Original subtitles

- Menneskelig feil? - Folk gjør feil.

Holmström hadde ikke detonatoren. Det var jeg.

- De kan ha sendt inn noe utenfra. - Du tror de har en på innsiden?

- Vi må inn igjen. - Nei.

- Du løy. - Du vil forstå hvorfor når du ser det.

- Hva er dette? - Vi skal finne det ut, og holde kjeft så lenge.

- Kan være noe levende. - Jeg var nede i tunellen.

- Dette er for jævlig. - Vi kan ikke åpne om de planter bomber.

Det var ikke noen bombe! Ikke da, ikke nå!

- Gi dere, nå. Hva er dette for noe? - Vent og se.

Hei, beklager at jeg ringer så seint. Jeg vekket deg vel ikke?

Å, unnskyld! Bare et raskt spørsmål.

Hvor har vi diamantborekronene? De små.

Nei, jeg har sett der.

Greit.

Fint. Ha det.

Hei.

- Drikker du dette? - Nei.

Hvordan gikk det med Said?

Jeg vet ikke. Vi får se.

Ja vel, da får vi dra hjem og sove.

- Jeg må lese ferdig dette først. - Nei, nå.

Jeg må lese ferdig artikkelen om karbonallotroper.

Nei.

Jo.

Sov på det.

Jeg har sett i arkivet etter noe vi kan ha oversett, -

- fra før vi begynte å prøvebore. Da gruva fremdeles var i drift.

Ser du fra side 136 og framover, -

- står det om de nærmeste tunellene, gravd ut på 80-tallet.

Og så går det et rykte om at et helt malmtog bare forsvant...

Helen?

De nye opplysningene overbeviste meg om at det ikke var terrorisme. Jeg tok feil.

Hva for nye opplysninger?

Jeg sa det jo. Jeg fikk se kameraopptak fra eksplosjonen.

Og det skal vi bare kjøpe? Hva får du for dette? Hvor mye?

Det er pissprat! Det var en inntrenger på området før eksplosjonen.

- Og nå henger det plutselig ikke sammen? - Nei, nettopp.

Hør, da. Vi fikk gehør da vi protesterte.

Jeg fikk se opptaket, og nå sier jeg hva jeg så.

Det holder ikke. Vi fortsetter å streike til de beviser at det ikke var terror.

Sett deg ned. Vær så snill.

Ja vel.

Det er noe mer.

Jeg har lovet å holde kjeft om dette, men...

Holmström...

Det var ikke en ulykke.

Tenk, da. Han ville aldri ha begått en sånn nybegynnertabbe.

De prøver å beskytte familien. Kona hans er alene med to barn nå.

- De skal ikke måtte lide mer. - Mener du at han ...?

Hva?

Han gikk på antidepressiva i et halvt år. Ingen visste om det. Ikke kona, engang.

Ingen av oss skulle vært der.

Han hadde en ekstra ladning han skulle ta ut igjen, men den rakk å gå av.

- Det må da finnes lettere måter å ...? - Nei.

Ikke om du vil ha forsikringa utbetalt etter deg.

Holmström var ikke dum, bare fordi han tok lykkepiller.

Nå vet dere hvorfor det var en ulykke.

Og dere vet hva dere skal si.

Takk.

Det hadde hjulpet å vite hva jeg leter etter.

Ta ut alt merket med "Svartskogen". Veggen ligger rett under.

Jeg vil vite om det har vært gruvedrift der.

- Alt dette fins vel digitalt? - Ja, alt det noen mente var interessant.

- Så hvorfor gjør vi dette? - Fordi jeg ikke tror alt ble digitalisert.

Vi må se etter sånt som ikke virket påfallende da, men kan være det nå.

Bilder, borerapporter, sånt som ikke ble tegnet inn på noe kart...

Det er ingen tegn på sprengning langs veggen. Iallfall ikke på vår side.

- Og gruvegangene er bare massiv stein. - Så det må ha skjedd noe et annet sted.

Men det har jo ikke vært gravd andre gruver.

Likevel gikk det en vei der. Hva gikk den til?

- Til den andre veien? - Hva mener du? Den stanser jo.

- Den skulle gå til hus som aldri ble bygd? - Nei, den skulle ikke det.

De prøveboret her. Det er det eneste. Så denne veien ble bygd uten kjent grunn.

Hvis de da ikke holdt på med noe der.

Hva tenker du på da?

Kanskje de gravde etter gull?

- 700 meter under bakken? - De kan ha gjemt det så dypt?

- Så et hvelv fullt av gull, 700 meter nede? - Vi vet at de fant gull før.

Og et helt malmtog forsvant sporløst.

Så nå er det et tog fullt av gull, i et hvelv, 700 meter nede?

