Original subtitles

Alle begynner med en drøm her i livet, hva?

For en tennisspiller,

er det å kommetil finalen i en Grand Slam-turnering

sentercourt, en høy lobb, smash. Avgjørende seier.

Du er en mester. Du er den beste.

Men for de fleste tennisspillere, blir det aldri mer enn en drøm.

Virkeligheten er en annen historie. Min historie.

Ser du den kjekke karen?

Nei, ikke han i hvitt, han andre kjekke.

Ja, ham. Det er meg.

Britisk Davis Cup, for lenge siden.

To singles-titler, enda lenger siden.

Nå ranket på 119. plass i verden.

Sport er slemt.

Jeg vet det ikke høres så verst ut:

Fire millioner tennisspillere i verden, og jeg er på 119. plass,

men det betyr egentlig dette:

118 karer der ute er raskere, sterkere, bedre og yngre,

og da kan man tenke.

- Han blir 32 i september. - Mine beste år.

Hvor lenge kan Peter Colt fortsette å spille?

Stans. Bare serve.

Disse unge karene: Hvor får de energien og fokuset fra?

Ingen frykt.

Det du ikke kan ha, er frykt,

og for første gang i mitt liv er jeg redd.

Ikke for å tape. Jeg er ikke redd for ungen, engang.

Jeg er redd for det som skjer hvis den ballen suser forbi meg.

Hva skjer da?

Jeg håper det er greit, men jeg tok meg den frihet å gravere det.

- Jøss. - Nettopp.

- Mitt største problem er parkering. - Ja vel.

Ikke for deg, selvsagt. Nei, din egen plass. Navneskilt igjen.

Bra.

Hallo, lan. Er dette den unge mannen du fortalte om?

Peter Colt. Den eneste ene.

En gang ranket på 15. plass.

11., faktisk, i mesteparten av 1996.

Ja, Peter er jokeren på Wimbledon.

Vi håper han henger racketen her på klubben.

Vi får se.

Vi skal se frem til å la deg titte på grunnslagene våre.

Hold kjeft. Lykke til i mesterskapet.

- Takk skal du ha. - Ja. Fortsett.

Peter, Peter. Se på damene, yrkesrisiko.

- Selvsagt. - Se på dette.

En helt ny hybrid. Ja, utviklet av amerikanerne.

Fast, men fjærende.

Peter, jeg kan ikke vente bestandig.

- Det er ingen jeg heller... - lan.

Ikke let videre. Du har din nye tennisdirektør.

Det er så strålende.

Se. Det er Peter Colt, den nye treneren.

En gang ranket på 17. plass i verden.

11. Jeg var ranket på 11. plass.

Hva gjør én tennisspiller ulik en annen?

Det er ikke en ram forehand eller serve. Det er det mange som har.

De beste har noe annet. Noen sier at det er en støttende familie.

Andre sier det er å være sulten. Veldig sulten.

Men som du kan se, har jeg aldri vært sulten.

- Hallo? - Og den støttende familien...

Mamma? Pappa?

Er det noen hjemme?

Hallo, Carl.

Gir livet deg problemer ennå?

Deep Throat, regissørens utgave. En klassiker.

De har vært som katt og hund i ukevis.

- Går det bra, pappa? - Ja.

Har du ordnet billettene våre til Wimbledon?

Vil ikke gå glipp av finalen din.

Jeg har aldri vunnet en kamp på Wimbledon med hele familien min der.

- Er vi ikke bedt? - Nei.

- Det vil hun ikke like. - Hva? Hei, skatt.

- Du ser ganske avmagret ut. - Takk. Hvorfor er pappa ute av seg?

Latterlig mann. Han tror jeg har en affære med Eliot Larkin.

Han så dere klinte på klubbens parkeringsplass.

- Det gjorde susen. - Ikke på kjøkkenet.

Jeg ville at faren din skulle se oss.

Riste ham ut av tilstanden. Få ham til å handle.

Jeg hører du planlegger å pensjonere deg for å passe gamle damer.

Det var ikke det jeg så for meg da

jeg heiet deg frem for noen år siden.

Vet du hvorfor? Fordi jeg synes du er en super tennisspiller.

Du har alltid vært redd for å innrømme det.

Jeg er ikke redd, jeg er gammel.

Ikke vær absurd, 31 er ikke gammelt.

I tennisår kunne jeg like godt vært på din alder.

Takk, skatt.

Jeg er lei av hoteller, flyplasser,

langdistanseforhold og...

- Og å tape? - Ja, tape. Takk, Carl.

- Fortell henne om billettene nå. - Billetter?

Herregud, du er en skikkelig drittsekk, ikke sant?

Streng, men rettferdig.

Hvorfor skaffer han oss ikke billetter? Vet du hvorfor?

Tror han at vi vil sitte her og se det på TV?

Pappa, hva gjør du her?

Skulle flyttet hit for lenge siden.

- Da reiser jeg til Wimbledon. - Ja vel.

- Peter? - Ja?

Husker du at jeg sa at tennis var en gentlemanssport?

Ja.

Bare noe piss.

Alt jeg har fortalt deg. Bare noe piss.

Ja vel, ja.

- Velkommen til Dorchester. - Takk.

- Suiten din har super utsikt. - Kanskje du har...

Takk.

De tok ikke feil med hensyn til utsikten.

- Trenger du noe? - Ja... Jeg er så lei meg.

Jeg fikk nøkkelen til rom 1221.

Dette er rom 1221. Mitt rom 1221.

Ja, ditt rom 1221. Det gir mening.

- Hva gir mening? - Jeg bestilte et dårligere rom,

men nå skal jeg gå ned i resepsjonen og

takke dem for denne fryktelige feilen.

- Ha det, da. - Ja, ha det.

Og får jeg ønske god kropp... hell.

Faen. Jeg mente...

Faen.

- Pent kjøkken. - Den veien.

Det er koseligere.

Jeg blir ofte forespurt om privatlivet mitt.

- Jeg pleier ikke å svare. - Derfor er det "privat".

Jeg vil bare konsentrere meg om spillet.

Uheldigvis er jeg enig med pappa her

om at alt det andre kommer i veien.

Lizzie, du har hatt problemer med dommere.

Noen spillere tror du med vilje ødelegger i kamper.

Kanskje jeg går litt langt noen ganger,

men kanskje det er det jeg trenger for å gjøre mitt beste.

Og derfor kom jeg til London, for å vinne Wimbledon.

Lykke til.

Skal du banke dem i år, Peter? Jeg har det på følelsen.

Takk, Danny.

- Skal du banke dem, Ivan? - Jeg skal prøve.

Jeg har det på følelsen.

Vi ses siden.

Dieter, vil du spise middag?

Nei. Kanskje jeg får snøret i bånn.

Ja vel?

Irsk jente. Faren eier store deler av Dublin.

Utmerket. Har hun en søster?

Enebarn.

