All language subtitles for The.Man.Who.Would.Be.King.1975.1080p.BluRay.x264-CiNEFiLE.nor

Jeg er kommet tilbake.

Gi meg en drink, broder Kipling.

- Kjenner De meg ikke igjen?
- Nei.

Jeg kjenner Dem ikke igjen.

Hvem er De?

- Hva kan jeg hjelpe Dem med?
- Jeg så jo det. Gi meg en drink.

Det hele ble avtalt her.

På dette kontoret. Husker De det?

Danny og jeg skrev under
en kontrakt. Og De var vitne.

De…

…sto der borte.

Jeg sto der.

Og Daniel sto her. Husker De det?

Carnehan!

- Peachy Taliaferro Carnehan.
- Naturligvis!

Fortsett å se på meg. Det forhindrer
at sjelen min flyr sin vei.

Carnehan!

Jeg er ikke lenger den samme
som satt på toget til Marwar.

For tre somrer og tusen år siden.

Jodhpur, takk.

Fanden også!

Kan jeg få låne den?

Å reise med dette toget, er som å
få et eselspark hvert tiende minutt!

Mr. Clutterbury Das. Strøk på
opptaksprøven til universitetet-

- i 1863.
Nå brevskriver for analfabeter.

- Hold kjeft!
- Takk, sir.

Ut gjennom vinduet.

Ut med deg, din forbannede tyv!
Håper du brekker nakken!

Gode gud! Han kunne dødd!

- Toget kjører sakte her.
- Hvorfor gjorde De det?

- Jeg så at han stjal uret Deres.
- Uret mitt?

Ja visst! Det er mitt ur.

- Jeg skylder Dem et takk, Mr…?
- Carnehan.

- Eks-sersjant i artilleriet.
- Mitt navn er Kipling.

- Kan jeg få by på en drink?
- Gjerne det.

- De ser ut til å kjenne India.
- Stol på det!

Til fots, til hest og på kamel.
De ser ikke direkte grønn ut selv.

- Nei, jeg er født i India.
- Fint land, til byråkratene kom.

- Håper at De ikke er en av dem.
- Nei da.

De er magre og har lange neser,
og de byr aldri på en drink.

Glenlivet, 12 år gammel.

Jeg vet mye om whisky,
kvinner og matsedler,

men får sjelden vise det.

Det vedtas stadig nye lover som
hindrer oss i å komme noen vei!

Det taper England på.

Fikk vi frie hender, ville inntektene
stige fra 70 til 700 millioner!

Helt enig.

- Hvor skal De hen?
- Jodhpur.

- Skal De samme vei tilbake?
- Om ti dager.

Jeg skal levere en beskjed til
en mann i Marwar kvelden den 24.

- Men jeg er opptatt.
- Jeg kan dessverre ikke hjelpe Dem.

Jeg er en fremmed på vei vestover
for å finne det som er gått tapt.

- Hva sier De da?
- Hvor kommer De fra?

Fra øst. Og jeg håper
at De får levert beskjeden.

For enkens sønns skyld.

- Hvilken losje tilhører De?
- Reiselosje 3276.

Hennes Majestets lette infanteri,
distrikt 329 A.

- Hvem skal ha beskjeden?
- Daniel Dravot.

En stor mann med grått kinnskjegg.

Han sitter på første klasse,
men ikke vær redd.

Bare si:
" Peachy er sørpå denne uka."

- Peachy er sørpå denne uka.
- Akkurat.

Jeg hopper av
før vi kommer til stasjonen.

Jo, broder Carnehan…

Jeg savnet uret på stasjonen
i Lahore, før vi kløv om bord.

Jeg visste ikke at De var frimurer!

Hva er det nå, da? Billetter… igjen?!

Heter De Dravot, sir?

Peachy er sørpå denne uka.

- Han er reist sørpå.
- Venter De Dem noe for bryet?

Nei, jeg gjør det
for enkens sønns skyld.

Sa han sørpå? Antakelig Degumber.

Tommeskruene skal strammes på
rajaen for det han gjorde svigermor!

Han fylte henne med pepper
og pisket henne til døde.

Tenker De på pengeutpressing?
De kommer ikke levende fra byen.

- De kutter strupen på Dem.
- Jeg og Peachy er tykkhudet.

Rajaen gjør som han vil. Hvordan
stramme tommeskruene på ham?

Gjennom å si at vi er
korrespondenter for Northern Star.

Det kan De ikke gjøre!

Jeg er korrespondent
for Northern Star!

Jeg er korrespondent
for Northern Star!

Hva så De, broder?

De ble pågrepet
ved grensen til Degumber.

Det rettslige etterspillet er uklart,
men de kan tiltales for oppvigleri.

Jeg kom ikke hit for å få dem dømt,
men for å redde livene deres.

Kan jeg få spørre hvorfor De
interesserer Dem for disse røverne?

Fordi de tilfeldigvis er frimurere,
i likhet med meg selv.

- De bør ekskludere dem.
- En gang frimurer, alltid frimurer.

Jeg fatter ikke
hvordan menn som Dem-

- kan gå omkring i kjortel
og ta fremmede i handa.

Hva er frimureri?

Vi dyrker broderskapet,
under Guds allmektige øye.

Det burde forblitt i England.
Slikt fungerer ikke her.

Det sies å ha eksistert her.
For oss.

