Original subtitles

Å reise verden rundt har aldri vært raskere eller enklere.

Men hva om vi droppet flyturen og heller reiste til lands og til vanns?

-Hvor tror du det toget går? -Til helvete.

Hadde det gitt oss en rikere reiseopplevelse?

Fire par har blitt utfordret til å bli med på et 6000 km langt kappløp.

Let's go!

Gjennom sju etapper skal de ta seg fra Marrakech til Verdens ende.

-Maks tempo! -Kjør!

Tenk på alt det fine vi skal oppleve.

La spillet begynne.

Hva i helvete er det vi skal gjennom?

Uten mobiltelefon, og kun utstyrt med kart...

Skulle hatt et mindre kart.

...og med et begrenset reisebudsjett.

-Vi holder på å dø av sult. -Vi er tomme for penger.

...må deltakerne jobbe underveis om de skal komme seg hele veien til mål.

-Bra jobba, gutter. -Det mener du ikke, Martin.

Vi er så jævlig fucked.

Gjennom ukjent terreng

opplever de spennende kulturer på en måte de sent vil glemme.

Linni, ikke stå sånn med rumpa. Det kan misforstås.

Og en unik mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og reisepartneren.

-Du overkjører meg totalt hver gang. -Nei, gjør jeg det?

Nå er jeg så forbanna!

Du kan ikke hjelpe dem, kjære!

Vi er klare for å vinne.

Fy faen. Rotter.

-Hva er det viktigste vi har? -Hverandre.

-Fucking shit! -Nei og nei...

Men for å vinne, må de stå i utfordrende situasjoner.

Vi har blitt rana.

Helt tilbakestående.

-Hjelp! Hallo? -Pappa?

Dette er "Først til verdens ende".

Startskuddet går nå!

Kappløpet er i gang, og i forrige episode startet vi i Marrakech.

Så fort som mulig!

Det ble et jevnt kappløp mot første sjekkpunkt i Càdiz i Spania.

Vi tok dem.

Nå er lagene klare for å begi seg ut på kappløpets andre etappe.

De forlater sjekkpunktet i den rekkefølgen de ankom.

Lothe og Ida var først i mål og får derfor starte andre etappe først.

Clas og Sindre starter 2 timer og 42 minutter bak Lothe og Ida.

Mia og Linni og Ronny og Markus kom i mål etter makstiden på fire timer

og starter derfor etappen samtidig.

Håper veldig at det er Portugal vi skal til. Men vi får se.

Sintra.

-Hvor er det? -Aner ikke.

Ja! Vi skal til Portugal! Så gøy.

Neste sjekkpunkt ligger omtrent 600 kilometer unna.

Portugal er neste stopp på veien.

På den portugisiske rivieraen ligger den romantiske byen Sintra.

Med sin unike arkitektur, er byen en del av Unescos verdensarvliste.

Sintra er kjent for sine eventyrlige palasser,

mystiske skoger og imponerende slott.

-Da går vi på toget. -Det gjør vi.

Lothe og Ida vil komme seg så raskt de kan frem til neste sjekkpunkt.

-Da må vi gå... -Den veien.

Det er tre timer fra leiligheten vår. Da har vi soveplass og...

Der er det mat og drikke, og jeg kjenner naboene, så...

Dette må jo gå bra.

-Å ja... Vi går feil vei nå. -Hæ?

Vi skal jo opp sånn.

-Nei. -Det er den veien.

Nei. Skal vi gå opp mot hotellet?

Snakker dere engelsk?

Togstasjonen?

Det er den veien. Vi må gå mot katedralen,

og så på det andre hjørnet.

Det er den veien.

Takk!

Vi skal inn der, og så opp.

-Husker du ikke det? -Ja vel.

Da blir det vel sånn.

Vi har ikke vært på team-tur før, men...

Det blir sikkert krangling, men vi kommer oss nok fram. Tror jeg.

Jeg håper det.

-Vi må se etter noen skilt. -Her er det sånn og sånn, men...

Vi må jo være i nærheten.

Pappa! Det er bort der.

Det er bilde av en sånn tog-ting. Fikk skikkelig trua jeg, nå.

Er det inn her? Å, der kjøper vi billett.

Vi skal til Tavira.

-Tavira? -Ja, men vi trenger et tog til...

Càdiz, Sevilla, Huelva. Og Huelva til Tavira.

Da må vi opp dit først, da.

Ok, vi trenger to togbilletter til Huelva.

Ida og Lothe vant første etappe, men det kostet dem mye penger.

De vil krysse grensen til Portugal allerede i dag

og kan spare penger ved å ta en rute via Sevilla til Manta Rota

Der har Idas mor en leilighet hvor de kan overnatte gratis.

Mens Lothe og Ida er godt på vei mot neste sjekkpunkt,

får Clas og Sindre sette i gang med etappen.

De ligger omtrent 2,5 time bak Lothe og Ida.

-Sintra? -Sintra.

-Sintra... Videre til Portugal. Yes! -Yes! For nå kan jeg ringe Gerd.

Vi har memorert nummeret til en bekjent av pappa, som...

...muligens kan strekke ut en hånd og hjelpe oss med en ting eller to.

Clas har en god venn, Gerd, som bor i den spanske byen Ayamonte,

som ligger like ved grensen til Portugal.

Kan du ringe noen for oss?

Om du kan ta frem mobilen og ringe en person for oss?

Ta telefonen, Gerd. Kom igjen.

-Hei, Gerd. -Hei.

Vet du hvor vi skal?

