Original subtitles

ANTARKTIS

179 DAGER MED TOTALT MØRKE HVERT ÅR

FORSKNINGSSTASJONEN "POLARIS VI"

29. APRIL

SISTE DAG MED DAGSLYS PÅ SEKS MÅNEDER

Forsyn dere mens det er varmt!

Det er ikke lenge til, i denne fordømte kulda.

Vær så god, vær så god.

Kjør, kjør!

Ta det pent. Denne er min, ikke sant?

Tale, tale, tale!

Ja vel, hvis jeg må.

I sommer har vi jobbet hardt og drevet god forskning.

Men oppdraget er ikke fullført.

Våre heldige sommerkolleger skal hjem til varme og sivilisasjon.

Noen av oss blir her i vintermørket,

for å bringe viten og kunnskap til verden.

Arbeidet vi startet med Polaris V, som fortsetter her,

kan bli selve løsningen for vår plagede planet.

Sommeren er over.

Hvem er det?

Det er sommerkommandanten.

Annika, klimaendringene kan vente.

- Bli med på festen. - Hvorfor skulle jeg det?

Han er sjefen din, du burde være til stede.

Ja, men...

Du er mannen min.

En mann jeg ikke kommer til å se på seks måneder.

Eller ta på...

Eller kysse.

Eller ta på...

Så alle reiser hjem i dag?

Ja, de fleste drar.

Bare ti av oss blir værende her.

De drar om et par timer, det er sommerens siste avgang.

Hør her, dette klarer du. Skjønner du det?

Dette går bra, bare vent og se.

Seks måneder i isolasjon på det kaldeste stedet på kloden.

Mamma ville vært stolt av deg.

Maggie?

- Jeg så etter deg. - Jeg snakker med søsteren min.

Kjappa på, nå. Hei der.

Det er siste gang Gus drar kyllingdansen.

- Det kan jeg ikke gå glipp av. - Nettopp.

Ha det, Syl.

- Jeg er glad i deg. - Ha det.

Lukas fant det i søkehistorien. Han fikk husarrest i en måned.

Det er helt sprøtt, alt det unger har tilgjengelig nå til dags.

Kan jeg få denne dansen, m'lady?

Jeg skulle hente meg en burger.

Vet du hva jeg tror? Jeg tror du er redd.

- Hva? - Du er redd... for dette!

Hold opp.

Stopp, for guds skyld, hold opp.

- Jeg er så glad for at du kom! - Ja vel, da.

Du vinner.

- Håper du vil savne meg? - Niks.

- Nei, selvsagt ikke. - Pass godt på stasjonen min.

Nei... Min stasjon, mener du. Den er min nå.

- Greit. - Dra deg vekk herfra.

Adjø.

- Er du sikker? - Johan...

- Du avskyr ham jo. - Det er uvesentlig.

Dere har ikke jobbet sammen på åtte år, med god grunn.

Jeg vil krediteres. Han får ikke ta all æren

bare fordi han er mann.

Jeg oppdaget den bakterien sammen med Arthur.

Greit?

Greit.

Som jeg elsker deg.

- Sinnssykt høyt. Det vet du. - Ja.

Jeg har tenkt mye over...

Det med å få flere personer huset.

- Flere personer i huset? - Små mennesker.

Små mennesker?

Vi skal lage en familie sammen.

Ja?

- Ja? - Ja.

Dette er svada. Det beviser ingenting.

Jeg antok du ville si det, Garry.

Bare du kunne fått tak i det blodet.

Vi tar deg til sist.

Der dreit du deg ut, MacReady. Du burde tatt Palmer sist.

Herregud. Hvem foreslo dette?

Det er en tradisjon.

Alle stasjoner ser den når vinteren starter.

Det er en feiring av vinterkollegene dine.

Supert. Men jeg trenger en pause.

Hvor skal du? Er du redd?

Det er ting som lager lyd på natten...

En løsgjenger.

Den kom nok bort fra flokken under snøstormen i går.

Hvor skal hun?

Den prøver å komme seg til havet.

Den klarer det neppe.

- Du kan ikke hjelpe den. - Nei.

- Det er imot reglene. - Jeg vet det.

Vi flyr ut søppelet vårt og holder oss unna dyrene.

Later som om vi ikke er her. Det er jo absurd.

Men sånn er reglene.

Men herregud, det er ingenting her.