Enkelte påstår at sporene fører
til dem som bygde Salomos tempel.

- Eventyr, mistenker jeg.
- Ja, sannsynligvis.

La oss ta en titt
på ordensbrødrene Deres.

Hattene av!

Dere er ikke anholdt-

- takket være
Northern Stars korrespondent.

Men dere fortjener å sperres inne.

Blant merittene deres finnes alt-

- fra smugling til bedrageri,
fra heleri til utpressing!

Utpressing betyr å true med
å trykke visse opplysninger i avisen.

Ikke å kreve erstatning
for ikke å offentliggjøre det.

Jeg vet litt om redaktørens søster
og en viss tjenestemann.

Det kan han offentliggjøre,
hvis han trenger nyheter.

Dere burde dratt hjem
etter militærtjenesten.

For å bli dørvakt
og få driks av rapende gjester?

Ikke etter å ha skuet at afghanere
overtok slagmarken. Vårt befal løp!

Dere er ikke anklaget for noe.

Men jeg skal sørge for
at dere deporteres som uønsket.

- Dere har skadet Imperiets ære.
- Har vi gjort noen form for skade?!

Det var faktisk slike som oss
som bygde det forbannede Imperiet!

Hatter på!

Høyre om!

Fremad marsj!

Det er vel ingen grunn til
å skrive om dette i The Star?

Nei da.

Teksten er klar!

Dere to! Hva vil dere denne gangen?

Vi vil be om en tjeneste.

Ta det med ro.
Vi utnytter ikke ordensbrødre.

Vi vil bare ha litt av Deres tid.
Slå opp i bøker, studere kart…

- Vi tar gjerne en drink også.
- Men Peachy er like edru som meg.

La det ikke herske
noen som helst tvil på det punktet.

Vi tar hver vår sigar,
og De får se oss tenne dem.

La meg nå presentere broder
Peachy Carnehan. Det er han.

Og broder Daniel Dravot. Det er meg.

Hva våre yrker angår,
så har vi drevet med det meste.

Vi kjenner India. Byene,
jungelen, fengslene og passene.

Og vi har funnet ut at det
ikke er stort nok for slike som oss.

Derfor drar vi til et sted
der man får det som tilkommer en.

Så vi drar av sted for å bli konger.
Konger av Kafiristan.

De har visstnok 32 avguder der.
Vi blir nummer 33 og 34.

Det pågår stadige stammekriger der.
Et mulighetenes land for oss.

Krigskunsten behersker vi.

Vi oppsøker en høvding og spør:
"Vil De beseire fiendene Deres?"

Han blir konge, så styrter vi ham.

Vi overtar den kongelige tronen,
og plyndrer på kryss og tvers!

Dere er sinnssyke!

For det første…

…må dere gjennom
Afghanistan for å komme dit.

Kafiristan? Nei, nei…

To hvite menn blir revet i biter
om de setter sin fot i Khyberpasset.

Men tenk om vi klarer det
og når fram til de afghanske slettene?

Da venter Hindu Kush. En frossen sjø
av fjelltopper og isbreer.

En geografekspedisjon forsvant der
for noen år siden.

Ingen hvit mann har vært der
og overlevd, siden Alexander.

Alexander den store.
Konge av Grekenland, 300 f. Kr.

Hvis en greker klarte det,
klarer vi det.

For noen galninger dere er!

Ville galninger sette opp
en slik kontrakt?

"Denne kontrakt mellom deg
og meg, bevitnet i Guds navn.

1. Vi skal sammen overta
tronen i Kafiristan.

2. Fram til da skal vi ikke

bry oss om sprit eller kvinner, da
slikt kan føre til fordervelse.

3. Vi skal oppføre oss verdig og
bistå hverandre i nødssituasjoner.

- Undertegnet av deg og meg."
- Det sistnevnte er ikke nødvendig.

Daniel?

Hvis De bevitner det,
er det juridisk bindende.

Mine herrer.
Klokka er fire på morgenen.

Ikke vær høflig for vår skyld.
Legg Dem. Vi skal ikke stjele noe.

Vi lar høre fra oss når vi drar,
i fall De vil ta farvel med oss.

Prøv ikke å brenne huset ned.

Jeg har funnet det.

"Kafiristan. 16 000 kvadratkilometer.

Fjellendt terreng.
Religion: ukjent.

Erobret av Alexander i 328 f. Kr.

Ifølge Herodot beseiret
han kong Oks Y-Artes.

Hvis datter Roxanne han
deretter giftet seg med."

Vår framferd hindres
av denne mannen.

Han ber Dem om å bli med. Han
vil vise Dem noe merkelig.

Han sier ikke hva det er.
Derfor mistenker jeg ham for

å ville lokke Dem inn på
et tvilsomt etablissement.

Og drepe Dem, myrde Dem, kutte
strupen Deres og rane Dem.

- Du store! Vent på kontoret.
- Men sahib…

Jeg vet om et mye
bedre etablissement.

God morgen, broder. Hva
synes De om forestillingen?

For all del.
Men hva har dere i kikkerten nå?

- Dere vil jo bli konger i Kafiristan.
- Først må vi komme oss dit.

Jeg spiller gal. Hvem vil skade
en gal prest og tjeneren hans?

Peachy snakker språket deres,
og jeg later som om jeg er gal.

