til bonden Antonio,

mot at de hjelper til med stell av hestene.

-Vil dere hilse på hestene? -Rett på sak.

Ronny og Markus settes raskt i arbeid,

men de skal også få ri på hestene som en takk for jobben.

Dette er eksotisk. Se på den ildrøde himmelen! Og vi skal mate hester.

Å, den var sulten. Nam, nam, nam.

Der var vi.

Det går kjempebra.

-Snill hest. -Det er veldig snille hester.

Hestene er fôret, og Ronny og Markus skal nå få nyte en idyllisk ridetur

inn i den portugisiske solnedgangen.

Men Ronny er skeptisk til de store dyrene.

Jeg er litt nervøs for hestene, men jeg skal prøve.

Jeg er tung, så jeg frykter at hesten vil knekke når jeg sitter på den.

Jeg tror ikke det er noe problem. Hestene er veldig sterke.

Jeg stoler på deg, Antonio, så vis meg hvordan det skal gjøres.

Her er hesten deres.

-Hun heter Alaska. -Hei, Alaska. Fin hest.

Du er en fin hest. Vil du ta på henne, Ronny?

Hallo. Her oppe?

Hallo, Alaska. Mitt navn er Ronny.

-Jeg syns du er stor. -Vi er alle store mennesker.

Ok, nå skal du komme deg opp.

-Sett foten din der. -Ok.

-Venstrefoten, ikke sant? -Ja, ok.

-Og nå må du gå opp. -Hvordan gjør jeg det?

-Hold hendene dine her og her. -Og så...

-Der. Sakte. -Ok.

Dette er bra. Oi, oi, oi!

-Beklager. -Det gikk bra.

-Hesten knakk ikke. -Nei, den virker.

-Skal jeg holde her? -Ja.

-Du er skapt for hesten. -Jeg er oppå hesten, Neby.

-Det går bra. Kan vi gå sakte? -Nei.

-Du skal ri veldig fort. -Jeg liker ikke humoren din, Antonio.

-Nei, du skal gå sakte. -Jeg sitter på en hest, Antonio.

Bra. Perfekt.

Det føles...

Visste du hva som skulle målbinde meg, Neby?

-Har du blitt målbundet? -Kanskje dette.

Jeg klarer ikke...

Du er litt... Du kjenner at det koker litt i sjelen?

Det er så sjukt å bare ta...

Det er noe av det søteste jeg har sett.

Ok, Antonio, jeg stoler på deg.

-Ikke for mye. Ta det veldig rolig. -Ok. Sakte, sakte.

-Det var helt sykt. -Du ser ut som

en litt forvirra konge.

Ja.

Jeg rir. Nå rir vi ut igjen her, tror jeg. Vi får se.

Ja, ja. Men jeg er på hest.

Det er jo helt utrolig.

Hesten klarte seg med min vekt. Det er helt utrolig.

Dette var faktisk veldig deilig å ha gjort. Det føles veldig godt.

-Er du kurert? -Ja, kanskje litt.

Her har vi et prakteksempel. En mann som er kurert for hesteangst.

Det var to forvirra dyr som gikk rundt der.

Jeg har gått av en hest!

Du har gått på en hest, ridd og gått av en hest.

Det var helt rått. Det var kjempegøy.

Nå må du vise hvordan det skal gjøres.

Han er mer erfaren med hest.

-Lothepus hadde vært imponert nå. -Ja.

Du hadde vunnet ham over med dette.

En mann fra Norge i sin beste alder i baris på en hest i Portugal.

Idet sola går ned. Utrolig.

Ha en herlig natt, Alaska.

Takk for at du var så grei i dag. Det var en fornøyelse.

Det er ikke helt Märtha Louise-nivå.

Jeg må ta opp noe med deg.

Jeg bærer på en skam. Det er ikke sunt å bære på skam.

Palácio Nacional de Sintra?

Vi er ikke på Sintra stasjon. Faen.

Mia og Linni har endelig ankommet Lisboa.

De ligger nå likt i kappløpet med Lothe og Ida, som også er i byen.

Men etter seks timer uten mat, har frustrasjonen bygget seg opp for dem.

Ha det, bussjåfør. Du har vært helten vår.

Å ikke la folk få lov til å spise på så mange timer...

Unnskyld meg. Jævla dritt!

-Nei, Mia! -Jævla dritt!

