Original subtitles

Air France nummer 320 ankommer fra Caracas.

- Velkommen til slottet. - Takk.

- Er du Emmanuelle? - Hvis du ønsker det.

- Du er Emmanuelle. - Jeg er ikke sikker.

Det er jeg. Slapp av.

Kom med meg.

Jeg forteller deg alt om Emmanuelle.

Selv om jeg tviler på hun er helt fremmed for deg.

Du burde gjenkjenne henne.

Kanskje, kanskje ikke.

La oss se hvordan hun ser ut i dag?

Annerledes enn i går. Emmanuelle er en kamelon -

- som alltid skifter farge. Vi kikker på henne.

Hun kommer langt vekk fra, Emmanuelle.

Med vinden gjennom sitt gyldne hår.

Hun er så fremmed, vakker, Emmanuelle.

Det er Emmanuelles verden. Det er Emmanuelle. Det er deg.

- Nei, det er ikke. - Gjenkjenner du ikke deg selv?

Beklager professor, jeg ville ikke ha noe imot å være Emmanuelle, -

- men jeg husker intet om henne.

Har du virkelig glemt alt?

Det første jeg husker, er mannen som fandt meg, -

- da jeg kom ut av Amazonjunglen, utmattet... tett på å dø.

Hva tidligere angår, er min hjerne tom.

Alt er slettet for evig.

Det er ikke slettet. Man mister ikke sin fortid så lett.

Den er bare skjult bak teppet i din underbevissthet.

Du skal bare kjøre teppet til side som på en kino, -

- så vil lerretet fortelle deg hele historien.

Jeg vil hjelpe deg med teppet, og finne Emmanuelle bak det.

Nå vil jeg fortelle deg om Emmanuelle som forsvandt i Amazonjungelen, -

- for to måneder siden.

Den jungel du kom ut fra.

Din historie begynner i en buss, på vejen til Caracas.

Husker du bussen?

Kan du høre pikene snakke?

Det er meget varmt.

God dag, mine damer. Mitt navn er Robert Benton.

- Emmanuelle. - Hyggelig å møte deg.

Piker, la meg presentere Robert Benton. Vår skytsengel.

Hyggelig å møte deg. God dag.

En fornøyelse...

- Han er en riktig prins charming. - Mange takk.

Mr. Benton er sendt av forsikringsselskapet, -

- for å passe på smykkene. - Riktig.

Velkommen ombord. Kan jeg hjelpe.

Sånn.

Pass på.

Vent til dere ser deres kahytter, de er fantastiske.

Vær forsiktig.

Sjefen kjørte deg og de fire modeller til cruiseskipet.

Skipet var målet, og grunnen til din reise.

- Og hvem er mannen? - Benton... forsikringsagenten.

Til smykkene vet du.

Smykkene som modellene skulle bære.

Supert.

Er det din maskot?

Er det scenen? En oceanliner, til et cruise.

En ung detektiv, en flok frigjorte modeller, smykker -

- og ikke å forglemme, de eksotiske omgivelser.

Jeg hadde nær glemt heltinnen, hva var det hun het?

Emmanuelle.

Riktig. Nå kan eventyret begynne.

Hva skjer det så?

Det håpet jeg du selv ville fortelle.

Du kan ikke fortsette. Jeg var nettopp blitt interessert.

Det eneste jeg vet er at du forlot skipet med modellene, -

- smykkene, fulgt av Benton og en av underoffisererne.

Ditt spor forsvandt i jungelen.

Hvor er vi?

I mitt hus. I ditt hus.

Jeg har et par venner som hjelper meg, men dem ser du ikke.

De er for det meste oppe om natten.

Ved daggry forsvinner de som spøkelser.

Jeg tror ikke på spøkelser.

Jeg er bare en ung kvinne med hukommelsestap, -

- somr ikke engang er sikker på om hun vil huske sin fortid.

God natt, professor Simon.

Jeg er akkurat steget av flyet fra Caracas, og jeg er trøtt.

Emmanuelle, bli ikke overrasket eller sjokkert over hva du hører i huset.

Yuma.

Tenk tilbake. Husk det mystiske skjulestedet, -

- som var i dit kleskap i kahytten.

Søk i din hukommelse, det hele vender tilbake.

Se for deg, den søte lille indianske piken som skjulte sin nakenhet -

- i de dyre klær fra Paris. Kan du se henne?

Emmanuelle, kom ut! Du skal finne ut av hvem du virkelig er.

Emmanuelle, se det par jeg har brakt sammen for din skyld.