Jeg er blitt ganske flink til det.
Det skremmer vannet av muslimene.

- Vil De se meg fråde rundt munnen?
- Nei, jeg kan forestille meg det.

Bli med.

Ta en titt her nede.

- Rifler!
- Martiner! 20 stykker.

De kostet oss alt vi presset
rajaen av Degumber på.

Så dere dro tilbake dit? Gud hjelpe
hvis dere blir stoppet ved grensen!

Vi har smuglet våpen før.

Far vel og mange takk,
broder Kipling.

Ikke gjør det.
Risikoen er for stor.

- Vi møttes ved tegnets hjelp.
- Og skilles på samme måte.

Lykke til.

Kom, ditt stygge udyr.

Ta denne!

Forrige gang vi tok oss gjennom
Khyberpasset, måtte vi slå oss fram.

Og general Bobbs kalte oss helter.
Men det er mange år siden.

- Se hvem som står vakt!
- Mulvaney.

Den storkjeftede iren!

Menig Mulvaney! Stå i giv akt
når jeg snakker til Dem!

På aksel gevær!

Presenter gevær!

På stedet marsj!
På stedet springmarsj!

Vakthavende!

Sett menig Mulvaney i arrest. Den
forbannede fyren er full igjen!

Vi fulgte karavanen gjennom Khyber
og underholdt folk på veien.

På kveldene spådde han dem på et
fiktivt språk. Jeg oversatte.

Alle ble lykkelige. Jeg lovte at
ønskene deres ville bli oppfylt.

Ved Jaedellak tok vi
av mot Kafiristan.

Karavanen sørget over at vi dro.
Vi hadde fort hell med oss.

To kameler fikk føll, og ingen
snikskyttere beskjøt oss.

De vinket farvel.

Danny danset til de
var ute av syne.

Landskapet var ørkenaktig
og grisgrendt.

Vi ferdes om natta og unngikk
landsbyene og eventuelle strider.

Pushtukan!

En smal, blå slynge på kartet,
men vi fikk ikke kamelene over.

Peachy så til Danny:
"Blås i hva de kostet i Lahore.

Vi bytter dem mot geiter."
Vi spilte et høyt spill.

Major McCrimmon veddet å klare å
blåse opp et geiteskinn i ett pust!

Men han hadde satt seg i en
maurtue med bare kilten på.

Muldyr!

Problemet er…

å skille fem afghanere fra tre muldyr

og få to engelskmenn.

- Skyt dem.
- Nei, da stikker muldyrene.

Sett deg der, Danny.

Så ga vi oss i kast med
de iskalde fjelltrakter.

Ingen sti var bredere
enn en hand.

Fjellene var høyreiste
og hvite som villgeiter.

Bukkene sloss støtt, og
bråket gjorde oss søvnløse.

- Demp deg, Danny!
- Hvem hører oss her?

- Fjellet! Vil du forårsake snøskred?
- Du tror vel ikke på sånt tøys?

Kan ikke kongen synge,
er han ikke verdig til å bli konge.

Landskapet var bare fjell,
og muldyrene gjenstridige.

Alle døde unntatt ett,
og det døde siden.

Danny ble snøblind
og holdt seg i halen på Jenny.

Vi klatret opp, og klatret ned.

Gjennom pass og snøfylte skar.
Da plutselig…

sto to kjemper foran oss.

Hva i all verden?

To karer, dobbelt så store som oss,
står på vakt i snøen.

Skyt dem.

De rører seg ikke. Bli her.

Jeg tar en titt.

Gudskjelov, de er ikke levende.

Kafiriene har sikkert stilt dem
der for å skremme naboene.

Da må vi være i Kafiristan,
eller i nærheten.

- Hva var det?
- Broene våre er brent, kan vi si.

- Broen vi gikk over, er ikke mer.
- Herregud!

Hva gjør vi nå? En sprekk i isbreen.

Nå kommer vi verken fram eller tilbake.
Sprekken er for bred.

Den har ingen bunn og stuper loddrett.

Det var den siste, Peachy.
Vi har ingen flere guder å brenne.

Dette ser ut til
å bli vår siste postering.

Jeg har ikke lyst til å dø slik.
Føle kulden snike seg inn, dovne…

Jeg gjør det nødvendige
når ilden slokner.

Ja, gjør det.

Men er det ikke forbannet synd
å være så nær, og så ikke klare det?

Et steinkast herfra:
Kongeriket vårt!

Jeg hadde håpet å se deg
med gullkrone på hodet.

Hvis vi hadde funnet
en som passet!

Peachy? Vil du si at vi
har kastet bort livet?

Kommer an på hvordan
man ser det.

Våre liv har ikke akkurat
forbedret verden.

Ingen kommer til å gråte
over vår bortgang.

Og ikke har vi gjort så
mange gode gjerninger.

Ikke en eneste en! Ingen
vi kan skryte av.

Men hvor mange har vært der vi har
vært, og sett det vi har sett?

Selv ikke nå ville jeg
byttet plass med visekongen

på bekostning av minnene mine.

Husker du da skottene trakk seg
tilbake fra åsen ved Ali Masjit?

Og McCrimmon fikk
kiltpungen skutt av seg?

Han hadde en sølvmynt i pungen,
og snudde for å finne den!

Så fikk han Victoriakorset fordi
skottene fulgte etter opp åsen!

Danny… vi kan fortsette!