Det hadde jeg behov for å si. Jeg har aldri opplevd maken.

Jeg er så jævlig forbanna.

Sa du det til ham? Hva sa du?

Jeg bare skjelte ham ut og sa "jævla dritt".

Hva sa han da?

Han bare sto og var en stor mann med mage og...

-Liten tiss? -Ja.

-Det er ikke lov å si. -Det er lov å si.

Nei. Men han hadde litt markeringsbehov, da.

Let's go.

Og der var vi fremme.

Det var Ronny

Som ridde på hest, ikke ponni

Han viste hvem som var sjef

Da Ronny ridde på hest

Dette er luksus.

Brød, ost, oliven.

Fisk på grillen, et lite glass rødvin.

Nå blir det fisk, poteter og hygge.

Glade gutter på tur

På etappens siste dag må lagene raskest mulig

komme seg til neste sjekkpunkt.

Lothe og Ida og Mia og Linni befinner seg nærmest Sintra

og har de beste utsiktene for å komme seg først i mål.

Clas og Sindre er fremdeles i Spania og har flest kilometer fremfor seg.

Ronny og Markus er i Sines, og de har startet dagen tidlig.

I dag våknet jeg ikke av Markus Nebys kiling eller skremsel.

I dag våknet jeg av hanen som gol.

-Hanen som gol. -Er ikke det helt sjukt?

Helt sjukt.

Nå er planen at hyggelige Antonio, som driver gården, hestemannen,

skal kjøre oss til bussen som går til Lisboa.

Og i Lisboa må vi hoppe over på et tog til Sintra.

Gønne på, så godt vi gønne kan.

-Nå bare gjør vi det. -Vi henter gradvis minutter her.

Hallo. God morgen. Hadde dere en god natt?

-Absolutt. Og du? -Ja.

-Vil dere ha? -Hva er det? Kjeks?

Tusen takk.

Tusen takk for at du kjører oss, Antonio.

Rekker jeg å gå på toalettet?

Jeg må bare løpe kjapt.

For en helt Neby er. Han har hatt magesjau på hele etappen.

Uff... Og det er altså så røft.

Hadde det vært meg, hadde jeg vært så lei meg, sur og irritert.

Det er jo så vondt. Men han klager ikke ett sekund.

I Spania har Clas og Sindre også startet dagen tidlig.

De har dårlig tid, da de fortsatt befinner seg i Spania.

De får skyss til stasjonen og håper å være i Lisboa innen formiddagen.

Det er ikke ofte vi står opp på svarte natta.

Planen er at vi skal komme oss på toget til Lisboa.

Godt mulig at vi er blant de første som ankommer Sintra.

Vi har i hvert fall tenkt å bruke penger på

det raskeste transportmiddelet fra Oriente,

som er stasjonen i Lisboa, til Sintra.

De lysene dere ser der, er stasjonen.

Her kan dere gå over.

-Takk for laget, Åge. -Lykke til. God tur.

-Håper vi ses igjen. -Vi gjør nok det.

Dere er spreke, så bare løp opp, og så ned der borte.

Takk for nå. Takk for alt.

Så hyggelig å se deg igjen.

Ikke la det blir like lenge til neste gang.

-Løp og kjøp billetter. -Ja. Ha det.

-Det blir veldig spennende i dag. -Jeg har tatt på meg raskere sko.

Ønsker at alle marginene skal være på vår side.

I Lisboa har Mia og Linni planer om en litt mer avslappende morgen

før innspurten setter i gang.

Det er mye flotte utsikter fra Oslo, men dette var helt amazing.

Glad vi får oppleve dette.

Hvor kommer sola opp?

Det er ikke godt å si.

Tror du vi er først?

Jeg fikk frysninger da du sa det.

Hadde jo vært amazing om vi var det. Har vært en lang reise denne gangen.

Vet dere når solen kommer, eller?

Der er den. Det er den veien. Det er der sola kommer opp.

Hvorfor står vi her da?

Vi sto og ventet på soloppgangen, og så hadde vi den i ryggen.

-Ida, skal jeg ta skittentøyet ditt? -Nei, det går fint.

-Jeg har plass. -Det går bra. Jeg har også plass.

I dag er det mandag. Fullt rush. Masse folk.

Da kan toget være forsinka.