Tragisk. Jeg må jobbe med serven min uansett.

Hvis dette er siste gang, vil jeg forsvinne med stil.

Sånn skal det lyde, gamle mann.

Fader.

Beklager, feil bane.

- Har du glemt meg allerede? - Damen med det fine kjøkkenet.

- Lizzie Bradbury, hva? - Og du er?

- Peter. Peter Colt. - Hyggelig, Peter Peter Colt.

Fem pund på at du ikke klarer det igjen.

Ti dollar på at du ikke kan slå to på rad.

Avtale.

- Nydelig form. - Takk.

- Du overgår forventningene mine. - Mine også.

Gjør det med en slice serve, så spanderer jeg "fish and chips".

Presset er i gang.

Nydelig kast.

"Fish and chips" skal bli.

- Lizzie, hva gjør du? - Bare én serve til, pappa.

Du må på hotellet for å bli intervjuet.

To sekunder, OK?

Du virker ikke som noen pappatype.

Treff med denne, så ligger jeg med deg.

Jeg beklager.

Synd. Du hadde trengt trimmen.

Velkommen til første dag i mesterskapet,

hvor spillere på sentercourten

inkluderer Andy Roddick, Serena Williams

og Storbritannias største håp til tittelen, Tom Cavendish.

Andre briter inkluderer utlærte veteran Peter Colt.

Og i dag er det Wimbledon-debut for Lizzie Bradbury.

Vil hun leve opp til sitt livlige rykte?

Hva snakker du om? Krittet ble gnidd ut. Det er et merke der.

- Ballen var ute. - Fortsett.

Jeg skal la det passere siden du ikke kan se. Jeg synes synd på deg.

30-15.

Stille, takk.

40-15.

Bra, Liz.

Står til?

- Når er kampen din? - Klokken tre. Ajay Bhatt.

- Har du hørt om ham? - Ja. Ja.

- Han sitter der borte. Se. - Herregud.

Burde ikke han gå og oppdage masturbering?

Jeg spilte mot ham i Bogotá. Han er som alle unge menn, vil slå faren.

Som alle unge menn, må han lære ydmykhet først.

Nettopp. Og du lærte ham det i Bogotá?

Dessverre, nei. Han slo faren. Strake sett.

Pass opp for backhanden hans.

Ja, seks mot fire, tydeligvis.

20 pund på seier, Ajay Bhatt.

Vent litt, spiller han ikke mot broren din?

Du burde skamme deg.

Ja, men merkelig nok gjør jeg ikke det.

2-6, 7-5, 6-4.

Nå skjer det. Dette er slutten. Det er sånn det ser ut.

1000 baller om dagen, 300 dager i året i 25 år.

Seksti millioner baller. Og det slutter her.

Og to på ettermiddagen på bane 17,

mens de er på sentercourten og hyler etter den siste russiske tenåringen.

La oss se om jeg kan få det til å vare en liten stund.

- Kom igjen, Pete. - Lykke til, Mr Colt.

Takk.

Bhatt server. Første sett.

Ja vel.

Spill.

0- 15.

OK, bra. Ikke flaut.

71 til av samme sorten, så er seieren din.

Jævla kanin.

- Vår første matchball. - Kom igjen.

Han spiller med ny selvtillit i dag.

Her er vi. Matchball. Colt server til Bhatts forehand.

Ja, ta den. Ja, godt slag.

Bra levert. Kom igjen.

Sånn, ja.

Han har klart det.

Han vant første runde.

Ikke interessert.

Hva?

- Ikke interessert. - Som du vil.

Tror du guttungen har en fremtid?

Ja. Jeg forventer å være svaret på et konkurransekort en dag

"Hvem slo Ajay Bhatt i sin første Grand Slam?"

Hvor mange Wimbledon har du vært i?

13, faktisk.

Og siden dette kan være min siste Wimbledon-pressekonferanse,

- vil jeg benytte muligheten... - Jake.

...til å kunngjøre at jeg pensjonerer meg fra

tennis.

Dette er min siste tennisturnering.

Etter dette er jeg pensjonert.

I morgen ved bakveien klokken ni. Vi kan unngå dette.

Unnskyld meg, takk. Kom igjen, skatt.

Lizzie.

Unnskyld meg.

Du har én ny melding.

Gratulerer. Du skylder meg "fish and chips".

Si klokken syv på rom 1221.

- Det er mitt rom 1221. - Fader.

Det er åpent.

... vises i kveld på nordhimmelen.

Siden den ble tatt for å være stjerneskudd, har kometen fått navn

fra to amerikanske soldater på patrulje.

Det er første gangen på 67 år den har vist seg,

og den vil være synlig for det blotte øye de neste to ukene.

- Hei. - Hei.

To "fish and chips" som lovet.

- Hva? - Bare la meg...

Herregud. Så pinlig.

- Er du sulten? - Ikke så veldig.

- Jeg har et spørsmål til deg. - Ja vel.

Hva synes du om å rote med noen før en kamp?

- Det er et spennende spørsmål. - For jeg synes litt roting

kan være bra for kampen. Hjelpe deg å slappe av.

Jeg vet ikke om jeg har researchet nok til å ha en mening.

- Det er veldig trist. - Ja, ikke sant? Det er...

Det er veldig trist.

Ikke misforstå, jeg er interessert i å utføre den nødvendige researchen.

- Er du? - Jeg er interessert.

Ingen må få vite om dette, OK?

Nei vel? Jeg hadde planlagt en kort pressemelding.

Spesielt ikke faren min.

Han sier at hvis det er karer på gang, får jeg en svak serve.

Du kan ikke vinne med svak serve.

Nei. Så vi holder det uformelt, OK?

Det er i orden. Vi har det bare moro og...

Avslappet.

Bra.

Utmerket, mer research.

Enda et tapt poeng.

Dragomir har tatt kontroll over banen

kjent som "Mesternes grav".

Peter Colts kamp har vært mindre inspirert.

Herregud, jeg er så trøtt.

- Selvsagt er du det. - Har du gjort research hele natten?

Du må være utslitt.

- Game, Dragomir. - Så synd.

Dragomir leder 5-4, fjerde sett, og med to sett mot ett.

Kan du flytte deg?

Og han som gjorde det så bra.

Ikke avskriv ham, Pauline.

Noen unge menn har en utholdenhet som kan lure en.

Andre runde. Ikke verst. Han vant French Open.

Du fikk i det minste tre game. Tre lusne game.

Din siste kamp i karrieren, og du fikk tre game?

Tid.

- Det er latterlig. - Kom igjen, Peter.

Det er i det minste ingen her for å se deg tape.

Kom igjen, Peter.

Supert.

Kom igjen, Pete.

0- 15.

Hvem ville trodd for 40 minutter siden at det ble et femte sett?

Men Peter Colt, som ikke har slått noen toppspillere på to år,

er på 5-4,

tre poeng fra å vinne kampen.