Ingen får vite det hvis vi hjelper henne.

Jeg tror du trekker feil slutninger av dette.

Dette stedet blåser i om vi lever eller dør.

Medfølelse koster deg livet.

SEKS MÅNEDER SENERE

29. OKTOBER

FØRSTE DAG MED DAGSLYS

- Astrid? - Hei.

Der er det.

- Hvor lenge har det vært? - Tre uker.

Uten kontakt?

Sånt skjer.

At man mister all kommunikasjon?

Iblant.

Hun har det sikkert bra.

I kveld skal vi late som at vi ikke hører dere gjennom veggen.

Hvor er folk?

Hvor er velkomstkomitéen?

Jeg vet ikke.

Kom!

Hallo?

Er det noen her?

Hva faen?

Få liv i generatoren.

Vi sjekker generatoren. Bli med meg.

Micke?

Ja, det er ikke nytt... Det er iallfall en uke gammelt.

Johan.

Johan, kulehull.

Hvem har brukt skytevåpen her?

Micke!

Hva?

Det er Erik.

Hva faen har skjedd her?

Jeg... Jeg vet ikke, Johan.

Johan, dette er Astrid. Kom til hangeren med en gang.

Kom, Micke!

Astrid?

Hva faen?

- Hvor er den andre beltebilen? - Ikke her.

Det er noe annet du burde se.

Hva?

Kom.

Er det...?

Har noen sett under?

Vi ventet på deg.

Micke.

Hva tror du?

Størrelsen og skjelettet tilsier at det er en kvinne.

Brant hun inne?

Ja, sannsynligvis.

Oppløsningen av skjelettet tyder på iallfall 800 grader.

Jeg er lei for det.

Det er vel ikke sikkert at det er Annika?

Let på hele stasjonen etter resten av mannskapet.

Sjekk i hvert eneste hjørne. Finn kona mi.

Dere sjekker sovesalene.

Let overalt. Jeg mener overalt!

Vi går til messa. Kom igjen!

Johan, vi får ikke opp kjøkkendøra. Den er låst fra innsiden.

Kom an.

Kom an!

Det er Maggie!

Ta det med ro!

Gus, kom igjen.

Kom igjen. Ta det med ro.

Maggie.

Det er Johan. Se på meg.

Du vet hvem jeg er. Vi skal ikke gjøre deg noe.

Vi skal ikke gjøre deg noe, Maggie. Kan du legge fra deg kniven?

Legg fra deg kniven, Maggie.

Legg den ned. Sånn, ja. Det er bra.

Vi tar deg med til sykestua. Er det greit?

Kom. Det er helt trygt.

Kom hit. Pass på hodet ditt.

Ta det med ro.

Nå går vi, kom igjen.

Vi kjente disse folkene.

Vi var vennene deres. De var siviliserte folk.

Jeg kan ikke fatte at de drepte hverandre.

Se på Maggie. Hun er fullstendig vettskremt.

Kanskje det ikke var dem.

En av de som er savnet? Hvem?

Arthur?

Ebba?

Annika?

Du må opp i lufta. Sjekk vestplatået.

Argentinerne er nærmest.

Kanskje de prøvde å komme seg dit med beltebilen.

Dette er inspektør Bergman.

Hvordan var situasjonen der?

Ingen strøm, en beltebil er borte.

Den andre er... smadret. Den er utbrent.

Det er ødeleggelse på alle hold.

Kulehull.

Tok noen med våpen til en demilitarisert sone?

Det ser sånn ut, men vi vet ikke hvem.

Og mannskapet?

Sju er døde, to savnet.

En har overlevd.

Doktor Mitchell?

Ja. Hun var legen på stasjonen.

Kan du beskrive tilstanden hennes?

Dette er Mikael Karlsson, jeg er... Jeg er ekspedisjonslegen.

Hun klarer ikke å gjøre rede for seg. Hun har alvorlig T3.

T3?

Polart T3-syndrom.

Det fører til hukommelsestap og psykoser.

Hun er svært medtatt.

Overlever hun?

Ja.

Greit. Prøv å unngå å røre åstedet.

Hele stasjonen er et åsted.

Det forstår jeg, men jeg trenger at du gjør ditt beste.

Få Dr. Mitchell i sikkerhet, og hold henne isolert.

- Er hun under mistanke? - Hun er interessant.

Vi sender et team dit. De tar den videre etterforskningen.