Kafiristan!

Det forjettede land!

Rene maskeraden!

Opp og hoppe!

Musikk-korps og det hele.
Vær hilset, helter!

For en utrolig frekkhet!

Hallo der!

- Er dere engelskmenn?
- Hva i huleste…?

- Ja, det er vi. Og hvem er du?
- Vent et ørlite straks!

Det er en Gurkha!

Skytter Machendra Gurung,
i regimentet kjent som Billy Fish.

Avlegg rapport. Hva gjør du her?

- Jeg kom med oberst Robertson.
- Geografen?

Kjære vene og herregud!
Ekspedisjonen kom aldri til Er-Heb.

Et stort fjell falt ned på dem.

Alle ble begravet,
unntatt undertegnede.

Hva mener de med å slå på trommer,
og skyte piler mot oss?

Det er for å skremme bort djevler.
Mange djevler her for tida.

- Trodde de at vi var djevler?
- De er uvitende.

Jeg så til høvding Ootah:
" De er ikke djevler."

"De er Gorasahibs. Britiske soldater."

For oss til denne Ootah,
så skal vi begynne å utdanne ham.

Er-Hebs folk, ikke vær redde.

De er venner, ikke fiender.

Forstår dere?
Ikke vær redde.

Ikke vær redde.
De er våre venner.

Hvorfor er dere redde?
Er-Hebs folk, frykt ikke.

De er fra England!
Britiske soldater!

Hvite menn.
Ikke vær redde.

Ootah!

Kom ned hit.

Ikke vær redde.
De er hvite menn. Ootah!

Kom ned!

Ikke vær redde.

Ootah!

Si at vi ikke skal gjøre ham noe.

- Han vil vite hvor dere kommer fra.
- Si at vi falt ned fra skyene.

- Han vil vite om dere er guder.
- Nei, engelskmenn. Det er nest best.

Jeg har fortalt at dere gir hunder
navn, og løfter på hatten for damer.

- Og slåss med gevær på skulderen.
- Du sprer lys i en mørk avkrok!

Han vil vite hvordan
geværet fungerer.

Vis ham, Peachy.

Vi er ikke guder, men en gudegave
som skal befri Dem fra fiender.

Det er fiender overalt.

Bashkaiene er verst.

- De pisser i elven når vi skal bade.
- Sjokkerende!

De stjeler kvinnene våre.

De tar på seg masker.

Våre menn tror at de er djevler,
og løper som ville helvete.

Vi skal gi dem en blodig krig!

Dere får to geiter
for hver Bashkai dere dreper.

Og en geit for kvinner og barn.

I stedet for å ta dem en og en,
vil vi gjøre alt i ett slag.

Storme dem og innta byen.

- Han lurer på hva det vil koste.
- Bare den ære å lede Er-Heb i strid.

- Pluss noen suvenirer.
- Litt krimskrams, kanskje.

Og dette er bare begynnelsen.
Vi fortsetter

til alle fiender er borte.

Og De vil herske over alt De nå ser.

- Over alt det han ser?
- Fra det høyeste punktet i dalen.

Navnet Deres vil runge
mellom fjellene.

Ootah den store!

- Han foretrekker "den Grusomme".
- Da blir det Ootah den Grusomme!

Her er et bevis på våre
ærlige intensjoner.

Nå vil kvinnene skjære
ballene av ham!

Det skjer for en god sak.

Kontrakten!

- Han spør om dere misliker det.
- Vi avstår fra sterke drikker.

Til vi har beseiret
alle fiendene hans.

Det trengs ikke stort
for å få kustus på dem.

De vil se ut som balettdanserinner.

- Ootah sier at dere kan bare velge.
- Sier han det?

Si at de er like søte alle sammen.
Jeg klarer ikke å velge.

Ta så mange dere vil. De har flere.

- Han har 27 døtre.
- Er de hans egne døtre?!

- For en gammel gris!
- Alle land har forskjellige skikker.

Vi har sverget ikke
å drive med kvinner

før alle fiender er knust.

Han har 32 sønner, hvis
dere liker gutter bedre.

- Si at det gjør meg kvalm! Si det!
- Rolig. Han vil bare være gjestfri.

Polo!

- Ballen er større enn vår.
- Bruker de alltid så stor ball?

Kommer an på hvor stort hodet er.
Denne Bashkaien hadde stort hode.

- Forbannede hedninger!
- Alle land har forskjellige skikker.

Hør etter, uopplyste krek!

Vi skal utdanne dere til soldater.
Verdens edleste yrke!

Når dere er klare, kan dere
slakte fienden på sivilisert vis.

Men først må dere lære
dere å marsjere i takt.

Og å handtere våpen
uten å tenke.

Gode soldater tenker
ikke, de bare adlyder.

Tenkte de seg om, ville de ikke
nærmet seg slagmarken engang!

Når jeg ser så dumme ansikter,
vet jeg at dere blir finfine krigere.

En mann med en slik hattestørrelse
har anlegg for å bli helt.

I den britiske armé er takten:
En… to, tre.

En… to, tre!

Gjenta etter meg: En… to, tre!

Klar, ferdig, gå: En… to, tre!

En… to, tre.

Si det samtidig som de andre!
Fortell ham det!

En… to, tre.

Billy? Be ham om å si det
samtidig med de andre.

- Klar, ferdig, gå…
- En… to, tre.