30-0.

- Du var med meg forrige kamp. - Ja, sir. Supert spill, sir.

- Kan jeg få en ball? - Beklager.

40-0.

Vi har vår første matchball.

Kom igjen, Peter.

- Ut. - Avgjørende seier, Colt.

Den engelske jokeren har slått mesteren fra French Open,

og er videre til tredje runde.

6-4, 4-6, 2-6, 7-5, 6-4.

Peter, denne veien, takk.

- Trodde jeg var ferdig med dette. - Vi også.

Peter, visste du at Dragomir

er den første seedede spiller du har slått på tre år?

Ja, to måneder og 14 dager, men hvem teller vel?

Hva synes du om din neste motstander?

Jeg har ikke fått sjekket hvem det er ennå engang.

Det er treningskameraten din, Dieter Prohl.

To venner møter hverandre nå som fiender. Eksistensielt dilemma.

Rom 1221, takk. Bradbury.

Har du vondt i albuen?

Hvis jeg innrømmer det, kan du trekke fordeler av det.

Det er grusomt. Har vennskapet vårt endt opp sånn?

Vondt i skulderen - kanskje? Har du?

Det meste verker. Det andre kjenner jeg ikke overhodet.

Hallo?

Vi burde trene videre og holde oss til rutinene.

Hotellet tilbød meg bedre rom. Jeg sa "Jeg er i gang."

I slike øyeblikk har vi kun overtro.

Selv når jeg driter, må jeg gjøre det helt likt.

Det ville jeg aldri ha tenkt på, det er genialt.

Tenk på alt som er viktig, og gjør det likt. Vent nå litt.

Det er OK, sett meg over.

Lizzie, ikke si noe, jeg tenkte på en repetisjon av i går kveld med

"fish and chips", tidlig til sengs...

Mr Bradbury, hallo.

Mr Bradbury?

Fanden.

Billi.

Du er Dragomir-knuseren.

Hvordan går det? Du ser knall ut.

Takk. Jeg prøver. Kjenner du partneren min, Sophia?

- Nei. Hei. - Hyggelig.

- Så? - Jeg leter etter Lizzie Bradbury.

- Har du sett henne? - Nei. Spør Jake Hammond.

- Ja vel? Hvorfor det? - Hva tror du?

Ja vel, ja.

Jeg får komme meg videre.

- Lykke til i morgen. - Takk.

- Ser du etter noen? - Ja... Ja.

Det er vel ikke tilfeldigvis datteren min?

Jo, det er det.

- Du heter Colt, hva? - Ja, men kall meg Peter.

Lizzie er i siget, og jeg vil ikke at hun skal distraheres.

Nei vel. Selvsagt.

Beklager, anser du meg som en distraksjon?

Det er akkurat sånn jeg ser deg.

Så slutt å se etter henne, slutt å ringe henne,

slutt å komme og slutt med alt som involverer datteren min.

Er det forstått?

Om noen få tusen år vil engelskmenn ha utviklet svømmehudføtter.

Ja, samtidig som tyskerne utvikler humoristisk sans.

Nei, det er urettferdig. Jeg får deg ofte til å le.

Nei, jeg ler av deg, ikke med deg.

Noen vil snakke med deg.

- Jeg tror jeg... - Det tror jeg også.

- Det var ganske festlig. - Ja, jeg vet det.

Hvil deg i kveld. Jeg vil ikke vinne for lett.

Du med det dårlige kneet?

- Jeg har noe å bekjenne. - Herregud.

Da du gikk inn på rommet mitt her om dagen,

visste jeg hvem du var.

Gjorde du?

Jeg så deg spille mot Tommy Haas på Lipton-turneringen i fjor.

- Faen. - Ja.

Du lå foran, men falt helt av lasset.

Ja, jeg husker en balljente ikke rakk å gå unna serven min.

Du bar henne galant av banen.

Jeg syntes du var en dust

som tapte sånn når du spilte så nydelig.

Men jeg fikk det ikke ut av hodet.

Jeg håpet jeg ville støte på deg,

før du plutselig kom inn på hotellrommet mitt.

Som en ridder, kanskje?

Problemet er at det er jeg som må reddes.

I går holdt jeg på å tape,

og så så jeg at du så på.

Hva?

Kanskje den første serven min blir litt myk.

Å. Se.

Der er kometen. Ser du den lille halen bak?

- Det er nesten ikke noe? - Beveger seg knapt.

Vi må ønske oss noe.

Ønsket du seier i neste kamp?

Det fungerer ikke hvis jeg sier det.

Hvem spiller du mot?

- En god venn av meg - Dieter Prohl. - En venn?

Da burde du vite hvordan du slår ham. Hva er svakhetene hans?

Pølser, Wagner, menn i lærshorts.

I hans sport? Det er derfor jeg ikke har tennisvenner.

Man må gå i seg selv for å knuse venner.

- Må jeg knuse ham? - Uten å nøle.

- Misunner deg ikke. - Hvorfor?

Dere trener sammen, reiser sammen, bor i praksis sammen.

Har du det som trengs for å knuse en venn i Wimbledon?

For det knuser ham.

Det er en kule i hjertet.

Det er tøft med denne sporten. Det er en vinner og en taper.

Og i morgen blir en av dere en taper.

Jævla pedaler.

Går det bra, Vij?

Hvor i helvete er herrekampene?

Roddick tapte for Jake Hammond, fire sett.

Faen. Hva med Peter og Prohl?

- Hørte du det ikke? - Nei.

Strake sett, mann. Peter knuste ham.

- Faen. - Veddet du mot ham igjen?

Han pleier å levere vare. Han har tapt jevnt.

- Er du Peter Colts bror? - Muligens.

Jeg har sett deg se kampene her.

Man kan si at tennis er livet mitt.

- Min lidenskap er chat rooms. - Ja vel?

- Bredbånd. - Selvsagt.

Kanskje du har ydmyket Kraut, men du er ikke ferdig med ham.

Vi skal ikke endre rutinen din det grann.

Jeg er fremdeles treningspartneren din.

Takk, kompis.

Og du vet det var mye jevnere enn det stillingen sa.

Noen nettbånd ville gjort den store forskjellen.

Tull. Du knuste meg. Du...

Du slo fra sjelen, fra hjertet.

Det har skjedd noe med deg. Noe annet, noe...

Jenta i taxien. Slutten på den vinkende hånden.

Det er der flammen kommer fra. Innrøm det.

Dieter, hør her,

kan du tro at midt i et mesterskap,

og for første gang på årevis så vinner jeg faktisk,

at jeg er dum nok til å rote meg borti en kvinne?

Absolutt.

Du har åtte nye meldinger.

Skal si jeg er populær.

Peter, lan Frazier fra klubben. Bra levert.

Ta så lang tid du trenger før du begynner med oss.

Og damene hilser.

Du var utrolig i dag.

Jeg har fri i morgen. Jeg ringer deg senere.