Hvor lang tid vil det ta?

48 timer, har jeg fått opplyst.

Er alt i orden?

Jeg har ikke røkt på ti år.

Nå fryser jeg vettet av meg for å få kreft. Hva tror du?

Hvor fikk du tak i dem?

I kantina.

Så lenge holdt det med ikke å forstyrre åstedet.

Ikke si noe til politiet.

Det skal jeg ikke.

Maggie... Kan hun svare på spørsmål?

- Om 48 timer? - Nei, nå.

- Vi skal jo vente på politiet. - Jeg kan ikke vente så lenge.

Annika kan ikke vente så lenge.

Maggie.

Vet du hvem jeg er?

Johan.

Det er greit, du kan gå.

- Johan, jeg vet ikke... - Micke, bare gå.

Du skjønner sikkert hva jeg vil spørre deg om.

- Annika? - Hvor er hun?

Jeg... Jeg ser henne.

Hun løper... Skriker. Hun er...

Er hun skadet? Maggie, er hun skadet?

Jeg vet ikke.

- Vet du ikke? - Alt er så...

Som summende bier i hodet. De overdøver alt.

Kan du vifte vekk biene?

Hva?

Hvis jeg spør om du gjorde dette, hva svarer du da?

- Gjorde? - Drapene.

Tror du at jeg...?

Hva mener du jeg skal tro?

Jeg har sju lik her, to er savnet, og Annika...

Maggie... Unnskyld.

Det er mye å fordøye.

Jeg må bare ha noen svar.

Du må fortelle meg hva som skjedde, Maggie.

Kan du gjøre det? Vær så snill.

Det skjedde etter at vi begravde selen.

Sel... Selen?

Det var da det startet.

Den dagen...

Nei, det var dagen etter.

Miles og Nils, de...

Vi var nakne og løp.

Tre, to, en, løp!

Løp, løp, løp!

Vær så god.

Tre kopper varm sjokolade til ferskingene.

- Kos dere. - Takk!

Det er fortjent.

Av alle klubber jeg med stolthet er medlem av,

er det ingen som gjør meg mer stolt enn 300-klubben.

Fra 200 grader Fahrenheit i badstua

til minus 100 ute i polarnatta.

Det er en æresutmerkelse som viser at man er gal!

For Maggie, Aki og Heather,

deres første vinter med denne gjengen muntre gærninger.

Dere erstatter to av våre falne brødre,

Lars og Damian.

Måtte de hvile i fred. Nok sagt om det.

Det jeg egentlig ville si, var velkommen til galehuset.

Velkommen!

Han liker lyden av sin egen stemme?

Ja, men han er genial.

- Så du ham tale i Davos? - Jeg tror det.

Den var ille.

Funnene han og Annika gjorde på Polaris V for åtte år siden,

endret alt sammen.

- Du er rene groupien. - Tuller du?

En bakterie som spiser CO2?

Aner du hvor mange jeg måtte drepe for å få denne jobben?

Miles, la meg være.

Jævla rasshøl!

Hei!

- Dra til helvete! - Drit og dra!

Hei, kutt ut! Nils, hold opp!

- Du er faen meg farlig! - Tulling!

Hva er det dere gjør?

Nils?

Jævla rasshøl!

- Han er full. - Miles, hva hendte?

Hva hendte?

Drittsekken tror han eier stedet,

fordi han var her før Lennon ble skutt.

- Går han deg på nervene? - Ja.

Hvordan?

Han tar tiden på meg mens jeg dusjer.

Han står med stoppeklokka.

- Mens han dusjer? - Mens jeg dusjer.

Så sier han: "Du har fem minutter."

Jeg vet at vi bare har fem minutter i uka å dusje.

Han trenger ikke minne meg på at vi har begrenset med varmt vann.

Han gir seg ikke: "Du dusjet i sju minutter, for faen."

- Gjør du det? - Nei!

Eller, jeg vet ikke. Ja, kanskje det.

Det er vanskelig å passe tiden.

Det er vanskelig å holde oversikten her nede.

Ikke sant?

Nils?

Jeg...

Beklager. Du minnet meg om en annen.

- Jaså? - Ja.

Hun var for god til å være her, på isen. Du er kanskje også det.

Vel?

Jeg vil øke tyrosindosen hans.

- Er det så alvorlig? - Han har litt T3. Surrer med tiden.

- Mer enn han pleier. - Sa han noe?

