Original subtitles

Hopp sann, feil leilighet. Nei, jeg bor her.

- Vi er naboene dine. Jeg er Maria. - Yale. Å bo eller ikke bo...

- Det er spørsmålet. - Ja, jeg skjønner. Morsomt.

"Monn edlere å lide og utholde en bitter skjebnes slynger og piler..."

- Hei, elskede. Dere har møttes. - Ja.

- De bor over oss. - Eller ikke, er spørsmålet.

Jeg forteller siden. Hun kommer til å le.

Yale og Maria bare kikket innom.

De har billetter til en film om økosystemets kollaps i Brasil.

Jeg sa at vi nok ikke kunne gå. Men de insisterte og insisterte...

Til jeg var enig i at det ville være morsomt. Så vi går. Beklager.

Jeg snakker flytende portugisisk, så det blir som å ha en egen guide.

Du trenger ikke forskjønne saken.

Økosystemet er her oppe for meg.

Jeg jobber hos borgermesteren og vi har en krise.

- Hva slags krise? - En krise.

Hvor la jeg den krisen igjen?

-Kaker? Garfield baktaler oss på tv igjen.

Dessverre har jeg ikke noe valg. Jeg må gå, så...

Dere får late som det regner. I regnskogen. Nå var jeg morsom.

- Velkommen. - Spennende. Min første søndagskrise.

Jeg ser at du har blitt mer nerdete.

- Har alle kommet? - Det var stilig.

Jeg vil ikke tilbringe min eneste fridag på jobben.

Pass deg!

Nikki, har du noe du vil fortelle?

Han er min søsters. Jeg rekker ikke med et eget liv, så jeg låner et.

- Spilte du basket? - Jeg bowlet. Så ut som en idiot.

Du mente at homofile ikke spiller basket. Men jeg er også svart.

- En kamp mellom dine stereotyper. - Hvem vinner?

Alle synes å være her unntatt Pauly, så vi kan begynne.

Jeg er ikke bare en eks-ordfører, men bryr meg om New York.

Jeg håper bare at den nåværende ordføreren føler det samme.

Det er slemt. Veldig, veldig, veldig slemt.

Vi må stilne Garfield. Har noen noen ideer?

Alle har skjeletter i skapet. Jeg kan fikse en svertekampanje.

Det elsker jeg ved deg, Stuart. Men vi står over.

Ikke lag trutmunn. - Nikki, hva vet vi om fyren?

Stort ego. Liker å se navnet sitt på ting.

- Da får vi gi ham noe? - Skal du kjøpe støtten hans?

I antikkens Roma kaltes det hyllest.

Vi gir Garfield en mugge vin, en hest, en jomfru.

Problemet er løst. Jeg kan finne to av tre her på kontoret.

Sett navnet hans på noe. - Er babyen døpt ennå?

- Hva med Garfield Street? - Nei, det er for dyrt.

Hva med en oransje tegnefilmkatt?

- Hva med en fontene? - Strålende, James.

Er dere sikre? Jeg fikser raskt bilder av ham og en prostituert.

Det blir en fontene. Møtet er over. Vi tar en øl.

- Hvor skal alle? - Du gikk glipp av møtet, Pauly.

Jeg var 3 mil herfra da du ringte. Jeg kjenner ikke lårene mine.

- Vil noen holde lille Bucky? - Nei. - Jeg har vondt i ryggen.

- Hvordan blir dere med egne barn? - Mitt får et håndtak.

Jeg gleder meg til å bli far.

- Finne rett fyr, slå seg ned. - Ja, det ville vært hyggelig.

Vi kommer til å bli ordentlig idealfedre.

Dere kan ikke engang stelle en serviett. Vi prøver.

Jeg vedder 50 dollar på at dere ikke kan ta hver deres serviett-

-og levere den om 48 timer, velstelt, fin og ren.

Dere må navne dem, så vi vet hvilken som tilhører hvem.

Min skal hete Sheldon.

Paul vil visst at hans serviett skal få bank.

- Min heter Stuart. - Og om det er ei jente?

Servietten heter Stuart. I går banket han Sheldon.

Jeg og Tucker tar neste runde.

Fem øl.

- Jeg tenkte vel at du var her. - Hei, Ashley.

Hvordan var dokumentaren?

Utrolig at du sviktet meg sånn.

Det var en veldig vanskelig avgjørelse, kjære.

Men skipet sank, og jeg kunne bare redde én av oss.

Kvinner og barn går vel først?

Av og til må en fyr ta på en kjole og hoppe i livbåten.

Jeg så tre timers svarthvitt film med regnskog som forsvant.

Til slutt ønsket jeg at regnskogen skulle forsvinne enda fortere.