Peter, husker du meg?

Det er moren din. Jeg hører...

Hva har jeg alltid sagt om deg?

Jeg vet ikke. Minn meg på det, Ron.

Så agurk, så agurk. De glemte å legge sandwich i min sandwich.

Hva gjør du her? Du er ikke agenten min fortsatt.

- Hva snakker du om? - Hva jeg snakker om?

Jeg ringte deg for et år siden,

og venter ennå på at du skal ringe tilbake.

Ja, jeg bare mailer nå. Jeg driver ikke med telefoner.

Ron, det er en løgn.

Ja, det er en løgn. Skal jeg være ærlig?

Agenter er ikke mirakelarbeidere.

Vi kan ikke selge noe som ikke finnes.

Men du eksisterer igjen, så jeg selger igjen.

Jeg avskyr deg virkelig.

Og vet du hva? Jeg tar det ikke personlig.

Dette kan være over innen mandag.

Cavendish er en serve-og-volley-type,

du spiller alltid elendig mot dem, så la oss utnytte det nå.

Du skal ikke bli engelskmannen som slo vennen sin tyskeren

for å tape for den andre engelskmannen.

Jeg vil hjelpe deg å tjene penger. Har du et problem med det?

Du må kutte ned på kommisjonen din.

OK, det diskuterer vi ikke. Alle betaler ti prosent.

Si fem prosent, ellers byr jeg fire neste gang.

Suksessen har forandret deg.

Jeg elsker det. Du har en avtale.

Jeg har en følelse av at Cavendish faller. Te?

- Gjerne. - La oss snakke forretninger.

Slazenger skal ha cocktailparty i kveld,

og alle gleder seg til å treffe deg for første gang. Nok en gang.

- Jeg ringer deg. - Jeg ringer deg i morgen.

Greit. Lizzie.

Ronnie. Hvordan ligger det an?

- Bra. Du? - Bra. Hvem er den nye vennen din?

- Har dere ikke møtt hverandre? - Lizzie.

- Peter. Peter Colt. - Den Peter Peter Colt?

- Jeg har hørt mye om deg. - Ikke noe godt, håper jeg.

At du ikke er redd for å komme til nettet.

Jeg hører du tar skrittet fullt ut.

Hver sjanse jeg får.

Hvis dette fungerer, får jeg da...

Du kan få ti prosent av ungene våre.

- Går det bra? Du er vakker. - Takk.

Leker du Kirsten Giftekniv?

Beklager. Jeg ble opprømt over kampen.

La oss snakke om Nike. Hun kommer hjem før hun blir et gresskar.

En dag blir intet av dette vårt.

Å, nei. Det kommer drittsekk fra høyre.

Lizzie, hva skjer? Jeg har lagt igjen masse beskjeder til deg.

Ja vel? Hva sier du?

- Hei. - Kjenner du Peter Colt?

- Vi traff hverandre... - Første rundt, San Jose i fjor.

Nettopp. En minnerik kamp.

Ja. Som jeg vant.

Peter er i kvarten. Hørte du det?

Vent nå litt. Er dere elskere?

- Vet du hva... - Det stemmer, ikke sant?

- Jeg kan ikke tro det. - Hør her...

Hva er du, bestefar, ranket på 120. plass?

Jeg trodde det var rykter, men du er en billig liten...

- Det gjorde vondt. - Men du var så flink.

- Det går bra. - God natt, Jake.

- Ja, ikke reis deg. - La meg være. Det går bra.

Dette er første gangen jeg har slått noen i hele mitt liv.

Lizzie.

Den andre siden.

Aldri har noen kjempet for min ære før.

Jeg liker det.

- Du er ikke trygg å henge med. - Vent til du ser meg kjøre.

Dette er min ungdoms ville gater:

Dopen, sexen, milkshakene.

Foreldrene mine bor her, og jeg har en leilighet.

- Så vi kan sove der i natt? - Ja, men hva med faren din?

La ham finne et annet sted.

- Hvem er nestemann? - Kaffe på bord fem.

- Foreldre er litt av et ansvar. - Verre enn barn.

Absolutt.

Foreldrene mine skilte seg da jeg var 13.

Moren min var alltid på farten og prøvde å bli sangerinne.

- Hva gikk galt? - Hun kunne ikke synge.

Så det var faren min som oppdro meg.

Mine er sammen ennå.

Så kjærligheten er ikke bare blind, den er dum.

Trist. Alt de elsket hos hverandre driver dem nå til vanvidd.

Jeg kan ikke se for meg at jeg skal ønske å gifte meg.

Nei. Der er derfor vi elsker å turnere, er det ikke?

Det er alltid et annet land, en annen flyplass...

- En annen jente. - Det stemmer, Lesley.

- Lizzie. Jeg mente Lizzie. - Du sa Lesley. Hvem er Lesley?

Som du kan se, har vi sparkethåndverkere

grunnet kreative ulikheter.

Og Peter har hatt likviditetsproblemer.

- Besta likte en drink. Sherry. - Ja vel.

- Bilde? - Bare litt.

- Carl, hva gjør du? - Pete, hei.

Jeg ventet ikke deg. Det er Lizzie Bradbury.

- Kan jeg ta bilde? - Nei, det kan du ikke.

- Digitalt. - Se hva jeg fant. Hei.

- Gi meg det. - Jeg kjøpte bare fire pizzaer.

Herregud... OK, ut med dere.

- Deg også. - Fader, det sto på landskap.

- Det er ikke morsomt. - Beklager.

Vi bytter åsted, jenter. Til din mor eller min?

- Stor fan. - Bare dra.

- Jeg beklager. - Kanskje du bør skifte på senga.

Hei, pappa, det er meg.

Jeg vet at du går fra vettet og sikkert vil drepe meg,

men alt går bra.

Det er vanskelig å forklare.

Jeg trengte å gjøre dette.

Jeg må legge på. Ses på treningen i morgen.

- Går alt bra? - Alt er supert.

- Vil du trene? - Trodde vi hadde gjort det.

Er du sikker på dette? Jeg pleier å løpe 16 km.

- Hvorfor løper du bak meg? - Jeg nyter utsikten.

Se på det.

Det er der pappa lærte meg å spille tennis.

Se på det nå. Så synd.

Ess.

Kom igjen, vis litt innsats.

Ess.

Hva er i veien med deg? Er du redd for en jente?

Det er noe jeg ikke har fortalt deg.

Hva da?

Dette er min siste turnering.

Uansett hva som skjer.

Men du gjør det så bra.

Du må bare...

- Fortsette å vinne. - Ja.

Så fortsett å vinne.

Colt vender tilbake med en beskjeden forehand.

Colt kommer tilbake...

Hun strever seg frem, og Bradbury prøver å nå ballen.

Det er en ekstremt høy lobb.

Kan han opprettholde sin gentleman-aktige fatning, eller,

tør jeg si det, vinner han poenget?