Ikke før de andre!

Ikke før, ikke etter,
men samtidig som de andre!

Giv akt!

Du der…

Den foten skal peke den veien!
Si det til ham.

Der nede, sånn.

Sånn, ja. Skjønner?
Bra.

Skjerp dere, latsabber!

Giv akt! Det var bedre.

Fremad marsj!

Venstre om, marsj!

Stans! Jo visst er du søt.

Men kontrakten slår fast at den
ene part, det vil si Danny,

og den andre part,
det vil si meg…

ikke får lov til å være indiskré med
en tredje part, det vil si deg.

Alt er bindende, edsbeseglet,
bevitnet og attestert.

- Danny!
- Jaså?

Gudskjelov at du kom.
Jeg lengter etter slagets trygghet!

Trompeter! Blås i hornet!

Billy Fish!

Det er blod vi vil se! Jo mer,
jo bedre. Sorg for at de forstår det.

- Det er som i gamle dager, Peachy.
- Godt at oddsene bare er 10 til 1.

Still dere på geledd her.

Legg an!

Sikt!

Hvem er dette?

Hellige menn som vandrer gjennom
Kafiristan og samler inn gaver.

Slaget er utsatt
til prestene har passert.

- Hvorfor lukker de øynene?
- De vil ikke se ondskap.

Så de lukker øynene til
de er tilbake i vakre Sikandergul.

Han skal alltid vise seg fram!

Skyttere! På geledd!
Sett på bajonettene!

Hva var meningen med
å angripe fienden på egen hand?

Jeg ble for ivrig.

Du oppførte deg som en ung,
karrierelysten løytnant. Skam deg!

- Tenk om du hadde blitt drept!
- Det skal ikke gjenta seg.

Hva skal du med pilen? Jeg
har aldri sett noe lignende!

Ta det med ro! Hva
er det han gjør?

Han er en stor kriger og
skal hugge hodet av taperne.

Stor kriger? Jeg så ham
ikke slåss i det hele tatt!

Her skal ikke henrettes noen fanger.
Be ham om å legge sverdet ned.

- Er sverdet trukket, må det få blod.
- Han har ikke trukket det før nå!

Han sier: "Pass dere, ellers blir
jeg sint og hugger hodet av dere."

Opp med dere! Rør på beina.

Dere har krøpet nok.

Vi skal ikke brenne landsbyen, henge
dere opp, eller voldta døtrene deres.

Be dem å vise oss eiendelene sine,
så vi kan velge krigsbyttet vårt.

Heretter skal mennene fra Er-Heb
og Bashkai være som brødre.

Våpenbrødre.

De skal marsjere under samme fane,
og dele framtidige seirer.

Har Bashkaiene
noen fiender av betydning?

Fiender finnes overalt: Bhardoker,
Ghundarer, Shuser, Khawaker…

Bhardokene pisser i elven
når Bashkaiene bader.

- Sjokkerende!
- Vi skal slå dem sønder og sammen!

Sølvarmbånd: ti shilling.

Tungt halskjede, samme materiale.
Verdt minst fem pund.

Øredobber.

Slaktekniv med enkelt handtak.

En slitt gullmynt.

En rosenrød ring, og noen fargeløse.

Alt i alt burde det gi 10-15 pund
hos en pantelåner i London.

Sikander, Sikander!

De roper på deg.

På meg?

Sikander, Sikander!

- Hva betyr Sikander, Billy?
- Sikander er en gud.

- Han kom fra vest for lenge siden.
- Grekeren som Kipling snakket om!

- Alexander?
- Alexander… Sikander!

Han bygde byen Sikandergul i fjellene.

Alle dyrket ham.

Men en dag så han
at han måtte reise østover.

Folket rev seg i håret i fortvilelse,
og Sikander lovte å sende sin sønn.

328 f. Kr, ifølge leksikonet.

Soldatene så pilen treffe Danny.
Han dro den ut, og blødde ikke.

Han er Sikanders sønn.

Tror de at jeg er en gud?

Strekk fram foten,
så jeg får kysse stortåen din.

- Du kan kysse min kongelige bak.
- Hellige bak! Du er jo en gud.

Peachy?

- Er Danny ikke Sikanders sønn?
- Han er et menneske.

Ingen gud kan fjerte som ham!

Pilen, da?

Pilen traff patronbeltet.
Det var ikke noe mirakel.

Min far het Herbert Dravot.

Han sto i baren på
et bordell i Durham.

Kanskje vi går glipp av noe.

Hvem ville du følge hvis du var Kafirier?
En gud eller et menneske?

Vi er her for å
erobre, ikke sant?

Er du en gud, vil det gå dobbelt
så fort og dobbelt så lett.

- Det høres litt blasfemisk ut.
- Nei da.

Blasfemi er når man
misbruker Hans navn.

Gud, den allmektiges navn.

- Og hvis de avslører bløffen?
- Hvordan?

Vi sier ingenting.

- Og du sier vel ingenting, Billy?
- Nei da! Kjære vene… nei!

Polo!

Folkene fra Er-Heb og Bashkai
feirer med Ootahs hode.

Vi sloss og inntok flere landsbyer.
Hæren vokste.

De var veltrent og disiplinerte.
Sikander II ga dem inspirasjon.

Etter et halvt dusin seirer var han
så berømt at vi slapp å slåss.