De er ikke her nå. Marerittet er over.

Nei. De inviterte seg selv på middag i morgen.

Du tar livet av meg. Ok, vi klarer dette.

Det er én kveld. De kommer og går. Ingen blir skadet.

- Nei, Stuart. - Du er ute!

Han var så ung.

- Garfield har gått hardt ut mot oss. - Vi gir ham bare en fontene.

Jeg har blandede følelser. Han er en folkets mann.

Jeg er ikke misunnelig. Skulle ønske jeg var sånn.

- Ikke glem at du er ordfører nå. - Jeg vet det.

Men når han er i nærheten føles det som om jeg forsvinner.

God morgen. Hvor er sjefen din? - Randall.

Det håndtrykket må du trene opp.

- Vi ba deg hit fordi vi vet at... - Randall. Åpne opp.

Behold den. Ute blant folk trenger du mentolpust.

Vi vet at du har gitt uttrykk for uro og tenkte...

...gi meg en fontene. Jeg vet det. Det er en god begynnelse.

- Herr ordfører. Hyggelig å ses. - Fong. Ni hao ma.

- Nå sier du bare Abe. Det vet du. - For meg er du alltid ordfører.

- Han er god. - Og du er bedre, sir.

Ha det bra, Jesus.

Det uttales Jesus.

Seks måneder. Du kunne sagt noe.

Så ender det som det begynte.

Vi rengjør oljete lommer.

De minste ofrene for Exxon Valdez.

Interessant. Meget interessant.

Tenk så fort tiden går. Klokken er 21.15.

- Snakk om å brenne lyset... - Vi har bagen full av videoer.

Jeg skal bare stikke på badet og sprute vann i fjeset.

Da setter vi på en til, da.

Gjør det, Yale. Få se om vi kan få tiden til å stoppe.

Sultestreiken vår, eller den der vi lenket oss fast?

Jeg vet ikke. - Mike?

Den avgjørelsen kan ikke jeg ta.

Velg dere. Ta den som er kortest.

Vi må bli kvitt dem.

Gå dit og si at jeg er syk. Jeg blir her og later som jeg spyr.

De har sikkert med seg en urtemedisin.

Jeg hang faktisk med på de første lommene.

Så skjønte jeg. De var oljete, nå er de rene.

Har vi ikke vist at de burde gå?

På alle måter unntatt å lete gjennom lommene deres etter tiden de stjal.

Vet du hva? Vi må klare dette.

Ashley. Jeg vil ikke uroe deg, så jeg skal ikke overdrive.

Disse menneskene vil tilintetgjøre oss.

Se hvordan de ser på tv-en vår-

-spiser vår mat, drikker vårt vann.

Får vi ikke slutt på det, kan vi like gjerne gi dem nøklene.

Jeg tar den.

- Herregud. Det er for sent. - Nei da. Vi klarer det, sammen.

- Jeg elsker deg, Ashley. - Jeg forlater aldri din side.

Det var redaktøren din. Det var ikke noe som hastet.

- Det høres ille ut. Jeg må stikke. - Nei!

Fontenen ser sånn ut, men er mye, mye større.

Det positive er at han kan ta den med seg hjem.

Det er en glede å presentere vår ærede ordfører Randall Winston-

-og den tidligere ærede Abe Garfield, som... var ordfører.

Som byens ordfører innvier jeg Abe Garfield-fontenen.

- Hva ønsket du, ordfører? - Å bli gjenvalgt, hva ellers?

- Hva ønsket ordfører Garfield? - At New York forblir en verdensby.

At vi setter normen for kultur og medfølelse, liv og frihet.

For ikke å snakke om verdens beste pastrami.

- Kan jeg få en mynt til? - Takk skal dere ha.

Det var en rørende seremoni, å se to store ledere møtes.

Trodde du at du kunne kjøpe meg med dette fuglebadet?

Det var planen, ja.

Jeg har drukket større martinier. Dette er en fornærmelse.

Du av alle bør vite hvor tøff jobben er.

Men du skal bare kritisere og delta i prateshow.

Det beviser at du er en forfengelig, ynkelig... Hvorfor ligger du?

Så merkelig å se flagget på halv stang.

Jeg kan ikke tro at han er borte.

Sir, vi bør komme med en slags uttalelse.

Jeg drepte ham, Mike.

Det er en god start. Men vi bør tone det litt ned.

Forleden så jeg Abe gå i korridorene.

Han snakket perfekt kantonesisk, og vet du hva jeg ønsket?

Jeg ønsket at han var borte.

- Men ikke at han var død. - Det ønsket jeg også.

Uff da.

Han ga meg denne, og et klokt råd.

- Han var gammel, med dårlig hjerte. - Nei. Mine ord slo ham ned.