Hva skjedde med ballen?

Se.

Må legge på, ha det.

- 100 pund på Cavendish i kvarten. - Ro deg ned.

Vedder du mot broren din?

Det er taktisk. Hvis han taper, blir jeg rik, vinner han, får jeg sex.

- Hvor fikk du 100 pund fra? - Fotojournalisme.

... og risikere vennskaper i en utfordrende kamp om design.

Se, Lyndsey, en grønn gresshoppe.

Jeg håper du sov godt etter nattens utsvevelser.

- Det skal være sikkert. - Bra. Jeg også.

Ikke rart engelskmenn aldri vinner Wimbledon.

Jeg ser gjerne en engelskmann i finalen, men gi deg.

Peter Colt er den heldigste mannen i tennis.

Drittsekk.

Utrolig hvordan den skuespilleren ligner på faren sin.

- Faen. - Utrolig hvordan den bygningen...

Faen.

- The Sun... - Gjem deg.

...trykte dette bildet av Colt... - Carl, din drittsekk.

- Hei, Mr Bradbury. - Hvor er datteren min?

Det er synd å si hun er borte.

Hun måtte jobbe med den første serven.

- Jeg venter at hun trener... - Snakker du piss?

Absolutt ikke. Det ville jeg ikke drømt om.

Hvordan var turen din ned? Trafikken kan være grusom ut av London.

- Vi dro tidlig. - Morgenfuglen når...

Vil du ha en kopp te?

Kanskje noe sterkere? Litt whisky?

Eller meg, kanskje?

- Du heter Peter, ikke sant? - Ja.

Peter, jeg har ikke noe imot deg, du virker hyggelig.

Det er bra.

Jeg er ingen idiot, jeg vet at Lizzie liker å ha det moro,

og det holder henne avslappet, og hvis du var en annen lett...

Det ville vært én ting. Men det er du ikke.

- Jeg var veldig lett. - Nei.

Dette er annerledes. Hun faller for deg.

Ja vel.

Og det er katastrofe.

Men hun har knapt nok tapt en serve.

Fotarbeidet stemmer ikke, serven er elendig,

og hun må fokusere på spillet igjen og huske hva hun ønsker.

- Hva tror du det er? - Målet vårt i årevis.

Det hun alltid har ønsket mest av alt.

- Jeg ønsker det ennå. - Hei.

Jeg vil vinne Wimbledon.

- Beklager. - Det er i orden, skatt.

Vi får dra, vi har masse arbeid å gjøre.

- Vil du gå? - Han har rett.

- Beklager. - Vent nå litt.

Lizzie.

Dette er latterlig. Du er voksen, og burde ta dine egne beslutninger.

Dette er min beslutning. Vi kan være sammen etterpå.

Hva betyr det? Du kan ikke skru meg av og på som en lyspære.

- Jeg ringer deg på hotellet. - Hun er ikke der.

Beklager, men hvis dere er sammen, kan hun ikke spille.

Det er britisk, men Cavendish er i kontroll over publikum og kampen.

Han ligger foran i første sett,

og Peter Colt, med en nasjons forventninger,

svinner hen under presset.

Mine damer og herrer, stille, takk.

Touch. 40-0.

Det er settball for Tom Cavendish.

Candy, de slår bare ned veggen fra vinduet til hagen.

- Snakk med Sergei. - Slår hun kort, kommer du inn.

- Slutt å plage meg. - Hun klarer det aldri...

Jeg er konsentrert. Jeg kjenner planen.

Ja, jøss.

Han er ute av hodet mitt nå. Det er over.

Ikke klikk.

Ja, det var definitivt ankelen hans.

Du kan se han landet på den. Dette er stygt.

Cavendish.

Colt har kanskje fått fribillett til semien.

Kan du fortsette?

Tom. Tom.

Ikke så rask, Chrissie.

Hør på publikum. De hyller ham.

Klarer Colt å bruke dette til sin fordel?

Han har aldri vist særlig killerinstinkt.

Stille, takk.

- 40-0. - Der har du svaret.

Se på det smilet. Pass på, Tom Cavendish.

Kan vi ta en annen vei? Kampen hennes er klokken tre.

Tviler på det. Det er sjokkerende.

Tre matchballer.

Colt fortsetter seiersgangen i dette mesterskapet.

- Hva er stillingen? - Matchball.

Avgjørende...

Colt har klart det igjen.

Enda en spiller er ute,

og Colt møter nå Pierre Maroux i semifinalen på fredag.

Gratulerer, min venn.

Takk, men mine landsmenn hater meg.

Jeg ødela nettopp vinnerhåpet deres.

- Alle elsker vinnere. - Alle andre enn britene.

Peter.

- Kan du signere? - Takk.

- Jeg har rett. Alle elsker deg. - Nesten alle.

Kom igjen, Liz. Det var bra spilt.

30-30.

Hva tror du gjør henne så spesiell?

Ingen sjenanse, ingen frykt. Hun tar en beslutning, og gjør det.

Det burde tenne oss alle, for vi pleier å være livredde.

- Selv du? - Jeg hater å ta beslutninger.

Som nå er jeg veldig redd.

Hvis du ikke ser den jenta igjen, ødelegger det selvtilliten din.

Men jeg er livredd for at hvis jeg sier hvor hun bor,

- så vil faren hennes sparke meg. - Hvor bor hun?

32 Kensington Place, i andre etasje.

Jeg tok en beslutning.

Game, Miss Bradbury. Bradbury leder med fire game mot ett, siste sett.

Jeg også.

Nei, nei. Hei.

Det er ikke som du tror...

Jeg hopper.

Det gjør jeg. Vil du ha det på samvittigheten?

Takk.

Lizzie?

Lizzie, det er meg.

Faen.

Hold kjeft.

Bråkete lille dritt.

Det gjorde vondt.

Faen.

- Steike. - Peter.

- Ja. - Hva gjør du her?

Det er et utmerket spørsmål.

Jeg kommer meg ikke gjennom 24 timer uten deg.

Jeg har savnet deg, Peter Peter Colt.

Har du?

- Men du må gå. - Nei, la meg bli.

- Peter. - Lizzie.

Folk har blitt forelsket før, vet du.

Er det det vi gjør her?

Flaks at du ikke gikk på feil rom.

Jo, men faren din er et raskt nummer.

God morgen. BBC London 94,9. Har du sett den?

Alt er strålende,

for det er semifinaler i dag, og da kan det bare bli bedre,

idet Peter Colt ser ned racketen til Pierre Maroux.

Kan en brite vinne denne tittelen?

Hvem ville trodd det skulle gå så lenge?

Game, Colt.

Colt må ha spist Wheaties. Han har litt av en start.

Disse to møttes sist i semifinalen i US Open i 97,

en dag en viss Colt vil slette fra hukommelsen.