- Er det noe annet? - Ja.

Hva da?

Jeg må vite hva som skjer inne i hodet hans.

De kranglet om dusjkvotene, det var slik det startet.

Var det derfor?

Det får holde nå, Arthur.

Greit.

- Unnskyld, sir... - Erik.

Erik.

Jeg forstår ikke helt hvem jeg svarer til.

Jeg er kommandant her.

Men han er superstjerna.

Han er vanskelig å håndtere,

spesielt siden det er han som skal redde verden.

Takk.

God morgen, Argentina!

Hallo, Méndez?

Så du kampen i går kveld?

Noen fikk visst juling, enda en gang!

Det må ha svidd. Eller?

Hallo? Méndez?

Méndez? Nå må du våkne!

Méndez, våkne!

INGEN FORBINDELSE TILBAKESTILL ANTENNE

Hva drikker du?

Det er godt. Smak.

Nei, jeg vil ikke. Det er bare sukker.

- Nei, det er frukt. - Det er det ikke.

Du kan spise storfe og lam,

svin, kalkun og kylling, og føle deg fin.

Uten å være mindre sprek.

- Paleokost er bra for deg. - Sier du at jeg er tykk?

- Ja, det er det hun sier. - Uten tvil.

Nei, men du ville følt deg bedre.

Altså... Jeg snakker om meg.

- Bare spis, nå. - Mange takk.

- Alt i orden. - Dette er hundefôr.

- Det er gjort. - Hva mener du?

Selen. Jeg begravde den.

Hva med traktaten?

Antarktistraktaten forbyr å forstyrre dyrelivet.

- Men ikke døde dyr? - Det er nok meningen.

"En urettferdig lov har man ikke rett til å overse,

man plikter å gjøre det."

- Er det...? - Thomas Jefferson.

- Jeg er kokk, ikke spissborger. - Rene renessansemennesket.

Hvem kaller du det?

- Ingen. - Michelangelo.

- Gode, gamle Michelangelo. - Den beste i Ninja Turtles.

Hei!

Har ikke Miles spist middag?

Aner ikke. Jeg har ikke sett ham i dag.

Folkens, har noen sett Miles?

Nei.

- Ikke i hele ettermiddag? - Nei.

Jeg så ham utenfor for litt siden.

- Han gikk runden sin. - Hvor lenge siden er det?

Jeg vet ikke. To, tre timer.

Miles, er du her?

Miles!

Miles!

Miles, hører du oss? Miles!

Miles!

Hei, Miles!

Miles!

Miles, er du der?

Miles!

Miles!

Folkens, det er noe dere må se. Over.

Har du funnet Miles? Over.

Egentlig ikke.

Jeg kommer.

- Heather? Hva har hendt? - Du må se dette.

- Hva da? - Dette.

Helvete.

- Er det...? - Selvsagt.

Du får gå inn igjen.

Pisspreik.

Miles?

Folkens, de er tilbake.

Erik...

Hvor er Miles?

Heather, fant dere ham?

Hva foregår?

Du, Heather?

Erik... Erik!

Nils?

Fant dere ham? Nils, er alt i orden?

Nils!

- Hva faen er det som foregår? - Jeg vet ikke.

Vær så snill... Folkens, vær så snill.

Heather, sjekk sambandet. Hallo?

Hva er det som skjer?

Faen!

- Erik, si noe! - Hallo?

Faen! Faen! Sentralen! Sentralen, hallo?

Hva i helvete foregår?

Hvorfor er vi ikke koblet til satellitten?

Heather, hva er det som foregår?

Helvete.

- Er satellitten nede? - Den virker ikke.

Vi kan fikse den. Noen vet hva man gjør.

Det skulle vært Miles' jobb.

Hvor er Miles?

Miles?

Miles?

Miles?

Ta det med ro! Hva hendte? Hva hendte?

Rolig, kom igjen! Hva hendte... Micke!

Jeg vet ikke hva faen hendte!

- Alt er i orden. - Hva er det med henne?

Alt er i orden, ta det med ro!

- Micke! - Kom deg ut!

Hva trenger du?

- Ut, sa jeg! - Faen! Faen!

Finn meg.

Kjære Johan, jeg beklager at det er ting som...

Jeg kan ikke tilgis...

...blod på hendene for det jeg har gjort.

Jeg fortjener å brenne.

Tekst: Trygve Lie