Original subtitles

- Hei, Vilma! - Hei.

Jostein er helt lik. Han snakker om pris hele tiden.

Nå er det veldig mye om at bensin eller diesel koster 19 kroner her, -

- men over grensa er det 15. Det er bare så snork tema.

Han har det fra mora si. I fjor, da hun var hos oss i jula, -

- snakket hun bare om ribbe, hvor mye den koster.

- Nå har hun meldt sin ankomst igjen. - Igjen?

Så gratulerer til meg. God jul og godt nyttår.

- Nei, tror jeg må gå. Jeg har time. - God økt, da.

- Hallo! - Hei.

- Leste du mikromorts-artikkelen? - Mikro...?

Mikromorts-artikkelen. Den om økt dødsrisiko.

Er det det samme som mikroplast?

- Vet du ikke hva det er? - Burde jeg det?

Mikromorts brukes til å måle risikoen for død, og bananer er radioaktive.

Hvor mange må jeg spise for å legge på røret?

Det kommer an på hvor modne de er.

Da er det bare å dytte nedpå før svigermor kommer til jul.

- Har du øvd i det hele tatt? - Ja.

Ok, nei, da. Men, Vilma, jeg har faktisk et liv.

Ja, men det fins et liv i musikken også.

Hei. Ivar heter jeg.

Jeg er prest i Asker Kirke.

- Hei. - Hei.

Jeg er redd jeg kommer med triste nyheter.

Det kan se ut som at faren din ble funnet død på et fly fra London.

- Nei. - Nei?

Nei, jeg har ingen far. Du må ha tatt feil.

Beklager...

Ja, vent litt.

Hei. Er konvolutten til Veierød i bilen? Ja, fint.

Faren din etterlot seg et brev.

De prøvde jo å finne ut av hvem han var, så...

De var nødt til å åpne brevet, og det kom ganske tydelig fram -

at i hvert fall han...

Han mente i hvert fall at han var faren din, -

- så du vil kanskje snakke med moren din.

- Hun er død. - Det beklager jeg.

Liket hans, er det...

Er det fremdeles på flyplassen, eller har du det?

- Det er Robert her, som er patolog. - Hva gjør han her?

Hva gjøre jeg her?

Vi jobber sammen i Asker menighet.

- Ansvaret hans er døde legemer. - Pikk.

Det er hans bord. Så handler min jobb om sjelen.

- Sjelen? - Sjelesorg, noe vi tilbyr i kirken.

Det er bare å ringe hvis du har behov for å snakke med noen eller... Ja.

Robert?

- Bare ring, hvis du vil se ham. - Se ham?

Hvis du vil se faren din, er det bare å ringe.

- Kondolerer. - Ja.

- Det tok lang tid med den lappen. - Beklager det, Ivar.

Kan du ta det der etterpå?

Det er en grunn til at du skal sitte i bilen.

"Jeg har akkurat fått vite at jeg er din far. Kanskje du vet det, -

- eller det kan kommer som et sjokk. Derfor skriver jeg dette brevet."

Hei, lille venn. Hvordan går det?

Nei, men fader... Sorry. Hva skjer, da?

Vil finne ut hvor mange mikromorts det er i emosjonelle påkjenninger.

Er det en app for det?

- Er det noe du vil snakke om? - Det går bra.

Det er ikke så sunt å ikke snakke om ting.

Det er sunnere enn bensinstasjonspølse.

Det tror jeg ikke. Jeg har lest at ensomhet er farligere enn røyking.

Jaha. Hvilken kilde har du det fra?

Det er mange kilder som sier det. Peder Kjøs har sagt det, sikkert.

Jeg leste om det i VG Helg. Svær artikkel. Åtte sider.

- Hei. Det er Vilma Veierød. - Ja, hei. Det er Robert.

Er Ivar der? Jeg kunne ringe hvis jeg trengte sjelesorg.

Du har kommet til Robert, -

- altså obduksjonsteknikeren. Han sa patolog. Det er jeg ikke.

- Jeg trodde det var Ivars nummer. - Vil du komme innom?

- Komme innom? - Ja, og se faren din.

- Hvis jeg kommer, kommer Ivar da? - Ja, det kan jeg nok ordne.

Du, Vilma... Vil du se ham med eller uten løsbart?

- Ivar? - Nei, faren din.

- Det må du bestemme. - Ok.

Skal vi si i morgen klokken to? Nei, klokken ett?

Klokken ett er bra.

Jeg tenkte det var best å møte deg her ute.

Takk.

Er Ivar her?

Ivar skulle egentlig ha vært her nå.

Jeg kan ringe ham.

Det er Ivar Nikolaisen fra Asker Kirke.

Jeg kan ikke ta telefonen...

Det kan se ut som at Ivar ikke kommer.

Da tar vi det en annen gang.

Eller så... kan du jo komme inn nå.

