Original subtitles

Jeg forstår ikke hvorfor du gjør intervjuet.

De vil snakke med mannen bak ordføreren... Det er meg.

- Det er ikke journalistikk. - Jeg ville sett det.

- Hva synes du om dette? - For selvtilfreds.

Kan du forklare hvorfor du er nyheter?

Jeg er så god at dere ikke har noe nytt å skrive om.

- Hva med dette? - Altfor gjennomtenkt.

Jøss...

- Jeg synes bare det er dumt. - Jeg skal si deg noe, jenta mi.

I New Yorks historie har bare én borgermester hatt større oppslutning.

1622, befolkning: 75. Det var thanksgiving, han eide kalkunfarmen.

Du skjønner nok hva jeg mener.

- Er du ikke litt kjepphøy? - Jeg er veldig god nå.

Jeg gjør ingen feil. Ser jeg et problem, løser jeg det.

- Dette? - Det fikk du av ekskjæresten.

Problemet er løst. Det er så lett!

- Er journalisten her? - De er på kontoret. Hvor er slipset?

Jeg ville prøve uten. Liker du det ikke?

Litt for "jeg er den eneste som er kul nok til ikke å ha slips".

Ordførerens tale, notater fra bystyremøtet, og Paul.

God morgen, Michael! Jeg vet ikke om du husker meg...

Paul Lassiter, pressesekretær. Du ansatte meg, hvis det hjelper.

- Handler det om kamerateamet? - Spillet mitt er avslørt.

Du ser rett gjennom meg. Jeg stoler ikke på dem.

- Hvorfor vil de intervjue deg? - Fordi jeg er så god.

- Hvorfor skjønner ingen det? - Lov meg dette.

Lås henne inne, gi henne én time. Blir det trøbbel, roper du på pappa.

Samme hvor mye du prøver, vil ingen kalle deg "pappa".

Det vet du ikke.

Gå inn på kontoret ditt, og pust godt inn.

Spis litt frukt, eller havre, eller hva du nå spiser. Slapp av!

Hun får bare snakke med deg. Kan du ikke gi meg det?

Hun vil ikke nøye seg med meg. Hun vil vite hva alle synes... om meg.

Jeg er nummer to her. Jeg burde vært nummer én, men det er Mike.

Det er nok fordi han har finere hår.

Jeg ble glad da Mike tilbød meg jobben. Jeg er god i matte.

Jeg ville ikke ha en kjedelig jobb som revisor eller noe sånt.

- Hva gjør du her? - Regnskap og bokføring...

Jeg liker tall. De er logiske.

De lyver ikke, eller fører deg på villspor.

De lyver ikke om at de kommer på middag, -

-og så du blir skuffet og ser dem på gata med en annen kvinne.

De smiler og er glade...

Hva snakket vi om?

- Vil du ikke svare på noen spørsmål? - Jeg har ingen kommentar.

Etter at jeg ledet valgkampen, ble jeg varaordfører.

Det er et stort ansvar, men jeg gjør mitt beste.

- Er du klar? - Det stemmer, intervjuet!

Jeg hadde helt glemt det. Jeg improviserer bare.

Hva skyldes det at du begynte på rådhuset?

Etter å ha drevet valgkampen for han, ble jeg varaordfører.

Det er et stort ansvar, men jeg gjør mitt beste.

- Det går veldig bra for dere nå. - Vi trenger snart flytillatelse.

- Unnskyld, jeg skulle bare levere... - Kom inn, Karen. Jeg blir intervjuet.

Dette er Karen Palmieri, praktikant.

Det er viktig å vite hva ungdommen tenker og føler.

- Hva er ungdommen opptatt av? - Jeg vet ikke.

- Jeg blir intervjuet... - Den er grei.

Den er grei... Unnskyld, hvor var vi?

- Kan jeg stille personlige spørsmål? - Sett i gang.

- Er du herfra? - Det stemmer. Født og oppvokst.

- Ligger byen i blodet? - Ja. Den store bananen.

Eplet.

- Jeg trenger et minutt. - Vi går ut.

Nei, bare bli. Vær så god, Carter.

Skal vi bare stå og se på mens AIDS herjer i byen vår?

Du kan ta en liten pause...

Jeg henter litt kaffe. Vil dere ha noe? James?

Jeg blir urolig i magen av kaffe...

Og det riktige svaret var?

Riktig svar var: "Jeg elsker kaffe. Ligg med meg nå."

- Gwen er forelsket i deg, James. - Hva? Det er hun vel ikke?

Hun rettet til BH-stroppen da hun sa navnet ditt.

Man sier mannens navn og løfter brystet litt.

Det fører oppmerksomheten til brystene.

- Gjør du det? - Jeg er ikke stolt av det.

Byen trykker brosjyrer for å stoppe AIDS.

Vi bør satse på en aggressiv kampanje.

Vi kan starte et sprøyteprogram.

Glem sprøytene.