- Nei, det sa jeg ikke. - Helt klart.

Og du tror at dette er -

- et hittil ukjent material, fra en annen dim...

Men faen, da! Ingen sprengninger før vi vet hva dette er!

Det var bare en bitte liten...

Men lufta... Ingen fare! Lufta er rein igjen om... et kvarters tid.

Jeg kan ikke engang si for sikkert at han virkelig er psykotisk.

Selv etter at han kom seg fysisk, har han fortsatt å fortelle den samme historien.

Han snakker om en diger vegg av bein, eller noe slikt.

Ja, det fortalte han.

- Det fins ingen vegg, så klart. - Du og han fant den sammen, sier han.

Kommer han til å bli bedre?

Det kunne være nyttig å vite om noe utløste disse tankene. Noe virkelig.

Er det alltid så kaldt her?

- Det er ingen som tror meg. - Tror på hva?

At enden er nær. De bryr seg ikke. Den er der. På innsiden.

- Gi deg. - Innenfor veggen. Jeg så det.

- Jeg så til den andre siden. - Hva så du?

- Det er en slags port. - En port?

- Noe rørte seg der inne. - Du hallusinerte.

- Nei. - Nei vel.

Husker du han som var driftssjef i gruva? Besse Stenmark?

- Hvorfor spør du? - Vet du hvor han bor?

Ha det, jeg går nå.

- Ha det. - Ha det, Axel.

Jo! Jeg skriver ned alle ekstratimene. Jeg ligger bare litt etter med... Beklager.

Ja, og nå sier hun at dette var vår idé, og at hun aldri fikk si sin mening.

- Jeg vil ikke være den som tvinger. - Skal vi tvinge henne, selv om hun er myndig?

Ja. Hva syns du selv? Du låter så likegyldig.

Ja, greit.

Bra. Da vet jeg hva du synes. Men da får du faktisk ringe henne selv.

Jeg vet bare ikke om jeg liker å oppmuntre henne når hun ikke...

Hallo?

Ja, hei. Unnskyld.

Det står en ulv midt i veien. Jeg sitter i bilen. Jeg rakk å bremse.

Oi... Bra.

Bare at det er siste gang Nicola kan bli med. Hun vil ha godt av det.

- Men jeg vil vi skal være enige. - Ja, OK.

OK, hva?

Vi er enige! Vi holder oss til planen.

- Er det meningen din? - Ja, det er det.

Bra.

Men da sier jeg til Nicola at du ringer i morgen.

- Ja, takk. - Kjør forsiktig.

Ha det. Kyss og klem.

Hallo?

Kom inn!

Stenmark?

Ja, da skal vi se...

Beklager at vi forstyrrer.

Jeg bare lurer på om du kan huske hva som skjedde her?

- Ingenting. - Ingenting?

Kanskje noe prøveboring.

Kom dere over noe uvanlig da dere holdt på med det?

- Hva da, for eksempel? - Uvanlig bergarter eller mineraler?

Konsentrasjonen avtok når vi flyttet oss østover, bort fra hovedmalmåren.

Så vidt jeg husker, kom vi ikke engang til Svartskogen.

- Så du er ikke helt sikker? - Jo, det er jeg.

Hvorfor spør dere? Har dere gravd helt bort dit?

Terrenget på dette bildet stemmer med terrenget her.

Hvor ble det bildet tatt?

Jo, det var her.

Det var sommeren 85 eller 86. Helt mot slutten, iallfall.

Men hva gjorde dere her?

En hel masse feiltrinn.

På jakt etter gull. Dømt til å mislykkes fra vi begynte.

Vi trodde vi hadde funnet en hovedåre.

Det er litt gull her, så vi gravde som gale, flere hundre meter ned, -

- til vi gjenvant vettet og ga oss. Der røyk de siste sparepengene.

- Men denne merkede veien... - Hvorfor ble den bygd?

- Om den skulle skjules? - Hør.

Jeg husker ikke hver eneste lille veistubb vi bygde.

Det er veier overalt her. Dere får unnskylde meg.

De årene var ikke lette her ute. Mange mistet både familien og helsa si.

Det er marktabletter til bikkja. Han må ha funnet et kadaver igjen.

Men om det ikke var noe mer...

Vi så...

En ulv da vi var på vei hit.

- Hvilken farge? Lys eller mørk? - Lys, tror jeg.

- Var den gul i nakken? - Husker ikke ordentlig...

Vi skal bygge en del av deponiet under Svartskogen.

Så har du noe å fortelle, passer det bra nå.

- Nå er jeg ikke med. Hva sa du nå? - Vi har funnet...

Det er sprekker i berget.