Det var ditt univers, en verden av nakne kropper.

La følelsene overvelde din kropp, og vekke dine sanser, -

- så du igjen blir Emmanuelle.

Gjenoppdag din personlighet, en tråd gjennom ditt liv.

Din hukommelse, alle dine minner.

Du er Emmanuelle, er du ikke?

Det vet du.

Du kan merke det i din kropp når du ser det par elske foran deg.

Emmanuelle, merker du varmen dypt i din kropp?

Neste dag kom Emmanuelle til meg, i sin søken etter sin identitet.

Hun visste hvem hun var.

Forestillingen som var arrangert aftenen før, -

- hadde ansvaret for endringen.

Sensualitet brakte Emmanuelle tilbake til Emmanuelle.

- Hvem er du så her til morgen? - Emmanuelle. Det vet du godt.

Tilgi meg at jeg brukte seksuell stimulans til å hjelpe dwg.

- Vil du fortelle meg en historie? - Vil du virkelig ha det?

Det er uunngåelig. Din hukommelse er som stive muskler.

De skal brukes, provokeres, og utfordres.

La oss se, vi var kommet til det stedet hvor du fandt på plass -

- med Benton og de fire modellene.

Oceanlineren seilte langsomt ut fra havnen i Caracas.

Det skulle ha vært en drømmereise, men ble et voldelig mareritt.

Vi startet med å finne våre kahytter.

Benton gjemte smykkene som han var ansvarlig for, i kaptainens pengeskap.

Kom inn, den er åpen.

Det er ikke adgang for menn på denne del av båten.

Det er reservert til oss.

En officer er som en lege. Han har rett til å se... alt.

Så kikk.

Kom inn.

Hva er det nå?

- Med hilsen fra kaptainen. - Sett den på bordet.

Mottar du alltid folk på den måten?

Forsøker du å få en bonus ved å utføre roomservice?

- Er du sint på meg? - På denne del av båten?

Jeg vet menn ikke har adgang. Men jeg er ikke hvem som helst.

Du er bare en forsikringsagent, som ser om dine ansatte har det godt, -

- og du kjeder meg.

Ja, ja... det cruiset, det blir en ren fornøyelse.

Jeg er ikke ansatt til å underholde deg.

Jeg trodde du var mer frigjort.

Presis... jeg velger selv mine partnere.

Det er fint...

Hei Charles, hurtig. Carlos skal ha beskjed.

- Smykkene faller ned fra himmelen. - Hva snakker du om?

Modellene som nettopp er kommet. Hver eneste av dem er vakker, -

- og smykkene er en mindre formue verd.

- Skynd deg å ringe til Carlos. - Fint.

Emmanuelle kan ikke vinnes med makt, hun velger selv.

Heller enn å overgi meg til Harrison, foretrakk jeg å gi meg til den -

- første og beste mann som tente meg.

Jeg tumlet ned i skipets dyp uten å se meg tilbake, -

- men jeg visste skipets styrmann var like bak meg.

Like så meget for å provokere, som for å tilfredsstille begjæret i meg,

- beveget jeg meg mot de dypest liggende deler, til kjelene, -

- hvor nesten nakne menn, glinsende av svette, arbeide som dyr -

- i den dampende atmosfæren.

Jeg ville ha at Harrison skulle se en riktig parringsakt.

- Jeg vil ha deg. - Nei, nei.

Kyss meg, jeg vil ha fitta di, din merr.

- Kyss meg, sier jeg. - Nei...

- Jeg vil knulle deg. - Nei!

Hva? Hvem er du?

Jeg frelser deg fra den slemme mannen.

Ja, men... det er for sent å snakke nå.

Gjem forklaringen til senere, og gjem deg.

Et øyeblikk.

God aften. Hør Emmanuelle, la oss bli enig.

Jeg er ikke så slem.

La oss gå opp på dekket. Aftenen er varm og magisk...

Det er ikke som du tror Robert.

Behøver jeg minne deg om at menn ikke har adgang i denne avdeling -

- og at jeg som representant for selskabet som forsikrer smykkene, -

- og dem som skal bære dem, forlanger jeg at de basale regler overholdes.

- Shit... hvem slo meg? - Det må være den usynlige mann.

Foretrekker du de dyr, og ikke en offiser og gentleman?

Kaller du én som gjemmer seg på en kvinnes værelse for en gentleman?

Jeg er en gentleman overfor kvinner, ikke overfor ludder.

Du er værre enn et dyr.