Vi skal til Sintra, utenfor Lisboa.

Nå er vi på vei til stasjonen for å komme oss nordover,

Det passer jo perfekt for å...

...kanskje be om en liten audiens hos deg og Åge.

Ja, det går bra.

Gerd inviterer dem til både middag og overnatting hjemme hos seg.

-Da snakkes vi. -Tusen takk.

-Greit. Ha det. -Ha det.

Det var nydelig.

Planen er å komme seg til Ayamonte i løpet av morgendagen.

Første stopp er Sevilla, hvor de skal jobbe på en tapasrestaurant.

Jeg tror pappa sjarmerer kundene i senk.

Bare ta capsen bak fram og...

...gjøre det du er god til.

For å nå helt til Verdens ende med begrensede midler,

må lagene ta på seg jobber underveis for å spe på budsjettet.

Reiseguiden gir dem forslag på lokale jobber

hvor de kan tjene ekstra penger eller få gratis overnatting.

Hvor skal vi? Er det her det skjer? Den er vår.

-"Neste sjekkpunkt er Sinatra." -Sinatra. Som i Frank?

-Nei, Sintra! -Å ja. Sintra.

-Hvor er det, Mia? -Det er jeg ikke sikker på.

-Vet du, Ronny? -Har ikke peiling.

Vi gønner på. Ses i Sintra, hvor nå enn det er.

-Gud, så fint. -Ja, dette blir fint.

"Jobber på veien."

Bartender, Mia? På Mandala Mirador bar.

Mikse drinker og servere. De har ofte livemusikk.

-Skal vi ta den bartenderjobben, da? -Ja. Hvem kler det bedre enn oss?

Baren Mia og Linni skal jobbe på ligger i Huelva.

For å komme seg dit, må de ta toget via Sevilla.

Da er det bare å frese på, Linni.

Med fire timers forsprang på de bakerste lagene,

har Lothe og Ida nå kommet seg til den andalusiske hovedstaden.

Sevilla er Spanias fjerde største by og er kjent for

sine praktfulle renessansepalasser og kirker.

Her er også en av verdens største gotiske katedraler,

Catedral de Santa María de la Sede.

Sevilla byr også på smaken av autentisk tapas,

og man kan danse til pulserende flamencorytmer

i ekte andalusisk stil.

Jeg har lyst til å se på kirkebygg og sånt.

Ja. Skal vi gå og se om vi finner noen.

Vi begynner bortover her.

Siden Lothe og Ida må vente noen timer på neste tog,

benytter de sjansen til litt sightseeing.

San Teresa.

Er det moren til Jesus?

Heter ikke hun jomfru Maria?

-Mor Teresa er noe annet. -Det er kanskje tanta, da.

At tanta til Jesus heter santa Teresa.

Jeg vet ikke, men det er ikke moren til Jesus.

Det er nok tanta, da. Eller en tremenning sikkert. Vanskelig.

-Vi kan slappe av med en kopp kaffe. -Ja.

Jeg bygger min private stavkirke i Hardanger,

så jeg er på jakt etter kristne ting til å ha i kirka.

Og det er en kirke som er åpen for alle,

så jeg har jo koranen, Buddha og alt mulig.

Tor og Odin, Jesus på korset...

Jeg er ute etter et sånt relieff, eller hva det heter.

Vi fant jo nettopp tanta til Jesus.

Men jeg tror det var Mor Teresa.

Mor Teresa var jo i slummen og... Var det ikke det hun het?

-Jeg vet ikke. -Hva heter moren til Jesus, da?

-Jomfru Maria. -Jomfru Maria-statue har jeg også.

Mor Teresa kan også få henge der. Hun gjorde en god jobb.

Så ikke tenkt på det.

Hallo. To billetter til Sevilla.

I Càdiz er Ronny og Markus på busstasjonen.

De har vært forsiktige med budsjettet så langt og fortsetter i samme spor.

Planen er å ta buss til Faro i Portugal,

hvor de skal jobbe på en fiskerestaurant.

Vi reiser til Sevilla om 40 minutter,

og derfra går det buss nesten hver time til Faro.

Da har vi greit med slingring, for bussturen tar ikke så lang tid.

Det er så klart famous last words,

men jeg tror vi rekker jobben vår i kveld

om vi rekker den første eller andre bussen.

Mia og Linni har også ankommet stasjonen.

De vil finne ut om tog eller buss er beste transportmiddel ut av Càdiz.

"For å reise til Huelva må du bytte buss eller tog i Sevilla."

Der er de! Jeg sa nettopp at vi kom til å møte Linni og Mia.

Hei! Er det her dere er? Jeg lurte på hvor det ble av dere.

Bussen til Madrid.

-Skal dere dit? -Ja.

Jeg tror hun gikk rett på limpinnen.

Skal vi se...

Nå tror jeg vi har klart å finte Mia til å ta bussen til Madrid.

Da tror jeg de er fullstendig på ville veier.

-Vi ses, da. -Vi ses.

Nå er det viktig at vi viser at vi kan være med i kampen her.

Vi har fått en suveren sisteplass. Vi må iallfall komme oss opp derfra.

Lothepus har allerede avskrevet oss.

Målet med denne etappen er at Lothepus påskriver oss.

-Da skal vi gjøre det godt. -Det er det denne reisen handler om.

At Lothepus skal anerkjenne oss.

-Du er helt... Det er ikke svette? -Nei, jeg har ikke svetta i dag.

-Er det regn eller svette? -Det er regn.

For en deilig mann å være på tur med.