Så Idas geniale plan er at vi går ned i resepsjonen,

får dem til å bestille Uber, vi betaler han i resepsjonen,

så får vi Uberen til å kjøre opp, og så gønner vi på.

Jeg tror vi går for den i dag.

Vi skal ikke ta noen gleder på forskudd før vi...

-Har sett at vi er først i boka. -Det er det som er spennende.

Vi kan ikke spare i dag.

Alt står på ære og... Alt sammen... Det er bare å blakke seg.

-Skal du ha med deg vann nå? -Ja.

-Nei. -Jo!

Må du drasse på det når vi skal til mål? Du får vann senere.

Men det er jo fint.

Vi trenger ikke dra på mest mulig.

Plutselig blir man kjempetørst i Uberen.

Jeg skal ikke bli sur fordi jeg ikke har vann på grunn av deg.

-Nå går klokka. -Vi har vel ikke så dårlig tid.

Slutt å stresse. Du stresser så mye.

Vi må ta en selfie før vi går. I speilet eller...

Jeg har tatt så mange selfier i hele mitt liv.

-Ikke med meg. -Nei, ikke med deg.

Sånn.

At du kan bli så flau. Dette er jo jobben din til vanlig.

Ja, men med andre.

Har du sett under senga di og alt?

Gå ut, så skal jeg en rask tur inn.

-Hva skal du nå? -Sjekke at du har fått med deg alt.

-Jeg har passet mitt og alt mulig. -Ja. Gå ut, da.

Jeg hadde kortet mitt òg. Sånn.

Mye greier.

Kan du bestille en Uber, så betaler vi kontant?

-Til Sintra? -Ja.

Vi har ingen adresse. Vi skal gå av i nærheten av togstasjonen.

Hvis jeg skal ringe Uber, må dere betale meg kontant.

Denne koster 14 euro. Hvis dere kan gi meg 16-17 euro.

Ja, det er greit.

Vi gir ham litt ekstra, i tilfelle Uber-sjåføren charger ham litt mer.

-Men det må gå fint. -Ja.

-Da venter vi bare på sjåføren. -Fint. Takk.

Du er kjempeflink.

Flinkeste i hele verden.

Eventyrlyst har jeg alltid hatt. Det må skje noe.

Jeg kan ikke ligge i ro med en bok eller...

Noe solkrem... Jeg orker ikke det. Sånn sett kan dette være veldig bra.

-Her har du 18. -Perfekt.

Tusen takk.

Om jeg angrer på noe, er det at jeg har hatt for lite tid med ungene.

Jeg burde hatt de med meg til fjells på jakt.

Jeg driver jo mye med jakt og fiske og...

Jeg kunne vært flinkere til å ta de med meg.

Hei. God morgen.

Ronny, jeg må ta opp noe med deg.

Jeg bærer på en skam, og det er ikke sunt å bære på skam alene.

Nei.

Jeg våknet klokka ett i natt og måtte veldig på do.

Så skal jeg gå inn der bestemoren og Antonio sov.

Å, shit.

Også var det låst.

Da fikk jeg panikk.

Jeg tusla rundt der som en forvirra, våt bikkje.

Visste ikke hva jeg skulle gjøre. Gikk og la meg. Det gikk fint.

Så våkna jeg igjen klokka fem.

Da var det enda mer kritisk i...mellom-Europa.

Jeg går til samme dør. Håper at Antonio kanskje har stått opp.

Døra var fullstendig lukket.

Det er 100 prosent kritisk. Ting må skje.

Så jeg går rett og slett ut på den åkeren der.

Finner meg en spot midt på, står på huk og gjør det jeg må gjøre.

Jeg skammer meg, Ronny.

-Midt i hestebeitet? -Midt uti hagen der.

-Hadde du noe å tørke deg med? -Våtservietter, men det...

-Det var ikke ideelt. -Skjønner.

Det hjalp på kroppen. Skammen i sinnet består.

Det er dogs her. Fine dogs.

Jeg har blitt en av dem.

God natt.

Når du skal på tur, ser du aldri for deg toalettfasilitetene.

Du har som regel et hotell, som er toalettbasen din.

Vi skal være så mye på tur at vi ikke kommer til å ha en sånn base.

Aner ikke hvor vi skal sove

og hva slags dofasiliteter som er tilgjengelig.

Dæven, den var skamfull.

Å stå på huk på en åker i Portugal klokka fem på morgenen.