Vi ble møtt med gaver og jomfruer,
som danset og kastet blomster.

Jenta mi…

En Venus fra Milo av kjøtt og blod!

Be henne reise seg og snu seg.

Jeg bare ser, Peachy. Man kan nyte
skjønnheten for dens egen skyld.

Du er bare et menneske,
og det ene leder til det andre.

Gi henne hatt med strutsefjær, og
ingen Brighton-jente kan måle seg!

Jeg må innrømme
at hun er en fryd for øyet.

Hva heter du, jenta mi?

Roxanne.

Var ikke det navnet på prinsessen
som Alexander giftet seg med?

Løft på hodet.

Hun er redd.

Hvis en gud tar til seg en jente,
tar hun fyr og går opp i røyk.

Hans hjerte er en fakkel,
i årene hans renner ild.

Hvis han elsker med en jente,
brenner hun opp.

Det blir ikke engang aske igjen.

De har en beskjed til den
som kaller seg Sikanders sønn.

Si at de får se ham,
hvis de åpner øynene.

Beskjeden er fra Kafu Salim.
Kafiristans yppersteprest.

- Hva lyder beskjeden?
- Kafu Salim sier: "Kom."

- "Kom"? Er det alt?
- Ja, det er alt.

Han sløser ikke med ord.

Takk ham for invitasjonen
og si at vi kommer en dag.

"Kom" betyr nå, i dag.

- Hva vil han? Eller så han ikke det?
- Han sier bare: "Kom."

Si til ham å holde seg klar.
Hæren bryter opp ved daggry.

- Nei, bare du og han skal komme.
- Uten hæren?

Si til denne Kafu at Peachy og
jeg ikke gjør noe uten hæren.

Hold munn.

- Vi må dit.
- Er du gal?

Senk stemmen og le, Daniel.
Husk at vi har publikum.

Det er vanvidd
å gå inn i en fremmed by alene!

Vi gjør som de sier, eller stikker.

Da må vi komme oss opp i fjellene
og aldri se oss tilbake.

- Skal vi stikke av? Fra sånne folk?
- Nei, fra gutta våre.

Vi ligger tynt an. Nekter vi å
mote Kafu Salim, mister vi ansikt.

Og det har en gud ikke råd til.

- Hva gjør vi for noe?
- Bløffer videre.

Vi pusser knappene våre
og ser uberørt ut.

Som da vi sto anklaget for fyll
og å ha motsatt oss arrestasjon.

- Sikandergul.
- Guds hellige bukser!

Våpen er forbudt i den hellige byen.

Ja vel! Nå er vi her.

Hva nå?

Hvor er ypperstesjefen deres?

God ettermiddag, Deres Høyhet.
De ville treffe meg?

Si at han kan beholde den, Billy.
Det er en presang.

- Hva sa han?
- Han sier: "Nå skal vi se."

Dere dødelige får vente der nede.

Fingrene av fatet! Ellers lager jeg
hoseband av tarmene deres!

Jeg skal mate fuglene
med innvollene deres!

Hvordan våger dere å røre meg?
Daniel Dravot?!

Sikander!

Hva fanden nå, da?

Det ene øyeblikket skal jeg dø,
i det neste kryper han i støvet!

Han så halssmykket

og ble helt lamslått!

Han sier at det er Sikanders merke.

De er frimurere! Vinkelen,
vaterpasset, murerloddet, passeren!

Frimureriet, Danny! Det
var det som reddet oss.

Bare ypperstepresten vet om tegnet
Sikander lot hugge inn i steinen.

Nå gleder Kafu Salim seg
over hans sønns ankomst.

Det er ikke messing, Danny!

- Sikander?
- Nå tilhører de Sikanders sønn.

Dette får kronjuvelene til å se
ut som billige familieklenodier.

Guds bukser!

Se, for en enorm rubin!

Det finnes en enda større.

Vi trenger bare å fylle
lommene våre og gå herfra

for å bli millionærer.

Og hvis vi tok alt
sammen, ville vi bli

de to rikeste mennene i England.
I verden!

Men lar de oss ta det?
Ta det med oss, mener jeg.

Spør ham, Billy.

Det tilhører Sikanders sønn.
Han kan gjøre som han vil med det.

Det spiller ingen rolle om han lar
det bli her eller tar det med seg.

Gudskjelov har vi muldyr
og skyttere i massevis.

- Hvilken måned er det?
- Januar… februar, kanskje.

Mars, april, mai, juni.
Fire måneders vintermonsun. Så…

Fire lange måneder.
Hva skal vi gjøre så lenge?

Telle våre aktiva og dele dem på to.

Vi glemmer ikke deg, Billy.

Så multipliserer vi det
med de årene vi har igjen.

Takk Hans Høyhet for at han har
fullført sitt ansvarsfulle oppdrag.

Og gitt meg det som er mitt.

Jeg takker også de andre
hellige mennene som ventet på meg.

I generasjon etter generasjon, fram
til i dag og denne store begivenhet.

Deres Nåde, disse menneskene
kommer fra landsbyen Kamdesh.

Denne mannen eier 60 kyr,
samtlige kyr i landsbyen.

- Så driftig av ham.
- Hans kone er den driftige.

Tar han henne på fersk
gjerning med en mann,

må vedkommende betale seks kyr.
Det er Kafirisk sedvane.