Siden du først er her, tenkte jeg.

- Du gikk for bart. - Ja.

Jeg tenkte det var best, siden han hadde den på seg da han...

Døde.

- Hva døde han av, egentlig? - Hjerneslag.

- Er det arvelig? - Sannsynlig livsstilsrelatert.

- Han røykte og drakk en del. - Så bra.

Jeg vet ikke hva det er meningen at jeg skal føle nå.

Det er mange som kommer her for å få en slags... closure.

Men jeg kjenner ham jo ikke. Det er ingenting å lukke.

Han hadde en bratsj med på flyet, da han døde.

Dere har kanskje det til felles. Musikken.

Og så må jeg jo si at han har din nese.

Det er ikke vår felles baby vi ser på.

Baby, baby, baby... Baby!

Baby, baby, baby! Hello!

Unnskyld. Jeg har Tourettes.

Og nå føler jeg at jeg ødela stemningen.

Stemningen var ganske dårlig her uansett?

Likevel føler jeg meg ganske dum nå.

Beklager.

Ja...

Beklager igjen. Jeg skjønner at det er tungt det du står i.

- Har du noen å snakke med? - Ja da. Ivar ringer helt sikkert.

- Jeg tenker mer nå. - Det går bra. Ha det.

Jeg tror vi skal samme vei. Du skal med bussen, sant?

- Den går om syv og et halvt minutt. - Det rekker vi.

- Har du fått lest brevet? - Nei.

Planen var å lese det med Ivar når vi skal sjelesørge.

Unnskyld? Min kone er gravid. Kan hun få sitte der du sitter?

Tusen takk. Takk skal du ha.

Går det bedre?

Det er bra mannen din passer på.

- Hvordan... føler du deg nå? - Jeg vet ikke.

Jeg fikk bare ikke puste. Brevet, sjelesorgen og alt sammen...

Så begynte bare hjertet å slå veldig fort.

Nei! Jeg glemte nettet med brevet på bussen.

Jeg glemmer aldri noen ting.

Jeg har fått et hjerteinfarkt.

Ingenting tyder på at det er noe galt med hjertet.

- Er du helt sikker? - Ja.

Det er ikke forsket nok på kvinners symptomer, så det kan jo hende.

Som du beskriver det, høres det ut som du har hatt et angstanfall.

- Har du hatt det før? - Nei.

Det kan være veldig ubehagelig, men det er ikke farlig.

Det passer dårlig å begynne å få angst akkurat nå.

Det ligger i angstens natur å komme når det passer dårligst.

Kanskje fordi det passer dårligst. Har du noen å snakke med?

- Er det viktig å snakke med noen? - Absolutt.

Det kan være like essensielt som kosthold, aktivitet og søvnkvalitet.

Jaha.

Skulle du hatt en henvisning til en psykolog?

Jeg skal snakke med en prest.

Del tankene dine. Snakk med kjæresten din der ute.

Han er ikke kjæresten min. Han er bare en patolog.

Ja, men...

Da syns jeg du skal snakke litt med presten. Det høres lurt ut.

- Du syns det hørtes lurt ut? - Absolutt.

Hei. Det er Ivar Nikolaisen fra Asker Kirke.

Hei!

- Det er Vilma Veierød. - Hei.

Du sa jeg kunne ringe hvis jeg trengte sjelesorg.

Unnskyld for at jeg ikke fikk møtt deg i dag.

Det dukket opp...

- Ja, det kunne jeg ikke. - Det er ingenting å unnskylde.

Men kanskje vi kunne møtes likevel. Uten at min far er til stede.

Selvfølgelig kan vi det. Hva med ...?

Kan du ikke komme innom på fredag klokka... to?

- Kjempefint. - Fint. Da noterer jeg det.

- Det skal jeg notere også. - Fint. Da sier vi det.

Klokka to: sjelesorg.

På kontoret...

- Har jeg gjort noe galt? - Nei, nei.

- Det gjelder pianosituasjonen. - Ja, vi må ha piano hjemme.

Og når du går lei av å spille piano, da?

Skal vi trille det ned i boden med tennisutstyret og karatedrakten?

Det var taekwondo, og det var dødskjedelig.

Får han ikke øvd, kommer han ikke fremover.

Det er snart julekonsert, og den er viktig.

Det virker som bortkastet tid å bruke penger på piano til en unge -

- som brenner seg gjennom en ny hobby hver eneste uke.

- Jeg vil ha. - Slipp!

Kjenner dere noen som har et piano som han kan øve på, -

til han vet om han vil fortsette?

Gjør vi det?

Jeg har en idé. Jeg kan øve hos deg. Du har vel piano?

- Du ser ut som en som øver masse. - Ja, men nei.

- Vær så snill? - Nei.

- Please. - Nei.

- Nå skal hun ha med kjæresten sin. - Hvem?