Der er du. Jeg ble bekymra. Går det bra?

Ja da. Altså, Ronny og de skal ta buss.

-Går det raskest? -Nei. Altså, han sa...

Han sa at det tar 1 time og 45 minutter.

-Det var ikke så ille. -Nei.

-Hva vil du? Vil du heller ta buss? -Den går nå, klokka halv to.

Men det var bussbytte før Lisboa, og så må finne tog igjen...

-Jeg tror vi satser på dette toget. -Ok, da gjør vi det.

-Vi skal til Huelva. -Det er fullt.

Togene fra Càdiz til Sevilla er utsolgt i hele dag.

Utsolgt, ja.

Da får vi ikke jobba i kveld eller noe, da.

Ja. Det går om fem minutter. Fire minutter.

-Jeg skjønner ikke helt... -Vi må bare løpe.

Alle togene til Sevilla er fulle resten av dagen.

Det eneste alternativet er buss,

og for å holde følge med de andre, må de rekke bussen til Ronny og Markus.

Skal vi gå om bord, da.

Ok.

Flott buss!

-Gikk den også ti over halv? -Halv.

-Halv? Klokka er jo over halv. -Nei. Den er 26.

Nå skal bussen gå, og ingen av de andre deltakerne har tatt buss.

Bussen kjører iallfall uten noen av de andre på.

Så enten leder vi, eller så ligger vi allerede et stykke bak.

Ja. Skal vi se...

-Er det den? -Det var sikkert den som gikk.

-Faen i helvete! -Sevilla står det.

-Hvor? -Der. Sevilla.

Nei...

-Der gikk den, Linni. -Toget var fullt, bussen har kjørt...

-Hva gjør vi nå? -Jeg orker ingen ny haikerunde.

Nei, ikke ny haikerunde. Det orker ikke jeg heller.

Faen, Linni.

Det var ikke meant to be.

Snakk om å ha uflaks.

Vi vinka til den. Tror du Ronny og de var der?

De så oss sikkert. Fader! Det irriterte meg.

Hei. Når går neste buss til Sevilla?

Halv fire, Mia. Mia?

Halv fire, står det. Det står der. 15.30.

Nå må vi vente i to timer. Det er frustrerende.

Vi skulle selvfølgelig vært på vei. Alle de andre lagene er det.

Det gjør ekstra vondt.

Vi komme oss fremover, ellers er dette dødfødt.

Vet du hva jeg syns vi skal gjøre?

Sette oss ned og ta et glass vin og en øl.

Hørtes ut som en veldig god idé.

Ingenting skal knekke oss. Vi skal feire at vi er på vei til Lisboa.

-Ja. Til slutt. -Å ja. Sevilla først.

Skal vi gjøre det? Det er rett der.

Ja, og en liten matbit.

Får vi ikke fylt tiden ordentlig, får vi fylle magen.

-Skål, Puppen og Lillemor. -Puppen og Lillemor på nye eventyr.

-Her sitter vi. -Ja.

Men ingenting er tapt ennå.

Ingenting er tapt før man kommer til Verdens ende.

-Skal bagene bak? -Ja.

-Og det er ikke toalett på bussen. -Da får man holde seg i to timer.

Ronny og Markus har ankommet Sevilla,

men de må raskt videre for å rekke jobben i Faro i Portugal.

-Vi skal til Faro. -Til Portugal i dag.

Det var rett inn i Spania og rett ut igjen.

Jeg kjenner nå at jeg må tisse.

Og sjåføren sa at toalettet på bussen ikke er i drift.

Det er en... Hva er alternativene da?

Det er å holde seg til Faro, da. Jeg tar en sånn, jeg.

Når man skal på tur, ser man aldri for seg toalettfasilitetene.

Vi er låst inne på en buss,

og så stopper vi på et sted med en bensinstasjon

som har en do, men uten lokk.

Den er nedpissa, og du vet ikke hvor lenge bussen står der.

-på grunn av språkbarriere... -Å, du maler vakre bilder!

Ja! Det er øyeblikkene jeg frykter aller mest.

Jeg lider nå av de tre T-er. Trøtt, tissetrengt og tom mage.

Jeg er ikke så trøtt, men jeg har vært tissetrengt hele bussturen.

Det hjelper ikke å ha en rumpetaske som presser inn.

Nei, derfor tok jeg av meg rumpetaska.

Jeg har en fjerde T som jeg sitter med. Jeg sitter med...

Totalt behov for å skifte sko, for dette er Europas kaldest buss,

og jeg trenger å bytte til tørre sko.

Det er jo den fjerde T-en. Tørre sko. Der har vi den.

Tørre sko-behov.

Til sammen har vi fire T-er.

-Trøtt, tissetrengt... -Tom mage.

Tørre sko-behov.

Nå er vi på vei.

Mia og Linni er endelig på vei til Sevilla,

men på grunn av forsinkelser får de ikke jobbet i dag.

Planen er å overnatte i Sevilla

og oppleve det byen har å by på av kultur.

Den veien. Ja.

Det er her.

Lothe og Ida har kommet seg til den lille kystbyen Manta Rota i Portugal.

Planen er å tilbringe natten i leiligheten til Idas mamma.

Her er leiligheten.

For å låse opp trenger de en kode- brikke som skal være gjemt utenfor.

Her er det et eller annet.

Jeg vet ikke hva dette er.

-Er det ikke kode på låsen? -Jeg vet ikke koden på den.

De har funnet kodebrikken, men skjønner ikke hvordan den fungerer.