Har hennes utroskap gitt
ham en formue på 60 kyr?!

Og 32 geiter.

Hun er ingen hustru. Hun er
et offentlig anliggende!

Er det de utro mennene
og hustruene deres?

De fire er en manns hustruer, de tre
tilhører en annen, de seks en tredje.

Det er ikke morsomt! Uten kyr, ikke
kjøtt, ingen skinn, ingen horn!

Og uten melk står
barnas skåler tomme.

Det er skandaløst!

For å få hustruen på plass, skal han
gi de andre hustruene en ku hver.

Misbruk av loven koster en ku til,
likeså at han har latt barna sulte.

Og fordi han trodde han
ville gå fri: en fjerde ku!

Han skal kompensere 22 tilfeller.
Fire kyr til hver hustru.

Noe som betyr at hun kan…

være utro 14 og 213 ganger
til før de er kvitt.

Vi får se hva han sier når hans
hustru gjeter kyr for andre.

- Hva gjelder det?
- Han er høvding i Agatsi.

Alt kornet i landsbyen
hans er brent opp.

Han vil ha tillatelse til å
stjele korn fra en annen landsby.

Det er ikke nødvendig. Utsted
et kongelig dekret, Billy.

- Hvilket nummer blir det?
- 31.

Hver by skal føre en tiendepart
av kornhosten til Sikandergul.

Her lagres det så på tilbørlig vis.
Og landsbyer som lider nød,

får korn etter behov.

Hermed erklærer jeg loven vedtatt.

Hoffet tar fem minutters pause.

Peachy?

Dersom de skal bite
på at jeg er en gud,

så burde du bukke for meg,
i likhet med alle andre.

- Ja vel, Danny.
- Du skjønner, hva? For syns skyld.

- Du tar det vel ikke ille opp?
- Nei da.

Daniel var storartet.

Han lot rettferdigheten råde
som om den var hans eget påfunn.

Peachy var generalen hans, men
det var ikke flere slag å utkjempe.

Så han fikk bygge en bro over
kløften nedenfor den hellige by.

Den holdt Peachy
sysselsatt fram til våren.

Se, gjessene er på vei nordover!
Om 14 dager er passet åpent igjen.

Vi burde slå leir oppe i fjellene
og vente på fint vær.

- Jeg blir ikke med.
- Hva?

- Du hørte hva jeg så.
- Skal du ikke bli med?

- Er du blitt helt gal?
- Nei, og ikke har jeg drukket.

Jeg ser alt klart. Som om bandasjer
er fjernet fra øynene mine.

Har du gått inn i et ukjent rom
og følt at du har vært der før?

- Jeg skjønner hva du tenker på.
- Hør her.

Dette er ikke første
gang jeg bærer krone.

Det er mer her enn noen aner.

- Alt stemmer.
- Hva da?

Alt som har skjedd siden vi
bestemte oss for å begi oss hit.

Nei, før det.

Det begynte med at du stjal
broder Kiplings lommeur.

Det er ikke bare tilfeldigheter
at dette har skjedd.

Hvorfor akkurat lommeuret hans?
Hvorfor ga han meg emblemet?

Det ene etter det andre.
Skredet, pilen…

Merket i steinen og
den andre Roxanne.

- Roxanne? Venus av Milo?
- Nettopp.

Én ting gjenstår før min
skjebne er fullbyrdet.

- Hun skal bli min hustru.
- La kvinnene være!

- Jeg snakker om en dronning.
- Kontrakten, da?

Den gjaldt bare til vi ble konger.
Og nå er jeg konge.

Den første som bærer Alexanders
krone på to tusen to hundre…

og fjorten år.

Først ham, og nå jeg.

De kaller meg hans sønn,
og det er jeg. I hvert fall i ånden.

Det er et enormt ansvar.

Vi skal bygge broer
som knytter landet sammen.

Vi skal få nasjonalsang og flagg.

Jeg skal være visekongens
og andre kongers likemann.

Når jeg har gjennomført alt,
skal jeg tre fram for dronningen.

Ikke bøye kne, men stå. Og hun vil si:

"Jeg håper De vil ta imot
Hosebandsordenen, frende."

Hun vil selv sette den på meg.
Dette er stort, det lover jeg deg!

- Du trenger medisinsk hjelp!
- Jeg er skuffet over deg, Peachy.

Du som har fulgt meg hele veien.

Har jeg fulgt deg?!
Hvem holdt i halen på muldyret?

- Ja, Jenny gjorde også sitt.
- Danny?

Vi har hatt masse flaks.
La oss dra, mens vi har litt igjen.

Du kaller det flaks.
Jeg kaller det skjebne.

Unnskyld at jeg bryter
sammen av latter.

Hva du enn måtte mene, så er
jeg konge og du undersått.

Så ikke provoser meg!

Hva vil skje da? Jeg
skjelver som et aspeløv!

- Vi tillater deg å reise herfra.
- Det skal jeg fanden ta meg gjøre!

Måtte du råtne i
helvete, Daniel Dravot!

Det gikk lang tid mellom
Sikander I og Sikander II.

Et land trenger en konge,
som en konge trenger en krone.

Så jeg skal etterlate meg en sønn,
som i sin tur får egne sønner.

Slik trygges tronfølgen,
og dere vil alltid ha en konge.

Av denne grunn
har jeg valgt en hustru:

Roxanne fra Khawak.