Ingen blir sinte av brosjyrer.

Det er nesten umulig å injisere narkotika med dem.

- Kostnadene vil... - Jeg kan ikke, Carter.

Det er som å blåstemple dop.

Vi kjemper mot dop.

- Ja, i 40 år. Hvordan går det? - Snart har vi dem...

Du ansatte meg for å forandre ting, men du forkaster alle forslag.

Vi må nå første base. Du satser på homerun.

På tre uker har jeg fått kontoret til å bytte til koffeinfri kaffe.

Drikker jeg koffeinfri kaffe?

- Når ble du ansatt? - For en måned siden.

- Er du homofil? - Bortsett fra en kveld på college...

Jeg lurer bare på om det hindrer deg i...

- Hva jobber du med? - Minoritetsspørsmål.

- Hva gjør du egentlig? - Ingenting, tydeligvis.

Hvor er fotografen?

- Jeg sendte han hjem. - Jaså? Går det likevel?

Jeg er tiltrukket av deg, James.

Det er ikke et spørsmål. Alle andre fikk spørsmål.

Kanskje det er oppdraget eller rådhuset. Eller så er det deg...

For første gang noensinne føler jeg at jeg har full kontroll.

Jeg forstår det...

- Jeg vil ha deg. - Herregud...

Kan jeg få en kopi av dette?

Med 34 000 nye jobber, -

-tar vi første skritt mot et av hovedmålene våre: nye jobber.

Vi ga mange løfter, og vi skal holde dem vi kan.

- Flere spørsmål? - Musikk i mine ører...

Jeg har en siste ting jeg vil ta opp.

- Dette er en sprøyte. - Hvem sa det?

40 prosent av alle nye AIDS-tilfeller kan spores til sprøyter.

Det koster helsevesenet 24 millioner dollar i året.

Tar du med en brukt sprøyte til klinikken, får du en ny gratis.

Er du ikke redd for å framstå som narkotikaliberal?

Du foreslår at vi skal bruke skattepenger på brukerutstyr.

Michael, ta fra meg sprøyten.

Det stemmer. Ja, jeg var der.

Jeg hørte han si det. Jeg har ingen kommentar.

Ikke ta det ille opp, men jeg hater pressen.

Jeg forstår. Nå legger vi oss. Jeg må tidlig opp.

Jeg må til rådhuset før det er tomt for gratis sprøyter.

Søtt. Er du ferdig?

Får jeg si en til? Ok, jeg skal slutte å gi deg nålestikk.

Det er fint å ha så god støtte hjemmefra.

Jeg tuller bare. Det blir tøft noen dager, så går det over.

- La oss se intervjuet ditt. - Jeg vil ikke.

De skulle vise det etter været.

De snakker om en kuldeperiode på Sri Lanka.

Det er værkanalen...

- Der er jeg. - Så søt du er.

- Det er jeg ikke. - Jo, det er du.

- Fortsett... - Alle vet det. Jeg elsker deg.

Skru opp, da!

- Elsker den store bananen. Eplet. - Den var god.

Jeg vil få dem til å le. Det er lurt.

- Er kjæresten din journalist? - Ja, hun er en av de beste.

Hvordan går det når du har den jobben du har?

- Gjør hun unntak for deg? - Jeg håper det.

Å, nei...

- Ville du snakke med meg? - Ja, det er ikke noe viktig.

Jeg lurer bare på om du kan ta ut kniven i ryggen min?

Jeg når den ikke, så jeg kan ikke ha satt den der.

Skal du kjefte på meg nå, eller var det alt?

- Sett deg, Carter. - Jeg står.

- Da setter jeg meg. - Dette er gøy.

Det er mer enn gøy. Vi har svart på et filosofisk spørsmål.

Hvis varaordføreren snakker uten kamera, snakker han da?

Det gir deg ikke rett til å sette dine personlige interesser først.

Spørsmålet fortjener oppmerksomhet. Det var en seier-

-å få ordføreren til å si noe.

Du lurte han. Nå kommer han til å få juling av pressen. Vet du hvorfor?

Fordi han er snill. Han bryr seg. Og han stolte på deg.

- Hva vil du ha av meg? - En unnskyldning.

Og så skal du si at sprøytebyttet var din idé...

Hvor skal du? Kom tilbake!

Stopp! Sitt!

Bare gå, du!

Man kan bomme, og så kan man bomme.

Tenk så glad jeg ble da du lot borgermesteren sette et skudd.

Vær så snill, Paul, jeg føler meg ikke så elsket nå.

Du så veldig bra ut på TV i går.

Jeg ville holde rundt deg.

Og det du sa om Ashley!

Jeg skal være stille nå.

God morgen. Jeg har bakt kjekser til alle.

- Hvorfor er du så glad? - Jeg er glad for å være her.

Jeg kjenner igjen det blikket. Du hadde sex natt.

Flott, James. Var det en kvinne til stede også?