De prøver å få tak i naboene, som har en reservenøkkel til leiligheten.

Her sto det jo veldig mye...

Jeg tør ikke ringe på, og så vet jeg ikke hvem som er hvem.

Da må jeg ha med pappa.

-Pappa? Du må bli med. -Hæ?

Det står ikke tall her.

Jeg vet ikke hvor vi skal ringe på.

Det står bare bokstaver her.

A, B, C, D, E, F, G, H.

-Vet du at de bor her? -Ja, de bor der.

-Vi går inn, da. -Nei...

-Hopp over, da. -Jeg kan ikke det.

-Jo, det kan du. -Nei. Kan vi ikke ringe på og spørre?

Må jeg holde den inne?

Ja.

Håper ikke de har flyttet.

-Kanskje de ikke er hjemme. -Gå bort og bank på.

Bank på vinduet der borte.

Dette ser ikke lovende ut for Ida og Lothe.

Kommer de seg ikke inn, har de ingen steder å sove i natt,

samt at de har tapt masse tid på den store omveien til Manta Rota.

Var det ikke en bar hvor de kjente alle?

Jo, vi må eventuelt gå ned dit.

Vi må få noen til å ringe til moren din.

Ja, jeg vet det.

Vi får bare gå ned dit og finne en løsning på det.

Der er Takito.

-Hei. Sindre. -Pepé.

-Hyggelig å møte deg. Pepé og...? -José.

Vi kan lage tapas av meg.

Vær så god, sir. Håper den smaker.

To croissanter? Ser denne grei ut?

Tre stykker? Perfekt.

Sånn.

Akkurat nå føler jeg på mestring, så det er vel nummeret før jeg...

Ok?

Ja, nå vokste jeg. Altså dette...

Ja, ok. Jeg måtte være forsiktig.

Et lite øyeblikk følte jeg på mestring, men det gikk over.

Hallois, Portugal.

Vi skal jobbe med fisk, som du ikke er så begeistret for.

Jeg liker noen fisker, og jeg må prøve å jobbe med det.

Ronny og Markus har vært veldig økonomiske frem til nå,

og de skal også bruke resten av dagen til å spe på budsjettet.

De har ankommet Faro, hvor de skal jobbe på en fiskerestaurant.

Faro er hovedstaden i Portugals Algarve-region.

Med byens lange kystlinje og kilometerlange sandstrender

er fisk, og særlig sardiner, en viktig næring.

Der er det. Jeg ser den. Escama restaurant.

-Hallo, hallo. -Hallo.

Markus. Hallo.

Markus.

-De er sjefene i kveld. -Dere er sjefene i kveld? Fint.

Vi skal gjøre alt dere sier.

Ja.

Foten der? Ok.

Ah, ok!

Jeg skal prøve å vaske gulvet her.

Jeg må holde det så tørt som mulig. Det er det denne gjør.

Jeg skal moppe og gjøre det pent og vakkert,

så alle får nyte og ha det hyggelig på restaurant.

Fin fisk.

Denne skal dit. Gjør det pent.

Og den skal på den andre siden.

De er tydelige og vet hvordan de vil ha det. Det går greit så langt.

Det føles som jeg gjør ekte arbeid.

Ok, perfekt. Så...

Beklager, jeg mistet olivenoljen.

Jeg tror damen jeg jobber med nå ler litt av meg på sitt eget språk.

Jeg tror jeg blir gjort narr av for min udugelighet.

Vi går bort dit, da.

Mia og Linni har kommet til Sevilla.

Mia vil oppleve ekte flamenco, noe det er gode muligheter for her.

Flamenco. Det står jo der!

Der står det "flamenco".

-Det er her. -Her er det.

Fy søren, Mia. Nå er vi råe.

Med sin fortryllende sang, gitarspill og dans,

har flamenco-kulturen hatt en viktig posisjon i Andaluciaregionen

siden slutten av 1700-tallet.

Olé! Olé!

Jeg bare elsker flamenco.

Det er den mest intense og sensuelle dansen, utenom tango.

Ja. Det er veldig mye tramping og bestemte damer og...

Så flink du er. Det var veldig flott.

Det var veldig flott.

Jeg har elsket flamenco veldig lenge,

og ikke minst måten sigøynerne synger på,

for det er en egen stil.

Å, fy søren.

Det er helt fantastisk.

Dette var noe av det beste jeg har sett.

Jeg har sett flamenco, men det har bare vært leke-flamenco.

Å, det var helt...

Det var så sterkt at jeg begynte å grine.

Det er noe av det råeste jeg har sett i hele mitt liv.

Der i dansen, der ligger alt.

Som om de snakket med Gud, de snakket med jord, de snakket med hverandre.

Går nesten ikke an å beskrive.

I frykt for å ha reist helt til Manta Rota uten å ha et sted å sove,

har Lothe og Ida funnet en restaurant hvor de har fått låne en telefon.

Hallo?

Hei.

Er det en elektronisk lås på den?

Jeg vet ikke. Vi har bare fått...

Det er en sånn...avlang firkant.

Det er litt mye fram og tilbake nå, men...

Må finne en kodebrikke. Hvis den virker, går døra opp.

Og hvis den ikke går opp, så...

Da har vi et problem.

Jeg må roe meg ned nå, ikke løpe veggimellom.

Takk.

Tusen takk. Ha det.

Da går vi.

Du mener ikke at jeg skal slå den ut?

Spør om du kan komme ned med glasset etterpå.

Må betale for det iallfall.

Si at jeg tar med glasset ned igjen.