Mora til Jostein. Hun har møtt en på Tinder.

- Jostein har invitert ham til jul. - Så dumt, da.

Nei, det er koselig. Hun har vært singel i fire år. Ta en, da.

Du har ingen kontroll på hvor mange som har tatt på det godteriet.

Det er mikromorts rullet i E-stoffer og bakterier.

Du burde melde deg inn i Tinder.

Selvfølgelig vet du ikke hvor mange som har tatt på det godteriet, -

- men hvis Josteins mor kan finne noen der, klarer du det og.

- Jeg skal møte en mann snart. - Er det sant?

- Ivar. - Ivar?

- Vi skal bare snakke. Han er prest. - En ekte prest?

- Ja, helt ekte. - Hot, hot, hot.

Hvis man er desperat, så bør man gå for en prest, -

- for de treffer jo ikke folk. Bare når de skal gifte seg eller dør.

Hva heter han som spiller hot prest i ...?

Han som er prest i "Grantchester", som også er massemorder?

Han er ikke. Han spiller massemorder.

Selma. Kom inn, du. Hei.

Et lite øyeblikk. Jeg skal...

- Ja, da var det... Da var det oss. - Da var det oss, ja.

- Ja, Selma... - Vilma.

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Jeg vet ikke hvordan man sjelesørger.

Det er ingen riktig eller gal måte å sørge på.

Jeg har ikke forberedt meg som jeg burde.

Jeg liker best om elevene mine er ærlige, så jeg vil bare si det.

Jeg har mistet det.

- Du har mistet ...? - Brevet fra min far.

- Jeg burde jo ha lest det. - Har du mista brevet fra faren din?

På bussen.

Det høres ut som en løgn. "Hunden spiste notene. Pianoet er hjemsøkt."

Men dette er sant. På tro og ære.

Det er ingen obligatorisk lesning for sjelesorg.

Her hos meg er ingenting obligatorisk. Ikke å sørge engang.

- Må man ikke sørge i sjelesorg? - Man må ikke.

Nei...

Vi kan også glede oss, hvis du vil det.

Over at vi endelig har funnet hverandre.

Alt jeg ønsker meg til jul, er deg.

Ja, Selma...

- En far kan jo være så mye. - Mm.

Hallo? Er det noen hjemme?

Nei, nei, nei. Sånn.

Så får vi få det overstått. Da spiller du.

- Du ser ikke på noten. - Jeg hater noter.

Noter er oppskriften på musikk. Du liker jo musikk.

Men de greiene der er ikke musikk.

- Når du har lært å lese noter... - Har du hørt om YouTube?

- Det har jeg. - På YouTube bruker de ikke noter.

Det høres veldig useriøst ut. Hos meg skal du lære noter.

- Når man leser noter... - Hvem er hun?

- Det er min grandtante Ruth. - Hva er en grandtante?

- Min mors tante. Når man... - Bor hun her?

- Hun har bodd her. Når man... - Hvem er hun?

Det er min mor.

Sånn. Da spiller du.

- Hei igjen. - Har jeg flere slektninger?

Nei, nei. Ikke som jeg vet om.

Jeg vil bare si at jeg har litt dårlig samvittighet.

For jeg har...

Det jeg har dårlig samvittighet for, det er...

Jeg begynte å lese brevet før du fikk det.

Det skulle hjelpe meg å finne ut hvem han var.

- Men så leste jeg mer og mer... - Du leste brevet?

Jeg kan fortelle deg hva som står i det brevet.

- Jeg leste starten. Det holdt. - Jeg tror du kommer til å angre.

Du får komme inn, da.

Har du noe kaffe?

Nei.

Ja... Ja.

Han skriver jo... Han skriver veldig fint om -

- hvordan han og din mor møttes og ble forelska i hverandre.

- Ja vel. Hva mer? - Ja...

Og så... Fordi din far...

Han gikk... Han gikk på musikkhøyskolen.

- Det gjorde moren min også. - Nemlig.

Og han trengte noen som kunne akkomanjere ham.

- Akkompagnere. - Ja, en som kunne akkomanjere ham.

Og så lyste han ut en slags stilling.

Og da... da kom din mor.

- Hei. Er det du som er Fredrik? - Ja.

Han skriver fint om hvordan de fant hverandre gjennom musikken.

Det kan du sikkert relatere til, siden du er... Du er jo musiker.

Men da timen var over, klønet din far litt til det.

- Det var hyggelig å treffe deg. - I like måte.

Nei, unnskyld.

Det går bra. Takk for i dag.

Han trodde at han hadde ødelagt alt.

Ja, når han kysser noen uten advarsel på et offentlig sted.

Ja. Men vent litt.

Fordi...

Hun møtte opp dagen etterpå.

- Hei. - Hei.

Jeg vil bare si at... Da vi sa ha det i går, så...

Det jeg gjorde...