Før henne og hennes familie hit.
Blomster skal strøs på veien hennes.

Bryllupet skal omgis av pomp og prakt!

La budbærere sammenkalle
mitt folk fra fjern og nær.

- Hva diskuterer de, Billy Fish?
- At menneske gifter seg med gud.

- En gud kan gjøre hva som helst.
- Det er upassende.

Sier prestene.

Setter de seg opp mot en gud?

De sier at Imbra skal bestemme.
Imbra er den høyeste guden av alle.

Og hva om Imbra taler meg imot?
Hva gjør de da?

Er jeg hund eller gud?! Har jeg
ikke holdt min hånd over landet?!

Gjør som jeg sier! Før jenta hit!
Si at det er en ordre!

- Hva er det som skjer, Billy?
- Tegnene er meget dårlige.

Prestene skjærer opp fugler som
er grønne inni. Imbra er vred.

De skar vel i milten. Det
grønne er bare galle.

Ikke vær redd. Jeg lover deg at
jenta ikke vil gå opp i røyk.

Jenta spiller ingen rolle.
Det bor mange jenter her.

Men kyrne tørker ut, og
geitene føder for tidlig.

Maisen modnes ikke,
og alle er sultne.

Billy, du vet like godt som jeg
at Dravot ikke er noen gud.

- Han fortalte jo om pilen.
- Da mistolker prestene Imbra.

Han er ikke sint fordi en gud
gifter seg med en dødelig.

Men fordi et menneske
utgir seg for å være gud.

Roxanne? Ikke vær redd.
Jeg skal ikke gjøre deg noe.

Du vil tidsnok ta fyr,
som alle kvinner i ektemakens favn.

Men du kommer ikke til å forgå.
Det lover jeg deg.

Vel, Danny.
Tiden er inne, som man bruker å si.

- Når drar du?
- Ved soloppgang.

Du vil kanskje titte i kassene?

Ta det du vil.

Jeg har veid gullet og juvelene.
Alt sammen.

Jeg trenger bare halvparten av muldyrene.
Men alle 20 skytterne.

- Jeg må ha vakter i Khyberpasset.
- Ta dem.

Guds hellige bukser!

Hva er det?

De er villmenn!

La dem slakte småbarn,
spille polo med hodeskaller

og pisse på naboene sine!

Snille Danny…

for siste gang:
Bli med meg tilbake!

For siste gang: Nei.

Jeg vet at du vil mitt eget beste,
men jeg har foretatt et valg.

Vi sees vel.

I London, kanskje.

Når dronningen overrekker deg
Hosebandsordenen.

Peachy?
Jeg gifter meg i formiddag.

Du kan vel bli til bryllupet?
For gammelt vennskaps skyld?

Hvis du vil det, så.

Ringen, Peachy.

Hermed tar jeg, Sikander II,
deg, Roxanne, til min hustru…

Og dronning av Kafiristan.

Hun bet meg!

Den heksen bet meg!

- Hva sier han, Billy?
- Danny blør. Han er ingen gud!

Du er gjennomskuet!

- Spillet er slutt.
- Jeg, Sikander…

Vi må ikke gi oss, Danny.
Hører du det?

Hold hodet hevet.

Vi lar skytterne slakte de hundene!

De skal drukne i sitt eget blod!
Skyttere! Klar til angrep!

- Nei! Gruppevis tilbaketrekning!
- Tilbaketrekning? Ikke fanden!

Forreste gruppe… fyr!

- Billy! Ta et muldyr og dra!
- Jeg er fotsoldat, ikke kavalerist.

Skytter Machendra Bahadur
Gurung ønsker dere lykke til.

- Ikke mer ammunisjon!
- Samme her.

Jeg skammer meg over at du må dø
isteden for å vende velberget hjem.

Bare fordi jeg var så
forbannet hovmodig.

Kan du tilgi meg?

Klart jeg kan det, og det gjør jeg.

- Fullt og helt, uten minste omsvøp.
- Da er alt som det skal være.

Gamle Danny falt, og snurret
rundt, rundt, rundt…

Som en karusell.
Titusenvis av meter.

Han falt i en halvtime
før han traff klippene.

Vet De hva de gjorde med Peachy?

De korsfestet ham, sir.
Mellom to furuer.

Noe Peachys hender vitner om.

Peachy hadde ikke gjort dem noe.

Han hang der og
skrek, men døde ikke.

Dagen etter tok de ham ned og så:
"Et mirakel, han er ikke død."

Så de slapp ham fri.

Det tok Peachy et år
å komme seg hjem.

Fjellene forsøkte å rase
ned på gamle Peachy.

Men hans liv var aldri i fare,
for Daniel gikk foran ham.

Og Daniel slapp aldri
taket i Peachys hand.

Og Peachy slapp aldri
taket i Daniels hode.

- Hodet hans?
- De kjente Danny, sir.

Høyt respekterte broder.

Daniel Dravot.

Han ble konge av Kafiristan.

Og bar krone på hodet.
Mer er det ikke å si.

Nå må jeg dra. Jeg
har et ærend sørpå.

Jeg skal møte en mann i Marwar.

Tekst:
SDI Media Group

Produsentene takker
H.M. King Hassan II av Marokko…

…og den Marokkanske regjering…

…for samarbeidet under
produksjonen av denne filmen.