Det var den største muligheten i Colts karriere:

Han lå to sett foran, men bukket under,

og jeg tror aldri han har kommet seg.

John, nerver kan komme av den minste ting.

Absolutt. Man våkner om morgenen, og alt er ikke som det skal.

Eller kanskje litt overtro går galt.

Eller man mister troen på seg selv.

Lizzie. Jeg elsker deg.

Og overalt man ser, ser den følelsen tilbake på deg.

Og når det skjer, kreves det bare ett poeng.

Det avgjørende poenget, som er alt eller ingenting for selvtilliten,

og som bestemmer kampens resultat.

- Game, Miss Rupesindhe. - Fordel, Colt.

Men på bane to i dag skal ingen bukke under for presset.

Peter Colt er i kontroll.

Og bare to poeng unna en Wimbledon-finale på søndag

mot Amerikas Jake Hammond.

- Kom igjen, Pete. - Stille, takk.

En nesten umulig ball. Matchball.

- Nei. - Han har problemer med å reise seg.

Peter Colt har smerter.

- Faen. - Det er vanskelig å vite.

Det kan være katastrofe for mannen som har fanget hjertene...

Kom igjen, sønn. Opp med deg, det klarer du.

Mr Colt, går det bra?

- Det er ryggen min. - Kan du reise deg?

- Jeg er ikke sikker. - Ett poeng til. Kom igjen.

- Han kan faktisk ikke høre deg. - Ja, det kan han.

Dette er et nifst ekko fra Tom Cavendish-kampen.

- Han er tilbake på beina... - Ja, det kan han.

- Herregud, for et stress. - Hvordan takler han det?

Hvordan takler han det?

Ryggen min.

Ryggen min verker. Men husk at du er ett poeng fra finalen.

Jeg skulle gjerne sett en engelskmann i finalen...

Husker du Australia?

Skulderen din verker, og hva gjør du? Greit.

Colt er den heldigste mannen i tennis.

Dette vil gjøre vondt.

Avgjørende seier, Colt.

Colt vinner med tre sett mot null.

- 6-2, 6-1, 6-3. - Ja.

Jeg visste han kunne.

Hvem ville for to uker siden drømt om

at mannen glemt av tiden...

Kanin. Den rotet med salaten din.

God mann.

- Peter. Kan vi ta et raskt et? - Nei, ikke nå.

Hvordan gjør hun det?

Jeg kunne ikke gjøre noe galt og Lizzie kunne ikke gjøre noe riktig.

Som å akseptere nederlag, noe Bradbury fant vanskelig.

Fanden.

Hun kan vel ikke klandre deg?

Jeg sa jeg måtte konsentrere meg, være borte fra deg noen få dager.

Men du sniker deg inn på rommet mitt, og tilbringer ikke natten...

Jeg trodde du ville ha ekstra søvn.

...som om jeg var en rype du sjekket opp.

Jeg skal hjem og jobbe med serven min.

Beklager for kampen din, men ikke gå.

Fordi du må ligge med meg før finalen?

- Er det derfor du tror jeg er her? - Er det ikke? Ja vel?

Ikke det minste?

Ser du? Jeg vet at du vil jeg skal tro du er forelsket,

men du er bare forelsket i å vinne.

- Det er ikke sant. - Jo, det er det.

Og vet du hva? Jeg elsker også å vinne.

Mer enn noe eller noen.

- Det mener du ikke. - Jo.

Kjærlighet betyr ikke noe i tennis. Null. Det betyr bare at du taper.

Hun lar armen falle for fort.

Tøm hodet og glem henne. Kjærlighet betyr ikke noe.

Han har helt rett. Bare spør alle eks-konene mine.

Takk for visdomsordene. Burde ikke du smiske med Jake?

Jeg gjorde det til frokost.

Du er i finalen og burde komme deg videre, som henne.

Merket du det?

Det tolker jeg som et ja. Jeg lover ikke noe,

men hvis du holder deg i ro, burde du klare deg til finalen.

- Ja. Vi har den. Frito-Lay. - Hva?

Du er talsmannen for det nye potetgullet deres:

"Surprisingly Zesty".

- Jeg må komme meg ut. - Du hørte legen.

La oss få noe romservice.

Jeg dreper for et nytt dusin... Hva kaller du de agurksmørbrødene?

- Agurksmørbrød. - Du har et navn for alt.

Og i nyhetene: Kuiper Belt-kometen Armstrong Flynn

forsvant fra syne i dag etter...

Å, Jennifer.

Ja, det er greit, jeg drar.

Jeg drar.

Herregud, Carl.

Carl.

Herregud...

Ba jeg deg ikke alltid banke før du kom inn på et rom?

Det er litt sent nå. Kom inn og spis frokost.

Hva vil du ha? Egg og riddere?

- Egg går bra. - Sett deg.

- God morgen. - Hvor er Marmiten?

Jeg er ute av trehytta.

Ja, det er sikkert.

Moren din og jeg ser endelig ut til å komme bedre overens.

Ja vel? Hvorfor det?

På grunn av deg, Peter.

Du vet nok at ting har vært noe vanskelige

de siste få... vel, årene, faktisk.

Det eneste vi delte til slutt var toalettet nede,

og det var hun ikke så hypp på.

Det jeg prøver å si er

at vi hadde glemt hvilken inspirasjon du er for oss begge.

Det skal liksom være motsatt, jeg vet det, men...

Vi er så stolte av deg.

Det er lenge siden vi har gjort dette.

For lenge.

Pappa?

- Ryggen min. - Herregud.

Det var vært litt av noen to uker, hva?

Ikke bare for Peter, for oss alle.

Jeg skal innrømme at det ikke er et ord jeg liker,

men vi får det bedre alle sammen hvis vi elsker og støtter hverandre.

Uten betingelser og dom, uten...

Herregud, Carl, slutt å bite negler...

Augusta.

- Og du sa? - Ja. Beklager.

Jeg ville bare utbringe en skål.

For familien vår.

- Det er et triks. - Familien vår.

Familien vår.

- Helt supert. - Nei, vi er uflaks.

Hvis vi kommer og du taper, tilgir jeg ikke meg selv.

Jeg tror ikke på flaks lenger.

Om jeg vinner eller taper,

og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal vinne,

i morgen er min siste profesjonelle tenniskamp,

og jeg kan ikke forestille meg at dere ikke er der, så vær så snille.

Sier du at vi skal satse på Jake, da?

God morgen, det er Radio 1. Jeg heter Chris Moyles.

I dag er de store finalene. Peter Colt, for en utrolig mann.

Jeg trodde ikke han klarte det, nå tror jeg han kan...

God morgen, alle sammen, BBC London 94,9.

Tiden er inne for Wimbledon-finalen.

Jeg må være avmålt og kjølig, men jeg er rørt. Kom igjen, Colty.

Lykke til, Mr Colt.

Takk. Takk skal du ha.

Lykke til, Mr Colt.

Takk.

Takk skal du ha.