- Unnskyld. - Du skal ikke si unnskyld.

- Det var veldig dumt av meg. - Trekker du deg?

- Angrer du? - Nei.

- Jeg angrer egentlig ikke. - Bra.

- Jeg husker ikke sangen de spilte. - Stykket.

Ja. Jeg husker ikke stykket de spilte.

- Jeg må gå. - Ja, ok.

- Men veldig bra jobba. - Du og.

Hallo! Her kommer jeg! Er dere kjærester?

Kjærester, det... Vi er ikke kjærester.

Vi er ikke kjærester. Du er en kjæreste.

- Hva gjør man med denne? - Nei!

Jeg har en god idé. Kan vi ikke bake pepperkakehus?

- Please? - Nei.

- Vi kan lage det i neste uke. - Absolutt ikke.

- Vær så snill. Vær så snill? - Nå er det på tide å vaske hendene.

Ja.

- Gå pent opp trappa. - Det sa du forrige gang også.

Det er ikke en tromme. Plasser fingrene dit du skal, -

- og se på notene. Og flytt fingrene til riktig tangent.

- Må vi ha den tikkegreia? - Metronomen er viktig.

Metronomen. Noter. Jeg er en robot.

Trenger olje.

Ja... Spill.

Det er Beethoven. Lært på YouTube.

- Kan du resten? - Nei.

Nei, nettopp.

Sånn. Vi tar fra toppen. Se på notene.

Hvordan gikk det med presten? Ble det hot, hot, hot?

- Nei. - Kom igjen, da.

La meg leve litt gjennom deg. Ble det tabusex på alterringen?

- Det er ikke sånn. - Men det kan vel bli sånn.

Jeg vet ikke engang om han er singel.

Hadde du hatt sosiale medier, hadde du visst det på et sekund.

- Hallo. - Ivar. Hva gjør du her?

Jeg bor her. Altså bak den tujahekken der.

Å, gjør du det?

- Jeg var på vei hjem fra jobb. - Jeg kan kjøre deg hjem. Hopp inn.

- Tusen takk. - Jeg skal ned på Trekanten en tur.

- Jeg skal kjøpe meg en lampe. - Husker du veien hjem til meg?

Ja, selvfølgelig. Jeg har bodd i Asker hele livet.

Jeg kjenner området som... bedre enn min egen bukselomme.

Der finner jeg mynter og tyggis, som jeg har glemt jeg har lagt der.

Jeg tenkte å ringe til deg for å snakke om bisettelsen til faren din.

Ja, han, ja... Fins det ikke noen som kjenner ham bedre enn meg?

Nei, du er hans eneste pårørende.

Hvordan feirer prester jul? Er det hjemme med koner og svigermødre, -

- eller er det bare jobb hele tiden?

Eller kanskje mer en sånn kvalitetstid-alene-med-Gud-situasjon?

Unnskyld.

Det var ikke meningen.

Det er bare...

Han har forlatt meg.

Åh...

Du har kjærlighetssorg. Det går over. Har jeg hørt.

- Det er Gud. Jeg finner ikke Gud. - Ja...

Jeg klarer ikke å tro.

Og jeg har virkelig prøvd å leve sånn som han ønsker.

Og helt siden jeg var liten, har jeg vært flink til å se mirakler overalt.

Men nå... Jeg trenger et...

Mer enn noen gang så bare...

Er et bitte lite mirakel for mye å be om?

Nei.

Bare for å vite at han er der.

Du kan være mirakelet mitt, Vilma.

Å. Ohoi.

For å være helt ærlig så...

...så elsker jeg deg.

Og det er jo ganske mirakuløst.

Jeg vet at det er raskt, men når man vet det, så vet man det.

Ja.

Vil du gifte deg med meg?

- Ja? - Ja.

Jeg syns du bør få akkurat det mirakelet du ønsker deg.

Det var bare det.

Hei!

Nei! Unnskyld. Hei, hei. Det er bare meg.

Kløne.

- Husk å hive på en emoji. - Hvorfor det?

Elevene syns du kommer over som litt sinna -

siden du ikke bruker emojier.

- Jeg er ikke sint. - Nei, de føler det, da.

De tenker at du er 90 eller sint, og de vet jo at du ikke er 90.

Mm.

- Bare ikke bruk psykopatsmil. - Hva mener du?

Det som ikke når opp til øynene.

Og ikke tommel opp. Den kan bli litt passiv-aggressiv.

- "Fuck you" liksom. - Jeg trodde det var langfingeren.

Den er "fuck you", og den er "fuck you".

Nei, det her... Det virker tryggest å droppe emojiene.

Gjør som du vil. Men da fremstår du bare sånn litt pottesur eller sint.

Jeg sier det bare.

Nei!

Jeg må advare deg. De neste sidene er litt sånn love, love, love.

Han kan ikke ha gått så i detaljer.

Det er en del...