Du må være med på et sånt TV-program for å få lov til å oppleve det.

-Jeg må visst det. -Men var det digg?

Ja, det var forløsende. Det måtte... Det var forløsende.

Nei og nei.

Å, Markus...

Lothe og Ida sparer ikke på pengene. De sitter i en Uber

med håp om å være det første laget inn til sjekkpunkt i Sintra.

-Jeg våkna klokka ett i natt. -Sov jeg da?

Ja, det var kanskje derfor jeg våkna.

-Nei, nå må du gi deg. -Vet du hva? Jeg skal filme.

Jeg skal filme når du ligger og snorker neste gang.

Så skal du få høre det neste dag.

Det høres ut som du trenger hjelp.

Av og til tror jeg at du nesten slutter å puste.

Men så begynner du igjen, så...

Vi ligger jo egentlig så godt an som vi kan.

-Ja, men hva tror du om de andre? -Nei, det er det jeg ikke vet.

Jeg tror Clas Brede Bråthen og sønnen Sindre

-er de som egentlig... -De startet før de andre også.

Ja, men nei...

Han hadde ikke vært hopptrener hvis han ikke var litt skarp i nøtta.

Men det hadde vært gøy om vi så Linni og Mia stå og haike her.

Da hadde jeg ledd meg i hjel.

Taxi!

Nei, det er noen der!

Det kommer en taxi der, Mia.

Hæ? Er det en taxi der, ja.

Nei, det er noen der. Å, dette var jo...

Nå skal vi manifestere en taxi.

Der er det en taxi. Vi manifesterte bra.

Yes!

Taxi! Har aldri vært så glad for å få taxi.

Vi skal til Tintra.

-Sintra? -Ja.

Ikke Tintra.

-Sintra togstasjon. -Ja, togstasjonen.

Radarteam. Sammen er vi dynamitt, Mia.

Vi er jo mennesker, for søren. Vi er jo ikke maskiner.

Nei. Ingenting heter problemer for oss. Det er utfordringer,

-og de løser vi. -Ja, det gjør vi.

Jeg føler meg "taggad", som de sier på svensk.

Hvor langt er det?

Hvor lang tid? Det er ikke så langt. Jeg vet ikke.

Men kan du kjøre den raskeste veien, for vi er med i en konkurranse.

Raskeste vei. Vær så snill, sir.

Klampen i bånn!

Det dugger på ruta.

Han stresser seg i hjel. Stakkar.

Herregud, jeg begynner å grine! Det var så sinnssykt fint, Mia!

Det står en bil i veien, ja.

-Står det en bil i veien? -Ja, med døra åpen.

-Står det en bil i veien? -Ja, med døra åpen.

Mia og Linni har så vidt kommet seg av sted før trafikken stopper opp.

Clas og Sindre har ankommet Lisboa og kaster seg inn i en taxi

for å komme seg raskest mulig til Sintra.

-Drosjebilene er klare. -Se her, ja. Fytterakkern.

-Spør om pris. -Taxi til Sintra?

Hvor mye koster det? Taksameter? Greit.

Det er en helt unik guttetur å kunne ta med fatter'n.

Ingen telefoner fra jobb, ikke noe YouTube på meg,

ikke noe Instagram eller skrolling.

Du har sagt at hvis du ser opp fra telefonen,

får du med deg alt som skjer rundt om i verden, og da...

-Men det har du ikke hørt på. -Nei da.

Men nå har jeg ikke noe valg.

-Etter 20 år ble han sendt på en... -26.

Da er vi on time i forhold til vår schedule.

Det blir veldig spennende å se. Jeg har troen på seier.

Ronny og Markus er også på plass i Lisboa.

Takk. Da er det Blue Line først, folkens.

-Må du på do? -Ja.

Nebys dobesøk må vi nesten prioritere.

Han bæsja på en åker i natt. Nå må han få bruke vanlig do.

Når han er klar, løper vi ned og ser når det går et tog til Sintra,

og om vi skal ta oss tid til å ta en kaffe.

-Nå går det unna her. -Ja, nå blåser vipper og hår av.

Nå kjører han fort!

Hadde vært så gøy å komme først til mål og sett Lothepus sitt tryne.

Hvorfor brukte dere så lang tid?

-La oss håpe. Det hadde vært gøy. -Viktig å jekke ned de andre lagene.