-Vi går opp igjen og ser. -Hvis det ikke går nå, da?

-Da legger vi oss ned og griner. -Jeg skal faen ikke grine.

Se lyst på det, Ida.

Hvis ikke koden virker nå, er det game over.

Her skjedde det jo jævlig mye.

Du hørte jo lyden i låsen.

-Det var jeg som gjorde sånn. -Nei. Prøv igjen, så hører du.

Nei, det virker ikke.

Det ser ikke lovende ut. Kommer de seg ikke inn,

har de ingen steder å sove i natt, samt at de har tapt masse tid

på den lange omveien hit til Manta Rota.

Ja...

Mia, vi har blitt rana. Jeg sverger.

Jeg har aldri prøvd å haike før. Det går ikke så bra.

-Sorry. -Vi er nødt til å spise.

Vi holder på å dø av sult. Hva kan vi gjøre?

Han der. Han eldste.

-Jeg vet ikke. -Hæ?

Jeg vet...

Hei! Ja.

Går det fint? Å, så bra.

God dag. Lothe.

Hallo. Kjekt å se dere.

Dere har redda oss skikkelig nå. Dere aner ikke.

Ja!

-Nå imponerte du meg, jentungen. -Ja, dette var bra.

Dette var... Nå hadde jeg gitt opp.

Jeg også. Jeg var nesten på gråten. Jeg var så sur.

-Nei, vi griner ikke. -Jeg sa "nesten".

Jeg ga ham en klem også. Jeg gir aldri noen en klem, for faen.

Det var litt flaut etterpå. Jeg ble bare så glad da jeg så dem.

Men det var ikke helt mitt image. Faen, altså.

Må ikke gi klem til folk man ikke kjenner, vet du.

Han lurer sikker på om jeg er oppegående i hodet.

Du går ikke bort til en voksen mann og gir ham en klem, for faen.

-Du får forklare deg under middagen. -Jeg er nødt til det. Jeg må beklage.

Det er lov å gi klem når du er glad eller lei deg.

Nei. Det får være måte på tull.

Når du ikke er vant til å gi en klem... Jeg ødelegger imaget mitt.

Hostel.

Mia og Linni prioriterte å dra rett på flamencoshow.

De har ikke funnet et overnattingssted,

og det kan bli nok en utfordring for de to venninnene.

Vi er ute etter et hotellrom som ikke er dyrt.

-Vi er helt fullbooket. -Er dere?

-Du har ikke ett ledig rom? -Nei.

Hola.

Vi håper du kan hjelpe oss å finne et rom.

Til en god pris.

-Dere vil ha et rom for to netter? -Én natt.

Én natt? Det har vi ikke.

Kun for to netter? Går det ikke? Er du sikker?

-Faen. Alt er fullt. -Hva gjør vi da?

-Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. -Ikke jeg heller.

Vi pleier å være positive, men nå blir det liksom... Jeg vet ingenting.

Hva kan vi gjøre? Det er ikke ledige hoteller.

Det eneste jeg tenker, er at vi må nærmere togstasjonen.

Men vi er nødt til å spise.

Vi dør av sult. Vi kommer til å gå i strupen på hverandre

hvis vi ikke får mat nå.

Se her. "Mye mer enn tapas".

-Det så ikke så dyrt ut heller. -Kom igjen.

Som vanlig når livet går dem litt imot,

går Mia og Linni for litt god mat for å lette på stemningen.

Å, fy faen.

Når jeg lukker opp denne nå... så er den ikke her.

Den sorte posen er ikke her.

Med halve budsjettet vårt, Mia.

Posen Linni har mistet inneholder 15 000 kroner,

som er halvparten av deres gjenværende budsjett.

De er avhengige av disse pengene om de skal komme seg helt til Norge.

Jeg klarer ikke å tenke. Nå klarer jeg ikke å tenke.

Jeg har tatt det ut, og du har tatt vare på det.

-Hadde det vært så vel. -Nei! Er det ikke sant?

-Er det ikke sant? -At jeg har tatt vare...

Jeg trodde det nå, så jeg ble så glad.

Nei, er du gal? Jeg hadde jo sagt det til deg.

-Kanskje du skulle lære meg... -Nei, er du gal!

Nei, nå får jeg panikk igjen.

Hadde det vært så vel, Linni.

Jeg hadde aldri utsatt deg for en sånn emosjon.

Er du gal?

Jeg er jo ikke slem.

Mia, vi har blitt rana. Jeg sverger.

Jeg tror faktisk vi har blitt rana. Det har vært med meg hele tiden.

Jeg har ikke vært på do én gang alene uten deg. Herregud...

Det har nettopp gått fra galt til katastrofalt for Mia og Linni.

For Clas og Sindre har dagen gått på skinner.

De jobber på for å tjene ekstra penger til reisebudsjettet.

To croissanter med ost og skinke.

Det går veldig bra. Jeg får mye bestillinger.

Hallo.

-Til meg? -Ja, til deg.

Clas skal levere en skinke til naboen,

men han må være rask, for gjestene venter.

Er du på jobb? Kan du drikke mens du jobber?

Så lenge de ikke ser det, går det bra.

-Sjefen din...? -Jeg får nok sparken, men...

-Nyt ølen. -Du også.

Veldig godt.

Å, beklager!

-Jeg må gå nå. -Det var bare vann.

-Det var bare vann. Jeg ble så varm. -Ok, kom igjen.

Sånn, ja. Perfekt.

-Til deg? -Nei, til deg. Og en til sønnen din.

Sindre.