De tyder på at det har vært sprengt der.

Så...

Om du vet noe...

Dere bør kanskje gå nå.

Ja, jeg har vært der. Ja, uten tvil.

Enten løy han oss opp i ansiktet, eller så er han dement.

Jeg drar opp nå, og så skal han faen meg få fortelle.

Hallo? Stenmark?

Nå ligger vi etter. Vi får grave oss under den.

- Tar for lang tid. Vi skal opp etterpå. - Rundt den, da?

Det raskeste er å sprenge opp en tunell ovenfra.

Det vekker unødvendig oppmerksomhet.

Kan du stole på at de nye holder kjeft?

De får godt betalt, og de vil ikke sette jobben sin på spill.

- Vær ærlige nå. Hva tror dere? - Gull er det ikke.

- OK. Jeg skjønner at dette låter vilt... - Det er ikke det heller — en ufo.

- En stein er det ikke. Det ser selv småbarn. - Stein er stein.

Alle verdens forskere og astronomer mener det fins intelligent liv andre steder enn her.

- Noe annet er umulig. Fermis paradoks. - Men bli for helvete voksen, da.

Hva tror du?

Jeg tror ikke det er et malmtog eller et hvelv fullt av gull. Det gjør jeg ikke.

Hva tror du om stein?

- Nei, jeg tror ikke det.. - Takk.

Ikke et tog. Og ikke en ufo. Hva har en ufo nedi fjellet å gjøre?

- Hva vet du om ufoer? - Det fins vel et annet svar et sted imellom.

Hva da? At det er en stein — inni fjellet?

- Hold kjeft. - Er du ufo-ekspert også, nå?

Jeg driter i om det er et tog, en ufo, eller et tog som har blitt en ufo.

Dette kommer det ikke noe godt ut av. Bare vent og se.

- Forresten så er boret ditt kommet. - Har det?

- Hva? - Boret mitt.

Skal du bore i den?

- Hva er det? - Det vet jeg ikke. Det er ikke mulig å se det.

Det virker ikke. Det er som om apparatet mitt er blitt et leketøy.

Jeg får ikke gjort det jeg må for å se...

- Så vi ser ikke hva dette er for noe? - Nei.

Det er håpløst.

Hallo?

- Skrudde du av mobilen? - Før jeg dro, som alltid.

Er det lurt å komme hit nå? De var her og spurte meg ut.

Om meg? Hvordan kan de vite det?

De vet ingenting. Men det er ikke bra om de finner deg her.

- Kan du fikse denne? Den lader for langsomt. - Legg den der.

Hva var det jeg fløy inn med dronen?

- Denne er maken. Gammel. - Jeg hadde med vår. Hvor fikk du tak i maken?

Jeg har massevis av slike.

Det er det eneste du og vennene dine holder på med.

Måler og måler, uten resultat, uten å gjøre noe som faktisk teller.

Vet du hva? Jeg vil bare få være i fred.

Men du drar meg inn i den leken deres. Og så våger du å anklage meg for tabben din.

Ta med dritten deres, og hils til vennene dine at de får ordne det selv heretter.

Dra. Dra hjem!

Kommer du tilbake, ringer jeg politiet.

Vent litt...

Har du det på skjermen?

Den virker! Nå sender den. Men den er langt utenfor området.

Fikk du den ut?

Hallo?

Hva vil du?

Jeg skulle slippe ned en geigerteller i det midlertidige deponiet.

Men noen byttet ut lasten.

Så du vet ikke hva det var du slapp ned? Lurt.

Ja vel.

Jeg ringer inn. Du får fortelle dem om den lasten.

Vet du hvordan jeg visste at du var på vakt i kontrollrommet i kveld?

Den som byttet ut måleren, har en informant på innsiden.

- En som får betalt. - Tror du jeg er dum?

- Jeg vet hvordan dette høres ut. - Mest som at du prøver å rydde opp etter deg.

- Og så kan du legge all skylda på meg. - Nei, det lover jeg. Jeg sverger.

Jeg vil bare vite hva det er.

At det ikke er noe skadelig.

Og finner du den, er æren helt og holdent din. Du blir helt.

Hvem i helvete stoler du så fast på, at du ikke vet hva du fløy inn?

Faren min.

Du må finne den.

Takk.

- Takk for en lang, lang dag. - Du også.

- Bra du fikk tatt en prøve. - Ja, det var det.

- Et skritt framover. - Helt klart.

Kan du... Vil du komme inn litt? Det er noe jeg vil snakke med deg om.

Jo da.

Både Axel og Li sover ennå.

Du kan ta av deg jakka.

Ja, OK...

Kommer du til å dra hjem til familien din etter åpningen?

Til kona og... barna?