- Det var Gwen, hva? - Du har rett, det funker.

Supert! Du ligger med journalisten.

Kan ikke alle gjøre det? Rekk ut en hånd til pressen...

- Hva er galt med det? - James... Du kan ikke møte henne.

- Forbyr du meg å møte henne? - Det er til ditt eget beste.

Du er sammen med en journalist! Det er bare tull. Hvorfor?

Fordi jeg sier det. Gå til skrivebordet ditt nå.

- Det er urettferdig! - Det blir ingen TV på deg i dag.

Kast inn en overvektig, full mor, så har dere barndommen min.

- Kan jeg sette meg her? - Ja, selvsagt.

Du er nok sint på meg nå. Det forstår jeg godt.

Det var dumt og ufølsomt sagt.

Det var dumt og ufølsomt.

Jeg vet at du elsker meg og at du ikke mente å såre meg.

Du respekterer meg som kvinne og journalist.

Slutt nå, du stjeler replikkene mine.

Jeg var forberedt på å krype.

- Jeg vil gjerne se deg krype. - Vil du gjøre det for meg?

Tenk om det er sant? Kanskje jeg er for snill mot deg.

Kanskje jeg ikke er så kritisk som jeg bør være.

- Det er jo... bra. - Nei, det er dårlig.

Du har rett. Det er dårlig. Du har fått meg til å endre standpunkt.

Jeg elsker jobben min. Jeg må være god, også når jeg ikke har lyst.

Kom her... Det kommer til å gå bra.

- Du forstår ikke hva jeg sier, hva? - Du må fortelle det senere.

Programmet er vraket. Det var en tabbe. Det var min feil.

Men når du ser på statistikken, så vil du gjøre noe.

Jeg har aldri tenkt på ulempene...

Grunnen til at borgermesteren ikke tenkte på ulempene, -

-var at jeg ikke fortalte om dem. Det var min idé.

Jeg overbeviste han, så det var min skyld.

Mr. Heywood?

Jeg kan ikke la Mr. Heywood ta på seg skylden.

Det er mitt ansvar å gå gjennom alle forslag.

- Jeg burde sett problemene... - Mike, la meg...

I siste instans er jeg ansvarlig.

- Jeg er tross alt valgt. - Men vi spiller alle en rolle i det.

Hvis jeg hadde vært tydeligere med hva jeg tenkte...

Pappa er ikke glad...

- Gi meg den! - Pressen svelger det...

Da runder vi av og stikker.

Dere forstår nok at det som skjedde her-

-er et nederlag for byråkratiet, -

-ikke et skifte i den overgripende politikken.

Takk for at dere kom. Dere kan se showet på Holiday Inn på Pascack.

Hver kveld, klokka sju og ni. Minst to drinker.

God natt, kjør forsiktig, måtte Gud være med dere.

- Det var nære på. - Et øyeblikk.

Jeg likte forestillingen.

Jeg gikk gjennom tallene fra i går, og de stemmer.

Hva har endret seg? Er det noe vi ikke kjenner til?

Eller mangler dere ganske enkelt politisk mot?

Hva var det første alternativet?

Du har smilt nok nå. Og nynnet nok.

Uten smil og nynning må jeg kanskje danse.

Jeg klarer det! Jeg sikter på strupen, selv om den er din.

Det gjør meg så glad.

Du var som en stor piñata der oppe.

Vi må skille mellom jobb og privatliv.

Det finnes andre spill med bind for øynene og en pinne...

- Vi tar ikke med oss jobben hjem. - Vi snakker ikke om jobben her.

Vi snakker om andre ting vi er opptatte av.

- Det vil aldri skje. - Vi trenger nye regler.

Når er vi et par? Når er vi på jobb?

Jeg har en ny regel.

Når vi er nakne, er vi kjærester.

Kan jeg spørre om politikk når jeg har på meg denne?

Spør meg om hva som helst.

Svaret blir "ja" uansett.

Hvor lang tid tar det før dere har hentet dere etter i dag?

Ja. Herregud, ja!

- Så fort? - Ja, ja!

Ja, ja, ja. Et teppe, ja!

Er du ikke litt vel optimistisk?

- Du bryter reglene! - Jeg har fortsatt på meg en sokk.

Ikke nå...

- James? - Du er tidlig ute.

Jeg skriver ferdig en tale. Jeg burde ikke brukt kontoret ditt.

Det er bra at du er her. Jeg vil si unnskyld for i går.

Jeg gikk for langt. Jeg kan ikke bestemme hvem du går ut med.

Takk, Mike. Vi ses senere...

Selv da jeg var urettferdig, var du kriminelt lojal.

Du har ingen bukse, hva?

Nei, det har jeg ikke.

Du vil vel ikke at jeg skal kaste stiftemaskinen på gardinen?

Ikke gjør det, Mr. Flaherty.

Tekst: Tone Hansen www.sdimedia.com