Ja?

- Hasj?! - Eller marihuana. Det er det samme.

Du kunne gitt meg en advarsel. At det har vært narkotika i huset her?

Gikk det bra?

- Jeg trenger å ventilere litt. - Du er ikke den eneste.

Faen. Helvete. Helvete.

Satan i helvete! Jeg har fått jobb i London i filharmonien!

Du tuller? Få se?

Du skjønner hva det betyr? Vi skal til London.

- Bli med. - Nei.

Nå er den lille tornadoen her.

Jeg kan hente ham. Så kan du stålsette deg.

Se her. Vær så god, frue.

Jeg har brukt mine egne sparepenger. Vi må forberede oss til jul.

- Lager du knekk? - Skal vi det?

Ja, hvis du ikke vil at veggene skal dette ned.

- Vi holder oss til melis. Blir bra. - Ja, ikke sant?

Har dere sett hva denne inneholder?

Hvem er det som spiser sånt?

Hele Norge, Vilma. Hele Norge.

Hæ?

Hm?

En garasje?

En hund?

En hund? Det er et piano. Ser dere ikke at det er et piano?

- Ser dere ikke det? - Nei.

- Når er pizzaen ferdig? - Orker du pizza, med så mye godis?

Det er to forskjellige mager. Pappa er lege.

- Jeg går og rydder griseriet nede. - Jeg skal hjelpe deg.

- Ikke spis pepperkakehuset uten meg. - Ta det rolig.

- Det bekymrer meg at du ikke øver. - Ta det rolig.

- Går det dårlig med undervisningen? - Han er helt håpløs.

- Jeg må avlyse konserten. - Det gjør du ikke.

- Nei, det skal hun ikke. - Stopp!

Du kunne falt ned!

Se hvor du går. Du kan ikke tulle sånn på toppen av en trapp.

Det var ikke meningen å skremme deg.

Unnskyld.

Du må ikke si unnskyld til meg.

Jeg skjønner jo at dette kan være litt mye.

To fremmede på kjøkkenet ditt som begynner å bake pepperkakehus.

- Julestress. Faren din. Begravelse. - Jeg liker ikke begravelser.

Nei, det er ikke så gøy som folk skal ha det til.

Er det noe jeg kan gjøre, -

- som gjør at du kanskje gruer deg litt mindre?

Ikke som jeg kommer på.

- Det kommer ikke til å fungere. - Angsten snakker. Ignorer den.

Det er akkurat som da jeg måtte gå på fest. Det var min eksponering.

Jeg var redd for å ticse. Jeg sto og skulle ringe på, -

- og jeg var overbevist om at jeg bare måtte dra hjem.

Dro du?

Jeg gikk inn.

- Ticset du? - Ja.

Men det var ingen som brydde seg.

Og så ble jeg full og spydde bak en busk.

Det fikk de med seg.

Under bisettelsen blir kisten kjørt opp på denne heisen fra kjelleren.

Heis?

Ganske praktisk.

- Er dette riktig eksponeringsterapi? - Vil du bli med på en tur?

Ellers takk.

Jeg elsker ikke heiser jeg heller, så det har jeg forståelse for.

- Hallo. - Hei. Der var du.

Du er litt tidlig ute.

- Jeg kan komme igjen om 7 minutter. - Nei, nei. Bare sett deg ned.

Vil du ha litt musaka? Den er fra Meny, men den er ordentlig god.

- Det er med ekte auberginer. - Takk.

Den til deg...

Sånn.

Den er ordentlig god.

Ja. Den auberginen... Den... Den er ikke så verst.

Ja, ja.

- Den er god, hva? - Mm.

- Hvordan går det med deg i dag? - Jo... det går fint.

- Unnskyld. - Det går bra.

- Det jeg sa til deg i bilen... - Det med Gud?

Jeg skulle ikke ha sagt det til deg.

Det er veldig uprofesjonelt. Og du sørger, jo.

- Jo, jeg gjør jo det, men... - Jeg skal jo gi deg sjelesorg.

Og så er det en prest, som ikke tror på Gud.

- Det er ikke helt ideelt. - Jeg hadde én oppgave.

Noen ganger tror ikke jeg på elevene mine, heller.

Du skulle hørt dem. Men jeg fortsetter jo likevel.

- Jeg føler meg veldig alene. - Det er du ikke. Du har jo meg.

For meg trenger du ikke å være den staute presten.

Med meg kan du være et menneske. Jeg syns du er sterk, Ivar.

Og denne auberginen er jo... Den er virkelig god.

Kan jeg få kysse deg?

Jeg har aldri kyssa noen før.

Så jeg kommer ikke til å merke det hvis du ikke er så flink.

For jeg har ingenting å sammenligne med.

Ja, det som ikke tar livet av deg, det gjør deg sterkere.

Det er kloke ord. Og det skal jeg huske.