Det står Sintra opp der. Hvorfor er han på denne siden?

-Han har skjønt hvor vi skal? -Han vet nok hva han holder på med.

Du kjenner ordtaket: "Vi har ingen tid å miste."

Det begrepet gir mye mening på denne reisen.

-Billettluke. -Her er det kø.

Her er det kø, ja. Kjempebra. Lang kø.

Kjeks?

Er du nestemann i køen? Vi er med i et kappløp.

Kan vi gå foran deg? Vi er sent ute til toget til Sintra. Går det bra?

Tusen takk.

Nå jobber Ronny dritbra her. Perfekt utnyttelse av tid.

Jeg gjorde som i Formel 1, tok en pitstop, klar til racet,

Ronny vet hvor vi skal. Nå er vi der allerede. Dritbra.

To personer. Og så raskt som mulig.

Toget er én etasje opp. Spor nummer to.

Bruk kortet på automaten bak dere.

-Hva står det på toget? -Sintra.

Perfekt. Tusen takk.

-Er det opp her? -Gå inn, gå inn.

Vi løper.

Er det det som kommer her? Er det dette, Neby?

-Jeg tror det. -Nei.

Hvis det ikke akkurat har dratt, da.

-Der er det! -Å, fy faen!

Det var viktig at vi sneik i den køen.

Fantastisk at vi sneik i køen.

Vi rakk toget som gikk ett minutt etter billettkjøpet.

-Står det seteplasser på den? -Vi sjekker når vi kommer inn.

Der sparte vi 20 minutter.

Vet du hvor lang tid det tar til Sintra?

-Jeg er fransk. -Hvor mange minutter til Sintra?

-30 minutter. -Ok. Bonjour.

På denne etappen har vi levert godt. Vi hadde en veldig fin dag i går,

og vi fikk ri på hest i solnedgang. Og vi fikk bo på en gård.

For oss som ikke måtte bæsje i åkeren var det veldig fint.

Eksotisk og vakkert.

Der er stasjonen. Estatione de la togolini.

-40 euro. -Har du det på deg?

Ja, ja. Er du gæren? Stinn av gryn.

Det er ekstremt mye mer krevende å ferdes i verden

uten digitale hjelpemidler som mobil.

Vi vet ikke hvor det er noe som helst.

Kan ikke dra fram mobilen og sjekke nøyaktig du vi er.

Zoome ut, så ser du hva som er der og der,

og vet du ikke hvor du skal, kan du søke.

Samtidig som det er en minst like stor befrielse

å ferdes i verden uten mobil. For meg i hvert fall.

Vi må bare finne den første som snakker engelsk.

Andre sjekkpunkt befinner seg i den lille portugisiske byen Sintra.

Palácio Nacional...

De Sintra.

Palácio Nacional de Sintra?

De Sintra. Ok.

Parene skal raskest mulig ta seg til Palácio de Sintra,

som er en kongelig residens fra middelalderen.

Her skal de registrere sin ankomst i den gule boken.

Ankomsttidspunktet avgjør når de får forlate sjekkpunkt på neste etappe.

Der må vi ha billett. Der er det ingen vits å gå.

Er vi ikke på Sintra stasjon?

Vi er ikke på Sintra stasjon?

Faen!

Unnskyld, snakker du engelsk?

-Sintra stasjon? -Det er den neste.

Gå ut og til høyre. Cirka sju minutter.

Hæ? Sju minutter.

Skal vi se om det er noen som gidder å svippe oss opp.

Da er det to stasjoner i Sintra.

Unnskyld, snakker du engelsk?

Sintra stasjon?

-Hvor lang tid? -Ti minutter.

Her.

Ok.

Så det er...

Det er greit med litt trim.

Hva er dette for noe?

Det er litt viktig å få varmet opp før finaleheatet.

Vi ble satt av på en stasjon som ikke var Sintra stasjon,

så vi må gå dit.

Tror ikke taxisjåføren vet hvor han er.

Kanskje det var første dagen hans på jobb.

Men det går bra. Sånt skjer. En menneskelig feil.

Kjedelig, men vi tenker at det er bra oppvarming for...

Vi har vel gått et minutt nå?

Det er vel bare å følge togsporet nesten.

Veldig rart hvis ikke Sintra stasjon er i nærheten av togsporet.

-Kom igjen. -Da finner vi taxi.