-Skål. -Takito!

Slitsomt å jobbe.

Takito! Takito! Favorittstedet mitt å jobbe.

Dere har gjort en super jobb. Dere har servert mange mennesker.

-Så her er lønna deres. -Tusen takk.

Takk for at dere kom. Her er betalingen deres.

Tusen takk.

-Vær ærlig, fortjener vi det? -Ja visst.

Tusen takk.

Dere må gjerne bli hvis dere vil spise.

Mener du det? Kan vi... Vi spiser ikke maten deres?

Det er mat til de ansatte, og i dag har dere vært ansatt.

-Tusen takk. -Bare hyggelig.

Takk for at vi fikk komme.

Bare forsyn dere.

-Ja, takk. -Tusen takk.

Jeg er så sykt sulten nå.

-Skal vi ta litt pasta, da? -Nå bare gønner jeg der, jeg.

Nå har vi jobba og fått 20 euro hver, og så får vi en matbit også.

Da stagger vi sulten før vi går bananas på et minimarked.

For du tenker vi skal gå bananas etterpå også?

Knalldag.

Mia og Linni forlater restauranten i håp om å finne pengebeltet.

Og endelig har de hellet med seg.

Etter noen meter dukker et gledelig syn opp foran dem.

Oh my God! Jeg fant det! Jeg visste det!

Det var liksom...

-Jeg ble så glad. -Hva i helvete skal vi gjennom?

Dette er noe av det... Hei, hei!

Jeg tror ikke jeg har vært så glad siden jeg fikk Dennis, sønnen min.

For det var så viktig. Altså...

Uten dette er Mia og jeg, unnskyld språket, fucked.

Vi har ikke kommet så langt i etappen,

så det hadde vært veldig kjipt å ryke fordi vi ikke har mer penger igjen.

Det var jævlig. Men...

Denne dagen tar jo ikke slutt.

-Skål for Puppen og Lillemor. -Ja, skål!

-Jeg er veldig glad i deg, Mia. -Glad i deg også.

Og jeg er så glad for å bli bedre kjent med deg.

Her blir vi kjent med alles sider.

Jeg våkner til deg i tangaen i vinduet som titter ut og...

-For et flott syn. -Jo, men du også.

Herre min Gud, for et vidunderlig menneske.

Fordi, kjære Linni, du er så positiv.

Du har et så positivt sinn.

-Det er en sjelden gave. -Takk.

Du er... Vi skal klare dette, jeg og du.

Det betyr mye å høre det fra deg.

Når man har mistet foreldrene sine i altfor ung alder,

besteforeldrene, broren min som er narkoman...

Alene mor som 24-åring og liksom...

Da må man være positiv og takknemlig for det livet man har.

Man kan legge seg ned å grine, men da må man reise seg opp igjen,

og så må man fortsette. Så dette blir jo som livet generelt.

-Vi har hverandre... -Dette skal vi to klare.

Vi kommer i mål.

Yes. Puppen og Lillemor! Let's go.

Nå har vi funnet en Airbnb.

Vi fikk han ene som jobbet på restauranten til å ringe og google,

og det endte med at vi skal bo på Airbnb i natt.

Hallo. Linni.

Takk for at vi fikk komme. Alle hotellene er fullbooket.

-Jeg er glad for å hjelpe dere. -Tusen takk.

Parene skal ta fatt på en ny dag på andre etappe.

Clas og Sindre og Mia og Linni er fremdeles i Spania.

Lothe og Ida er i Portugal

og vil komme seg så nærme Sintra de kan alt i dag.

Markus og Ronny er i Faro i Portugal

og er det laget som per nå befinner seg nærmest neste sjekkpunkt.

-For en natt. -Det har vært en nydelig natt.

Det har vært en helt grei natt, for å være ærlig.

Jeg tenkte det var i Afrika at magen skulle få kjørt seg,

men det var visst i Europa.

Markus har altså vært så mye på do i natt.

Jeg får så vondt av ham. Men er det ok nå? Overlever du?

Jeg vet ikke om det er matforgiftning

eller at vi bare har spist lyse karbohydrater og drukket kaffe.

Det er i så fall ikke ideelt for magen.

Men nå har Ronny kommet seg fra Afrika til Europa.

Du er 100 prosent blind på ett øye og ser dårlig på det andre.

Du har ikke klaget et sekund. Det skal jeg bruke som inspirasjon

for å komme meg gjennom denne dagen uten klaging.

La oss få i deg noe ordentlig mat i dag.

All right.

-Ha det, huset. Var fint her, da. -Ja, koselig.

Dagens plan er å komme seg videre til Sines,

hvor de får gratis overnatting på en hestegård

mot at de jobber litt med dyrestellet.

Her kan man se hvor vanskelig det er å reise uten telefon.

De har fjernet hele rutetabellen, men én plakat henger der:

Bruk en app.

Jeg vet ikke om vi skal vente på bussen eller lete etter den.

Vi vet ikke om den bussen tar oss til sentrum heller.

Bussterminalen i sentrum... Er det den veien eller den?

Den korteste veien... Bare gå rett fram.

-Ok, rett den veien. -Rett fram.

Da kommer dere til sentrum.

-Tusen takk. -Rett fram.

Ha en fin søndag.

Rett fram, Neby.

Ok, første stopp, togstasjonen? Eller taxi?

Det virker som hele byen sover. Er vi de eneste som er våkne?

-Vi skal til Sevilla. -Nei, det skal vi ikke.

-Lisboa! -Ja.

Mia og Linni håper de har mer hell med seg i dag.