Og late som om ingenting har hendt?

Er det det du tror?

Hva skal jeg tro?

Helen...

Hva er vi?

Lån meg den... Ser du de stavene?

Strukturen vises veldig tydelig her.

Christopher? Hei.

Neimen, Helen?

Jeg har tenkt å ringe, mange ganger, men det ble liksom aldri noe av.

Sånn er det.

E-posten du sendte meg, var jo mildt sagt gåtefull.

- Jeg ble faktisk riktig nysgjerrig. - Så bra.

Har du det med deg?

Har du tenkt å vise meg det?

Eller skal jeg bare gjette?

- Vi kan gå denne veien, her er det et rom. - Ja, gjerne.

Hvordan går det med hjertet nå?

- Helt perfekt. - Sånn flaks.

Styret er helt samstemt... About the board meeting and our position.

Og vi ser gjerne at du fortsetter.

Vi har til og med lagd et utkast til ny kontrakt.

- Vi bør kanskje få åpningen overstått først? - Så klart.

Looking forward to the opening.

Det er jo din avgjørelse, så klart.

Nei, unnskyld, deres! Jeg vil ikke presse deg.

Det fins så mye annet i livet enn bare...

There is so much more in life than just work...

- Mye mer enn jobben, eller hva? - Jeg vet ikke. Gjør det?

Hva jobber du med, forresten?

Hva jeg jobber med? Jeg driver en hotellkjede.

Interessant! She is a hotel manager.

Noen planer for framtiden? Karrieren? Utvide ...?

Ja, vi grunner på å starte vårt eget, kanskje.

Finne et sted ute på landet. Slå oss til ro.

Find a place where it's quiet and calm to start our own business.

- Det låter fantastisk! Har dere funnet noe? - Ja, et kjempefint sted. Helt perfekt.

Det lå ute til prisantydning, men...

Vi var for seine.

They were looking at a place, but... they didn't buy it.

Nei, man da var det vel ikke meant to be.

Dere finner sikkert det riktige til slutt. Skål for det!

Og gratulerer så mye.

Det er viktig for meg at du blir med.

- Hvorfor er det plutselig så viktig? - Fordi... Det er det bare.

- Du trenger ikke å tro på meg. - Nei, det gjør jeg ikke.

Men vi var enige om dette, og vi holder fast på det vi bestemte.

- Selv om det er helt idiotisk? - Det var din idé opprinnelig.

Du sa jo at du ikke får noe gjort, at du henger etter. Du ville ha bedre karakterer.

- Har det forandret seg? - Jeg sa vel det for å gjøre dere glade.

Hold opp! Dette blir bra. Du får noe annet å konsentrere deg om i et par uker.

- Som om du vet noe om det! - Du ville forbedre karakterene. Nå får du det.

Punktum.

Jeg er ikke så sikker lenger.

Om vi virkelig skal tvinge henne.

Nicola? En halvtime!

Vi må rekke kveldsflyet.

Skal du virkelig surmule hele veien? Greit.

- Hei. - Hei!

Nicola, dette er Helen, en kollega.

Nicola, datteren min. Hun skal bo hos pappa en stund. Forbedre karakterene.

Vi får se.

Lykke til med det. Vil dere sitte her?

Jeg leverte inn prøven, forresten. Vi får svar i morgen.

Så bra. Vi får snakke om det da.

Vi snakker om det da, ja? Det er fint.

Helen er en av de beste geologene vi har.

- Den eneste, også. - Men forbanna god.

- Kult. - Takk.

God morgen, Bryksele. I dag blir det minus 29 grader.

Kanskje jeg bare våknet på feil side, -

- men føles det ikke som om dagene blir mørkere heller enn lysere?

På kalenderen er det to måneder til vårjevn- døgn, men jeg tror det først når jeg ser det.

Inntil videre fortsetter jeg å spise lykkepiller.

Ja vel. Da får vi se hva vi har fått på den digitale oppslagstavla vår.

Jönssons hund er savnet. Mangler halsbånd.

"Ikke prøv å bli venner med den". Bare rolig, det skjer ikke.

ECSO vil flytte atomavfallsbeholdere inne på området mellom 10 og 14.

Det kan medføre kø på riksvei 363...

Jeg må innom jobben.

- Men det er lørdag. - Ja, jeg vet det.

Les litt!

Lasse i baren vil finne idioten som satte igjen skuteren sin så den sperrer veien...

Det er karbon.

- Og noe annet. - Ja, men det er karbon.

93,6 % karbon.

Det er noe med molekylstrukturen som ingen har sett før.

I Sverige?

I naturen. I verden.

Ingen vet hva dette er for noe.

Men det er jo... karbon.

Det er et mirakel.