- Er du egentlig helt sikker på det? - Ja, ja.

Hei. Går det bra?

- Jeg setter meg der borte. - Vent. Sitt her.

Sitt her.

- Er du sikker på at det er så lurt? - Du kan banne.

Det er ikke så mye futt i han organisten i dag.

Det skulle tatt seg ut.

Prøv å fokusere på noe trist.

Da blir de stående, disse tre, tro, håp og kjærlighet.

Men størst av alt er kjærligheten.

Åh...

Kjære forsamling, det er rart å si dette i Guds hus, men...

Saken er at jeg tror ikke på Gud lenger.

Men jeg tror på den store kjærligheten.

Vilma...

Du er... mitt nord, mitt sør, -

mitt øst, mitt vest.

Du er min glede i hverdag og fest.

Evige Gud, vår tilflukt i sorgens tid.

- Fitte. - Styrk oss i troen.

Vi takker deg for Fredrik Sandvik -

- og det, du ga oss gjennom hans liv.

- Ja. - Unnskyld.

Jeg sa det var lov.

- Skal vi ta en gravøl på Lancelot? - Det stemmer jeg for.

Formiddagsfylla er den beste.

- Det gikk jo bra, det. - Ja, nå er vi ferdige med ham.

Jeg er ikke helt ferdig med historien hans.

Jeg vet ikke om jeg er klar for den livsstilen om alkohol og narko.

Akkurat den delen er ferdig.

Må få det overstått, da.

- Det kan vi ta i morgen. - Det er bra.

Takk for en bra bisettelse. Den beste jeg har vært i.

Ja, kondolerer igjen.

- Vil du være med på pub? - Unnskyld?

Sølvi foreslo en gravøl på Lancelot.

Jeg er prest.

Beklager. Det kan jeg ikke.

Jeg er her iallfall for deg. Hvis du trenger meg. Når som helst.

- Har dere vært her før? - Vi, nei.

Jeg tror ikke hun har vært på pub før.

- Har dere aldri møttes utenfor jobb? - Hun nekter å være med på julebord.

- Tenk deg å ville gå glipp av det. - Dere vet at jeg kan høre dere?

Det er jo rart at vi aldri møttes utenfor kulturskolen.

Vi er kolleger, ikke venner. Vi kan ikke blande sånn.

Akkurat nå skal vi blande.

Jeg tror ikke det er plass.

Der er god plass. Sett dere, så skal jeg kjøpe.

- Går det bra med deg? - Ja.

Han er veldig hot, han presten din.

- Han ville ikke være med på gravøl. - Han er jo prest.

- Vi sender hverandre meldinger. - Får jeg se?

- Det er fortrolig. - Er det nudes?

Vilma sender nudes til presten.

- Det gjør vi ikke. - Hvorfor får jeg ikke se, da?

Bare å se. Her.

- Se her, ja. - Den siste er intern.

- Hun sender aubergine til ham. - Vi spiste aubergine-musaka.

- Vet du hva auberginen betyr? - Pikk.

- Hva betyr den? - Pikk. Det er ikke tics.

- Det er ikke morsomt. - Alle vet det. Også prester.

Hæ?

- Har jeg sendt ham et kjønnsorgan? - Det er ikke noe stress.

- Robert, du kan vel snakke med ham. - Absolutt.

- Det er jo vulgært! - Nei, det syns jeg ikke.

Drikk litt. Det hjelper.

Det syns jeg i hvert fall.

- Derfor han ikke ville være med. - Det er ikke sikkert.

Han får sikkert masse meldinger fra gærninger... Eller ikke...

Hvis du drikker opp, skal jeg kjøpe noe litt sterkere.

Opp med den!

Og så er det den siste.

Vilma! Vilma gir gass!

Det er litt spesielt.

Jeg fikk for eksempel ikke vite at faren hennes var død før i går, -

og vi er jo nære kolleger.

Men tanta som hun vokste opp hos, hun var ganske kokko.

Min nabos kusine gikk i parallellen til Vilma da de var små, -

- og hun sa at huset var skummelt. Hun slapp nesten ikke ut.

Det var en sånn Fritzl-vibe på hele greia.

Ikke så ille, kanskje, men skjønner du?

Kom igjen, jenta mi!

Kjør på!

Det er vanlig å føle seg dårlig etter en kveld som i går.

Du dør ikke.

Men går mikromorts-regnskapet mitt i pluss eller minus?

Å være sosial og danse skal være bra, men alkohol er jo ren gift.

- Vi drakk av samme glass. - Ja, det var dritgøy.

Kanskje du skal ned på legevakta å få en stivkrampesprøye.

- Syns du det? - Nei.

Legg fra deg den, og spis noe. Få i deg noe sukker.

Ivar hadde helt sikkert kunnet hjulpet meg med det her.

- Han er min sjeleregnskapsfører. - Hørte du fra ham?