Skylden tynger meg. Jeg må gjøre bot, si det til verden.

Du vil ta all den smerten-

-og all forvirringen, og alle overveldende følelsene-

-og bare lukke dem inne.

- God morgen, sir. - Ja, jeg sørger.

Hele byen gjør det. Jeg beklager.

Ok...

- Hvordan går det? - Stor skyldfølelse.

Bare fordi han skrek til oldingen til han døde?

Én ting må alle forstå.

Det som skjedde mellom dem, var ingen krangel.

Det var bare en livlig diskusjon-

-som plutselig... ble livløs.

Det var lysvake ved fontenen. Hundrevis kom.

Men bare fem fikk plass av gangen.

De hadde vake på skift. De holder nok fortsatt på.

Det er en tøff tid. En elsket mann har gått videre og folk er triste.

Garfield er død. Hvorfor? Hvorfor?

Jøss...

Abe Garfield var en god mann og ordfører, og vi savner ham.

Han var en god venn. Vi kjente ham.

I dag går våre tanker til hans kone og våre bønner til barna hans.

- Han hadde ingen barn. - Da går bønnene også til kona.

Blir det en minnegudstjeneste?

Ja. Tidligere ordfører vil bli æret for sin embetstid.

- Skal ordføreren si noe? - Ja. Og nei.

La meg uttrykke meg klarere. Ja, ordføreren skal tale.

Men, kanskje ikke likevel. Hvem vet?

Akkurat nå er det eneste vi kan si-

-at tidligere ordfører Garfield forsatt er død.

- Hvor er han? - Aner ikke. Ta av skoene.

God idé. Du kan vel ta av deg klærne også?

For å tenke på noe annet enn at vi er fanger i vårt eget hjem.

Kan du ikke konsentrere deg om problemet?

Det var ikke jeg som inviterte inn de to galningene.

- Påstår du at det er min feil? - Ja, absolutt.

Så du toer dine hender?

Gjerne, men Yale er nok på badet.

Vi må ta livene våre tilbake.

Jeg har noen venner...

...i politiet.

De kan ta dem for oppdiktede dopanklager.

Det er for mye.

- Ja. En av oss må snakke med dem. - De ville bare fått fem-ti år.

Du har rett. Jeg skal snakke med dem.

Vi er voksne. Vi burde ikke vært redde for dem.

Mike. Ashley. Hallo!

- Beveg deg ikke. - Ikke prøv. Vi så dere fra gaten.

Hva skjedde med talen som James skrev?

Jeg lot ham endre på noen ting av stilistiske grunner.

Hva skjedde med "blodet på mine hender"?

Du kan ikke si at du drepte Abe Garfield.

Jeg tror det kan skade stemmetallene våre.

Dette handler ikke om politikk, men om ansvar.

Det handler om å være en mann. Au, det gjorde vondt.

Abe Garfield var en god mann.

Jeg må innrømme... Nei, jeg må tilstå...

Jeg beklager, jeg kan ikke fortsette.

- Har du det bra, Paul? - Ja, jeg bare...

Jeg er stolt av å jobbe for en mann som tør å vise følelser.

Det er ingen fare, Paul. Du må bare... gi meg 10 dollar.

- Babyservietten din. - Helsike!

Tucker havnet i vaskemaskinen. Her er 10 dollar.

Resten av collegefondet hans går til drikkevarer.

- Hvor er din James? - Herregud... Hvor er babyen min?

Babyen var på kontoret. Jeg tok med babyen i baren, la den på bordet.

Stuart spurte om han fikk se babyen.

Ti dollar.

Jeg tror du har noe som tilhører meg.

Du har hørt det før, Carter. Alle de gode er enten gift, eller...

- Jeg dummet meg ut. - Nei, du hyllet minnet om Garfield.

Jeg ble rørt, akkurat som alle i hele parken. Du gråt, sir.

Det var ikke meg, Mike. Det var munnsprayen. Garfields.

Merkelig, ikke sant. Hvordan kunne jeg overse munnen?

De hender mange. Den blir litt bøyd.

- Men for en utrolig timing. - For jævlig bra.

- Jeg som ville bekjenne. - Noe som ikke var din feil.

Denne dingsen hindret meg. Tror du på tegn, Mike?

Garfield reddet meg fra meg selv.

Da tror jeg på tegn. Vi skylder ham en gjentjeneste.

Lukk opp, Abe. Herregud.

- Det er sultestreiken. - Vet du noe?

Jeg begynner å like dette.

- Jeg forstår ikke hva hun sier. - Min favorittdel.

- Jeg er så sulten. - Å, Yale, det er flott.

Litt popkorn?

Tekst: Lene Lauritsen Kjølner www.sdimedia.com