De sto opp tidlig for å komme seg så raskt som mulig med toget til Lisboa.

-Der er det en taxi. -Skal vi bare ta den?

Hola. Til togstasjonen.

Clas og Sindre er allerede godt på vei med dagens reise.

De er på vei mot Ayamonte ved grensen til Portugal,

hvor de skal overnatte hos en venn av Clas.

-Hallo? -Hallo.

Hei, Gerd!

-Når er dere her? -10.40 spansk tid.

-Bare vekk dem. -Ikke noe problem. Tusen takk.

Takk skal du ha. Ha det bra.

Da vet Gerd at vi er på vei.

Det samme er Lothe og Ida, som nå skal ta toget til Lisboa.

-Ja vel. -Tusen takk.

Vi klemmer i hvert fall. God tur videre.

-Tusen hjertelig... -Ja, vi tar en... Vi snakkes.

Hils alle sammen og si tusen takk.

Kommer du til Odda, så får du gratis middag hos meg.

-Den er god. Da ses vi. -På restauranten. Ha det.

Jeg har ikke kommet over hvor flaks vi hadde i går.

Altså, det var...

Mamma sendte melding til dem og sa at vi hadde kommet til Manta Rota.

-Men vi visste ikke hva de svarte. -De var på shopping,

så de hadde sluppet alt og bare reist.

Hadde ikke mamma sendt melding, hadde de ikke visst at vi var her.

Jeg beklaget at jeg hadde klemt ham. En voksen mann jeg aldri har møtt.

Han ble litt sjokkert han også.

Jeg har ikke et image som gjør at jeg klemmer voksne mannfolk uten videre.

-Men en klem skader ikke. -Kan fort gjøre det, altså.

Vi må jo ligge godt an nå. Tror du ikke det?

Det forundrer meg hvis noen har funnet på noe glupere.

-De har frokost her. Skal vi? -På dette vakre torget? Vi gjør det.

Ronny og Markus skal ta toget til Sines,

men de prioriterer en god frokost før de setter i gang med reisen.

-Til deg. -Tusen takk.

-Og denne er med ost. -Den er til meg. Tusen takk.

Vi er så økonomisk forsvarlige hele tiden at...

Nå hadde Neby lyst på en god frokost med ordentlig mat,

ikke kioskmat, som det har blitt veldig mye av.

Og det er en vakker søndag i solen i Portugal, så vi gjør begge deler.

Skål, Neby. Frokost!

Frokost!

Faen, nå koser vi oss.

Er det køen?

-Gidder vi det? -Ja.

Lothe og Ida er fremme i Lisboa.

De vil benytte anledningen til å utforske portugisisk kultur.

Vet du hvor mange timer man må...

Mer enn en time.

Det tar minst en time å stå i kø.

Jeg vil heller ta en tuk-tuk i så fall.

Skal vi ta en tuk-tuk opp til slottet og se, da?

Lisboa er bygget på sju åser ved elven Tejo.

Over byen troner det mauriske slottet Castelo de Sao Jorge.

Byen er kjent for sine gule trikker, bratte, brosteinsbelagte gater

og koselige smug.

Slottet der oppe... Kjører du tuk-tuk dit?

-Vil dere til slottet? -Ja.

Kanskje vi må spandere på oss en is i dag.

Ja, jeg snakket om det i stad. Det er noe jeg vil ha.

Jeg har jo litt tro på å reise med Ida for å...

Jeg har aldri reist med henne, faktisk.

Må ha øl også, da.

Om jeg angrer på noe, så er det at jeg har altfor lite tid med ungene.

Men jeg er jo så travelt opptatt.

Jeg bygger stavkirke, og det er masse firmaer og mas.

Da kommer ofte ungene i bakerste rekke, og det er jo ikke bra.

Kanskje vi kan bli litt bedre kjent.

Skal vi ta en selfie?

-Det ble forferdelige bilder. -Det går ikke i denne ristefarten.

Han må ta på større og bredere dekk og slippe ut luft,

så vi slipper denne humpingen.

Der er São Jorge Castle, ok?

-Kos dere. -Takk for turen.

Han har for mye luft i, ser du.

Bredere dekk og slippe ut mer luft, så slipper man den...

-Skal vi ha is nå eller etterpå? -Is? Der har de is.

Ja, kom igjen, vi må ha is.

Ida og Lothe nyter alt det beste Lisboa har å by på.

De kan kose seg med god samvittighet, da de er det paret som ligger best an

før den store innspurten mot Sintra starter i morgen.

-Hva er "strawberry" igjen? -Jordbær.

-Og "raspberry"? -Bringebær.

Da må jeg ha én kule med "raspberry".

Ta en sånn også. Det er det de snakker om, som er så populært.

Hei. Vi vil ha en pastél de nata.

Takk.

Sånn.

Her. All right.

Vi skal til Sines, og vi har forstått at stasjonen er Grândola.

Det neste toget går kl. 14.15.

Neste tog går ikke før om fire timer.

Skal vi bruke 20 minutter på å skrive Sines på en side i boka vår

-og prøve å haike i 20 minutter? -Ja.

Vi skriver Sines på en lapp, og så skal Neby prøve å haike,

mens jeg prøver å finne folk som har Uber på telefonen.

Da holder vi to muligheter åpne.

Men drømmen er å få haik med noen som skal til Sines.

-Har du Uber på mobilen? -Jeg bruker ikke Uber.

-Ikke Bolt heller? -Nei.

Ikke du heller?