Unnskyld? Vet du hvor Palácio Nacional de Sintra er?

-Palácio Nacional de Sintra? -Ja.

Gå rett fram, og ta til venstre i rundkjøringen. Cirka ti minutter.

-Kan vi ta taxi dit? -Ja.

Tusen takk, sir!

Kan du kjøre oss til Palácio Nacional de Sintra

Ok.

Takk.

Vi er med i et kappløp, så vi må skynde oss.

Palácio Nacional de Sintra?

Er det her oppe? Vi må skynde oss.

Eller skal vi ta den tuk-tuken?

Unnskyld? Kan du kjøre oss til Palácio Nacional de Sintra?

Kan du kjøre oss dit? Ja! Tusen takk!

-Herregud! -Vi må skynde oss.

Hvor lang tid tar det å kjøre dit?

Til palasset? Kommer an på trafikken, men cirka fem minutter.

-Vi skal vinne dette kappløpet! -Ja!

Håper ikke han kjører en omvei. Politimannen pekte den andre veien.

Men det er veier, vet du. Hvis vi skulle gå, så kan...

Sir? Er dette den raskeste veien?

-Kjappeste vei? -Ja.

Ja! Kjør på, Bruno!

Puppen og Lillemor is coming for you!

Vi har mistet togsporet.

-Sintra togstasjon? -Den veien.

Ok, tusen takk.

Jeg tror det er på denne siden.

Sintra togstasjon. Ok.

Palácio Nacional de Sintra. Nasjonalpalasset.

-Ti minutter å gå? -Ja.

Rett fram?

-Til høyre i rundkjøringen. -Ok. Takk.

Pappa? Hva er det han driver med? Hallo!

Jeg har funnet...

-Takk. -Rett fram.

Rett fram og til høyre i rundkjøringen.

Vi spør igjen lenger fremme. Cirka ti minutter å gå.

Og så venstre her, da.

-Venstre her. -Det er der. Det må være der.

-Der oppe, ja. -Tror du ikke det?

-Om 10-15 minutter er vi der, Ronny. -Ja. Da er det bare å gjøre det.

Unnskyld? Palácio Nacional de Sintra?

Det er helt øverst. Det er langt å gå, og veldig bratt.

-Det tar cirka én time å gå. -Én time?

Det er på toppen av den åsen.

På turistkontoret sa de at det tok 10-15 minutter å gå.

Kan vi ta den taxien? Ja, vi tar den.

-Palácio Nacional de Sintra? -Der.

-Er det der? -Fem minutter å gå.

Ok. Rett der borte? Takk.

-Det var jæ... -Godt noen var ærlige med oss.

-Er det her? -Det håper jeg, altså.

Han kommer jo inn i små...

Herregud, er dette trygt?

Vær forsiktig.

Vi blir ristet. Og puppene shakes og...

Hompetitten hompetatten Hompetutten teia

Mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia

Det er der. Det er den, ja.

Den taxituren kan ha kostet oss ti minutter. Og litt krefter.

-Jeg har hvilepuls. -Ja, naturligvis.

Hopp av. Har du betalt?

Mia? Er det her?

-Altså... -Ja, det er her!

Der.

-Nei, vi må gå. -Ja, stemmer.

-Der er det, Ronny! -Nå går vi kappgang så godt vi kan.

Yes! Nå er vi her!

Der er boka.

Vi må ta på boka.

Ok, Ronny.

-Bra jobba, min venn. -Oi, oi, oi.

Fy faen. Det var litt av en gåtur.

Jeg blir litt urolig i magen av å lese i den boka.

Skal vi ta sjansen på å åpne?

-Herregud! Skal vi åpne? -Ja.

"Velkommen til Sintra og det andre sjekkpunktet.

Bla om for å se deres plassering."

Skal du åpne og se? Du må åpne. Jeg tør ikke.

Sintra.

-Ja da. Det var vi. -Ikke tenk på det.

Vi er jo gira, og det...

Det skal være en opplevelse, det skal være moro, men det er jo...

Men så lenge vi kommer først, er det bang i hodet.

-Supert. -Da har vi kontroll.

Vi har jo det.

Det var gøy. Får håpe de andre ligger langt bak.

Vi var jaggu kjappe i dag.

Det var raskere til sjekkpunkt denne gangen enn sist.

Dette var bra.

Da pynta vi oss for en god grunn, da.