Takk så mye.

En engelskmann i finalen. Fantastisk.

Hvis du kan vinne den cupen, sir, blir vi stolte alle sammen.

Jeg skal gjøre mitt beste.

Og jeg liker ikke tennis engang.

Klar, sir?

Ja, det tror jeg.

Colt, sett her i tenårene,

har alt sagt at dette blir hans siste kamp på konkurransenivå.

For kun dager siden,

hadde Colt blitt et svinnende lys i tennishistorien.

Nå er han blitt mannen som...

Ikke for å øke presset, Peter,

men du vet at hele Storbritannia heier på deg i dag.

Ja.

La oss håpe jeg ikke skuffer dem.

Hadde du et realistisk håp for to uker siden om at...

Jeg elsker deg mer enn livet selv,

men jeg kan ikke skru av alle TV-er i Storbritannia.

Jeg går meg en tur.

Boarding om en halvtime.

Alle passasjerer til gate 9.

Hva tror du denne fantastiske turneringen kommer av?

Jeg hadde flaks mot Tom Cavendish i kvarten,

jeg var konsentrert...

... og lidenskapelig...

Men det egentlige svaret på spørsmålet ditt

er vel kjærlighet.

- Ja vel? - Kjærligheten til spillet?

Ja, kjærligheten til spillet...

Du har kanskje lest at Lizzie Bradbury og jeg er

i et forhold.

Men jeg vil gjerne fortelle hvordan det ligger an.

Jeg leste avisene i morges,

og de insinuerer at Lizzie har sviktet meg.

Det er ikke tilfelle.

Sannheten er at jeg sviktet henne.

Og det vil jeg alltid være veldig lei meg for.

Kan passasjerene ha boardingkortene klare,

for boarding vil begynne...

Jeg pleier ikke å brette ut følelseslivet mitt på TV.

Eller å brette det ut i det hele tatt.

Lizzie, det er noe du burde se.

- Jeg ser det. ...tilgi meg.

Lizzie Bradbury er grunnen til at jeg er her i dag.

Det er alt jeg kom for å si, så takk skal du ha.

Takk, Peter.

Jeg har en ny teori om livet innen tennis.

- Fortell. - Den er egentlig enkel.

Du slår ballen over nettet

så hardt og dypt

og ofte som mulig.

Beklager forstyrrelsen, Peter.

Medlemmene har invitert deg til å bruke garderobe nummer 1.

Nei takk, Danny.

- Jeg vil heller bli her. - Ja vel.

Jeg sa du ville si det.

Lykke til, min venn.

Snart vil Colt og Hammond

gå i tunnelen under sentercourt.

En tur, Chrissie, som er høydepunktet i en spillers karriere.

Bortsett fra sommerfuglene jeg alltid har følt, så absolutt.

Han kan bare ikke gå med hatten.

Vi har ikke en sponsoravtale.

Han kan nummeret.

Peter.

Jeg prøvde å advare deg mot henne.

Hvordan går det med den svake ryggen?

Den er OK. Takk.

Hvordan går det med det svake sinnet?

Mine herrer...

Faen steike.

Jake Hammond har vært i storform.

Han har bare tapt ett sett i turneringen.

Og han har slått Hewitt, Federer.

Med unntak av Dragomir og Tom Cavendish,

har Colts vei til finalen vært relativt enkel.

Han har spilt god tennis,

men jeg tror han er på dypt vann i dag.

Første sett. Hammond server.

Kom igjen, Peter.

Jeg må legge på.

Peter. Peter.

Kom igjen, Colt.

Mine damer og herrer, stille, takk.

Klare?

Spill.

15-0.

Kom igjen, Colt.

Ja takk, den vil jeg trenge.

"Takk, den vil jeg trenge."

- Kom igjen, Colt. - Kom igjen, Jake.

- Stille, takk. - Kom igjen, Jake.

30-0.

Den stakkars gutten ble truffet av

en av de raskest målte servene innen profesjonell tennis. 180 km/t.

Vi håper han klarer seg. Det minner meg om hvor heldig jeg var,

jeg var ballgutt i de dagene de brukte treracketer,

og ting gikk mye saktere.

Din drittsekk. En ting er å ydmyke meg,

men du trengte ikke kødde med gutten. Nå skal du ned.

Eller kanskje ikke.

Colt skal serve.

0- 15... 0-40...

Game, Hammond... 40-0...

Game og første sett, Hammond.

30-0...

Game, Hammond. Nye baller, takk...

0- 15.

Hammond leder med fem game mot to.

Game, Hammond... 0- 30...

15-30...

15-40.

Peter Colt er igjen på break point.

Han trenger ikke en annen break

så tidlig i tredje sett. Han virker fortapt der, John.

Fortapt og forvirret.

Kanskje vi ser en spiller som nesten er i ferd med å kollapse?

I et slikt øyeblikk må man lure på

hva som foregår i Peter Colts hjerne?

Vær så snill, Gud. Få det til å slutte.

Game, Hammond. Kampen er innstilt.

Hva gjør du? Kom inn her.

Det er ikke over før håndtrykket.

Jeg er ikke i humør for en pepp-prat.

Da får du gjøre deg klar.

Jeg trodde du hadde reist.

Ja, jeg også.

Har du en tøff dag?

Den er elendig.

Bortsett fra at du ikke ble sentimental

da ballgutten ble truffet.

Beklager.

Hvorfor unnskylder briter seg hele tiden?

Ikke beklag deg for meg. Jeg elsker deg.

- Beklag deg til folkene der... - Hva sa du?

- Jeg sa at hele dette landet... - Nei, det andre.

Jeg sa at jeg elsker deg.

Det er gode nyheter. Jeg trodde jeg var alene om å elske.

Du har visst selskap.

Jeg beklager.

Hvis du sier beklager én gang til, så vil du være lei deg.

- Angående her om dagen. - Stans.

Glem det. Dette handler om deg.

Gå ut der og bestem hvem du er.

- Hvem kan det være? - Det kan være en vinner.

Vær tålmodig, Mr Hammond. Vennligst sett deg.

Spørsmålet er: hvor er Peter Colt? Rømte han bygningen med regnet?

- Jeg tror han er på toalettet. - Er ikke det en avslapningspause?

- Ja, de får en. - Hvis han har turistmage...

Så hvis han ikke kommer tilbake...

Da taper han.

Selvsagt vil jeg vinne.

- Men han er bare bedre enn meg. - Nei, det er han ikke.

- Ryggen min verker. - Du spiller gjennom smerten.

Jeg er trett. Beina mine er som bly.

Finn mer krefter.

- Serven hans er ustanselig. - Nei. Den er opp i dagen.

- Hva? - Serven hans.

Det er som en bok, du må bare kunne lese den.

Jeg blåser i hvem som vinner, jeg representerer begge.

Det er som å spørre hvem av ungene mine jeg er mest glad i.