Unnskyld? Snakker du engelsk? Nei, ok...

Unnskyld meg? Engelsk? Ikke engelsk. Ok.

Ikke du heller? Ikke engelsk? Ok.

Hallo.

Hallo, hallo. Sines? Nei?

Sines?

Det går litt dårlig. Veldig lite hell med haikingen.

-Skal vi prøve de turistene der? -Skal vi det?

Unnskyld? Har noen av dere Uber på mobilen?

Vi kan spørre...

Hallo. Har du Uber på mobilen?

Vi er ikke herfra, så...

-Bruker du Bolt? Taxi-appen? -Nei.

Det går bra. Tusen takk.

Ingen adgang?

-Jeg tror vi skal den veien. -Ja.

-Det sto en vakt der også. -Det er noen som følger med, ja.

Nei, men i helvete.

Tror du vi får tatt et bilde gjennom?

Vi fikk sett litt av utsiden av borgen, og litt gjennom gjerdene.

-Hva tenker du nå? -Se om du finner en kirke.

Vi går bort der og kikker.

Jeg er veldig interessert i historie.

Nå ser det ut som du er på rett sted.

Jeg syns det er spennende å se andre kulturer.

Skulle sikkert bedt litt, men jeg har nettopp snakket med ham.

Hva tenker du?

Det vet du bedre enn meg.

En sånn talerstol må jeg også ha. Ser du den?

Vi må være stille. Vi får kjeft nå.

-Hun var sinna. -Vi fikk kjeft.

-Vi fikk beskjed om å tie stille. -Vi snakket visst litt for høyt.

Du skal være stille, for det sitter jo folk og ber.

Vi glemte jo det.

Den er større den jeg har støpt. Det står "Lothepus" rundt kransen.

Å, det er så teit. Det er kjempeteit.

Hadde forstått det om det var hele navnet ditt, men ikke "Lothepus".

Den jeg har, veier 140-150 kilo og er dobbelt så stor.

-Du måtte gjøre den harry? -Vi kan lure om et par tusen år.

Den klokka du skulle ha i kirka som det skulle stå "Camp Lothepus" på?

Den er støpt ferdig og veier 140 kilo.

Jeg vil ha værhane òg.

Men jeg vil ikke ha en høne på stavkirka. Jeg vil ha et dragehode.

-Ja. -I messing. Var det lurt?

Ja da.

Du virker ikke så interessert når jeg snakker til deg, Ida.

-Nå er det sånn surmuling. -Det blir litt mye.

Han er interessert i det, da.

Han får bare yappe om det til meg hvis han vil.

Men han får ikke så mye respons.

Han slutter ikke å snakke om det, så det har visst ikke så mye å si.

Den var jo stemt.

Sånn.

Skal ta bilde av deg først.

Du trenger ikke å ta selfiebilder her med folk.

-Prøv å se ordentlig ut. -Jeg gjør det.

Bli ferdig. Det er flaut når mange ser på. Gi deg.

De ble bra.

Jeg har aldri prøvd å haike før. Det går ikke så bra.

Haikingen går dårlig, så Ronny

og Markus drar til restauranten hvor de jobbet i går

for å høre om de kan hjelpe dem å bestille en taxi.

-God morgen! -God morgen.

Vi skal til Sines,

og vi vil ta en Uber.

Man kan bestille taxi via en app.

Men vi har ikke mobil, så vi lurte på om du kan bestille den for oss.

-Ok... -Bra, du fant den.

-Å, det koster 263 euro. -Oi.

-Jeg har ikke... -Nei, nei.

f-Da må vi ta toget. -Vi venter fire timer på toget.

Ok, ha det. Takk.

Tog var den beste løsningen for å komme seg dit vi skal.

Kanskje vi koste oss for lenge med frokosten,

og at det gikk et tidligere tog. Det får vi aldri vite.

Men forspranget vi hentet inn i går, det er nok tapt, altså.

Men hva skal vi møte etterpå? Et hint: Fire bein.

Og manke.

Nå kan dere gjette selv.

Lag lyden, da. Siste hint.

Den er fin.

Mens Ronny og Markus venter på neste tog,

har også Mia og Linni støtt på transportproblemer i Sevilla.

Vi skal til Lisboa.

-Lisboa? -Ja.

Ok. Er det en annen togstasjon?

Vent litt. Jeg skal bare... Nei, det går ikke an.

Da må vi i hvert fall forte oss.

Det ene sekundet tror vi at vi har kontroll,

og så er det noe som ikke stemmer i neste sekund.

Jeg blir gal av dette.

To billetter til Grândola, takk.

Til tross for litt lenger ventetid,

har Ronny og Markus fått tak i billetter videre til Sines.

Tre av lagene har reiseruten mot neste sjekkpunkt klar foran seg,

men Mia og Linni har ennå ikke funnet noen transport til Lisboa.

-Vi skal til Lisboa med Alsa. -Når?

Vi har ikke klokkeslettet.

-Ingen billett? -Nei.

-Hvor? -Til Lisboa.

Neste buss går klokka tre.

-Klokka tre? -Ja.

-Det er fem timer til. -Kjøp billett i den blå automaten.

Det er fem timer til.

Man legger planer, og så blir det ikke noe av.

Jeg må ta opp noe med deg.

Jeg bærer på en skam, og det er ikke sunt å bære på skam.

Vi er ikke på Sintra stasjon. Faen.

Palácio Nacional de Sintra?

En mann i sin beste alder i baris på en hest i Portugal. Utrolig.

-Fucking shit! Fucking shit! -Mia!