Nei.

Ikke få angst for det aubergine- greiene. Det ordner Robert opp i.

- Jeg tror jeg ringer ham. - La Robert rydde opp i det.

Hei.

- Har noen av dere paracet? - Nei, dessverre.

Beklager. Jeg må bare ta denne telefonen.

Vilma, hei. Jeg har venta på at du skulle ringe.

Jeg er skikkelig klar for å sjelesørge sammen med deg.

Hei. Det er Ivar Nikolaisen fra Asker Kirke. Jeg kan ikke...

Hei. Takk for i går.

Det publivet skal ikke bli en vane.

Snakket du med Ivar om emojiene? Han tar ikke telefonen.

Jeg snakket med ham. Det var ikke noe problem. Han skjønte det godt.

- Hvorfor tar han den ikke da? - Jeg vet ikke, Vilma.

Nå husker jeg ikke helt, men...

Jeg lurer på om de skulle dra til London dagen etter.

De gjorde seg klare for å dra, eller Fredrik gjorde, og så...

Hallo?

- Hva er det? - Jeg blir ikke med.

Det går ikke.

- Vi må snakke om det. - Det er ikke noe å snakke om.

Jeg vil jo være med deg.

Men jeg vil ikke være sammen med deg mer.

Eh...

Fortsett.

Ja... Så han ender jo med å sette seg på flyet alene.

Den stakkars fyren er helt knust.

Ja.

- Det sluttet ikke der? - Nei, nei.

Så går det fire år. Så får Fredrik brev fra Norge.

Det var fra Maria, som sa at hun skulle komme til London, -

- men at hun hadde en del å forklare.

Men hun kom ikke.

Hva mener du?

Hun var... Hun må ha dødd rett etter at hun sendte brevet.

Det siste jeg leste var at din far kontaktet Ruth, -

som fortalte at Maria var død.

Hva skjedde med mora di, egentlig?

Går det bra?

- Mamma! Du må komme! - Ja, jeg kommer!

Hva har du gjort, Vilma?

Hva har du gjort? Hva har du gjort?

- Vilma ...? - Fælt som du graver og spør.

Jeg prøver bare å samle trådene.

Hvis du hadde latt være å følge etter meg på bussen.

- Jeg skulle jo på samme buss. - Hvorfor måtte du stå helt oppi meg.

Det er ikke normalt å klenge sånn på fremmede.

Det er din skyld at jeg glemte brevet. Det er på tide at du går.

- Slutt med den ekle Tourettsen! - Fuck, fuck, fuck.

- Unnskyld. - Ikke si unnskyld. Gå!

- Jeg vil ikke at du er alene. - Jeg vil være alene. Skjønn det.

La meg være i fred. Slutt å blande deg inn i livet mitt.

Jeg vil ikke ha mer med deg å gjøre. La meg være i fred. Gå!

Nå lar du meg være i fred! Gå!

Hei. Det er Ivar Nikolaisen fra Asker Kirke.

Jeg kan ikke ta telefonen...

Du våger ikke å gå nå! Denne samtalen er ikke ferdig!

- Jeg vil bare ventilere litt. - Du tenker bare på miraklene dine!

Hei, kjære. Lager vi oss en kopp te?

Jeg har så lavt blodsukker. Jeg må ha noe søtt eller salt.

- Må du kose deg hele tiden? - Ja, jeg har jo ingen selvkontroll.

Jeg hadde skammet meg, hvis jeg hadde så lite kontroll.

- Hva er det med deg? - Jeg har akkurat gravlagt faren min.

Unnskyld. Nå er jeg en dårlig venn. Ubetenksomt.

Må du klenge sånn?

- Du så ut som du trengte en klem. - Vi er kolleger. Det er perverst!

Jeg vil ikke ha deg som venn. Jeg vil at du skal la meg være i fred.

Hold deg unna!

Nå er det på tide at du går.

Du glemte nettet ditt på bussen. Det lå igjen etter at dere hadde gått.

Sorry for at jeg ikke kom før. Jeg har hatt så mye å gjøre.

- Takk. - Det går bra. Ha det.

- Og god jul forresten. - God jul.

Kom inn.

Hallo?

Hallo.

Vilma.

- Unnskyld, Robert. - Nei, nei. Det går bra.

- Har du fått det tilbake? - Mm.

Vil du at jeg skal lese det?

La oss se...

- Unnskyld, Robert. - Det går bra.

Det var Tourettsen som... Det går bra.

Nei, det gjør ikke det. Du fortjente det ikke.

Jeg angrer sånn på alt det stygge jeg sa.

Folk har sagt mye styggere ting til meg, så jeg tåler såpass.

Det gjør du sikkert, men du fortjente det ikke.

Ok.

Skal vi se.

"Maria burde fortalt meg at hun var gravid, framfor å dumpe meg.

Det valget forstår jeg ikke.