-Er det sant, eller? -Fanken, altså!

De er jo helt... Hva er det som feiler dem?

Men vi fikk iallfall sølv. Vi bygger oss oppover. Puppen og Lillemor.

Gratulerer! Andreplass! Jeg ble faktisk veldig glad.

Andre etappe, andreplass.

-Vi er rå. Du er rå. -Du er rå.

Vi klatrer sakte, men sikkert oppover.

"Sakte" er jo riktig ord, siden det tar så lang tid å komme seg dit.

-Så neste gang... -Da går vi for gull, Mia.

Vi kan ikke dette ned. Vi klatrer oss oppover.

Tredjeplass! Jeg ble veldig glad for tredjeplass.

-Hvem var først? -Lothe og Ida var her 09.09.

-Hvem tror du var på andre? -Jeg tror Clas og Sindre.

Linni og Mia. Da kom Clas og Sindre på siste i dag.

Vi kom på tredjeplass, to timer bak Lothene,

med en Neby som har gått på do en gang i timen.

Og du har hatt hesteangst.

Det har vært en indre reise for begge to, på ulike måter.

-Min var her oppe, din var der nede. -Rolig nå.

-11.11. -Fader, Neby. Bra jobba, min venn.

-Likeså, min venn. -Dyktige mann.

Jeg er imponert over din innsats denne runden.

Det er helt jævlig å ha vondt i magen.

Han vil ikke snakke om det på TV, men han har hatt det jævlig.

Men som jeg sa i starten, du har ett øye som så vidt fungerer,

uten å si et ord om det.

Da skal ikke jeg klage fordi jeg er litt gåen i grekeren.

Vet du hva jeg tror? Jeg tror at vi bare skal avansere.

Nå sikter vi mot toppen.

-Første eller andre. Hva tror du? -Jeg tror andre.

Men jeg vil første.

Jeg tror alltid på første. Vi er optimistiske.

"Velkommen til Sintra..."

-Nei, så jævlig. Sist, altså. -Gud a meg.

Det er ikke gøy å komme på sisteplass, men...

We are beaten, but not broken.

Den er fin. Beaten, but not broken.

-Beaten, but not broke. -Ja, det også.

Vi har spart mye penger, da.

-Fattig trøst. -Nei da.

Ja, ja.

Bra jobba, Sindre.

-Kjedelig. Men det var fint her, da. -Ja, det var det.

-Hallo. -Der har vi dem.

Ja, ja.

Velkommen i mål. Jeg lukter veldig svette. Beklager.

Jeg syns klokka er litt mye, jeg.

Gratulerer. Dere klatrer opp på pallen.

Hvordan føles det å være på sisteplass?

-Det kunne vært verre. -Vi prøvde det sist.

-Men det er deilig å være på tredje. -Og dere har jo gitt oss håp.

Da er alt mulig.

Av de som er til stede her nå, fikk vi første og dere andre.

Det er ikke dårlig det heller. Så da kan dere være med å synge.

Nå skal det bli godt med en dusj.

-Syng med, Sindre. -Nei. Vi er ikke noen champions nå.

-Å, er du muggen? -Ja, nå er jeg det.

Vi røyk i dag fordi Åge ikke går ofte nok til frisøren.

Hadde han gjort det, så hadde han hatt fin sveis,

og de kunne kjørt oss klokka halv fire i dag tidlig.

Da hadde vi ikke vært dårligere enn nummer to, men...

Dette skal jeg ta opp med Åge. Han må skjerpe frisørrutinene sine.

Til neste gang vi kommer og trenger...

...å låne 400 kilometer av bensintanken deres.

Da må han ha klippet seg.

Det er helt konge å være på tur med pappa. Det er bare kjempegøy.

Jeg er kjempestolt av Sindre.

Det er fantastisk å være på tur med Sindre.

Det er en...unik mulighet

og en gave vi har fått når vi skal få være med på dette racet.

Og vi skal gi gass så vi får noen bedre plasseringer etter hvert.

Dæven, Sindre og Clas er der.

-Ingen tog til Spania. -Ingen tog til Spania? Ok...

Jeg orker ikke å løpe rundt som en dust.

Grønt tog!

Enten ligger vi godt an, eller så har vi funnet en veldig dårlig løsning.

Tekst: Espen Remseth Hovelsen LinQ Media Group