Du har rett, jeg er et dyr når jeg er forelsket.

- Mange takk. - Takk?

Ja, mange takk. Hva heter du?

Yuma.

Jeg er Emmanuelle.

Hvor kommer du fra, og hva gjør du i min kahytt?

Jeg ble stjålet av banditter. De solgte meg som slave, -

- men jeg løp vekk, og gjemte meg i denne kassen.

I kassen? Du mener skapet.

Du må være trøtt og sulten.

Har du noen nyheter?

En meddelelse fra Carlos. Alt er i orden.

Han overtar, og venter på deg.

Takk, Charles.

Perfekt, nå kommer vi Emmanuelle.

Om morgenen, tok vår lille gruppe sammen med Harrison og Benton -

- inn i jungelen på nogle lastebiler som var sendt av en rik jordeier, Morales, -

- som hadde leiet oss til å oppføre vårt moteshow.

Han ville se det hele... oss, tøyet, og smykkene.

Jeg hadde bemerket det onde uttrykket på Harrison, men ikke desto mindre -

- var jeg optimistisk da vi dro inn i Amazonjungelens dyp.

Her over.

- Et øyeblikk. - Okay...

Hei, Peter.

- Hvordan har De det? - Er Carlos ikke allerede kommet?

- Nei, ikke ennå. - Kom med.

Han sier vi beveger oss inn på indianernes territorie.

Ja, vi skal vente, men det er noe dere alle skal huske.

Dere skal være meget forsiktige.

Dere kan ikke se indianerne fordi de er meget stille, men de er her.

- Forstått? - Ingen har fortalt meg om det.

Følg med meg.

Flytt dere litt.

Emmanuelle?

- Jeg er sulten. - Det er timer siden.

- Det er vakkert. - Ja.

Tror dere vi kan få frokost her?

Etter deg.

Velkommen til Senor Morales eiendom.

- Er det stadig langt? - Nei, ikke langt.

Det er transport til dere kvinner.

- Fyren har smykkene. - Ikke noe problem.

Pass på den blonde, hun er hard.

Morales har et fltot hus her.

La oss få frokost.

Emmanuelle, Eduito følger dere til deres værelser.

- Ikke Dem, Mr. Benton. - Men jeg trodde, jeg...

Mr. Morales vil møte Dem nå. Følg med.

Jeg tar vesken din.

- Mr. Benton, gi meg smykkene. - Det blir dyrt for deg!

Gi meg smykkene!

Tror du at du kan slippe vekk med dem? De vet hvor vi er.

Selvfølgelig. Du er her nå, men i morgen ved soloppgang reiser vi, -

- og ingen vil lete etter oss på indianernes territorie.

Og hva tror du at det skal skje der?

Vi har noen rike handelsmenn der som venter på oss, -

- og de er ville med smykker, og vakre kvinner.

- Ditt svin! - Fjern ham!

Og?

Perfekt. Og pikene.

- De venter i det annet værelse. - Så er vi alle klar.

- Vil du ikke se dem? - Hvorfor ikke?

Av sted.

De er ikke særlig gjestfrie, vel?

Så dere vakten?

Og tremmene.

Hva gjør vi her? Det er som et fengsel.

Ta det rolig. Det løser seg.

Hun er fin, ta henne med utenfor.

Endelig møter jeg den berømte Emmanuelle.

- Velkommen til mitt hus. - Hvor er Benton?

Slapp av. Vil du ha en drink?

Nei takk.

Hvor kommer du fra? Hva synes du om huset mitt?

Jeg liker ikke vakten ved døren min.

Det er et spørsmål om sikkerhet.

- Jeg kan være riktig god ved deg. - Nei!

Fint. Fjern henne.

Nei, jeg kan ikke fortsette. Jeg vet ikke hva som skjer.

Det er som om...

Som om du husker visse ting, men de forsvinner til sist.

Ja.

Det er normalt å gå i sjokk etter et trauma.

Bildet av sjokket er skjult i din underbevissthet, -

- og når det dukker opp i din bevissthet, blir alt klart igjen.

Det er for sent. Slutten på mitt eventyr forblir et mysterie.

Hold oop med å pine meg. Jeg vil leve mitt liv.

Jeg vil bare være Emmanuelle igjen.

Unnskyld Dr. Simon, du ga meg min identitet tilbake, -

- men jeg ber deg om, ikke å få meg til å huske ting som er bedre -

- glemt i skyggene.

La meg prøve et eksperiment. Etterpå, hvis du virkelig vil, -

- kan du beholde dine skygger.