Men jeg tror dessverre at Ruth hadde en stor påvirkning på det valget.

Maria har jeg tilgitt for lenge siden.

Men at Ruth valgte å ikke å fortelle om deg, er over min fatteevne.

Et lite råd, Vilma: Hold deg unna folk, -

- som tror på at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.

Det burde ikke være lov å lire av seg noe så dumt.

Jeg trodde aldri jeg skulle tilbake til Norge, men nå kommer jeg.

Jeg håper du lever livet, Vilma, sånn som Maria gjorde.

Med den samme livsgleden og gnisten.

Satan i helvete som livet kan ta en vending når man minst venter det.

Ikke bare uhell er uforutsigbare. Det er lykken også, heldigvis.

Ta den tiden du trenger. Jeg venter på deg.

Og vit at jeg har elsket deg uforbeholdent -

- fra den dagen jeg fikk vite om deg."

- Mamma! Mamma! Kom ned! - Jeg kommer!

Kom nå!

- Dette kommer du til å angre på. - Nei, det gjør jeg ikke.

- Kom da, mamma! - Jeg kommer!

Mamma, du må komme!

Mamma!

Du kan mene hva du vil. Vi reiser i morgen tidlig.

- Jeg kommer! - Se på tårnet mitt!

Vilma, så fint!

Mamma?

Mamma?

Mamma?

Mamma? Mamma?

Var det det hun døde av?

- Det var min skyld. - Hva har du gjort, Vilma?

Nei. Nei.

Hun falt ned trappa fordi jeg maste sånn.

Det var en ulykke.

Du burde holde deg unna meg. Jeg tok livet av min egen mor.

Dette her er galskap.

Hvordan kan en fireåring ta livet av moren sin?

Du tok ikke livet av moren din, Vilma.

At Ruth lot deg tro det, er faen meg sjukt.

Du tok ikke livet av moren din.

Det er ikke din skyld at moren din døde.

Kan du gjenta etter meg?

Det er ikke min skyld at moren min døde.

Du må bruke mer stemme.

Det er ikke min skyld at moren min døde.

Nettopp. Det var en ulykke.

Det var en ulykke. Du tok ikke livet av din mor.

"Det var en ulykke. Og det burde Ruth ha fortalt meg."

- Og det burde Ruth ha fortalt meg. - Det burde hun.

Det burde hun.

Unnskyld for at jeg ikke har besvart noen av henvendelsene dine.

Det med emojien og alt det der... Selv om det var en misforståelse...

- Det er i orden. - Jeg ble kanskje litt flau.

For du har på en måte sett meg veldig... privat.

Det er bare deg jeg har betrodd meg til om tvilen min.

- Ja. - Ja, og konen min, selvfølgelig.

Og det kjennes bare ut som om jeg har mistet en far.

- Og det er vondt. - Ja, det er vondt.

Jeg tror jeg har lavt blodsukker. Jeg fikk ikke spist først.

Jeg har ikke tid til å hjelpe deg. Jeg har en askespredning å arrangere.

Selvfølgelig. Ikke tenkt på meg.

- Hvor vil du gjøre det? - På stranden i Vollen.

Fint.

Faren min og mamma sendte engang en flaskepost derfra med et bilde i.

Eh...

- Ivar? - Det er ikke mulig.

Takk.

Da jeg var liten, fant jeg en flaskepost med et polaroidbilde.

Oi...

Ja.

- Vilma, vet du hva det her er? - Det er helt utrolig flaks.

Det her er et mirakel.

- Nei, det er flaks. - Det er et mirakel.

Takk.

- Veldig bra! - Lover du å ikke avlyse konserten?

- Det lover jeg. - Du er verdens beste pianolærer.

- Du er ikke så verst du, heller. - Du er kulere enn du ser ut som.

Bare gå inn. Sølvi!

- Hei. - Hallo.

Jeg anser deg som en venn.

Du er også en kollega, men aller mest en god venn.

Du er det sprøeste, snilleste og mest uforsiktige menneske jeg har møtt.

Takk.

Jeg ble litt rørt, jeg nå.

Jeg er ikke så lettrørt.

Det er jula, sikkert.

- Han presten, da? - Jeg er ferdig med ham.

Jeg syns Robert er så søt. Han minner meg om Jostein.

- Du syns Jostein er irriterende. - Klart det. Alle er irriterende.

Men han er jo snill, og det er det viktigste.

- Så fin du er. - Takk.

Svigermor har kjøpt blokkfløyte til unga mine til jul.

På salg, sikkert.

Du er kulturskolelærer. Du burde være henrykt.

Det burde vært forbudt.

Det er snart Amdis tur, men hvor er han?

Der er han.

Hjelp.

Tror du han kommer til å treffe noen av tangentene?

Mine herrer og damer...

Tekster: Lise Weggersen Scandinavian Text Service