Hvilken jeg er mest glad i?

Datteren min. Vi snakkes siden.

Colt er tilbake. La oss håpe han er bedre.

Så langt har han vært elendig.

Ja, Pete... Peter.

Mine damer og herrer, når kampen begynner igjen,

leder Hammond med to sett mot null og et game mot null.

Det er Hammonds serve.

Kom igjen, Pete.

- Kom igjen, Pete. - Kjør på, Peter.

Hvis han spretter ballen én gang, ikke to, går han etter kroppen.

Hvis han går tilbake til venstre hæl og viser deg tåa

betyr det at han slår dypt.

Colt hadde Hammonds nummer på den.

Det er et godt tegn hvis han skal komme seg ut av hullet sitt.

Klarer du deg?

- Velkommen tilbake. - Takk det samme, sir.

Vi er klare...

Åtte. På toppen. Vi har en gjest.

John, så du hvem som kom?

Det gir deg adrenalinkick.

- Ja. - Han gjorde det, Chrissie.

Han innhentet.

Etter et supert comeback, har Colts kamp jevnet seg ut,

og han og Hammond står uavgjort på fem i dette tiebreaket.

Neste poeng er viktig hvis Colt vil holde comebacket sitt.

OK, 5-5 i tiebreaket. Vi er i gang.

6- 5, Hammond.

Jake Hammond er foran 6- 5 i tiebreaket,

og har endelig fått et mesterskapspoeng.

Dette kan være det endelige poenget i Peter Colts proffkarriere.

Her og nå.

- Stille, takk. - Kanskje det skjer, Chrissie.

Hvis hælen går til venstre, går den til høyre. Eller er det kastet?

Ja. Hvis han kaster høyt... Fader røske.

6-6.

Utrolig poeng. 1- 80 på Peter Colt.

Litt av en iherdighet fra ringreven.

Jeg tenkte allerede på å dra til flyplassen.

Kanskje det blir et femte sett, og hvis jeg var Hammond,

ville jeg avsluttet nå.

Det siste han vil, er å ha et nytt sett

hvor drivkraften går den andre veien.

OK, den første som vinner med to.

Mine damer og herrer. Stille, takk.

7- 6, Colt.

Dobbelfeil. Nå er det Hammond som har problemer.

Peter Colt har nå settball som kan

fremskaffe et femte og avgjørende sett.

Nå må dere gi dere.

Vennligst slå av alle mobiltelefoner. Takk.

Kom igjen, Peter.

- Ja? - Kom igjen, Peter.

Utrolig. Vi skal spille fem.

Etter en katastrofal start, har Peter Colt nå kommet tilbake...

Game, Colt.

Game, Colt. Colt leder med fem game mot fire. Siste sett.

Colt har knekt Hammond,

og nå skal han serve om Wimbledon-tittelen.

For en time siden

ville han ikke funnet noen som kunne kjørt seg hjem.

Nå er det opp til ham. Han har sjansen til å vinne kampen.

- Kom igjen, Peter. - Tid.

Jeg skal knekke deg, drittsekk.

Så du det? Det er utpsyking fra Hammond.

Kom igjen, Peter.

- Du klarer det, Pete. - Kom igjen, Peter.

15-0.

Kom igjen.

Peter Colt er nå tre poeng unna seier i Wimbledon.

Ett poeng av gangen, Peter. Det er bare et poeng til.

Nei, faen! Du kan vinne Wimbledon,

og da trenger du ikke ta jobben.

Du kan kjøpe ny leilighet og pusse opp. Lizzie kan hjelpe.

Men gud vet hva slags smak hun har.

Hold munn, din teite soper.

30-0.

Få bort de to poengene, Chrissie.

Mine damer og herrer. Stille, takk.

Herregud.

Kom igjen, Pete.

30-15.

Du har ham, Jake.

Vi snakket om at Colt tidligere bukket under ved viktige baller.

Nå er det toppaktuelt. Får sjokk hvis Colt kommer helt oppunder.

- Takk. - Det er min feil.

Kom igjen, Pete.

Ikke bukk under presset.

Vær så snill, ikke bukk under.

Jeg bukker ikke under.

40-15.

Kan du tro det? Peter Colt server om mesterskapspoeng.

Stille, takk.

Mine damer og herrer. Stille, takk.

Mesterskapspoeng.

OK, da.

Ut.

Jeg kan ikke tro det. Det var grusomt.

- Hva faen? - Hva?

Se krittet flyr, ballen var helt klart inne.

- Den var på streken. - Den var på streken.

Jeg ville brent ned stadionet nå.

Unnskyld meg. Ballen var inne.

- 40-30. - Kom igjen.

Krittet fløy, det så hele stadionet. Det var et ganske viktig poeng.

Det var for nærme til at jeg kan underkjenne det.

- Fortsett spillet. - Overhodet ikke. Det er noe tull.

- Skikkelig tull. - Regelbrudd.

Usporty oppførsel. Advarsel til Mr Colt.

Inne.

Vi er i gang. Peter Colt har en ny sjanse til å vinne mesterskapet.

Spørsmålet er om han kan gjøre det?

Etter en sånn, er det mange spillere, inkludert meg selv,

som synes det er vanskelig å konsentrere seg igjen.

Mine damer og herrer, stille, takk.

Den serven var ikke i nærheten engang.

Og den var heller ikke rask.

Jeg synes du er en super spiller.

"...total kollaps..."

Kutt ut. Du må kutte ut.

Nå.

Han har klart det. Denne ringreven har vunnet.

Jokeren, ranket som nummer 119 i verden,

nå Wimbledon-mester.

Ring Letterman, ring Leno, ring Oprah, ring Kimmel...

Det er vilt kaos her.

Jeg har aldri sett noe lignende. Britene har endelig en vinner.

Hva er galt med deg? Satset på Jake?

Jeg satset på deg, brutter.

- Kan jeg pensjonere meg nå, mamma? - Nei.

- Godt levert, sønn. - Glad i deg.

Han leter visst etter noen andre.

Jeg tror hele verden vet hvem han leter etter.

Det er så mye jeg vil si til deg.

- Jeg skal ikke noe sted. - Jo, det skal du.

Du skal langt, langt.

Det er ikke noe som kan matche dette øyeblikket.

Det er alt jeg har ventet på hele livet.

Den drømmen ble endelig virkelighet.

Hva annet kan komme i nærheten?

Unntatt dette, kanskje.

Jeg tok en jobb på en klubb, men jeg underviser barn, ikke gamle damer.

- Og jeg elsker det. - Jeg slår deg.

Tull, denne ballen var inne, den...

Mesteparten av tiden.

En del av meg var redd for at livet mitt var over

hvis jeg ikke spilte tennis.

Sannheten er at det bare var begynnelsen.

Og forresten vant Lizzie US Open. Og Wimbledon.

To ganger.

DEDISERT TIL MARK McCORMACK 1930 - 2003