Hva skal jeg gjøre?

Det er lett... smertefritt. Det lover jeg deg.

Hvis ikke du kan sove i kveld, så gå en tur der over på markene.

Gå en deilig tur, og husk hva jeg fortalte deg, den dagen du kom hertil.

Bli ikke overrasket over noe.

Hun gikk for et kvarter siden. Hun burde være ved ruinene.

- Og piken vet hva hun skal gjøre? - Melissa er en ekte prestinne.

Hun fjerner Emmanuelles forbannelse.

- Du mener, fjerner hennes frykt? - Presis.

Slangedansen vil frigjøre Emmanuelle for de hemninger, -

- som skylles hennes trauma, og har låst henne inne i et mentalt fengsel.

Hva er slangedansen?

Reptiler fasinerer mennesker på en særlig måte.

En blanding av tiltrekning og avsky.

Dere skal ikke regne med meg, til deres forestilling.

Pytonene er kun til Emmanuelle. De er kongelige dyr.

Nå, kanskje vil magien vinne, der hvor medisinen slo feil.

Chris, la meg være den første til å se hva du har til vår pasient, -

- for å bringe henne tilbake til sitt gamle jeg... den riktige Emmanuelle.

Carol...

Se, heksen og demonen danser for deg.

Se dem, de trenger inn i hodet ditt...

...inn i din sjel.

Nei... nei.

De trenger inn i din kropp, kravler opp mellom dine ben.

Du ryster Emmanuelle. Du merker dem hele veien inn i din hjerne.

Nei, nei...

Kryper inn i de fjerneste hjørner av din hjerne.

For å oppdage din frykt... din lidelse...

Jeg går i jungelen. Benton er fanget av Morales.

Slavehandlere haler oss av sted til det årlige markedet, -

- hvor de selger kvinner som dyr.

Selges... vi skal selges.

Auksjonen er allerede begynt.

Vi har en stor overraskelse til dere.

De vakreste piker i verden. Vent til dere ser overraskelsen, -

- en vakker pike fra Amazonas.

Kom nå, de venter.

Se den vakre piken, mine damer og herrer.

Hun er noe helt for seg selv. Hun er god til sex.

Se hvor vakker hun er... se!

- Hvor er Emmanuelle? - Hurtig, lås dem opp.

Finn nøklene.

Hurtig, få meg fri.

Shit, nå hvor vi har et fly, vet vi ikke hvor de er.

Jeg tror de er i det forbudte land, på slavemarkedet.

- Slavemarkedet, ved du hvor det er? - Ja, det er min stammes område.

Kom så!

Yuma ledet hurtig flyet inn over området hvor stammen levde.

Slavemarkedet var i det samme område.

Yumas og Bentons plan var å angripe slavehandlerne, -

- med hjelp fra en gruppe indianere, som stadig praktiserte kunsten, -

- å krympe hoder.

Hør etter mine herrer. Se kvaliteten på denne piken.

En prinsesse for 5.000 dollar.

Se hvor vakker hun er. Det er en pike som er det hele verd.

- 5.000. - Okay.

Se henne her... se engang. Se det smil hun har.

En meget sensuell munn. Se linjene i ansiktet.

Hva sier dere så?

Kom så!

Der kommer de.

Jeg henter henne!

Jeg kan ikke mer.

Kom så!

Se de brystvortene. De er så vakre.

Hun er så vakker... se henne.

- Hvem byder 15.000? - 5.000!

- Hvor meget? - 6.000...

- Hold nå opp... - 10.000!

- For en så vakker kvinne? - 12.000!

- Kun 12.000? - 14.000!

Nå skatt, du er den første.

30.000!

42.000...

Den vakreste i verden. Hun er Miss Universe.

Se...

Hva med 100.000?

Hurtig!

Og dine redningsmenn og Benton?

Benton og Yuma lette forgjeves etter meg.

Trukket inn i skogen, så jeg Harrison bli slaktet av indianerne.

Grepet av panikk, tumlet jeg dypere og dypere inn i jungelen.

Fortapt, utmattet og herjet, ble jeg funnet noen dager senere, -

- med hukommelsestap, ute av stand til å huske navnet mitt.

Og nå det siste spor som vil bringe deg tilbake, en gang for alle.

Som igjen vil føre til den sensuelle, frigjorte skapning, -

- som var beundret over hele verden.

Og på samme måte som hukommelsen ble gjenskapt i ditt sinn i går, -

- vil hukommelsen bli gjenskapt i kroppen din.